Fastere organisasjon og nye ordninger

Etter årtusenskiftet har det kommet til nye ordninger og samlingsformer i menigheten. De fleste er særlig knytta til ungdom. Endringene skjer først og fremst i Esbensen-fraksjonen.

Jeg skal særlig følge Esbensen-fraksjonen videre og se på de ulike tendensene som ligger i endringene. På den ene sida har de nye ordningene sørga for arenaer der den rådende kjønnsorden blir utfordra. På den andre sida har også de nye arenaene blitt underlagt den diskursive dominansen.

593 Riiser 1994: ”…I et annet rom”, Nordnorsk kulturhistorie 2, s. 274-275.

594 Nils-Einar Samuelsen er i dag en av de mest prominente predikantene i Evanger-fraksjonen. Familiemessig er tradisjonen i orden. Han er sønn av Nils Samuelsen (1949-1990) og sønnesønn av Halldor Samuelsen. Begge er noen av de mest framstående og respekterte predikantene i Lyngen-læstadianismens historie. Begge var meget populære ikke bare som forkynnere, men også som helbredere. På denne måten strekte deres ry seg langt ut over menigheten. Jeg går i denne sammenhengen ikke inn på helbrederaspektet. Åpenbart er dette interessant, men grunna avgrensning finner jeg ikke plass til dette her. Se Hansen 2004: Predikanten, NRK 1, 25/12-2004. I programmet er et sentralt element at Samuelsen er helbreder, noe han sjøl nedtoner.

595 Dette innebærer at flere steder holdes to forsamlinger til samme tid. Det finnes også eksempler på ektefeller som hver søndag går til hver sin forsamling, sjøl om det er vanligere at familier velger samme retning. Andre steder har bortimot hele bygda valgt samme retning.

Den lyngenlæstadianske menigheten utvikler seg i løpet av 1980-2007 i retning av en mer formalisert organisasjon. Det kommer til flere offentlige roller og funksjoner.

Samlingspunktene blir flere, og mindre formelle samlingspunkter kommer til av både virtuell og fysisk karakter. Med flere funksjoner og samlingspunkter blir også spillerommet større for kvinner spesielt, men også for menn som ikke er predikanter. I 1989 tydeliggjøres dreiningen mot en fast organisasjon gjennom at det for første gang offentliggjøres et regnskap for den samla menigheten i UV.⁵⁹⁶ Den samme tendensen uttrykkes ved at menigheten opptrer som pressgruppe i politiske saker.⁵⁹⁷ Konsekvensen er at den lyngenlæstadianske menigheten i dag framstår som en organisasjon, sjøl om den nok ikke er like gjennomsiktig og åpen hva gjelder beslutningsformer og kommunikasjon som andre tilsvarende organisasjoner.⁵⁹⁸ I etterkant av splittelsen skriver høvedsmannkollegiet i Esbensen-fraksjonen en redegjørelse der de tar opp hva som har skjedd, og hvordan menigheten nå er organisert. Igjen tar de avstand fra å være en ”kristelig organisasjon med skrevne lover, medlemsfortegnelser etc”.

Og de viser hvordan predikantrådet med tre predikanter anses som et arbeidsutvalg, mens hele gruppa av sju høvedsmenn i praksis er predikantråd. Arbeidsutvalget står for den daglige ledelsen ”i fellesskap uten spesielt utpekt formann”.⁵⁹⁹ I feltsamtaler bekreftes at den administrative lederen er Sigmund Eriksen, mens Andreas Esbensen er den reelle og ideologiske lederen.⁶⁰⁰

I forbindelse med splittelsen kommer Evanger-fraksjonen med to samlinger av taler. Den første kommer allerede i mai 1992, og bærer preg av hastverkarbeid.⁶⁰¹ Den andre er mer gjennomarbeida, og har en egen del med omtaler av predikanter.⁶⁰² Redaktøren av bøkene er Olga Nilsen. Hun framtrer ikke som noen sentral person i menigheten, men får som redaktør av viktige bøker likevel en offentlig posisjon. Trolig tilsvarer dette den posisjonen og stillingen Marie Skorpa hadde rundt utgivelsen av Taler av Erik Johnsen med flere.

596 Sommerstad og Eriksen 1989: ”Utskrift av regnskapet for 1988 for Den Lut.-Læst. Menighet”, UV 3/1989, s.

3. 597 Se Sommerstad m. fl. 1990: [uten tittel], UV 4/1990, s. 4. Her gjengis et brev til Undervisningsdepartementet fra predikantrådet om skoler og læreplan. Og det understrekes at læstadianismen er en uadskillelig del av kvensk og samisk kultur. Interessant nok er det på denne tida UV for første gang begynner å trykke tekster på samisk. Se Olsen 1989b: ”Ilolas juovllat” [gledelig jul], UV 12/1989, s. 3.

598 Feltsamtaler og intervjuer. Flere av informantene mine antyder at det er problematisk at organisasjonen er så lite gjennomsiktlig.

