Overveielser om visuelle klassifiseringer fra retorikken

Hensikten¹⁶⁰ med den ovenstående oversikten er ikke å bruke disse klassiske navnene i undervisning i bildefag. Der vil norske betegnelser være gunstig og naturlig. Men funksjonen for de klassiske termene ligger i det systematiske apparatet som har vært operativt over lang tid, og som er en kjent tradisjon.

La oss ha i minne det flytende i dette apparatet.

Ulike kriterier for å avgrense metafor i tegning finnes. Metaforforskning i dag vil kreve noen kriterier. Imidlertid vil ulike forskningstradisjoner divergere i sine krav.

Øyslebø hevder for lingvistiske troper at relasjonen secundum:primum gir definisjonsgrunnlaget for en rekke tradisjonelle troper. Oftest er kriteriet art og grad av konkresjon, og dermed av sansbarhet. Men det kan også være omdimensjonering av kvantitet og grad. ...

I den monn vi har tradisjonelle tropebetegnelser, blir de brukt her, men poenget er at tropene griper over i hverandre, så hvor mange termer vi enn hadde, ville de aldri dekke over alle semantiske relasjoner som kan forekomme mellom secundum- og primum-leddene. Viktigere er å få

159 Cornell, Dunér, Millroth, Nordström og Roth-Lindberg (1985).

160 Man kunne trekke lenger på flere klassifiseringer fra retorikken. Ordstillinger og auditive virkninger som brukes til poetiske grep, kan la seg overføre til bildemediet. Men poetiske grep og visuell estetisk utbygging faller utenfor dette prosjektet. Forøvrig bør man passe seg for ”klassifiserings-raseri” som Barthes har uttalt.

36. Graff, Farvel Pinochet.

13.12.1989.

114

innsikt i hver enkelt relasjon og å oppdage hvor mange mulige relasjoner språket faktisk stiller til vår rådighet.¹⁶¹

Jeg anser hele denne avhandlingen som en utdyping av hva metafor kan være og ikke minst gjøre, for visuell formulering, og søker å lete frem de mange mulige relasjoner metaforbasert tegning faktisk stiller til vår rådighet. Ut fra forskjellige teorier vil en avgrensning av hva som skal være metafor, eller et metaforisk uttrykk, variere. Den kognitive metaforteorien vil la flere uttrykk falle innenfor metaforkategorien enn andre teorier som vil karakterisere mye som ”døde metaforer”. ”Døde” metaforer er derimot vitale og i sentrum for kognitive metaforforskere.

Hvorvidt en metafor er til stede, bestemmes enkelt i den kognitive teorien. I denne avhandllingen står den kognitive teoriens beskrivelse som kriterium for tilstedeværelse av metafor. Denne teorien knytter det metaforiske til det mentale: Når vi bruker den metaforiske mekanismen for å forstå et uttrykk, er en metafor aktivert.¹⁶² Den kognitive teorien forholder seg til metafor slik at der skal være en ting som forståes gjennom en annen ting ved at kunnskap om den andre tingen som et kildedomene projiseres på et måldomene som hefter ved den første tingen.¹⁶³ Det er altså et vidt kriterium knyttet til tenkning og innhold fremfor form.

161 Øyslebø (1978: 124).

162 Gibbs (1999: 30-44) påpeker at noen retningslinjer bør taes i betraktning når man forsker i metafor. Han foreskriver dem for verbalt språk, men de vil også være aktuelle for metafor i bilder: Skill ut forskjellige slags metafor i språket. Skill metafor fra metonymi. Skill hvordan metafor i språk og metafor i tanke interagerer.

Gjenkjenn den kroppsbaserte motivering for metafor i tanke og språk. Skill mellom metaforiske prosesser og produkter. Skill metafor-prosessering fra metaforisk prosessering.

Metaforiske prosesser er hvordan vi produserer og forstår metaforer. Slik forståelse angår hvordan konseptualisering foregår, hvilke momenter som ubevisst inngår når betydninger dannes i en ytring. Slik forståelse oppnås ved lingvistisk analyse av ulik lingvistisk informasjon. Psykolingvistisk forskning heller til at slike konseptuelle prosesser foregår uhyre fort innen et tidsspenn på mellom noen få hundre millisekunder opp til noen få sekunder i høyden. Gjenkjennelse, tolkning og verdsetting av metaforske produkter foregår også. Gibbs legger vekt på at man vil trenge flere forskjellige teorier for å finne ut hva det betyr å forstå en metafor. Og han sier at forskere må vedkjenne seg begrensningene i sine forskningsmetoder til å undersøke metafor-forståelse, og ikke feilaktig prøve på å trekke slutninger om et aspekt ved metaforbruk, når de anvender en metode som bare er relevant for undersøkelse av et annet temporalt aspekt ved metafor-forståelse.

