Som vist i kapittel 5 er graden av brukermedvirkning i søknadsprosessen begrenset. Dette ble blant annet begrunnet med mangel på tid. Liten bru-kerinvolvering i søknadsprosessen er imidlertid ikke ensbetydende med at brukerne ikke deltar i for eksempel (videre)utvikling av konkrete tiltak. I case studiene er det flere informanter som snakker om hvordan brukernes evalueringer og tilbakemeldinger anvendes til å videreutvikle tiltakene. I noen tilfeller medfører tilbakemeldinger og evalueringer at det utvikles nye aktiviteter, eller at eksisterende tiltak endres. Tiltaksarrangørene kan for eksempel få tilbakemeldinger om hvilke konkrete tilbud som tilbys innenfor en ferieordning, ønsker til aktiviteter ved neste arrangement eller tilbake-meldinger om hvordan ulike aktiviteter fungerer. En informant som har vært med å arrangere et ferietiltak, forteller at flere av de ansatte som var invol-vert i tiltaket, mente at en spesifikk aktivitet ikke burde fortsette siden de oppfattet den som kjedelig for deltakerne. Det viste seg imidlertid at denne aktiviteten var svært populær blant barna som deltok, og etter en vurdering ble det bestemt at barnas preferanser skulle være utslagsgivende for videre-føring.
Som vi så i kapittel 4, vurderer to av tre av kommunene brukerne (må for-stås som barn og unge) sin innflytelse på utvikling av tiltak som viktig for å lykkes i innsatsen mot barnefattigdom. Godt under halvparten mener at de lykkes med slik brukerinvolvering. I casestudien har vi sett nærmere på en del tiltak, og det er tydelig at det er noe ulike praksiser for å legge til rette for barn og unges medvirkning i utvikling av tiltakene. Noen informanter sier at tiltakene, for eksempel ferietilbud, er utformet og etablerte, men at barn og unges medvirkning kommer til uttrykk gjennom deres valg av aktiviteter og tilbakemelding på aktivitetene underveis – altså en nokså indirekte form for brukermedvirkning. Disse tilbakemeldingene og preferansene vil anvendes til å utvikle tilbudet videre, planlegge nye aktiviteter eller eventuelt videre-føre aktiviteter.
Flere sier at de har ulike former for samtaler underveis med deltakerne i tiltak. I andre tilfeller er det etablert mer selvstyrte aktiviteter, eller barn og unge er direkte involvert i utvikling av tiltak. Dette gjelder særlig en del ungdomstiltak, ofte knyttet til ungdomskulturhus eller fritidsklubber. En in-formant forteller at de har kulturaktiviteter for ungdom hvor de aktivt invol-veres i å drive aktivitetene selv, ta ansvar for å utforme aktiviteter og arran-gere ting, og hvordan denne medvirkningen bidrar til å styrke den enkeltes mestring. Han sier:
[…] – og toppen i vårt sosiale arbeid er da når vi klarer å bidra til å over-føre de mestringsstrategiene til andre livsområder. Og da tenker jeg at vi er veldig mye inne i det som dreier seg om fattigdomsbekjempelse og sosial eksklusjon. Det handler om ikke bare om å få dem til å danse og spille musikk, men overføre det til andre områder – livskvalitet og livs-mestring – her og nå og i framtida. Også i voksenlivet. Om hvor mange vi lykkes med det, vet jeg ikke – men er et viktig perspektiv.
Flere kommuner har åpen hall-ordninger hvor ungdommene selv styrer mye av aktiviteten som foregår. Noen bruker klubbråd i fritidsklubbene til å ta opp ønsker om nye aktiviteter og tiltak. Noen forteller om hvordan ungdom som har brukt ferietilbud, har fått muligheten til å ta opp hvilke typer aktivi-teter de ønsker seg neste gang, eller om de turene som arrangeres, kan gjøres på en annen måte.
Røde Kors Ferie for alle har et stort antall barn og familier som kommer på ferieleir. De har utviklet et spørreskjema for evaluering av tilbudet som barn og foreldre får på slutten av oppholdet. I tillegg har de hatt samtaler med deltakere der de spør om hva deltakerne syntes om tilbudet, hva de likte best, og om de har forslag til forbedringspunkter. Dette tas med i evaluerin-gen av tilbudene og gir innspill til neste ferietilbud. Et eksempel som nevnes, er hvordan det ved et ferietilbud ble arrangert en barnehøring på slutten av tiltaket for å få barnas perspektiver på tilbudet. Det kom fram at barna syntes at tiden i svømmehallen var det som var aller, aller best. Dette ble fulgt opp ved at neste ferieprogram hadde satt av mer tid i svømmehallen.