599 Eriksen m. fl. 1993: ”En meningsløs konflikt”, UV 5/1993, s. 2-3. Underskriverne er Sigmund Eriksen, Alf Jakobsen og Andreas Esbensen, som utgjør arbeidsutvalget, samt de andre høvedsmennene Trygve Jørgensen, Erling Saltnes, Magnar Fjellstad og Hans Nic. Nilsen.

600 Hans Nic. Nilsen går i 2004/2005 inn i predikantrådet og får rollen som sekretær i arbeidsutvalget.

601 Nilsen (red.) 1992: Predikener.

602 Nilsen (red.) 1997: Taler i forsamlingen.

På 1990-tallet kommer flere nye ordninger retta mot barn. I 1990 åpner privatskolen Varden skole i Kvænangen.⁶⁰³ I 1994 åpner Nordreisa privatskole.⁶⁰⁴ Begge skolene drives av læstadianerne som et alternativ til den offentlige grunnskolen ”som etter manges erfaring ikke lenger er en støtte for en kristen oppdragelse av deres barn, men i mange tilfeller heller det motsatte.”⁶⁰⁵ På skolene er det både mannlige og kvinnelige lærere. Skolespørsmålet innebærer også en offentlig behandling og refleksjon. I 1997 blir den da nye læreplanen L-97 tatt opp i UV. Den som skriver, og som gjør det på oppfordring av predikanter, er læreren Mari Ann Johansen.⁶⁰⁶ Johansens offentlige behandling av en viktig sak viser noe nytt i menigheten. Ei kvinne slipper til med en ”offisiell” stemme. Dette reflekterer virkeligheten i den forstand at mange av de læstadianerne som er utdanna lærere, er kvinner. Johansen slipper til fordi hun er skikka til det. Flere av de ressurssterke kvinnene blir i følge mine feltsamtaler brukt på tilsvarende vis, til å uttale seg eller til å bistå predikanter med bestemte temaer. Utviklingen i samfunnet, samt den generelle kompetansehevingen i menigheten, fører til at det utvikles en posisjon, som har uklare grenser mellom både det formelle og det uformelle og det sentrale og det perifere.

Kvinner slipper også til på barneforsamlinger. Fra 1996 har det vært arrangert barneforsamling knytta til Esbensen-fraksjonen på ettermiddagstid i Tromsø-området. Denne har også vært omtalt som ”tirsdagsskolen” fordi den finner sted på tirsdager og har skolepreg.⁶⁰⁷ Utgangspunktet for barneforsamlingene er todelt. For det første blir det sett som et behov å ha en forsamlingsform som tar mer hensyn til barn enn det flere timers lange opplesninger av Luther gjør. For det andre, og viktigere, blir det uttrykt ønske om en kristendomsopplæring som kunne ta over etter at kristendomsfaget blir nedtona i grunnskolen, altså den samme begrunnelsen som ved privatskolene. Barneforsamlingene gjentas etter et fast mønster. Bibelen og Luther står sentralt, og både bønn og sang har viktige roller. Det samme fellesskapet som er til stede på søndagsforsamlingene, er på plass på tirsdagsskolen, vel å merke med et større innslag av barnefamilier. Barneforsamlingene kan

603 Gundersen 1996: ”Hilsen fra Varden skole”, UV 9/1996, s. 2. Skolen har i 1996 18 elever.

604 Vang 1996: ”Nordreisa Privatskole – Nytt skoleår”, UV 9/1996, s. 3. Skolen har i 1996 35 elever.

605 Gundersen 1996: ”Hilsen fra Varden skole”, UV 9/1996, s. 2. Se også Paulsen 2001: ”Hvorfor læstadianske friskoler?”, Læstadius 200 år, s. 73-78.

606 Johansen 1997: ”Tanker om det nye kristendomsfaget i grunnskolen”, UV 11/1997, s. 1-2. De læstadianske privatskolene er verdig et forskningsprosjekt. Jeg har ikke hatt anledning til å gå nærmere inn på skolene med hensyn til læreplaner, didaktiske vurderinger, praksis i klasserom, foreldrenes rolle, lærernes roller og andre felt som er interessante for undersøkelse.

607 Feltsamtaler.

ses som en forlengelse av ungdomsforsamlingene som fra 1970-tallet har vært arrangert i Tromsø og etter hvert andre steder.

Et utvida ungdomsarbeid har kommet til etter en prosess med forespørsler fra flere i menigheten.⁶⁰⁸ Predikantene avslår i flere brev at et systematisk ungdomsarbeid skal være en egen del av menigheten.⁶⁰⁹ Likevel starter ungdomsarbeidet nærmest som en sjølstendig del av menighetens arbeid. Det beskrives som å skje i ”nært samarbeid med menighetens forkynnere”.⁶¹⁰ Til ungdomsarbeidet hører å organisere ungdomshelger og ha ansvaret for samlinga.net.

