At også de frivillige oppgir så stor grad av samarbeid med ulike etater, kan forstås som at de frivillige i mange kommuner har etablert seg som viktige bidragsytere på området barnefattigdom og samarbeider med kommunen i dette arbeidet. Dette er i tråd med nasjonale målsettinger om at offentlige instanser og frivillige organisasjoner bør jobbe sammen for å lykkes i kam-pen mot fattigdom. Mange kommuner har også eksplisitte målsettinger om å være gode samarbeidskommuner. I Bergen kommunes handlingsplan mot fattigdom er for eksempel dette helt eksplisitt formulert:
«Bergen skal være en foregangsby for frivilligheten. Frivillige organisa-sjoner er et verdifullt supplement til offentlige tilbud og bidrar til mer mangfoldig Bergen. Kommunen vil styrke samarbeidet og stimulere ut-viklingen i tråd med mål og strategier.» (Bergen kommune 2016: 10).
Surveyen viser at det er langt mer samarbeid mellom kommune og frivillige organisasjoner i tilskuddskommunene enn i kommunene som ikke mottar tilskudd (figur 8.4). Drøyt halvparten av kommunene uten tilskudd oppgir at de har samarbeid med frivillige aktører om tilbudet til barn og unge i lav-inntektsfamilier, mens dette gjelder 77 prosent av alle tilskuddskommunene.
Sammenliknet med situasjonen noen år tilbake i tid tyder disse resultatene på at det har blitt mer samarbeid mellom kommunale etater og frivillige organisasjoner. I undersøkelsen til Nuland mfl. (2009) kom det fram at 35 prosent av tilskuddskommunene var helt eller delvis enige i at det var et nært samarbeid mellom sosialkontor/barnevernsetat og frivillige organisa-sjoner. Selv om ikke spørsmålet er formulert på helt samme måte i surveyen til dette prosjektet, tilsier dette at langt flere kommuner samarbeider med frivillige organisasjoner nå enn for åtte år siden. Det at samarbeidet er mer utstrakt i tilskuddskommunene enn i de andre kommunene, kan tyde på at tilskuddsordningen bidrar til å styrke dette samarbeidet. I kapittel 5 har vi også pekt på at det i casekommunene er stor oppmerksomhet om å legge til rette for samarbeid med frivilligheten og stimulere til frivillig engasjement på området.
Tre firedeler av kommunene som samarbeider med frivillige, mener at dette samarbeidet fungerer svært godt eller nokså godt. Det er knapt noen som mener det fungerer dårlig. Det er ikke signifikante forskjeller mellom svarene til tilskuddskommunene og de andre kommunene på dette spørs-målet. De spennende spørsmålene er likevel: Hva betyr det at samarbeidet oppfattes som godt? Hvordan kan det kommunale og det frivillige tilbudet
utfylle hverandre? Er det noen utfordringer knyttet til samarbeidet med fri-villig sektor som det er viktig å ta høyde for?
Figur 8.4 Andelen kommuner som har etablert et samarbeid mellom kommunale etater og frivillige aktører om ulike tilbud til barn og unge i lavinntektsfamilier. Prosent. N = 182.
Ja Nei Vet ikke
0 20 40 60 80 100
Tilskuddskommune tilskuddskommuneIkke
Prosent
Mange av informantene fra casekommunene og de frivillige aktørene er opp-tatt av at frivillig sektor er et supplement til kommunale tiltak. Flere tar opp at det frivillige bidraget kan være sårbart og avhengig av enkeltpersoners innsats. Dersom en ildsjel slutter, kan tilbudet stå i fare. Dette er selvsagt mindre risikofylt ved større tiltak og ikke minst i tiltak som ikke bare belager seg på frivillig innsats. Mange av de frivillige tiltakene vi har hatt kontakt med, har også ansatte involvert i tiltakene og frivillige i tillegg til disse.
Det er mye kontakt mellom de frivillige aktørene og kommunene i gjen-nomføring av tiltak. Også mange av de frivillige aktørene har etablert kontakt med kommunene og ulike etater for rekruttering av målgruppen. I spørre-undersøkelsen fikk frivillige tiltaksarrangører spørsmål om hvorvidt de had-de samarbeid med kommunen om gjennomføring av tiltakene had-de arrangerte i 2015. Majoriteten av de frivillige aktørene hadde samarbeid med kommunen for gjennomføring av tiltak, og kun noen få hadde ingen form for samarbeid med kommunen.
Ser vi på hvilken form for samarbeid de frivillige har etablert med kom-munene, ser vi følgende samarbeidsformer:
• Majoriteten oppgir at de har hatt kontakt med kommunen når det har vært relevant.
• Halvparten av de frivillige som har svart på spørreundersøkelsen, har hatt
• Nær ni av ti har hatt en fast kontaktperson i kommunen i gjennomførin-gen av tiltaket.
• Halvparten har hatt regelmessige møter med kommunen under gjennom-føring av tiltak.
• Et lite mindretall har deltatt i typer av samarbeidsteam i kommunene mens de har gjennomført tiltaket.
