Kognitiv metaforikk gir redskap til å separere deler av innhold i tegninger tegninger

Før jeg kan avslutte helt om Groupe µ -modellen, må jeg gi en minimal innføring i den kognitive metaforteorien. Denne teorien er i motsetning til den ovenstående modellen for visuelle formkonstellasjoner, innrettet på mentalt innhold. Når jeg skal skille ut ulike typer av betydninger, altså ulike typer innhold, som er pakket sammen i metaforbaserte tegninger, trenger jeg den kognitive metaforteorien som forklarer hvordan vi former slikt mentalt innhold. Med antagelsen om at vårt mentale apparat langt på vei understøtter formuleringer som gjøres med tegning slik det understøtter formuleringer i verbalspråk, tar jeg i bruk den kognitive metaforteorien. Denne teorien kan føres sammen med i første rekke erfaringen dannet fra Groupe µ om piktorale og plastiske metaforer.

Den kognitive metaforteorien i et nøtteskall

Mentalt innhold former vi med store mengder kognitive metaforer. Det vil si at vi anvender begreper som er velkjente til å forstå mindre kjente begreper.

De velkjente begrepene er ofte av mer konkret art enn de mindre kjente som vil kunne være abstrakte. Et begrep som skal forståes gjennom et annet, oppnår sitt forklaringspotensial ved at kunnskap fra et kognitivt domene – det såkalte kildedomenet – projiseres til et annet kognitivt domene, måldomenet.

Det skjer med den metaforiske mekanismen, at kunnskap blandes mellom de to domenene. Metaforbetegnelsen vil Lakoff og Johnson knytte til den mentale mekanismen. Med denne mekanismen opptrer store mengder konvensjonelle konseptuelle metaforer. Det er tankemønstre som f.eks. vår oppfatning av livet som en reise. Dette tankemønsteret, den konvensjonelle konseptuelle metaforen, kan komme frem i mange ulike språklige uttrykk, som ”Hans liv har kommet til veis ende.”

Jeg skiller to hovedtyper metafor til anvendelse i tegning frem fra teorien.

Konvensjonelle konseptuelle metaforer er hovedkategorien i den kognitive metaforteorien. Der finnes en kategori til, som Lakoff og Johnson betegner

114 Dikotomien in praesentia/absentia tilsvrer halvmetafor og helmetafor i tradisjonell retorikk. Forceville (1996) tar også med dette skillet i sin behandling av visuelle metaforer. Han skiller mellom metaforer hvor et av leddene er fraværende i bildet, men utvetydig antydet via bilde konteksten. Disse kaller han MP1. MP2 derimot, har deler av hver av de to leddene avbildet, og begge ledd ville være identifiserbare selv om både bildekonteksten og verbalkonteksten skulle bli fjernet.

90

”image metaphor”. Image metaphor-begrepet står for disse to forskerne for forestillingsbilder som kan formuleres i verbale metaforiske uttrykk hvor et begrep projiseres på et annet begrep ved likhet eller overlapping i en sansebasert form. Eksempel: et timeglass projiseres på en kvinnes midje. For å unngå bildebegrepet i oversettelsen, har jeg valgt synsmetafor for de som oppstår ved den visuelle sansebaserte likheten. Termen synsmetafor bruker jeg altså for å skille dem fra konvensjonelle konseptuelle metaforer. For image-metaforer ved andre sansemodi enn synet, velger jeg å beholde den uoversatte termen. Lakoff og Johnson holder det som et sentralt poeng ved image-metafor, at de er såkalte ”one shots”, særtilfeller, for hver av dem. De er altså visuelle, auditive eller andre forestillingsbilder, og de kan være rike på detaljer.

Vi må altså regne med to kategorier når det gjelder innhold i metaforer. Både konvensjonelle konseptuelle metaforer og synsmetaforer kan formuleres i verbale så vel som i visuelle uttrykk. Vi må holde klart fra hverandre mentale, semantiske, strukturer og medierte, grafiske, strukturer. Jeg gjør det grepet å overta synsmetafor-begrepet fra det mentale planet og sette det direkte over i medieringsplanet. Jeg bruker altså synsmetafor som betegnelse på en type grafiske strukturer som vi vil lese ved overlappende form, fasong.

