1.4 T EORETISKE PERSPEKTIVER
1.4.1 Sosialkonstruktivisme og diskursperspektiver
Sosialkonstruktivismen110 er ingen ensarta retning, men en fellesbetegnelse for en rekke nyere teorier om forholdet mellom kultur og samfunn.111 De forskjellige teoriene av denne arten tar sitt utgangspunkt i at sosiale kategorier og størrelser ikke er evige, men sosialt skapt.
Ifølge en radikal konstruktivisme består ikke den sosiale virkeligheten av annet enn tekst og diskurs. Den mer moderate varianten, som jeg følger, foreslår at folk konstruerer mening gjennom sosial samhandling, og at religion, kjønn og seksualitet alle er å oppfatte som sosiale konstruksjoner.112
108 Foucault 2005 [1969]: The archaeology of knowledge, s. 41; Scott 1999: Gender and the politics of history;
Mikaelsson 2004: “Gendering the History of Religions”, New Approaches to the Study of Religion.
109 Cavallin 2006: “Forholdet mellom teori og metode”, Metode i religionsvitenskap, s. 14. Sigmund Grønmo beskriver forskning som å være prega av en pendling fram og tilbake mellom teori og empiri. Se Grønmo 2004:
Samfunnsvitenskapelige metoder, s. 32.
110 Også kalt sosialkonstruksjonismen.
111 Jørgensen og Phillips 1999: Diskursanalyse som teori og metode, s. 13.
112 For introduksjoner av, kommentarer til og kritikk av sosialkonstruktivismen se ellers Burr 1995: An Introduction to Social Constructionism; Järvinen og Bertilsson 1998: Socialkonstruktivisme; og Collin 2002:
“Kritik av diskursanalysens filosofiske forutsetninger”, Diskursanalysen til debat. Samfunnsviteren Nils Bredsdorff mener at samfunnsvitenskapenes tilsynelatende ukritiske overtakelse av språkvitenskapenes diskursbegrep er meget uheldig. Diskursbegrepet er umulig å få en klar forståelse av, og den ”obligatoriske omveien om Foucault” gjør slike perspektiver ugyldige og lite etterprøvbare. I tillegg er Bredsdorff bestemt på at sosialkonstruktivistiske perspektiver ikke holder mål. I stedet bør forskeren ta steget tilbake til Berger og
Religion anses som en form for menneskelig praksis, skapt i bestemte sosiale sammenhenger.113 Sjøl om religioner gjerne hevder å representere noe evig og universelt, er de like bundne til tid og sted som andre sosiale diskurser.114 For religionssosiologen James Beckford ligger den sosialkonstruktivistiske forståelsen av religion i å analysere de sosiale prosessene der kategorien religion blir tillagt mening, utfordra, forkasta og erstatta.115 Her er det altså selve kategorien religion som ses som en sosial konstruksjon. I dette ligger en polemikk mot essensialisme, mot insisteringen på natur, autentisitet, opprinnelse og hellighet.116 Innenfor det sosialkonstruktivistiske teoretiske universet er definisjoner av hva som er naturlig, hellig, opprinnelig og autentisk uttrykk for den troendes spesifikke verdensbilde. Læstadianismens ytringer om hva som er naturlige ordninger og autentisk kristendom er å se som ytringer fra bestemte posisjoner og ikke som faste definisjoner.
Michel Foucaults anvendelse av begrepet ”diskursiv formasjon” gir et bestemt perspektiv på sosial kategorisering og kunnskapsdannelse. Begrepene utsagn (statement) og diskurs er vesentlige. Utsagnet er hos Foucault selve inngangsporten til analysen av diskurser og dermed av diskursive formasjoner. En diskursiv formasjon kan sies å være ansamlinger av utsagn med en eller annen form for regelbundethet. I analysen av diskursive formasjoner søker forskeren å forstå reglene for formasjonen, å forstå hva som ligger til grunn for og konstituerer formasjonen. Dette er å finne uttrykt i diskursenes mange utsagn. På denne måten består analysen for en stor del av å se etter mønster og systemer i en rekke utsagn som sammen viser eller handler om en bestemt forståelse av virkeligheten. Utsagnene utgjør en diskurs som gjenspeiler og konstruerer en bestemt virkelighet.117 En viktig del av diskursers regelbundethet er eksistensen av bestemte forankringspunkter, det vil si privilegerte eller hegemoniske tegn som resten av diskursen ordnes rundt.118 Et eksempel: Som svar på
Luckmanns tanker om hvordan virkeligheten er sosialt konstruert. Se Bredsdorff 2002: Diskurs og konstruktion, s. 98-99.
