Innledningsvis i regelverket for ordningen står det at Nasjonal tilskuddsord-ning mot barnefattigdom er et av flere tiltak i strategien Barn som lever i fattig dom som skal bidra til å nå regjeringens mål om at alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomi, skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organi-sert fritidsaktivitet sammen med andre.
Tilskuddsordningen er åpen for at kommuner eller andre offentlige instanser, frivillige organisasjoner og private aktører kan søke tilskudd.
Formålet med ordningen er å motvirke og/eller dempe konsekvensene av fattigdom blant barn og ungdom. Det kan søkes om tilskudd slik at flere barn og unge, uavhengig av foreldrenes inntekt og sosiale situasjon, kan delta på viktige sosiale arenaer, som ferie-, kultur- og fritidsaktiviteter. Følgelig pre-siseres det at tilbudene så langt som mulig skal ha lave eller ingen kostnader for deltakerne. I tillegg er det et mål at tiltakene bidrar til et mer inklude-rende fritidsmiljø.
De konkrete tiltakene det kan søkes tilskudd til, er tiltak som
• bidrar til at barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer og deres fami-lier kan delta i kultur- og fritidsaktiviteter
• bidrar til at barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer og deres fami-lier kan delta i ferieaktiviteter
• bidrar til deltakelse for barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer på alternative mestringsarenaer.
Veilederen utdyper hva som menes med «alternative mestringsarenaer»:
«Med alternative mestringsarenaer mener vi aktiviteter hvor ungdom får en sjanse til å lykkes i situasjoner der det spørres etter andre egen-skaper, interesser og ferdigheter enn det som normalt etterspørres i skole og arbeidsliv. Dette kan være prosjekter som retter seg mot ung-dom som står utenfor skole og arbeidsliv, eller faller utenfor sosialt på andre arenaer. Disse ungdommene vil ha behov for alternative aktivite-ter utover ferie- og fritid og det er positivt om slike tiltak kan bidra til kvalifisering. Tiltak som samarbeider med eksempelvis NAV og skole-systemet må kunne tilby noe utover det som allerede ligger i deres ek-sisterende tiltak og pålagte oppgaver». (Veileder til rundskriv 01/2016, 2 d).
Målgruppe
Målgruppen for tilskuddsordningen er barn og ungdom berørt av fattigdoms-problemer. Når tiltakene omfatter kultur-, fritids- og ferieaktiviteter, inngår også barnas familier i målgruppen. Veilederen presiserer at i de tilfellene der tiltak retter seg mot familier, skal søknaden oppgi antall øvrige familiemed-lemmer som skal delta i tiltaket.
Videre presiserer regelverket for tilskuddsordningen både i 2015 og 2016 at barn og unge med innvandrerbakgrunn og barn og unge som vokser opp med foreldre med rusproblemer eller psykiske vansker, er prioriterte mål-grupper.
Ifølge regelverket er det et mål at tiltakene bidrar til et mer inkluderende fritidsmiljø (Rundskriv 01/2016). I veilederen til rundskrivet utdypes det un-der dette punktet at søknaden bør beskrive hvordan tiltaket henvenun-der seg til følgende målgrupper:
«Barn og ungdom som i liten grad benytter seg av eksisterende kultur og fritidsaktiviteter, fremmer likeverd og like muligheter for jenter og gutter, fremmer deltakelse og likeverdige muligheter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne, samt at det bidrar til sosial inkludering og gjensidig aksept generelt» (Veileder rundskriv 01/2016, 2 e).
Tildelingskriterier
I tillegg til prioriterte målgrupper er det i regelverk og veiledning for 2015 og 2016 presisert at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i søknadsbehand-ling kan prioritere søknader fra kommuner og bydeler med store levekårspro-blemer. De kan også prioritere tiltak som skjer i et samarbeid mellom frivillig sektor og forebyggende tjenester.
Alle søknader fra kommunale instanser, frivillige og private aktører skal være gjenstand for en kommunal politisk og administrativ vurdering. Det oppfordres til at prioriteringen av søknadene foretas i lys av målsettinger for barne- og ungdomsarbeidet i kommunen, samt lokale levekårsutfordringer.
Det er et kriterium at tiltak bør inngå i kommunens/bydelens helhetlige og samordnede barne- og ungdomspolitikk og planarbeid.
Brukermedvirkning skal vektlegges, og barn og unge skal så langt som mulig ha innflytelse når det gjelder planlegging og gjennomføring av tiltaket.
