Forskningsgjenstanden er et bildeSPRÅKsystem. Når jeg i problemstillingene vil undersøke hva som konstituerer og strukturerer systemet, er det ikke med tro på det eksisterer som en enhet med egen autonom eksistens, til å hente frem fra under en sten. Et system vil være en konstruksjon som noen må opprette, fordi innholdet i det er av mentalt stoff. Innholdet dreier seg om betydninger i tegninger med metaforisk innhold. Visuelle betydninger er mentale fenomener som oppstår i møte med en betrakters kognitive assosiative prosesser og visuelle, grafiske strukturer i et bilde. I dette møtet konstruerer betrakteren betydninger. Disse betydningene er av mange slag, og de er presset sammen i pakker. Vi kan ”se” dem som pakker, når vi begynner å bli oppmerksomme på kompleksiteten i betydningsinnholdet. Og vi kan som forskere ønske å forstå det komplekse bedre: Hva slags betydninger kan vi skille fra hverandre, og hvordan er prinsippene for interaksjonen mellom
66 Thompson Klein hevder det er viktig å studere interdisiplinaritet som metode, beskrive hva forskeren gjør i prosessen og også hva som karakteriserer dem som krysser grenser for å finne ny kunnskap.
62
dem? Å forske på et system som kan beskrive et komplekst konglomerat av ulike typer av betydninger som inngår i metaforiske tegninger vil si å konstruere, opprette, et system.
Konstruktivisme kan den oppfatningen kalles, at hvert individ ser på verden og kategoriserer tingene i den på bakgrunn av sine kunnskaper. En generell konstruktivisme funderer min metodologi.67 En epistemologi for den forskningen jeg gjør, involverer også de to generelle perspektivene hermeneutikk og fenomenologi. En hermeneutisk spiral ligger i en kontinuerlig bevegelse rundt forskningsgjenstanden. Fenomenologisk introspeksjon er den metoden jeg anvender under analyser av betydninger i bilder. Det er fordi betydninger som sagt er mentale fenomener. Talmy (2000, Volume 1 & 2: 4) sier:
The issue of methodology is raised by the fact that cognitive semantics centers its research on conceptual organization, hence, on content experienced in conciousness. That is, for cognitive semantics, the main object of study itself is qualitative mental phenomena as they exist in awareness. Cognitive semantics is thus a branch of phenomenology, specifically, the phenomenology of conceptual content and its structure in language. What methodology, then, can address such a research target? As matters stand, the only instrumentality that can access the phenomenological content and structure of consciousness is that of introspection.
Talmy påpeker videre at introspeksjon som hvilken som helst annen metode i en vitenskapelig bestrebelse, må utøves med strenghet. Den må f.eks
inkludere prosedyrer for kontrollert behandling av det lingvistiske68 materialet hvis betydninger blir vurdert. Videre må funnene som
introspeksjon resulterer i, korreleres med funn fra andre metodologier. Slike andre metodologier innbefatter analyser av introspektive vurderinger fra andre, analyse av diskurs og corpora, tverrlingvistisk og diakronisk analyse, vurderingen av kontekst og av kulturell struktur, observasjons- og
eksperiment-teknikker i psykolingvistikk, studier i nevropsykologi og de
67 Konstruktivisme som vitenskapelig posisjon kan stå for et perspektiv i matematisk filosofi med utgangsøunkt hos Kant ifølge Lübke (red.) (1996): Filosofileksikon. Ellers kan en radikal form for konstruktivisme skilles fra en generell, ved spørsmålet om en objektiv verden eksisterer. Sosial
konstruktivisme er et eget begrep hvor forskere innen ulike grupperinger fokuserer på sosiale og psykologiske prosesser som frembringer konstruksjoner som foretaes når mennesker bruker symbolsystemer for å danne seg forståelse (Gulliksen 2006: 30). Det er ellers verdt å merke seg at hjernen arbeider konstruktivistisk, konstruerer oppfatninger fra mange informative deler. Det konstruktivistiske prinsippet er så sterkt, at hjernen også kan fylle inn informasjon skjematisk, der informasjon mangler. Ramachandran og Gregory (1991) viser i et eksperiment med en mann som har et ødelagt område i synet, at dette området likevel fylles med informasjon om farge, tekstur og bevegelse, slik at han synes å se hva han ikke kan se.
68 Talmy (2000, Volume 1 & 2: 5) forholder seg til lingvistisk forskning. De kravene han stiller her vil også gjelde for forskning i bildebetydninger. Hele dette avsnittet er min oversettelse nesten ordrett fra Talmy.