Vi vet at noen av de frivillige organisasjonene har inngått samarbeidsavtaler med kommunen for etablering av sine tiltak. Blå Kors vil for eksempel inngå en samarbeidsavtale med kommunen før etablering av Barnas stasjon i en kommune. Noen frivillige har avtaler med kommunen om drift av enkelte tilbud. Det finnes frivillige aktører eller stiftelser som bidrar med nærmest faste tilbud som inngår i en større portefølje i noen kommuner eller bydeler.
At nesten ni av ti tiltak sier at de har hatt en kontaktperson i kommunen under gjennomføring av tiltaket, betyr at mange har etablert systemer slik at frivillige vet hvem de skal kontakte ved behov. Halvparten har faste møter eller andre former for regelmessig kontakt. Dette er i samsvar med inntryk-kene fra casestudiene.
Det er mye oppmerksomhet om samarbeid med frivillige, og det er man-ge som også snakker om at de ønsker å utvikle bedre systemer eller rutiner for samarbeid med frivillige. Flere kommuner har etablert nettverk eller møtepunkter i arbeidet med barnefattigdom hvor frivillige deltar. Dette får gode tilbakemeldinger fra frivillige. Ser vi på de frivillige tiltaksarrangørene som har svart på spørreundersøkelsen om samarbeidet med kommunen, vur-derer nesten alle at samarbeidet er svært eller nokså godt.
Kvalitetssikring av frivillig arbeid
Røde Kors og Blå Kors mottar mye midler fra ordningen direkte øremerket i statsbudsjettet. Deres tilbud Ferie for alle og Barnas stasjon er begge basert på tett samarbeid med kommunene. Ferie for alle rekrutterer sine deltakere gjennom kommuner og et etablert stort nettverk av ansatte i det kommunale tjenesteapparatet som møter målgruppen i sin hverdag. Blå Kors etablerer kun Barnas stasjon i en kommune eller bydel etter dialog og samarbeid med kommunen. Fra informanter i Blå Kors blir det sterkt vektlagt at deres tilbud er et supplement til kommunens ordinære tilbud. De overtar for eksempel ikke barnevernets ansvar.
Begge disse to organisasjonene har for øvrig utviklet kvalitetssikrings-rutiner for sine tilbud og krav til frivillige som skal være aktive i tilbudene til barn og unge. Figur 8.5 viser at dette gjelder for flertallet av de frivillige
til-takene, men på langt nær alle. Seks av ti oppgir at de har utviklet rutiner for kvalitetssikring av sine tiltak. Nær tre av ti tiltak har ikke kvalitetssikrings-rutiner, og én av ti vet ikke.
Figur 8.5 Andelen tiltaksansvarlige fra frivillige organisasjoner, etter om deres organisasjon har utarbeidet rutiner for kvalitetssikring av tiltakene som tilbys barn og unge fra lavinntektsfamilier. Prosent. N = 62.
0 20 40 60 80 100
Ja Nei Vet ikke
Prosent
Tiltakene som får støtte fra tilskuddsordningen, tilbys ofte til potensielt sår-bare grupper av barn og unge. Å ha oppmerksomhet om kvalitetssikring av tilbudet og de voksne som bidrar, er viktig. Det bør vurderes hvordan man kan styrke de frivillige aktørenes arbeid med kvalitetssikring. Røde Kors’ til-bud Ferie for alle drives av ulike distriktskontor i organisasjonen. Samtidig har Røde Kors et nasjonalt ansvar for hele Ferie for alle-ordningen. Det er ut-viklet felles evalueringsprosedyrer, nettverk mellom de ansvarlige i de ulike distriktene og ikke minst felles retningslinjer, kurs og krav til frivillige. Også Barnas stasjon har utviklet tydelige nasjonale standarder, retningslinjer og krav til frivillige. Flere organisasjoner har etter hvert utviklet tydelige kvali-tetssikringsrutiner for involvering av frivillige i oppfølging av barn og unge.
Det bør arbeides med å styrke oppmerksomheten om dette blant alle frivil-lige tiltaksarrangører. Å klare å følge opp etablerte rutiner i frivillig arbeid er ikke nødvendigvis enkelt.
Røde Kors har hatt en ekstern evaluering av sitt tilbud Ferie for alle (Oxford Research 2017). Ordningen blir evaluert til å fungere bra på mange områder, men en av utfordringene det pekes på i evalueringen, er forsikrin-gen om tilstrekkelig kvalitetssikring av tilbud og aktivitet. Det finnes nasjo-nale retningslinjer for Ferie for alle, og det er utarbeidet opplegg for å sikre
at frivillige har tilstrekkelig opplæring. Evalueringen viser likevel at 40 pro-sent av de frivillige som er involvert i Ferie for alle, ikke har fått opplæring (Oxford Research 2017).
Vi har tidligere i rapporten vist at noen kommuner har etablert nettverk for alle involverte i arbeidet mot barnefattigdom. Mange kommuner har mye kontakt med frivillige. Styrket oppmerksomhet om å sikre at frivillige som deltar i aktiviteter med barn og unge, må få tilstrekkelig opplæring og kvalitetssikring, er viktig å følge opp på disse arenaene.