Regelverket stiller krav til at alle tiltak som får støtte, må bidra med en egenandel, og det gir føringer for hvordan regnskapet fra tiltaket skal føres.
I søknaden må det oppgis om det søkes eller mottas støtte fra andre statlige tilskuddsordninger.
I regelverk og veileder er det flere avgrensninger av tilskuddsordningen.
Rundskriv 01/2016 punkt 4 definerer at det ikke kan gis tilskudd til a) allerede eksisterende barne- og ungdomsarbeid
b) klientrettede tiltak og tiltak av behandlende karakter eller aktivitet av individuell karakter
c) tiltak som inngår i skolefritidsordningen
d) tiltak som primært har deltakelse i ordinære idrettsaktiviteter som mål e) tiltak hvor eneste aktivitet er å betale utgifter til utstyr og kontingenter f) privatpersoner
g) tiltak som er drevet på forretningsmessig basis
h) rene utviklings- og samordningstiltak samt stillinger til kompetanse-heving og utviklingsarbeid i NAV (denne avgrensningen er ny fra 2016) i) tiltak med liten grad av aktivitet for målgruppen (denne er også ny fra
2016)
j) tiltak hvor det er direkte utbetalinger til bruker
Dette vil med andre ord si at ordningen skal bidra til utvikling av tiltak som fremmer deltakelse på sosiale arenaer for målgruppen, som ferie og fritids-aktiviteter. Det skal være en avgrensning mot ordinære idrettsaktiviteter, det skal ikke gis støtte til individuelle tiltak for enkeltpersoner, og det skal ikke gis rene kontantytelser eller ren utstyrsstøtte.
Som vist til innledningsvis ble det fra 2017 gjort en oppmykning slik at man nå også kan søke tilskudd til tiltak som bidrar til at målgruppen kan delta i ordinære idrettsaktiviteter. Dette inkluderer imidlertid ikke støtte til å dekke regulær kontingent og treningsavgifter (se Barne-, ungdoms- og familie direktoratet, Veileder Rundskriv 01/2017: 10).
I veilederen (2015 og 2016) er det et eget punkt 4 kalt «andre presiserin-ger». Her vises det til at det i rundskrivet står at det «er et mål at tiltakene i tillegg til å oppfylle formålet også bidrar til et mer inkluderende fritidsmiljø».
Dette innebærer at Bufdir vil vurdere det som positivt at tiltak bidrar til dette, for eksempel gjennom å fremme likeverd og like muligheter for jenter og gut-ter, øke deltakelse blant barn og unge med nedsatt funksjonsevne, fremme integrering av barn og unge med innvandrerbakgrunn eller henvende seg til barn og ungdom som vokser opp med foreldre med rusproblemer eller psy-kiske vansker.
Under dette punkt 4 i veilederen er det en henvisning til punkt 4 i rund-skrivet hvor forhold som kan medføre at søknaden ikke er støtteberettiget, blir presisert. Her framheves klientrettede tiltak og tiltak av behandlende
ka-rakter samt aktiviteter av individuell kaka-rakter. I punkt 4 i rundskrivet vises det også til tiltak eller prosjekter som primært har deltakelse i ordinære idrettsaktiviteter som målsetting. Her viser Bufdir til tilskuddsordningen Lokale aktivitetsmidler (LAM), som er en ordning under Kulturdepartemen-tet. Det er idrettsrådene som fordeler midlene etter retningslinjer fra Kultur-departementet og anbefalinger fra Norges Idrettsforbund.
Knutepunktsfunksjon
Fra 2016 skal kommuner som får midler gjennom tilskuddsordningen, sørge for at de har en knutepunktsfunksjon. Dette var lagt inn som tiltak 28b i regjeringens strategi Barn som lever i fattigdom (2015–2017). Knutepunkt-sfunksjonen skal prioritere oppsøkende arbeid mot familier som er vanskeli-ge å nå, og sørvanskeli-ge for at kommunene har god oversikt over alle relevante tiltak for målgruppen, både i kommunal og frivillig regi. Målet er at de familiene som har behov for hjelp, kan få kjennskap og tilgang til alle tilgjengelige til-bud i kommunen. Kommunen skal ved knutepunktsfunksjonen skape bedre synergi mellom alle tiltak i kommunal og frivillig regi og samle kunnskap og kompetanse om hvordan man kan jobbe målrettet og forebyggende for å motvirke konsekvensene av å vokse opp i fattigdom.