Metaforisk prosessering kan i motsetning til å prosessere metafor, dreier seg om den metaforisk innstilling vi kan ta i bruk når vi leser tekster. Det er at vi kan tolke dikt og f.eks. Dantes Den guddommelige komedie med en allegorisk innstilling. Gibbs (1999: 40-1). Gjennom de kommende tre store kapitlene i herværende avhandling korresponderer disse kravene mer eller mindre innviklet i utredningene som gjøres for å forstå og forklare metaforbasert tegning som et språksystem.

163 Men hva så med flere av Magrittes bilder? De vil ofte være hva man kaller symmetriske. Asymmetrisk er en trope som har et måldomene og et kildedomene. Når et Magritte-bilde av en flaske som er satt sammen med en gulrot, hvor flaskens øvre halvdel er skiftet ut med en tilsvarende halv gulrot, opptrer en symmetri mellom de to bildeelementene. Vi kan ikke bestemme hvilket av de to leddene som skulle være måldomene som skal forklares av det andre. Som visuell konstellasjon har det form som et sammenføyd metaforisk uttrykk, men er det en visuell metafor uten en entydig relasjon måldomene/kildedomene? Dette er et dilemma som viser at det ikke er helt enkelt å stille opp kriterier for å identifisere en visuell metafor. Vi kan gi minst to svar. Nei, det er ikke en visuell metafor uten at vi vet hvilket ledd som skal beskrives ved det andre leddet. Ja, det er en metafor (eller to?) hvor vi vil kunne se først flasken som primum som skal forståes ved gulroten, og deretter omvendt hvor gulroten er primum. Magrittes bilde vil i den tropologiske taksonomien for visuell form kvalifiseres som trope, men det vil være tvil om det kvalifiseres som metafor i den kognitive teorien, fordi vi ikke vet hvilket ledd som skal forståes gjennom det andre.

115 Imidlertid vil det også kunne kreves at man kan redegjøre for et formverk for metafor i bilder. Groupe har opprettet et formverk en visuell trope må kunne finne sin plass i. Jeg kan bruke denne belgiske gruppens taksonomiske tre parametre. Imidlertid må det gjentaes at jeg fraviker gruppens modell.

Parametre er: 1): et av to sjikt (og en hybridklasse) 2): tilstedeværelse eller fravær av det ene av to ledd og 3): forente eller atskilte ledd. (Når leddene er atskilte vil de falle innen de tre sammenligningstypene simile, comparatio og antitese.) Jeg ser den formale taksonomien som et tentativt teoretisk

fundament som kan utvikles videre og ikke minst diskuteres. I praktisk anvendelse opererer jeg hovedsaklig med piktorale og plastiske metaforer, (men kommer ikke utenom en hybrid av piktoral-plastiske metaforer) De formale hensyn jeg tar i analyse begrenser seg oftest til spørsmålet om den aktuelle metaforens kildedomene tilhører det piktorale eller det plastiske sjiktet

Jeg kommer bare sporadisk til å bruke deler av terminologien i de mange bildeeksemplene som taes frem etterhvert. Poenget med tropologien, er at den finnes, og kan taes frem når som helst og anvendes på aktuelt bilde.¹⁶⁴ 2.2.10 Sammenfatning av kapitlet om bildesemiotikk og retorikk Med å føre sammen bildesemiotikk og retorikkens tropologi er noen problemer registrert og behandlet. I forsøket på å ivareta krav om å angi kriterier for å bestemme troper/figurer i et bilde har jeg gått inn via modellen fra Groupe . Denne modellen skiller ut overførte betydninger som finner sted i det piktorale og i det plastiske sjiktet. Modellens form-kategorier ble prøvd og omvurdert med henblikk på hvilke former et visuelt tropologisk uttrykk kan opptre i, når tre parametre vurderes. Imidlertid forlates den helhetlige modellen. Det jeg ytterligere gjør, er å implementere metafortyper fra den kognitive metaforteorien i et tropologisk register Dette registeret er fra klassisk retorikk for verbale uttrykk, men nå omsatt til bildemediet og kombinert med en omvurdert tosjiktsmodell .