63 instrumentelle undersøkelsene i nevrovitenskap. Angående denne siste metodologien, sier Talmy at den kanskje i det lange løp vil kunne forklare funnene fra introspeksjon. Men selv da vil introspeksjon fortsatt trenges for å sørge for at den nevrovitenskapelige beskrivelsen av hjernen virkelig får fatt i det som ellers er kjent for å være subjektivt present i sinnet. Følgelig vil introspeksjon fortsette å være den metoden som trengs for å undersøke bevissthetens subjektive innhold.
1 . 7 N Y O G K O M M U N I S E R B A R K U N N S K A P Gjennomgangen av forskningskontekst har vist lakuner i det minste tre steder. Den første finnes i et uløst forsøk på å finne et bildeSPRÅKsystem. Den andre finnes som utilfredsstillende operasjonalisering av retoriske troper på bilder. Den tredje finnes i mangel på anvendelse av den kognitive
metaforteorien på bilder. Denne avhandlingen er et forsøk på å komme frem til ny og kommuniserbar kunnskap som kan bidra noe til det inventaret som savnes de tre stedene og i den sentrale bildefaglige mangelen på metaforiske formuleringsgrep for tegnere.
1 . 8 N O E N T E K N I S K E A V K L A R I N G E R
I teksten skilles begreper og termer der det er nødvendig, ved at begreper skrives i kursiv og termer i anførselstegn.
Kognitive metaforer skrives med kapiteler i samme høyde som minusklene, i tradisjonen fra Lakoff og Johnson.
Bilder og illustrasjoner får ill.-nummer, navn på bildemaker, tittel og eventuelt det sted jeg har tatt dem fra.69 Mine tegninger merkes med initialer: B.I.
Bildeliste finnes bak i avhandlingen.
Fargeinformasjon er fjernet fra fargebilder p.g.a. økonomi.
Tegningene som brukes til eksempler er fra aviser og bøker. Bøkene er ikke skilt ut som egen bibliografi, men finnes i den generelle bibliografien bak i avhandlingen.
69 Steinbergs tegninger er som tidligere sagt fra to bøker. Jeg skiller ikke ut i bildeteksten hvilken av de to den enkelte tegning står i. Flere av hans tegninger finnes også i andre bøker av ham. Den ene boken har ikke paginering for bildene i likhet med bøker med Graff-tegninger. Derfor angis tegninger derfra uten sidehenvisninger . Steinbergs bilder har heller ikke titler. Jeg setter egendefinerte titler. Kopier av bilder av kjente kunstnere (Magritte o.a.) som brukes i avhandlingen, finnes alle vegne og er tilfeldig tatt fra slik kilde.
Disse kildene vil ikke bli referert.
64
1 . 9 A V H A N D L I N G E N S O P P B Y G G I N G Avhandlingen har et innledende kapittel 1 med bestemmelse av forskningsgjenstanden og dens forskningskontekst. Der introduseres hjelpedisipliner i relasjon til den teorikonteksten forskningsgjenstanden trenger. Forskningsstrategi beskrives. Så følger de fire hovedkapitlene. I kapittel 2.1 trekkes begreper frem fra bildesemiotikk, i 2.2 presenteres retoriske grep. Disse retoriske grepene kan i kapittel 5.3 innlemmes i og konstituere et av fire kategorisystemer (det fjerde) som danner det metaforbaserte bildeSPRÅKsystemet, det ultimative teoretiske målet for studien. I kapittel 3 ekstraheres kategorier av bildeelementer som senere konstituerer det første av disse fire kategorisystemene. Dette kapitlet gir også et register av fortellingsteknikker som kan innlemmes i tegneres visuelle vokabular. I kapittel 4 behandles hovedredskapet til forståelsen av
betydninger i metaforbasert tegning, den kognitive metaforteorien. Den settes i en epistemologisk kontekst og utredes med henblikk på metafortyper og mekanismer. Deler til et tredje kategorisystem ekstraheres, og også i dette kapitlet gis det et register av formuleringsmåter for tegnere, i dette tilfelle metaforiske og metonymiske eksempler. Kapittel 5 har tre deler. I 5.1 innringes bildespråk. I 5.2 beskrives et overordnet bildeSPRÅKsystem. Dette er basert på etablert kunnskap, men med noen nye perspektiver. I dette
delkapitlet trekker jeg frem deler til kategorisystem nr. 2. Det overordnede systemet inneholder metaforbasert tegning som ett felt i sitt store rom. Et system for det særlige metaforbaserte systemet kan opprettes i 5.3. Her samles de gruppene av deler som er ekstrahert til nå, og disse kan konstituere fire kategorisystemer som gir orden til et metaforbasert bildeSPRÅKsystem.
Kapittel 6 er avslutning med vurderende oppsummering og videre forskningsveier.
65