Avhandlingens struktur preges av de operasjonene som gjøres på grunnlag av problemstillingene. Den orden som opprettes er knyttet til stikkordene fortelling og metafor og hjelpedisiplinene som forklarer disse. Avhandlingen bygges opp i kapitler inndelt etter disse hjelpedisiplinene og den teorien de tilbyr. For å holde en sammenheng mellom informasjon om hvert av disse teoretiske feltene og koblingen til metaforbasert tegning, velger jeg i hovedsak, med unntak av retorikk og kognitiv lingvistikk, å presentere hver hjelpedisiplin i inngangen til hvert av de relevante kapitlene, fremfor å presentere teorier i begynnelsen av oppgaven. Tyngden i avhandlingen ligger i kapittel 3 Fortelling og 4 Metafor hvor omfattende undersøkelser av bildebetydninger foregår.
Tre undersøkelseskategorier har ulike typer av betydninger. Jeg skal trekke frem noen typer av betydninger og studere hvilke virkemidler som danner disse betydningstypene. De to stikkordene fortelling og metafor bestemmer to typer av betydninger som hører til i hver sin kategori. Med fortelling og
11 Graff tegner også ukentlig et portrett i Dagbladet, og han illustrerer bøker. Han har vært avistegner siden 1963, først i Arbeiderbladet til 1988, da han begynte i Dagbladet.
15 metafor som to undersøkelses-kategorier kan jeg bruke korpuset av Graffs og Steinbergs tegninger til å finne hvilke virkemidler som danner betydninger i et bilde. Jeg vet at metafor er et virkemiddel til å kunne danne indirekte betydninger i et innhold. Jeg vet også at der er flere virkemidler enn metafor som kan utøve denne funksjonen. Retorikken har kartlagt slike andre virkemidler for verbalspråk, og jeg vil omsette disse til forståelse av betydninger i bilder. Retorikk blir dermed en tredje undersøkelseskategori.
Disse tre undersøkelseskategoriene vil gi et materiale som tegnere og tegnepedagoger kan gå direkte til for å lære et rikere formuleringsregister, de gir svar på det praktiske spørsmålet. Med eksempler fra korpuset blir biter av betydningsinnhold presentert. De tre undersøkelseskategoriene gir også materialet til å se og beskrive et bildeSPRÅKsystem, temaet i det teoribygg-ende spørsmålet. De fungerer som ”laboratorier” hvor betydningspakker pakkes ut i enkelte deler. Slike deler sorteres og registreres som konstituenter i et system for metaforbasert tegning. Disse undersøkelsene vises i kapittel 2.2 Retorikk, kap. 3 Fortelling og i kap. 4 Metafor.
For å kunne lage en bildespråklig struktur av konstituenter som registreres, er det nødvendig å finne en modell til å samle enkeltdeler med. Det verbale språksystemet danner en slik modell. Denne modellen antas å fungere fordi der er likheter mellom de to mediene språk og bilde som kommunikasjons-systemer, og ikke minst fordi det mentale inventaret hos mennesker som bruker begge medier i utgangspunktet er det samme. Men denne modellen er utilstrekkelig fordi der er store ulikheter mellom verbal-språk og bilder som medier. For å kunne ivareta det særegne i bildemediet, kommer
bildesemiotikk inn og supplerer og korrigerer lingvistikkmodellen.
Er det så mulig å opprette en struktur og et bildeSPRÅKsystem med det materialet av enkeltdeler som registreres som konstituenter koblet til en lingvistisk modell og bildesemiotisk viten? I løpet av arbeidet med
undersøkelsene av retorikk, fortelling og metafor innen deres kapitler, kunne jeg opprette noen kategorier som tillot å ordne de analyserte enkeltdelene til en syntese. Det ble nødvendig å redegjøre for et overordnet bildeSPRÅK
-system først. Det er beskrevet i kapittel 5.2. Så beskriver jeg i kapittel 5.3 syntesen av kompleksiteten i konstituenter og den strukturen de opptrer innen, i det særlige metaforbaserte systemet.