Mitt kriterium for å angi metafor i et bilde grunner seg i den kognitive metaforteorien. Dette kriteriet er operativt ved at betydninger overføres fra et mentalt kildedomene til et mentalt måldomene for å forklare betydninger i måldomenet. Denne betydningsoverføringen som er et mentalt fenomen, foregår med tilknytning i bildeelementer som kan bære betydninger i de to

164 Gerard Steen (1999: 91 ff.) beskriver hvordan en lingvistisk metaforanalyse kan foretaes. Han analyserer i tre steg, og hvert har flere underpunkter, spørsmål. Først gjøres en konseptuell analyse, hvor den metaforiske proposisjon undersøkes. Så kommer en lingvistisk analyse av det metaforiske uttrykket og til slutt bestemmes diverse kommunikative punkter, såsom pragmatisk funksjon, retorisk tropologisk form (metafor, simile?), retorisk vekt (er metaforen kombinert med en annen trope, som metonymi, paradoks?) og tekstlig funksjon.

116

domenene. Bildeelementer i kildedomenet vil kunne være piktorale eller plastiske, og kunne bestemmes etter sjikt. Metaforer i bilder kan være piktorale eller plastiske, eller piktoral-plastiske. Resultatene bygger på undersøkelser av ikke minst den kognitive metaforteorien i kapittel 4 og analyser av plastiske metaforer i kapittel 5.2.

For problemstillingens praktiske aspekt, et register av retoriske grep, er bildesemiotikkens sjiktmodell også et vesentlig moment. Nå er et slikt register presentert og eksemplifisert til en visuell tropologi som tegnere og bildepedagoger kan ha nytte av.

117

3 Fortelling

3 . 1 I N N L E D N I N G

Det grunnleggende spørsmålet hvordan tegnere kan formulere idéinnhold uten å ty til ord skal besvares gjennom stikkordene fortelling og metafor.

Tegnere anvender begge for å formidle det de har på hjertet. Fortelling og metafor kan begge sees som basale menneskelige kognitive mekanismer.

Med fortelling og metafor kan vi gi forståelig form til våre erfaringer og liv.

Men det finnes ikke en samtidstradisjon i vår kultur for å forklare hvordan de to mekanismene inngår i og strukturerer bilder. Bildefaglig er både fortelling og metafor diffuse saker. Jeg skal i dette kapitlet gjøre en utredning av fortellingens rolle i metaforbasert tegning, hvordan fortelling er en av flere faktorer som konstituerer og strukturerer et metaforisk bildeSPRÅKsystem.

Fortellingsteori for språk setter handling og hendelser sentralt.

Kroppshandlinger beskrives lett og rikt i bilder, men det er problematisk å vise flere etterfølgende hendelser. Hvordan inngår da fortelling i bilder?

Hvilke muligheter gis der?

Jeg har tre mål med å undersøke fortelling. Det ene er for å kartlegge visuell fortellerteknikk, kjernemomentet i forskningsgjenstandens praktiske aspekt.

Det andre er å gjøre rede for det narrative aspektet i metaforbasert tegning, som del av det teoribyggende aspektet: Hvilke mekanismer strukturerer metaforbasert tegning? Det tredje målet er å trekke ut kategorier av bildeelementer som konstituerer og strukturerer metaforbasert tegning.

Disse tre målene kan ikke skilles fra hverandre, de betinger hverandre og er infiltrert i hverandre. 1) Visuell fortellerteknikk anser jeg å være grep, måter eller deviser som tegnere kan bruke for å fremstille intendert meningsinnhold.

Som en modell for kartlegging av slike grep bruker jeg skjønnlitterær narratologi, med en selektiv gjennomgang av tilsvarende grep for verbal fortelling. Heri inngår retoriske strategier. 2) Noen mekanismer som strukturerer metaforbasert tegning ligger i hva bilder er, hvordan bilder som kommunikasjonsmedium virker, fordi de er underlagt visuell persepsjon og konsepsjon. Noen andre mekanismer tilhører fortelling. Først og fremst viser fortelling per se seg som en kognitiv hovedmekanisme. Fortelling har noen grunnelementer i seg. Disse skal jeg trekke frem og koble med

bildespesifikke mekanismer. 3) Grunneleementer i fortelling som trekkes frem, skal kobles med typer av bildeelementer. Med dette målet vil jeg forklare hvordan det kan fremkomme piktoral grammatisk struktur når fortellingsstruktur projiseres på grafisk struktur.

