43 prosent av alle tiltakene som fikk støtte i 2015, var i frivillig regi. Majorite-ten av de frivillige tiltakene er søkt via kommunene og har vært gjenstand for kommunal vurdering og prioritering på lik linje med andre tiltak i kommu-nen. Frivillige organisasjoner kan også søke direkte til Bufdir for tiltak som omfatter deltakere i målgruppen fra minimum tre kommuner. 30 av tiltakene som fikk støtte i 2015, fikk støtten etter direkte søknad til Bufdir. Det var totalt 47 søknader som kom direkte i 2015. Søknader som sendes direkte, må sendes fra sentralleddet av organisasjonen, og det kan ikke søkes tilskudd til de samme tiltakene fra underliggende foreninger/ledd via kommunene.
Disse søknadene vurderes da kun av saksbehandlerne i Bufdir, men selvsagt i lys av de samme kriteriene som øvrige søknader.
I 2015 var det i tillegg fire tiltak som fikk øremerket støtte gjennom stats-budsjettet.
• Røde Kors-tiltaket Ferie for alle mottok totalt 12,6 millioner etter tilleggs-bevilgning i revidert nasjonal budsjett.
• Blå Kors’ Barnas stasjon mottok totalt 11 millioner.
• Stiftelsen Kirkens Bymisjon Drammen og Stiftelsen Kirkens Bymisjon Vestfold mottok 2 millioner hver til FRI, et tiltak for tidligere innsatte.
Av de øvrige som mottok støtte etter direkte søknad, var det fire av 30 som ble innvilget mer enn 1 million kroner:
• IOGT mottok 4 millioner til tiltaket Enestående familier.
• Blå Kors ble innvilget ytterligere 2,2 millioner til et ferie- og fritidstiltak for barn som deltar på Barnas stasjon.
• Foreningen for fangers pårørende mottok 1,1 millioner.
De øvrige som har søkt direkte, mottar beløp under 1 million.
Også de fire organisasjonene som mottar øremerket tilskudd i statsbud-sjettet, skal sende en fagsøknad til Bufdir og rapportere om midlene til direk-toratet. Der blir søknaden behandlet, og det er dialog mellom organisasjone-ne og direktoratet i søknadsprosesseorganisasjone-ne og om rapportering. Røde Kors er en stor aktør innenfor området barnefattigdom, med tiltaket Ferie for alle som
det aller største. Røde Kors har dessuten flere lokale tiltak som Gatemegling og Leksehjelp som får mye midler gjennom ordningen.
Å kunne søke midler direkte for tiltak som involverer målgruppen i tre eller flere kommuner, innebærer en betydelig forenkling for de frivillige organisasjonene. Tidligere måtte disse organisasjonene søke midler via alle de involverte kommunene. Det vil si at de laget tre eller flere søknader som så ble vurdert og prioritert i hver av kommunene og eventuelt endelig til-delt midler av Bufdir. Dagens praksis er mer ressurseffektiv for alle parter. At søknaden skal gå gjennom sentralleddet av organisasjonene, gir en mulighet for sentral kvalitetssikring og oppfølging av lokal aktivitet. Det gir dessuten det nasjonale leddet av organisasjonene mulighet for en oversikt over større tiltak rundt om i landet og for nasjonal samordning. På den andre siden med-fører denne direkte linjen til Bufdir at kommunene hvor tiltakene eventuelt skal gjennomføres, ikke nødvendigvis kjenner til de tiltakene som tilbys, eller at tiltakene ikke vurderes inn i en større kommunal sammenheng. En som hadde knutepunktsfunksjonen i en kommune, sa dette slik:
De som får/søker nasjonalt, vet jeg ingenting om. De spør om de skal være med i knutepunktfunksjonen. Mulig det ligger informasjon sen-tralt på Bufdirs sider, men jeg har ikke fått noen mail om det. Bufdir burde sende en beskjed/link til oss ute, så vi vet hvem som har fått mid-ler i vår kommune.
En måte å møte dette på kunne være at det innarbeides i regelverket at frivil-lige organisasjoner som mottar tilskudd via direkte søknader til Bufdir for aktivitet i tre eller flere kommuner, skal orientere knutepunktsfunksjonen i de kommunene hvor de skal gi tilbud om den aktiviteten de tilbyr. Organi-sasjonene kan oppfordres til å delta i eventuelle nettverk på området i kom-munen. Slik vil man bidra til at denne aktiviteten blir sett i sammenheng med øvrig aktivitet i kommunen, selv om ikke kommunen har vært direkte delaktig i vurderingen av selve tiltaket.
Denne gjennomgangen viser at det foreløpig ikke er veldig mange organi-sasjoner som mottar tilskudd direkte. Majoriteten av frivillig aktivitet søkes fortsatt via kommunene og er forankret i en kommunal vurdering og priori-tering. Følgelig vil det heller ikke være en stor oppgave for Bufdir å eventuelt involvere kommunens kontaktperson i vurderingen av søknadene. En slik involvering vil være en måte å kunne få en kommunal vurdering av behovet for de tiltakene det søkes om støtte til.
Oppsummering
Evalueringen har vist at arbeidet med tilskuddsordningen er bredt forankret i kommunene. Arbeidet med å følge opp ordningen og tiltakene ivaretas av ulike avdelinger/etater i kommunene, men er gjerne lokalisert i avdelinger/
etater for oppvekst, barn, ungdom og familie samt kultur, sosial og helse.
