Kilder og kjønn

Bruken av de ulike kildene og kildekategoriene varierer etter tidsperiode og fokus. De ulike kildene har også ulik verdi med henhold til informasjonen om kjønn. Noen av kildene handler direkte om kjønn, særlig gjelder dette noen av de dokumentariske tekstene som tar for seg likestilling og hvilket kjønn forkynnere skal ha. Andre kilder handler mer indirekte om kjønn. Dette gjelder for eksempel taler, som sjelden snakker direkte om kjønn.

I arbeidet med de forskjellige periodene varierer betoningen og vektleggingen av kildene. Til undersøkelsen av perioden fra 1941 til 1980 er det først og fremst UV og taler som ligger til grunn. Det betyr også at det er en klar overvekt av mannlige stemmer som kommer fram i den første perioden. Jeg tar fram noen tekster skrevet av kvinner, og behandler spesielt at selve kildefordelingen så klart framhever menn. I behandlingen av perioden 1980 til 2007 vil intervjuene og observasjonene komme sterkere fram, særlig knytta til forholdet mellom tradisjon, kontinuitet og endring fram til i dag. Når det gjelder den siste perioden, er også internettmaterialet en viktig kilde. Når nye rom kommer til der flere gis og tar ordet, utvides det mulige kildegrunnlaget. Retrospektivt ser jeg at det historiske kunne vært sterkere vektlagt i intervjuene, for eksempel for å finne de eventuelle rommene der flere tok ordet i de tidligste periodene.

106 I 2008 havna jeg på forsida av avisa Framtid i nord, som er lokalavisa i Nord-Troms, i sammenheng med et intervju om læstadiansk ungdom og klær. Oppslaget var spekulativt og hadde et bilde av en lettkledd kvinne. På nettutgaven av samme avis blei dette oppslaget fulgt av en debatt med over 50 innlegg. I etterkant av

avisoppslaget dro jeg på en forsamling og snakka med flere som hadde sett og lest, og som hadde kommentarer.

Etter dette har også flere, av dem noen predikanter, fortalt at de har lest artikkelen i Tidsskrift for

ungdomsforskning som var utgangspunkt for det hele. Dermed blir forskningen en del av menighetens diskurs.

Se Olsen 2007: ”Nakne knær, syndige klær”, Tidsskrift for ungdomsforskning.

Familien er i avhandlingen et viktig tema som har mange ulike innfallsvinkler. Når det gjelder familielivet og den enkelte families indre ordninger og praksiser, har jeg lite kilder.

Dermed vil dette i liten grad bli belyst. Et prosjekt med læstadiansk familieliv som hovedtema ville basere seg på feltarbeid med intervjuer og deltakende observasjon. Det er i større grad familien som diskursiv størrelse som her analyseres, noe som muliggjøres i både UV og taler. Mellom de patriarkalske, ideologiske ytringene og familielivet er det ikke et nødvendig samsvar. Slik vil familien som diskursiv størrelse framstå som mer entydig enn virkelighetens familier.

UV er som kilde prega av mange sjangere og forfattere. Jeg undersøker hvem som skriver, om og hvordan menn og kvinner omtales, samt hvordan kjønnsrelaterte temaer behandles.

UVs offisielle aspekt gjør at bladet kan leses som den offisielle kilden til både meninger, ideologi og intern organisering og rollefordeling i forhold til kjønn. Og ikke minst gjør UVs kontinuitet at både taushet og italesettelse blir synlig. Når begreper og spørsmål dukker opp i UV, er det et uttrykk for at de er dukka opp i menigheten som sådan. UVs sentrale posisjon som formidlingsmedium i menigheten, samt de nære bånda som finnes mellom redaksjon og predikantråd, gjør at bladet har en sterk validitet og reliabilitet som kilde. Det som kommer på trykk i UV, kan således ses som ytringer som er gyldige og troverdige som godkjente læstadianske ytringer.

