Perioden 1961 til 1980 er en periode der mye skjer i lyngenlæstadianismen. Gamle predikanter dør og nye kommer til. Peder Nyvold avløser Karl Lunde som leder av menigheten. Erling Saltnes avløser Nyvold som redaktør av UV. Oppmerksomhet får lyngenlæstadianerne også fra forskere, som med opprettelsen av Universitetet i Tromsø blir interessert i hva som skjer i provinsen.523 I samfunnet er omveltninger i gang. Homofili blir avkriminalisert, og blir et tema også innenfor den lyngenlæstadianske menigheten.
Kvinnekampen kommer i gang for fullt, med temaer som abort, prevensjon og likestilling.
Og i Den norske kirke vrimler det av nytt. Verken kvinnelige prester, liturgi, salmebøker, økumenikk eller bibeloversettelser blir særlig godt mottatt av lyngenlæstadianerne.524
522 Maj-Lis Palo gir uttrykk for at seksualitetsdiskursen er i glidning også blant de småførstefødte læstadianerne.
Hun plasserer seksualiteten utvetydig innenfor ekteskapet, men understreker at den er en ”Guds gåva” som ikke kun har med reproduksjon å gjøre. Seksualiteten er også en måte å ”uttrycka djup och innerlig kärlek” til hverandre. Se Palo 2000: Sommarsvalor och vintermesor, s. 49. Slike tanker er langt unna Saltnes mer negative syn. Glidningen ser imidlertid ut til å være den samme.
523 Se for eksempel Paine 1968: ”Læstadianismen og samfunnet”, Tidsskrift for samfunnsforskning; Niemi 1974: “Læstadianismen – dens bakgrunn og betydning for den finske innvandrerne”, Etniske grupper – læstadianisme – sentrum/periferi i nord-norsk historie; og Bjørklund 1978: Kven –same – norsk.
524 [Olsen] Berglund 2000: ”Men Kirken er de helliges Forsamling…”, s. 73-87.
En gjennomlesing av nyttårshilsenene i UV i perioden viser at alt det nye blir behørig kommentert. Samtidig skjer det en dreining i forhold til perioden foran, slik at nyttårshilsenene faktisk blir mer generelle i temaer og stil. De ulike sakene blir oftere kommentert i egne tekster. Noen tendenser er likevel klare. Motiver og temaer som oftest tas fram, er for det første ”falske Kristuser”, det vil si at det står fram sterke personligheter som lover frelse og gode tider, men som driver med vranglære. For det andre er det advarselen til de kristne om at de må venne seg til å leve med ”spott fra verden”. For det tredje er det advarselen om at verden er inne i en fase av verdsliggjøring, oppløsning og forvirring.
Summen av disse er betoningen av menigheten, dens lære og lærere, og dens praksis. I 1975 blir mange temaer – både konkrete og generelle – beskrevet. Her advares det mot denne tida, med ”mange ting i vår tids ødeleggelsesverk”, fra ”voldsstoff” i media, via terrorhandlinger i verden, til samboerskap og abort.525 Tida blir flere steder beskrevet som ”Noas og Lots dager”526, noe som blir en samlebetegnelse for utviklingen politisk, moralsk og seksualetisk.527 Dette ses i sammenheng med både likestilling og kampen om kvinnelige prester. Når alt samles under paraplyen Noas og Lots dager på denne måten, er det en god sammenfatning av perioden sett fra lyngenlæstadiansk hold. At verden er inne i ei endetid, er også et vesentlig motiv i det altalæstadianske meldingsbladet Sions Blad.528
Når tida preges av oppløsning og forvirring, henger det sammen med oppkomsten av mange nye vanskelige spørsmål. Andreas Esbensens behandling av spørsmålene ”som var de fordums vandrerne ukjente” er en innskriving i den nye tida. Han erkjenner de nye tidene, og at tradisjonen aleine ikke strekker til. Dermed gir han og predikantene nye svar. Felt som før var tause, blir tematisert. Der kjønn på 1950-tallet var et lite omtalt tema, blir kjønn på 1960- og 1970-tallet behørig behandla. Det skapes et mønster i utsagnene om menn og kvinner. Det skapes en tydeligere diskursiv formasjon. Seksualiteten går inn i denne diskursen samtidig som den er en sjølstendig størrelse. Og den blir ikke mindre problematisk. Skjønt, Erling Saltnes’ tydeliggjøring av eget ståsted og av andre, til dels kontrasterende ytringer viser en seksualitetsdiskurs som kan være i endring. En god skildring av tidsånden gis i UV i 1965, da
525 Saltnes 1975a: ”Året 1975”, UV 1/1975, s. 1.
526 Luk. 17, 26-30: ”Og likesom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager: de åt og drakk, de tok til ekte og blev gitt til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken; så kom vannflommen og ødela dem alle sammen. På samme vis - likesom det gikk i Lots dager: de åt og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygget; men den dag da Lot gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen - således skal det også gå på den dag da Menneskesønnen åpenbares.”