Figur 7.4 viser vurderingen til de tiltaksansvarlige av i hvilken grad barn og unge selv var med på å utforme tiltaket, slik det ble praktisert i 2015. Om lag en tredel mener at deltakerne i stor grad var med å utforme tiltaket, mens halvparten mener de var dette i noen grad.
Figur 7.4 Tiltaksansvarliges svar på i hvilken grad barn og unge selv er med på å utforme et tiltak. Prosent. N = 162.
0 20 40 60 80 100
Prosent I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt Vet ikke
Drøyt én av ti mener at barn og unge selv i liten grad eller ikke i det hele tatt var med å utforme tiltaket. Dette gjenspeiler nok at mange har utviklet prosedyrer for en form for tilbakemelding og evaluering fra deltakerne i til-takene, mens det er en mindre andel hvor deltakerne er direkte med på å utforme selve tiltaket.
Evalueringer av tiltak kan gi et viktig grunnlag for videreutvikling av eksis-terende tiltak eller utvikling av nye tiltak. 91 prosent av alle tiltaksansvarlige svarer at de har evaluert hvordan tiltaket de arrangerte, fungerte. Noen svært få svarer at de ikke vet, eller at det ikke er gjort. Ser vi nærmere på hvordan evalueringen er foretatt, finner vi at det er svært få som har systemer for skriftlige tilbakemeldinger fra deltakerne eller spørreundersøkelse (tabell 7.1). Det er mest vanlig med ulike former for muntlige tilbakemeldinger.
Tabell 7.1 Tiltaksansvarliges svar på hvordan tiltaket ble evaluert. Flere svar mulig. Prosent.
N = svar for 164 tiltak.
Spørreundersøkelse blant deltakerne 25
Muntlige tilbakemeldinger fra deltakerne (allmøte, samtale etc.) 72
Intern egenevaluering av tiltaket av de ansatte 74
Det ble innhentet vurderinger av tiltaket fra eksterne samarbeidspartnere 21
Tiltaket ble evaluert av ekstern evaluator 2
Flere av informantene fra tiltakene som er intervjuet i forbindelse med case-studien, sier at de vurderer det som uhensiktsmessig å anvende spørreskjema eller skriftlig tilbakemelding. De tror ikke deltakerne vil svare, og ofte er del-takerne barn som de vurderer at vil ha vanskelig med å forholde seg til denne type skjemaer. Røde Kors-tiltaket Ferie for alle er, som nevnt, et av tiltakene som anvender spørreskjemaer både til barn og foreldre som deltar, men de har også ulike former for muntlige tilbakemeldinger og samtaler med barna.
Svært mange av informantene oppgir at det er foretatt internevaluering av tiltaket av ansatte, mens svært få tiltak innenfor ordningen har hatt ekstern evaluering. Røde Kors har imidlertid nylig fått gjennomført en evaluering av sine tre tilbud innenfor dette området, leksehjelp, gatemegling og Ferie for alle (Oxford Research 2017). Evalueringen konkluderer med at det er stort behov for alle de tre tilbudene, men den kommer også med en rekke for-slag til forbedringer. Når det gjelder for eksempel leksehjelptilbudet, viser de blant annet at denne aktiviteten har betydning for elevenes opplevelse av mestring på skolen, men også at tilbudet har utfordringer med å nå ut til hele spekteret av elever som kan ha behov for det. Tilbudet vurderes i hovedsak å være et tilbud for skoleflinke elever (ibid.). For Røde Kors gir evalueringen et
Nesten alle, 95 prosent av tiltaksansvarlige, sier at evalueringen deres har blitt brukt som grunnlag for å vurdere om det er behov for endringer i til-taket. Interessant er det også at seks av ti tiltak oppgir at evalueringen har vært brukt som grunnlag for læring og utvikling av nye tiltak rettet mot barnefattigdom. Åtte av ti oppgir at evalueringen har blitt brukt som grunn-lag for søknad om tilskudd fra tilskuddordningen. En informant i et tiltak sier dette om hvordan de tenker knyttet til utviklingen av sitt tilbud:
Forutsigbarhet. Drive litt jordnært, drive på et nivå som er – ikke wow – men det mer normale. De er «hvermansen», vi har ulik erfaring, kom-petanse og bakgrunn. Jordnær, god omsorg og aktivitet. Barna får med-virke, ønske seg ting – ikke bestemme, men mene og ønske seg ting.