Som dokumentariske tekster gir tekstene fra UV kunnskap om menighetens posisjoner og anliggender. Et vesentlig poeng i en slik sammenheng er at ytringene må ses som representasjoner fra innsida. Både sjølrepresentasjoner og representasjoner av andre kommer fram. Følgelig vil flere av kategoriene som anvendes, for eksempel om hvem som er henholdsvis kristne og vantro, måtte ses som emiske størrelser. Slik vil de gi en kunnskap om hvordan verden, samfunnet og mennesker blir kategorisert og konseptualisert.

Taler skiller seg fra andre teksttyper i form og stil. Ettersom de i mindre grad har informasjon som hovedfunksjon, vil også lesingen være annerledes. Talene er ideologiske og normative, men ikke i retning av programskrift og vedtekter. De er flertydige i den forstand at de svinger fra å formidle svært direkte meninger og ytringer til å anvende et språk som nærmer seg et kodespråk med mange og komplekse referanser til Bibelen, Luther og predikanttradisjonen.

Talene, særlig de nedskrevne, har en kildemessig dobbelthet. Som en samling av ytringer som gis uten manuskript kan de vanskelig ses som bærere av en vanntett validitet. Til det er

de for tidsbestemte og flyktige. Samtidig blir nedskrevne taler tatt gjennom en kontrollinstans som nedtoner nettopp det tidsbestemte. Talen blir tekst. I prosessen øker verdien som kilde til kunnskap om normative begreper, mens verdien synker som kilde til kunnskap om den muntlige talen i en læstadiansk forsamling.

Som kildetype har internettkildene mer til felles med UV enn med talene. Imidlertid er statusen noe mer uklar. Det gis informasjon om både vedtekter og informasjon slik at roller og organisering kan avleses, men med den bortimot åpne muligheten for å komme med ytringer og meninger kan ikke all tekst leses som offisielle ytringer. Strukturen framstår som

”flatere”. Alle kan i utgangspunktet skrive inn om alt, men innlegg kan bli fjerna og blir det, noe som tydelig viser eksistensen av en slags diskursiv prosess med mekanismer som styrer det hele. Ytringer på internett er mindre troverdige eller reliable som autoritative og representative ytringer, særlig om forfatteren er anonym eller uten noen formell eller uformell posisjon. Samtidig er de gyldige som uttrykk for en diskursiv flerstemmighet.

Intervjuene er ganske så andre kildetyper. Informasjonen som kommer fra informantene, må forstås ut fra andre kriterier enn de dokumentariske tekstene og talene. Intervjuene analyseres ut fra hvorvidt informantene snakker direkte om kjønnsforhold og kjønnsidealer i menigheten, når de forteller om egne erfaringer og når de i fortellinger viser til kjønnssystemet direkte eller indirekte.¹⁰⁷ Slik kan kjønn være relevant i en beretning om oppvekst og omvendelse sjøl om fortelleren ikke sjøl trekker det eksplisitt fram. Og det er relevant når informanter kommer med egne erfaringer og setter det inn i en sammenheng der kjønn eksplisitt spiller en rolle.

Jeg ser på subjektiv identitet både gjennom tekster, intervjuer og observasjoner. Tekster der erfaringer knytta til kjønn kommer fram, blir viktige. Eksempler er predikanters tekster og fortellinger, samt når kvinner skriver i UV. Videre vil alle minneord og biografiske tekster være potensielle kilder til subjektiv identitet. I tillegg kan intervjuene fortelle om erfaringer knytta til klær, seksualitet, identitet og praksis. Praksis og performativitet kan undersøkes gjennom deltakelsen på forsamlingene. Målet blir å se hvordan slike fortellinger representerer kjønn gjennom både kontinuitet og brudd.

107 Kjønnsforskeren Hanne Haavind hevder at kjønnsforskere som intervjuer gjerne søker det innebygde og mangfoldige i kjønna betydninger. Jeg vil si at det entydige og eksplisitte også er av interesse. Se Haavind 2000: ”På jakt etter kjønnede betydninger”, Kjønn og fortolkende metode, s. 20.