Fra 2003 har det vært arrangert ungdomshelger to ganger i året innen både Esbensen-fraksjonen og Evanger-Esbensen-fraksjonen. Det er likevel Esbensen-Esbensen-fraksjonens ungdomshelger som her beskrives nærmere. På ungdomshelga reiser en gruppe ungdommer (fra 30 til 70) til et egna sted for en helg. Kristne temaer står i fokus i utgangspunktet. I tillegg arrangeres en lang rekke sosiale aktiviteter.⁶¹¹ Lederne er jevnt fordelt mellom menn og kvinner. Kvinner kan altså ha mye ansvar for organisering og gjennomføring, men det er kun menn som taler, leder andakter og holder innlegg. Helgene er populære, noe som viser seg på samlinga.net med bilder og ytringer på gjesteboka.⁶¹²

Internett er et annet viktig rom som har dukka opp. Først kommer samlinga.net i 2002.

Bakgrunnen for hjemmesida er et ønske om å ta i bruk internett. Hjemmesida har hatt en brokete tid, og har vært gjennom flere faser med stenging og omorganisering. Av og til har årsakene vært praktiske, andre ganger har sjølsensuren trådt inn. Et viktig sted på samlinga.net er diskusjonsforumet. Der kan i utgangspunktet hvem som helst skrive inn sine synspunkter. Imidlertid har det vært ulike praksiser og regler knytta til om forumet skulle være åpent eller kreve innlogging. I to faser har diskusjonen vært særlig omfangsrik. Høsten

608 Andersen m. fl. 1999: Ordnet og systematisk opplæring i menigheten. Brevskriverne gir en tradisjonell læstadiansk fortolkning av samtida, og konkluderer med at ungdommen trenger mer oppfølging og undervisning enn menigheten gir. Dermed foreslår de at menigheten ansetter en lønna medarbeider med ansvar for opplæring.

609 Esbensen m. fl. 1999: Forslag om en fastlønnet Kristendomslærer for Menighedens Unge (ogsaa inkluderet Voksenoplæring. Svarbrev. Privat arkiv. Brevet er utvilsomt skrevet av Andreas Esbensen, og aksepterer det foran nevnte brevets beskrivelse av samtida. Ikke desto mindre, at menigheten skulle lønne en egen lærer, blir klart avvist som et ”skjebnesvangert brudd med tradisjonen”.

610 [anonym] 2005: ”Om samlinga.net”, http://www.samlinga.custompublish.com/index.php?cat=37728

611 Pedersen m. fl. 2006: ”Reisebrev fra ungdomshelga 16 + på Solhov, 20.-22.oktober”,

http://www.samlinga.custompublish.com/reisebrev-fra-ungdomshelga-16-paa-solhov-20-22-oktober.403108-37735.html. Her ligger et reisebrev fra en ungdomshelg, skrevet av arrangørene.

612 http://www.samlinga.custompublish.com/index.php?cat=37731

2004 går diskusjonen høyt, med mange ulike temaer debattert samtidig (se kapittel 5.3). På denne tida kreves innlogging for å lese og ta del i diskusjonen. Likevel er det mange deltakere.⁶¹³ Som forum for ytringer er diskusjonsforumet på samlinga.net nytt og unikt i en lyngenlæstadiansk sammenheng, både med hensyn til åpenheten og den i utgangspunktet flate strukturen. På grunn av praktiske problemer må imidlertid sida stenge ei stund. Når den kommer tilbake høsten 2005, er diskusjonsforumet åpent. Etter ei stund kommer diskusjonen tilbake, sjøl om temperaturen og omfanget ikke er det samme.

Facebook-gruppa Lestuc Inc er det siste skuddet på stammen av nye ordninger. Gruppa blir oppretta med beskrivelsen ”for lestusa og assosierte”, og med slagordet ”ung, stolt og lestus!

☺”.⁶¹⁴ Altså er det ungdommer som oppretter gruppa. Medlemmene er fra begge fraksjonene, med ungdommer fra Esbensen-fraksjonen som administratorer. I tillegg er noen av medlemmene ikke lenger aktive deltakere i menigheten. På ”veggen” til gruppa diskuteres ulike tema. Det er tilnærma like mange fra hvert kjønn som deltar i diskusjonen. På begge nettstedene er det for eksempel ei kvinne som tar tak når det gjelder å besvare henvendelser.

Det er ikke bare ungdommer som får flere samlingspunkter. En rekke bibelgrupper starter på 2000-tallet. Dette gjelder så vidt jeg har kunnet dokumentere kun innenfor Esbensen-fraksjonen. På bibelgruppene samles noen fra menigheten for å lese og diskutere Bibelen og annen kristen litteratur. Gruppene har flat struktur. Det betyr at dette er det eneste ikke-virtuelle samlingsstedet som predikanter eller forsamlingsholdere ikke står som ansvarlige for. Det betyr også at kunnskapen og fortolkningen demokratiseres. Når det ikke er en predikant som taler og fortolker, men i stedet er opp til hver av dem som er der, er det mulighet for flere å ta ordet og ytre seg.⁶¹⁵ Både kvinner og menn deltar i bibelgruppene.