Kommunene går bredt ut når søknadene til tilskuddsordningen skal be-handles. Tre av fire kommuner har etablert team av saksbehandlere fra flere områder for vurdering av søknader. Syv av ti kommuner har behandling av kommunens vurdering og prioritering i politiske fora. Om lag tre av ti sier at de ikke har hatt noen form for politisk behandling av prioriteringen, eller de kjenner ikke til dette. I flere av casekommunene er politisk behandling en anledning for diskusjon og oppmerksomhet om innsatsen mot barnefat-tigdom.
Selv om brukermedvirkning framheves som viktig i det offentlige velferds-apparatet, er det i liten grad lagt til rette for brukermedvirkning i behand-lingsprosessene i kommunene. Kun tre av ti kommuner har lagt til rette for høring i ungdomsråd. Den viktigste årsaken til manglende brukermedvirk-ning er mangel på tid.
I casestudiene kommer det fram at administrasjon og politikere i en kommune ofte vektlegger de samme forholdene når tiltak skal prioriteres. I behandlingen legges lokale forhold, prioriteringer og planer til grunn. Sur-veyen viser at kommunene, i tillegg til å vektlegge at tiltakene må være i tråd med prioriteringene i utlysningen, legger sterkest vekt på at tiltakene bidrar til sosial inkludering av målgruppen på viktige arenaer, og at tiltaket ikke er stigmatiserende. I casestudiene og erfaringssamlingene blir følgende momenter tatt opp: at det er et bredt spekter av tilbud for ulike aldersgrup-per og interesser, at det er tiltak i hele kommunen, at det er kontinuitet i tiltak som fungerer godt, at det er en grunnstruktur av tilbud og kompetanse sammen med åpenhet for utvikling og nye tilbud, at det er åpne tiltak, at det er åpenhet for særskilte tilbud for enkeltgrupper, og at det er samarbeid med og stimulering av frivillig sektor.
Når det gjelder samarbeid og stimulering av frivilligheten, er dette et punkt som blir et politisk spørsmål i flere kommuner. Alle er opptatt av sam-arbeid med frivillige, men i casestudiene og erfaringssamlingene kommer det fram eksempler der politikerne har valgt å se bort fra administrasjonens vurderinger og prioritert de frivillige tiltakene høyest på listen av politiske årsaker.
Bufdir har en grundig behandling av alle søknader om tiltak. Mange gir ut-trykk for at direktoratets faglige vurderinger og endelige behandling er viktig
for å sikre tildeling i henhold til tilskuddsordningens innretting og mål. Det er imidlertid noen som er frustrert over at tiltak som har blitt prioritert høyt lokalt, blir prioritert lavere av Bufdir.
Ni av ti kommuner som svarte på surveyen, har opprettet en knutepunkts-funksjon knyttet til ordningen. Mange strever med å operasjonalisere hva knutepunktsfunksjonen skal innebære. Det er særlig punktet om å ha en oppsøkende funksjon som flest mener det er vanskelig å innfri.
Åtte av ti kommuner mener at knutepunktsfunksjonen sikrer at de som jobber med barnefattigdom, har kjennskap til relevante tilbud på området.
Halvparten mener det bidrar til bedre koordinering av innsatsen. En noe mindre andel mener den fungerer godt for å komme i kontakt med lavinn-tektsfamilier. Det bør vurderes om kravet til oppsøkende virksomhet i knu-tepunktsfunksjonen skal nyanseres i retningslinjene. Det kan presiseres at knutepunktsfunksjonen har ansvar for å bidra til at kommunens oppsøkende tjenester overfor barn og unge (oppsøkende forstått som førstelinje som har direkte kontakt med barn, unge og deres familier) har kompetanse om betyd-ningen av å fremme deltakelse på sosiale arenaer for barn og unge fra utsatte barnefamilier, samt at disse tjenestene i førstelinjen har god kjennskap til hvilke tilbud og tiltak som finnes i kommunen, eller hvor de kan få informa-sjon om dette. Alle kommuner bør etablere en funkinforma-sjon eller struktur som sikrer at det er et sted i kommunen som har oversikt over alle tiltak og initia-tiver for sosial deltakelse for målgruppen, samt bidra til å etablere nettverk for bedre samarbeid, erfaringsdeling og koordinering innenfor området bar-nefattigdom og sosial deltakelse som inkluderer frivillige og private aktører i tillegg til kommunens egne tjenester.
De frivillige er sterkt inne i tiltakskommunene. 43 prosent av tiltakene er i frivillig regi. Kommunal behandling av søknadene sikrer lokal forankring og kjennskap til også de frivillige tiltakene. Muligheten for å kunne søke midler direkte hos Bufdir for frivillige aktører for tiltak som omfatter målgruppen i tre eller flere kommuner, er en betydelig forenkling for de frivillige organisa-sjonene. Forenklingen fordrer imidlertid en innsats for å sikre at disse tilta-kene og tilbudene blir sett i sammenheng med øvrige tiltak i de kommunene hvor de utøves. Et alternativ kunne være å innarbeide i regelverket at frivil-lige organisasjoner som mottar tilskudd via direkte søknader til Bufdir for aktivitet i tre eller flere kommuner, skal orientere knutepunktsfunksjonen i de kommunene hvor de skal gi tilbud om den aktiviteten de har. Organisasjo-nene kan oppfordres til å delta i eventuelle nettverk på området i kommunen.
Slik deltakelse vil bidra til kunnskap og læring for kommunale og frivillige aktører.