113 Se for eksempel McCutcheon 2003: The Discipline of Religion, s. 169.
114 Lincoln 1999b: Theorizing Myth, s. 396.
115 Beckford 2003: Social Theory and Religion, s. 3.
116 Lincoln 1999a: “Theses on method”, The Insider/Outsider Problem in the Study of Religion, s. 295;
McCutcheon 2003: The Discipline of Religion, s. 169; Mikaelsson 2004: “Gendering the History of Religions”, New Approaches to the Study of Religion, s. 305-307.
117 Foucault 2005 [1969]: The archaeology of knowledge, s. 41. “Whenever one can describe, between a number of statements, such a system of dispersion, whenever, between objects, types of statement, concepts, or thematic choices, one can define a regularity, (an order, correlations, positions and functionings, transformations), we will say, for the sake of convenience, that we are dealing with a discursive formation.”
118 ”Forankringspunkter” er Niels Åkerstrøm Andersens oversettelse av Laclau og Mouffes begrep ”nodal points”. Referert i Neumann 2001: Mening, materialitet, makt, s. 65.
storsamfunnets likestillingsdiskurs kommer på 1960- og 1970-tallet en serie utsagn om kjønn fra de læstadianske predikantene. Disse utsagnene har et mønster, er bundet av regler, har
”kall” og ”skaperordning” som forankringspunkter, og viser en bestemt forståelse av virkeligheten.
En av sosialkonstruktivismens grunnideer er at språk og diskurser ikke bare avspeiler virkeligheten, men også konstruerer den. Gjennom ulike (og gjerne konkurrerende) representasjoner av virkeligheten formes oppfatningen av hvordan verden faktisk henger sammen og ser ut. Forskerens rolle i en slik sammenheng vil være å undersøke disse representasjonene, hvordan de først er oppstått og/eller hvordan de reproduseres og endres.119 Et kantiansk skille mellom en tenkt ”verden i seg sjøl” og ”verden for oss” blir irrelevant. For en deltaker i en strengt konservativ kristen menighet som den læstadianske, kan seksualitet bli til noe reelt farlig dersom predikantenes diskurs omkring seksualitet alltid understreker og dreier seg om det farlige og syndefulle. Samtidig kan samme person også tilhøre en helt annen seksualitetsdiskurs med helt andre representasjoner av virkeligheten, representasjoner som for eksempel innebærer å se på den amerikanske dramaserien Grey’s Anatomy på TV hver uke. I dette tilfellet vil et nytt språk med nye ytringer komme inn i den tradisjonelle seksualitetsdiskursen. Nye, konkurrerende representasjoner kan både forties og skape endring og reaksjon.
Enhver diskurs og enhver sosial konstruksjon kunne vært annerledes. På et individuelt plan er det å være kristen ung mann i en vekkelsesbevegelse en sosial størrelse som kunne vært annerledes. I en spesifikk diskurs blir sosiale størrelser forsøkt låst fast. Hva som er kristendom og hva det innebærer å være kristen ung mann, blir forsøkt låst fast og gitt bestemt meningsinnhold. Et viktig poeng blir å undersøke hvilke mekanismer som lukker noe/noen inne i en diskurs og hvilke muligheter som lukkes ute.120 Monologisering er en mekanisme som låser fast diskursen og motvirker flerstemmighet. Noen stemmer søker å
119 Jørgensen og Phillips 1999: Diskursanalyse som teori og metode, s. 17-20.
120 Kjønnsforskerne Siri Gerrard og Kari Melby skriver om kjønnsforskning i dag: ”Kulturelle prosesser og fenomener forstås dermed som representasjoner av virkeligheten, utformet i en spesifikk situasjon, og altså foranderlige. Hvis det skulle være noe samlet program for kulturforskere og kvinne-/kjønnsforskere i dag, måtte det være ”å forsøke å finne ut hvordan og i hvilken grad det skulle være mulig å tenke annerledes i stedet for å legitimere det man allerede vet”, slik Michel Foucault har formulert det”. Se Gerrard og Melby 2004: ”Kultur og kjønn”, Kultur og kjønn, s. 10-11.
monologisere diskursen, dominere de andre stemmene og tvinge dem til å tale sitt språk.121 I læstadianismen er det særlig predikantene som står for monologiseringen.