Det er stor bevissthet blant mange informanter om faren for stigmatisering ved innretting av ulike tiltak og tilbud for målgruppen. Mange er opptatt av at tiltakene bør innrettes mot at barn og ungdom skal kunne delta i ordinære aktiviteter og på sosiale arenaer som andre jevnaldrende bruker. I tilfeller der det lages spesifikke opplegg for målgruppen, er det mange som jobber mye
med innrettingen slik at den ikke skal bidra til ytterligere belastninger med stigmatisering av dem som deltar. Vi har tidligere vist eksempler på ulike tiltak som skal bidra til å senke terskelen for deltakelse i ordinære aktiviteter og tilbud, eller til etablering av tiltak som i utgangspunktet er åpne for alle i en gitt aldersgruppe. Mange kommuner har laget ulike former for ferietil-bud eller ferieklubber som arrangerer turer og arrangementer. Felles for disse aktivitetene er at de stort sett alltid er åpne for alle barn og unge i en gitt aldergruppe. Alle kan melde seg på. Flere snakker også om at de tilstreber å sikre at barn og unge som kanskje erfares som ressurssterke eller har høy status i barne- og ungdomsmiljøet, også deltar. Parallelt utvikles det stra-tegier i samarbeid med for eksempel skoler, barnevern, ungdomskontakter, helsestasjoner og NAV, slik at barn og unge som er i målgruppen blir sikret mulighet til å delta.
Det er også flere tiltak som er spesielt utviklet for målgruppen. Det ser ut som det særlig er frivillig sektor som utvikler særskilte tiltak til enkelte grup-per innenfor målgruppen for tilskuddsordningen. Dette kan skyldes at mange frivillige organisasjoner arbeider tett på barn, unge og familier som har lav inntekt eller møter andre utfordringer i livet, følgelig vil de også ofte identi-fisere behov for tiltak. De vil kanskje også motiveres av tilskuddsordningens vektlegging av målgruppen og muligheten for å få støtte til helt målrettede tiltak. Det er samtidig stor bevissthet om faren for stigmatisering. En infor-mant sier:
Ja, det er et spesifikt tilbud. Vi tar målgruppen ut av andre arenaer. Men samtidig jobber vi med inkludering, for vi gir dem mulighet for å lære ting og bli introdusert for ting. Er i skateparken, blir kjent med bymil-jøet. Vi tar dem jo ut fra normalmiljøet, men vi gir dem normalopple-velser som gjør at de kan hevde seg i klassemiljøet og kan hevde seg på fritiden. Vi er også på tilbudssiden med å tipse om fritidsaktiviteter. Vi kan gjerne snakke med en fotballklubb for å prøve å få barnet med der.
Om barnet kommer med på en aktivitet, er vi raske med å tilby en an-nen dag på xx sånn at ikke xx blir til hinder for andre positive ting.
Dette tiltaket er spesielt innrettet mot barn som ikke deltar i aktiviteter på fritiden og er vurdert som å ha særlige utfordringer knyttet til lavinntekt og/
eller familiesituasjon. Målet er at gjennom å delta på dette tiltaket vil barna styrke sine muligheter for å delta på lik linje med andre senere. Informanten vektlegger at det er et mål å bidra til at barna etter hvert deltar i ordinære fritidsaktiviteter sammen med andre jevnaldrende.
Et forhold som tas opp av flere i casestudiene og på den ene erfaringssamlin-gen, er at navnet på tilskuddsordningen representerer en utfordring knyttet til stigmatisering. Flere opplever at å sette overskriften «barne fattigdom» på tiltakene de utvikler, ikke er egnet for å fremme inkludering. En kommune forteller at de har arbeidet mye med å utvikle tilbud som er åpne for alle, og at aktiviteten ikke skal knyttes til at dette er tilbud spesifikt for barn fra familier med lav inntekt. Når midlene så blir tildelt, representerer tilskud-dene mye penger for kommunen, og det blir oppslag i lokalavisa med stor overskrift om at nå er barnefattigdomsmidlene tildelt, og kommunen har fått xx kroner. Under ramses så alle kommunens tilbud opp, mange av dem tiltak som familier, barn og unge, i tråd med kommunens intensjoner, ikke assosierer med å være særtiltak for barnefattigdom. Barn og unge som i ut-gangspunktet er sårbare og vaktsomme for å bli «stemplet som fattige», kan lese eller bli fortalt av andre at et tilbud eller en aktivitet de bruker, er et
«barnefattigdomstiltak».