Det er den ytre konturen som først og fremst overlapper ved å være felles avgrensning av to ulike objekter.

Jeg tillater meg grepet med å sette synsmetafor over i det grafiske

medieringsplanet, fordi image-metaforer er særtilfeller. At de er særtilfeller må nødvendigvis bety at de opptrer ved den kognitive metaformekanismen, men til forskjell fra de konseptuelle metaforene som ligger som mentale innprentede mønstre klare til å instansieres i verbalspråklige uttrykk (og visuelle tegnede uttrykk som jeg hevder), vil jeg se særtilfellene av syns- og andre image-metaforer som instansierte i enten sansbare uttrykk eller i tanker.

Det er fort gjort å overse skillet mellom synsmetafor som kognitivt versus grafisk medierende fenomen. Faren oppstår fordi både det kognitive forestillingsbilde og det grafiske bilde er underlagt samme visuelle sansesystem. Når et synsmetaforisk forestillingsbilde skal formuleres i det grafiske bildemediet, vil det være naturlig å formulere det med en grafisk synsmetafor. Men når andre konseptuelle metaforiske forestillinger som ikke per se er av visuell type, skal formuleres i dette mediet, kan man i mange tilfelle velge å formulere også slike med grafisk synsmetafor.

Når jeg nå har valgt begrepet synsmetafor som kan stå for både den særlige visuelle forestillingsform som avviker fra de konvensjonelle konseptuelle metaforer, og også til å stå for den særlige grafiske formen med overlapping

91 av to objekter, får jeg et problem med å avgrense den sistnevnte. Jeg må velge mellom å holde den som en parallell til dens rolle på det kognitive planet, som en vid kategori for alle sammenfallende plastiske elementer av metafortype, eller som en smal enkel grafisk struktur bare bundet til kriteriet overlapping i fasong, kontur. Jeg velger den enkle avgrensningen. Der hvor det vil være nødvendig å skille mellom mental, kognitiv og grafisk, mediert synsmetafor, vil jeg kunne gjøre det med tillegg av adjektiv. Eller så vil jeg bruke benevnelsen image metafor som peker til Lakoff og Johnson. Begrepet synsmetafor vil jeg altså prioritere til medierte grafiske strukturer.

Synsmetafor definerer jeg her på grunnlag av den kognitive metaforteorien, som to piktorale bildeelementer med felles eller overlappende form. Disse to bildeelementene danner de to leddene i det metaforiske uttrykket, kilde- og måldomene.¹¹⁵

Et eksempel på synsmetafor er en David-stjerne som er en sprettert. Vi ser både stjernen og spretterten i den felles formen.

Svært ofte vil synsmetaforer være kombinert med konvensjonelle konseptuelle metaforer. To kildedomener som er vanlige i kognitive metaforer er bygning og plante.

115 Valg av begrepene kilde- og måldomene viser til kognitiv metaforteori, mens jeg i andre tilfeller bruker retorikkens begreper som da viser til sistnevnte disiplin.

15. Graff, En evig konflikt? 31.10.1989.

92

Her sees arbeiderpartiets gamle logo, bokstaven A, som er bearbeidet til en bygning. Både bygning (kildedomene) og logo (måldomene) er til stede. Man kan se den enes form som overlappende eller overlappet av den andre. De to har felles visuell grafisk form. I tankene er to kognitive strukturer (bygning og arbeiderpartilogoen) vekket. Dette er en synsmetafor med en konvensjonell konseptuell metafor instansiert.

At bygningen ramler sammen er en annen konseptuell metafor for at partiet er i vansker.

Av konteksten (avisteksten) vet avislesere av neste tegning at måldomenet er det postsovjetiske samveldet. Kildedomenet er plante. Måldomenet er ikke til stede i det visuelle grafiske uttrykket. Dette er derfor ikke en synsmetafor.

