Tegningene er blitt undersøkt, sortert og analysert i flere omganger. En innledende langvarig undersøkelse var en overordnende sortering i
kategorier. Disse kategoriene omfattet retoriske strategier, metaforkategorier og kategorier innen det narrative. Hvilke kategorier skulle bildene sorteres inn i? Teoriene fra hjelpedisiplinene hadde gitt meg mange mulige merkelapper på grupper, men før jeg visste hvilke kategorier som var relevante i de sammenhenger som søktes forklart, var det vanskelig å koble
59 momenter i tegninger med momenter i teori. Jeg måtte bare lese tegningene og tentativt opprette kategorier i den innledende fasen. Tegningene ble lagt i bunker for kategorier. Kategoriene kom i løpet av prosessen frem som resultat av et stadig skifte i oppmerksomhet mellom spørsmål om
innholdsmomenter i bildematerialet og den voksende forståelsen av teoretiske momenter i kretser av ulike systemer som syntes innviklet i hverandre.
Når en tegning ble sortert i den ene eller den annen bunke, var det fordi jeg valgte ut ett moment, ett aspekt den i mine øyne forvaltet. Det kan være et aspekt blant mange andre som den samme tegningen også kunne være en representant for, i formuleringsøyemed. Det er viktig å understreke at de bildeanalysene jeg foretar, aldri er innstilt på å forklare hele innholdet i et bilde, eller gi noen utdypende forklaring på mange ting i bildet. Hver analyse er innstilt på å eksemplifisere ett, eller i noen tilfeller noen få, moment, det momentet som er tema for den enkelte analyse. Det er sjelden jeg bruker begrepet analyse av denne grunn, men derimot heller snakker om å trekke frem et moment, eller ekstrahere en betydning eller et betydningselement.63 1.6.2 Forskningsmetoden er interdisiplinaritet
Den fremgangsmåten jeg har brukt kan beskrives i et mer overordnet
perspektiv, som en interdisiplinær prosedyre. Jeg vil kalle forskningsmetoden interdisiplinaritet, eller interdisiplinær diskusjon.
Min forskerposisjon er som tegnepedagog i en ny forskningsdisiplin. Visuelle kunstfag er en blant flere ”making disciplines”64 hvor praktikere undersøker sitt profesjonsfag. Metaforbasert tegning er et område innen visuelle kunstfag, og problemstillingen har sitt utgangspunkt i en lakune i
bildeundervisning, i det bildefaglige problemet: hvordan man som tegner kan formulere metaforiske budskap.
Kunnskap om å lage, skape eller produsere, særpreger ”making”-disipliner.
Forskningsfeltet dannes i en syntese mellom to nivåer: metateorier og de utøvendes ”bags of tricks”. Disiplinens kunnskap struktureres og kumuleres når praktiske problemstillinger fra kunstfaglig profesjonserfaring settes på begrep. Min studie rommer to aspekter, et praktisk produktivt og et større teoribyggende aspekt. Begge aspektene bearbeides i rommet mellom et overordnet nivå av teorier og nivået for to tegneres bags of tricks, formuleringsgrep. Med en liten vri på arkitekturprofessor Halina Dunin- Woyseths illustrasjon (i samtale) av de to nivåene, kan vi se teoriene som
63 Jeg vil også bemerke at jeg forholder meg nøytral til den politiske dimensjonen av Graffs tegninger.
64 Betegnelsen “making disciplines” er etablert av Dunin-Woyseth og Michl (2001).
60
skyer med dråper i og tegnernes grep som blyant. Mellom de to nivåene ligger interdisiplinaritetens gjerde.
Hvordan foregår utvekslingen mellom de to nivåene? Gjennom en stadig kryssing av grensen mellom dem, på kryss og tvers, frem og tilbake. Jeg bygger meg opp til å ta i bruk teorienes tankemodeller og forklarings-måter. Jeg går inn i deres begrepsverden, forsøker å forhandle begrepene. Jeg kan også diskutere begrepene med teoretikere etter hvert. Det bygges en ny kunnskap hvor viten fra de to nivåene inngår i en ny syntese.
Denne nye syntesen kan så bringes tilbake til den arena hvor behovet for ny kunnskap oppsto. Kunnskap om hvordan tegnere kan formulere metaforisk tematikk kan bringes tilbake til kunst- eller bildefag-profesjonen. Kunnskap om et metaforbasert bildeSPRÅKsystem er innvunnet i forskningsdisiplinen, og kan også bringes tilbake til kognitive metaforteoretikere.
Hva karakteriserer interdisiplinaritet som forskningsmetode? Julie Thompson Klein (1990) beskriver denne metoden i Interdisciplinarity: History, Theory,
& Practice. Hun sier begrepet er vidt, og kommer ikke med en entydig definisjon.65 Man må se på hva slags interaksjon mellom disipliner som forekommer i praksis. Her forekommer fire grunnleggende måter: 1) låning, 2) løsning av problemer, 3) økt konsistens i emner eller metoder og 4) fremveksten av en interdisiplin. Av disse fire kan låning best beskrive min interaksjon med andre disipliner. Jeg har oppnevnt noen hjelpedisipliner som jeg interagerer med fordi jeg trenger begreper og termer som finnes i hjelpedisiplinene. Fra disse låner jeg begreper, termer og forståelsemåter.
Min anvendelse av det lånte materialet, bør kvalitetssikres fra noen som forvalter det, ifølge Thompson Klein. Lånet må behandles med respekt,
65 En OECD definisjon fra 1979-80 (Thompson Klein: 1990: 37) rangerte fra ”simple communication of ideas to the mutual integration of organising concepts, methodology, procedures, epistemology, terminology, data, and organisation of research and education in a fairly large field.”
5. Interdisiplinært utgangspunkt.
6. Interdisiplinært resultat.
61 gehalten i materialet må være forstått av den som låner. Kjennere i en hjelpedisiplin bør vurdere at låneren har forstått det som lånes. Så er det i neste fase for låneren å omsette begrepsmaterialet til sin egen disiplins behov.
Jeg oppfatter det som en ekstragevinst hvis låneren kan betale tilbake lånet med ny kunnskap i retur som hjelpedisiplinen i neste omgang kan gjøre bruk av. Professor Rolf Theil har som kjenner i lingvistikk tatt vare på vanskelige lånte begreper.
Interdisiplinaritet skiller seg fra forskning som gjøres helt innen en (mono)disiplins tradisjon og fra intradisiplinaritet hvor forskere fra flere disipliner arbeider i mer symmetrisk relasjon. Interdisiplinaritet kan også være symmetrisk, men er assymmetrisk som metode i min versjon.
Thopmson Klein (1990: 96) avslutter sin gjennomgang med å si at
interdisiplinaritet er et middel til å løse problemer og svare på spørsmål som ikke kan bli tilfredsstillende tatt fatt på ved å bruke enkle metoder eller tilnærminger.66
Det vanskelige i min interdisiplinære utøvelse, er å velge terminologi på begreper som forekommer i flere disipliner, men som har ulike betegnelser og kan ha ulike nyanser. Det kan være frustrerende å måtte velge en
betegnelse som ekskluderer betegnelsen fra en annen disiplin. Det er som å gi retorikk og kognitiv lingvistikk forrang fremfor bildesemiotikk når jeg etter hvert velger å si metonymi og symbolisering fremfor henholdsvis indeks og tegndannelse. Begrepsvaliditeten står under trussel fra nyanser som
forsvinner når begreper krysser over interdisiplinaritetens gjerder.