118

Utredning av fortellingens rolle i metaforbasert tegning, baserer jeg på at fortelling er et fenomen, en grunnleggende menneskelig aktivitet, som kan foregå og ta form i forskjellige medier. Med verbalspråket som den best undersøkte type, finner jeg hva fortelling der sees å være. Narratologi gir grundig innføring i skjønnlitterær fortelling. Så kommer alle spørsmålene hvorvidt momentene herfra er aktuelle for fortelling med bilder. Skismaet mellom språk og bilde skjærer seg skarpt ut ved spørsmål som angår tid.

Temporal rekkefølge som er en særpregende egenskap ved fortelling har ytterst dårlige kår i bilder. Hvilke følger får dette for fortelling i bilder? Er tid utelukket fra en tegning? Hvordan kan tidsdimensjonen fanges i en tegning?

For å besvare disse spørsmålene blir narratologi delvis uhensiktsmessig.

Fortelling som kognitivt prinsipp nedfeller seg også på setningsnivå. Med kognitiv lingvistikk gis muligheter til å finne sammenheng mellom tid og rom. Bilde særpreges nettopp ved at det organiseres i romlig orden. Ved å gå inn i den kognitive lingvistikkens undersøkelser av hvordan vi oppfatter tid, er det mulig å forstå de forhold som tidsdimensjonen beherskes av i et bilde.

I dette kapitlet behandles først hva fortelling, og fortelling i bilder, er. (3.1) Så undersøkes fire områder fra narratologi med tegnerblikk i underkapitlene:

1) (3.2) Hendelser, 2) (3.5) karakterisering, 3) (3.6) synsvinkling og 4) (3.7) tid. Ad 1): Hendelser er en slags kjerne i fortelling. Hendelsesproblematikk for tegnere setter jeg sentralt i det første underkapitlet, og gjennom

avhandlingen. Det dreier seg om hvordan hendelser og handlinger i faser kan kobles sammen innen en tegning. Både narratologi og kognitiv lingvistikk anvendes. Ad 2): Karakterisering av personer først og fremst, men også grupper og sted, vises i en rekke bildeeksempler. En bredde av visuelle fortellertekniske grep trekkes frem. Jeg bruker også denne

eksempelsamlingen til å peke på forekomsten av forskjellige retoriske troper.

Å karakterisere er å velge ut trekk. Tegning dreier seg om å ta uavlatelige valg på mange plan. Bredden av mulige valg for å fremstille ønskete trekk vektlegges her. Ad 3): Synsvinkling er også tett forbundet med

fortellingsteknikk og utvelgelse. Ingenting kan vises uten en synsvinkel, verken konkrete ting eller abstrakte saker. Bilder har en romlig organisasjon.

Jeg forklarer i dette underkapitlet bildespesifikke faktorer for visuell narrasjon og synsvinklig som perseptuelt og overført fenomen. Ad 4): Tid er som nevnt vanskelig å få grep om i bilder. Her undersøkes tidsdimensjonen på tre områder, som rekkefølge av hendelser, varighet og frekvens.

Vi trenger å vite hvordan narrative betydninger organiseres i det visuelle mediet. Og vi trenger forståelse for en mindre form for fortelling enn narratologiens. Jeg legger frem to områder for å fylle disse behovene i to underkapitler. Det er 3.3 kombinasjonsprinsipper for hendelser i fortelling i

119 tegninger og 3.4 fortelling på setningsnivå. Med en kognitiv innfallsvinkel til små romlige fortellinger som finnes i setninger, får vi redskaper til å vikle ut enkeltbetydninger fra klumper av betydninger. Det er problemene med hendelsesrekkefølger i 3.2 som krever sine avklaringer, og som er grunnen til at underkapitlene 3.3 og 3.4 trenger seg plass mellom narratologiens fire områder.

Når jeg finner anvendelse for fortelling, er det som organiserende prinsipp, eller som kilde til organiserende mekanismer til å manifestere ønsket innhold i tegning. Jeg må minne om at det kommer an på hvilket aspekt en til enhver tid vil legge på denne form for tegning, hvorvidt en vil se den som visuelle utsagn, retorikk, eller ved dens fortellende eller metaforiske aspekt.