Oppsummering
Det er stor grad av kontinuitet i tiltak. Syv av ti tiltak i 2015 var en viderefø-ring fra tidligere år. Ni av ti tiltak som fikk støtte i 2015, har blitt videreført og fikk støtte også i 2017.
Oversikten viser at nær alle kommunene har tiltak innenfor kategorien kultur- og fritidsaktiviteter. Åtte av ti har også tiltak innenfor kategorien ferie aktiviteter. Noen færre, men fortsatt over halvparten av kommunene, oppgir at de har tiltak innenfor kategorien alternative mestringsarenaer.
Oversikten viser et bredt spekter av type aktiviteter og tilbud som får støtte fra ordningen.
Tiltakene har ulike former for og ulik grad av medvirkning fra barn og unge i utvikling og drift av tiltak. Det finnes noen ungdomstiltak som har svært høy grad av medvirkning i tiltaket. En tredel av respondentene fra tiltakene mener at deltakerne i stor grad var med å utforme tiltaket, mens halvparten mener de var det i noen grad. Kun en liten andel mener at barn og unge selv i liten grad eller ikke i det hele tatt var med å utforme tiltaket. Evalueringer av tiltakene har stor betydning for utvikling av tiltak. Det er få tiltak som anvender skriftlige verktøy som spørreundersøkelser som del av evaluerin-ger. Deltakerne blir oftest invitert til å gi ulike former for muntlige tilbake-meldinger. Den mest vanlige evalueringsformen er internevaluering av tiltak fra ansatte, mens et lite mindretall har gjennomført eksterne evalueringer.
Evalueringer og barn og unges medvirkning har betydning for utvikling av tilbud. Tverretatlige møter og nettverk er viktige utgangspunkter for kjenn-skap til eksisterende tiltak, utfordringsbildet i kommunen og eventuelle behov for nye tiltak.
Noen av forholdene som framheves som viktige for utvikling av tiltak og for å fremme deltakelse blant barn og unge, er
• at det tas utgangspunkt i arenaer og etablerte relasjoner til barn og unge for å utvikle relevante tiltak og senke terskelen for deltakelse
• at de er åpne for alle, bredt innrettet og ikke stigmatiserer
• at det er god kvalitet og attraktive tilbud
• at det er etablert systemer for tilgang til utstyr for deltakelse
• at også foreldrenes og familiens totale situasjon adresseres
Utstyrsordninger er en viktig infrastruktur for at alle barn og unge skal kun-ne delta i ulike former for aktivitet. Med utgangspunkt i to utstyrsordninger er følgende momenter framhevet:
• at det er etablert ordninger for drift av utstyrssentralen
• at kvaliteten på utstyret er bra, relevant og etterspurt av målgruppene og andre innbyggere i kommunen
• at ordningen blir allment kjent og brukt av et bredt spekter av innbyg-gerne i kommunen
• at det er etablert samarbeid mellom skole, barnehage eller andre som kan bidra til at alle barn og unge får tilgang til utstyr ved turer og arrangementer
Det er stor oppmerksomhet om å utvikle tiltak som ikke stigmatiserer mål-gruppen. Mange tiltak har som mål å senke terskelen for deltakelse i ordi-nære aktiviteter og tilbud eller etablering av tiltak som i utgangspunktet er åpne for alle i en gitt aldersgruppe. Ved utvikling av særlige tiltak for deler av målgruppen er det flere som vektlegger at de gir tilbud som er viktige for den enkelte deltaker og styrker deres muligheter for å delta på sosiale arenaer og ordinære aktiviteter med jevnaldrende på lik linje med andre senere. Noen tar opp at navnet på tilskuddsordningen medfører utfordringer knyttet til stigmatisering.