Men det er et konseptuelt metaforisk uttrykk, fordi det kognitive kildedomenet plante er instansiert.

Det aspektet i planten som projiseres over på måldomenet er vekst. Det er med logikken om vekst fra liten til større vi forstår hva som er på gang i det landet Gorbatsjov steller med. Å vokse er en hendelse som skjer i flere faser. Et bilde viser vanligvis bare en fase, et nå. For å kunne gi noe i nærheten av en visuell representasjon av den vanligvis usynlige hendelsen det er å vokse, må tegnere avbilde den tingen som vokser.

Da kan tingen, planten, henvise til egenskapen vekst. Planten representerer vekst metonymisk.

Etter å ha trukket frem fra den kognitive metaforteorien to hovedtyper metaforer, konvensjonelle konseptuelle metaforer og one shots image-mateforer, har jeg altså fra den siste gruppen ekstrahert synsmetaforer som viktige for tegning. Synsmetaforer som kan være både særtilfeller av rike forestillingsbilder og medierte grafiske strukturer, har jeg definert som to 16. Graff, Ørnen flakser. 2.10.99.

17. Graff, Gorbatsjovs framtid.

23.8.91.

93 piktorale bildeelementer (f. eks. stjerne og sprettert) som overlapper

hverandre i (har felles) fasong, kontur. Synsmetafor er altså en gruppe bestemt ved visuell form.

2.2.5 Kognitiv metaforteori velges fremfor Groupe µ-modellen Konvensjonelle konseptuelle metaforer og synsmetaforer er vanskelige for Groupe µ-modellen. Modellen som ikke omfatter innhold, utelukker konvensjonelle metaforer som er innholdsbasert, Den gir også, som vi har sett, usikre bestemmelser om hvorvidt et retorisk uttrykk skal sees som piktoralt eller piktoralt-plastisk. Synsmetafor vil kunne danne en liten kollisjon med bildeklassifisering. Synsmetafor har jeg definert som to piktorale bildeelementer som har felles, overlappende form. Bildeelementene kan også være overlappende i farge, valør, tekstur. Hvert av de to piktorale bildeelementene står henholdsvis for et kilde- og et måldomene. Måten de gjør det på, er gjennom sine felles plastiske elementer. Hvilken

bildeklassifikatorisk type faller synsmetafor inn under? Det at den plastiske kvaliteten kontur er felles¹¹⁶ vil kunne være utslagsgivende i klassifiseringen..

Jeg velger den felles plastiske konturen som klassifiserende kriterium og ser synsmetafor som plastisk metafor i det piktorale, som piktoral-plastisk.

For å komme videre, er det her nødvendig å ta hensyn til hvilke kriterier de to teoriene bygger på. Med kriterier kan man så grunngi hvordan man velger å bestemme hvilket sjikt et retorisk aktuelt uttrykk skal sees innen. Groupe µ har normavvik som kriterium. Normavvik er på den ene siden et generelt trekk som vil kunne sies å ligge i bunnen for en forskjell også mellom ikke-metaforiske og ikke-metaforiske uttrykk. Da vil man i første rekke være innstilt på normer som fraviker fra de vi er vant til i opplevelsen av livsverden. Graffs tegning ”Havels neste drama” ill. 1, viser en situasjon som fraviker livsverdens fysiske normer. På den annen side vil der ikke finnes noe slikt synlig normavvik fra livsverden i Steinbergs ”Søylebærer” ill. 2. Likevel er denne tegningen en retorisk trope, en metafor som kan oppfattes med måldomenet som noe rundt selvbilde eller behov for anerkjennelse. I begge tegningene inngår handlingen å holde eller bære som kildedomener. Dette kildedomenet uttrykkes visuelt i et piktoralt bildeelement som viser handlingen.