At der kan redegjøres for ansatser til å beskrive en kombinatorikk for betydninger er et premiss jeg legger til grunn for et bildeSPRÅKsystem. Med kombinatorikk mener jeg en parallell til lingvistisk syntaks. I moderne lingvistikk blir en syntagmatisk relasjon definert som relasjonen mellom et
16
sett av enheter som følger etter hverandre i en sekvens. Et sett med enheter som står i en sekvensiell relasjon til hverandre kan kalles et syntagme. En kombinatorikk vil kunne inneholde ulike paradigmer av betydninger. Det vil si at medlemmer innen en betydningskategori skal kunne sees som et paradigme, med valgmuligheter for utskiftning av et medlem med et annet i en særskilt kontekst. Videre at medlemmer i en kategori skal kunne kombineres med medlemmer fra andre betydningskategorier.
Fremgangsmåten er å først å trekke frem en bredde av visuelle
formuleringsmåter som inngår i og er det stoffet som skal systematiseres. I analyser separeres betydninger. Typer av betydninger kan så kategoriseres.
Kategoriseringen munner ut i noen paradigmer i kap.5.3. Med disse paradigmene er det mulig å vise hvordan tegnere foretar valg innen paradigmene og kombinerer medlemmer mellom paradigmene med hverandre, og slik pakker betydningene sammen til komplekse enheter som rommes i noen få figurative bilddeelementer.
Jeg kommer under arbeidet frem til fire kategorisystemer for typer av betydninger som kan operasjonaliseres med paradigmer i metaforbasert tegning. Innen disse kategorisystemene finnes konstituenter som gjør det mulig å opprette et system for metaforbasert tegning. De fire
kategorisystemene gir muligheten til å vise en struktur i et bildeSPRÅKsystem.
Men et system for metaforbasert tegning som et bildeSPRÅK har elementer med egenskaper som er felles for alle bilder. Det krever en redegjørelse for bilder som overordnet system først. En slik beskrivelse prøver jeg å gjøre først i kapittel 5. Dette kapitlet har tre deler, med en innringing av bildeSPRÅK først, deretter beskrivelse av et system for det overordnede bildeSPRÅKET, og så fullføringen av målet: en beskrivelse av det særlige metaforbaserte bildeSPRÅKsystemet, som er en sjanger innen den store bildekategorien. Beskrivelsen av det overordnede systemet er en
sammenblanding av brokker fra bildeforskning ispedd momenter jeg tilfører fra mitt ståsted i denne avhandlingen. Det må her sies at jeg ikke har hatt mulighet til å referere hvor disse brokkene stammer fra. Det er et problem med intertekstualitet som angår innvinning av kunnskap gjennom mange år.
Forskjellige teoretikere har behandlet spørsmål og problemer som jeg har vært opptatt av. Det ville kreve uhensiktsmessig mye tid å gi en rettferdig henvisning til disse personene.12
12 Her må det også skytes inn at det er en forskjell på forskere med et yrkesliv som forskere, og forskere som har sin yrkesfaglige tyngde i en praktisk undervisningssfære.
17 Hele undersøkelsen som tar sikte på å besvare spørsmålet i den teoretiske problemstillingen, foregår ved først å plukke biter av bildebetydninger fra hverandre som de opptrer i de enkelte tegninger i undersøkelsesmaterialet.
Deretter å opprette en ny syntese av de analyserte betydningsbitene, de ekstraherte betydnings-strukturene. Analysene lukkes med å vise hvordan bitene systematisk kan sammenbygges igjen. Det er en konkretisering av det utviklede bildeSPRÅKsystemets nytteverdi.
Avhandlingen er bygget opp rundt en A-B-A form:13 der A delen tar utgangspunkt i eksemplariske tegninger som analyseres for å konkretisere drøftinger av bildeSPRÅKet som brukes i dem, mens B delen oppsummerer det bildeSPRÅKsystemet som er blitt funnet i den første A delen. Vi får derved formen A1 (fra bildehelhet til deler, kapittel 3, 4 og 2.2) - B
(deler/system/grammatikk, kapittel 5.1 - 5.3.8) – A2 (fra deler tilbake til bilder igjen, kapittel 5.3.9 – 5.3.10).