116 Når studenter og kolleger har blitt introduset for de to sjiktene og synsmetafor, har de festet seg ved det plastiske elementet og vil se synsmetafor som en plastisk type. Selv har jeg tidligere festet meg ved de to piktorale elementene og gitt prioritet til det piktorale sjiktet.

94

Kriterium for metafor i den kognitive metaforteorien er knyttet til metafor som mekanisme, og derved vil man kunne si at aktivering av den metaforiske mekanismen i personer som prosesserer et uttrykk avgjør om uttrykket er meetaforisk. Nødvendige betingelser for (lingvistiske) metaforer holdes for å være domene-inkongruitet og potensiell overføring av betydning.¹¹⁷ Cameron (1999: 118) definerer et lingvistisk metaforisk uttrykk slik:

Et strekk av språk blir sagt å være en lingvistisk metafor dersom:

N1) det inneholder referanse til et tema-domene ved en overførende term (eller termer) og

N2) der er potensielt en inkongruitet mellom overføringstermen og tema-domenet og

N3) det er mulig for en mottager (generelt, eller en bestemt person), som medlem av et bestemt diskurs-fellesskap, å finne en koherent tolkning som gir mening med inkongruiteten i dens diskurs-kontekst, og som innbefatter en viss overførsel av betydning fra

overførelsesdomenet. (Min oversettelse hvor vehicle domaine og topic domaine her henholdsvis kalles overførelsesdomene og temadomene.) Med enklere ord vil jeg si at metafor opptrer i overførsel av betydning fra et kildedomene til et måldomene. Det er innholdsaspektet som danner det metaforiske. Koblet til bildesemiotikk skal et visuelt metaforisk uttrykk kunne bestemmes som enten piktoralt eller plastisk. Jeg knytter slik

bestemmelse til kildedomenet, og får derved: Et visuelt uttrykk er en piktoral metafor dersom bildeelementet som bærer betydningen i kildedomenet er piktoralt, og et visuelt uttrykk er en plastisk metafor dersom bildeelementet som bærer betydningen i kildedomenet er plastisk. Med denne definisjonen forenkles klassifiseringen i forhold til uklarhetene med sjiktbestemmelse i Groupe -modellen. Synsmetafor som en særlig gruppe vil imidlertid også måtte bestemmes ved plastiske trekk (felles kontur, fasong osv.), selv om kildedomenet er piktoralt.¹¹⁸ Slik jeg ser dette på nåværende tidspunkt, kan jeg ikke unngå en piktoral-plastisk mellomklasse. Synsmetaforer vil på grunn av den visualformale dimensjonen bestemmes som plastisk, og også måtte bestemmes etter det sjikt kildedomenets betydningsbærende element er i som piktoral. Derved er synsmetaforer piktoral-plastiske. I tilfeller hvor det ikke umiddelbart finnes et kildedomene, vil de to overlappende piktorale bildeelementene være så påfallende, at de sammen med det plastiske

117 Disse grunnleggende betingelsene er utledet av Kittay, ifølge Cameron (1999: 118).

118 Det er ikke alltid at de to piktorale bildeelementene som er felles i en synsmetafor danner en innholdsmetafor i en direkte forbindelse. I tilfelle skjer det gjennom metonymi også. I tilfellet med pavens hodeplagg som er både kondom og mitra, ill.28, vil man kunne diskutere hvordan disse to pktorale bildeelementene opptrer som kilde- og måldomene. Det er en problematikk som kvalifiserer til videre forskning.

95 momentet også må være utslagsgivende til at en hybrid formklasse, den piktoral-plastiske klassen må finne sted.

Når jeg nå gjør en klassifisering av metafor som ulike visuelle formgrupper de kan opptre i, og har forlatt Groupe -modellen, tar jeg med videre parameteren for tilstedeværelse/fravær av begge ledd. Da vil det i praksis si tilstedeværele eller fravær av et bildeelement som representerer måldomenet.

Når det gjelder parameteren for forente eller atskilte ledd, kommer vi tilbake til dette i seksjon 2.2.8.