527 Nyvold 1967: ”Det skjer naa”, UV 1/1967, s. 1.
528 Talonen 1981: ”Yhteiskunnan kuva Sions Blad”, Faravid, s. 246.
det skrives om hvordan ”mange bekjennere” ser ut til å slites mellom menigheten og samfunnet utenfor: ”De skikker seg lik denne verdens vantro mennesker og viser i sitt ytre vesen at de vil behage både Gud og verden. Noen befinner seg på grensen i det synlige mellom de to riker, billedlig talt med den ene foten i verden og den annen i Guds rike”.529
Når aspekter ved kjønn som før var tause blir omtalt, har det flere mulige konsekvenser. På den ene sida kan det innebære en mulighet for predikantene til å låse fast både praksis og diskurs, og hindre endring. Gjennom å svare på spørsmål som før var ukjente dannes normative begreper om kjønn, begreper som framstilles som å være i tråd med det som har vært før. Slik kan de institusjonelle aspektene ved menigheten og ved kjønn fastlåses og styrkes. Det er predikantene som kan svare.
På den andre sida kan italesettelsen av tause felt innebære muligheter for endring på ulike nivåer. I samfunnet skjer det endringer. De seige strukturene ved kjønn endres lite, men homofili blir avkriminalisert, abortlovgivningen endres og ordninger skapes for å rette opp kjønnsulikheter i samfunnet. Lyngenlæstadianerne lever i dette samfunnet. Således er det et potensial for endring gjennom ervervelsen av nye erfaringer og anvendelsen av nye symboler.
Et felt som i denne perioden er italesatt i svært liten grad, er etnisitet. Til tross for tilstedeværelsen av både samer, og særlig sjøsamer, og kvener i menighetene, er likevel etnisitet for en stor del underkommunisert i kildene. Det er svært sjelden at det er snakk om det samiske eller det kvenske i taler og tekster i UV i denne perioden. Årsaken er etter alt å dømme at fornorskningen har gått så langt at familier i løpet av et par generasjoner har endra etnisk identitet fra samisk til norsk.530 Samisk språk og identitet knyttes nå flere steder til noe negativt.
Tidligere i dette kapitlet henviste jeg til prosesser i organisasjonskristendommen, og til hvordan lyngenlæstadianismen deler noen av disse, men ikke alle. Perioden fra 1960 til 1980 er en periode der nye diskurser kommer til. De nye diskursene får konsekvenser på ulike nivåer i menigheten og i kjønnssystemet. Det er ingen ”kamp for myndighet” blant kvinner i
529 Nyvold 1965: ”Et kristelig liv”, UV 11/1965, s. 3.
530 Drivenes og Jernsletten 1994: ”Det gjenstridige Nord-Norge. Religiøs, politisk og etnisk mobilisering 1850-1990”, Nordnorsk Kulturhistorie 1, s. 257-261.
den lyngenlæstadianske organisasjonen. Likestilling, stemmerett og kvinnelige prester blir størrelser som ikke har primær betydning for kvinnenes plass i den lyngenlæstadianske organisasjonen, slik de hadde det i misjonsbevegelsen rundt år 1900. Heller er det ingen lyngenlæstadiansk feminisme å se i kildene, tilsvarende misjonsfeminismen i andre bevegelser. Denne perioden markerer en tvetydig utvikling i relasjonen mellom den lyngenlæstadianske menigheten og den sørlige lekmannskristendommen.
Lyngenlæstadianerne har en helt annen intern organisasjon som skaper en annerledes kjønnsdiskurs med andre betoninger enn man kan finne i lekmannsbevegelsen sørpå.
Samtidig knytter lyngenlæstadianerne seg bevisst til organisasjonene for å finne autoritative utsagn om kjønn og likestilling. Og i kampen mot homofili, abort, kvinnelige prester og til dels likestilling utgjør lyngenlæstadianerne og de andre lekmannskristne en felles front.
I det lyngenlæstadianske kjønnssystemet er det de normative begrepene og de symbolske aspektene som påvirkes tydeligst av de nye diskursene. Kvinna er ikke lenger parkert innenfor hjemmets fire vegger.531 Likestillingen påvirker menigheten gjennom at noen kvinner begynner å jobbe utenfor hjemmet, en utvikling som forsterkes i neste periode (se neste kapittel). Når utviklingen går i retning nye muligheter for kvinner, blir likevel diskursen og dermed kjønnssystemet forsøkt fastlåst i den andre retningen, mot strengere restriksjoner for kvinner. Predikantene uttaler hva kvinner skal gjøre, og henviser til skaperordning og natur for å begrunne systemet av over- og underordning. De normative begrepene blir uttalt og eksplisert idet de blir utfordra. Den lyngenlæstadianske menighetens kjønnssystem framtrer som en sosial ordning i bevegelse – langsomt, men dog i bevegelse. I det følgende kapitlet vil dette følges videre opp ettersom diskursene utvikles videre og flere posisjoner og muligheter kommer til for både menn og kvinner i menigheten.532 En mulig fortolkning av dette er at det er i ferd med å komme til en økende avstand mellom elite og grasrot i den lyngenlæstadianske menigheten, mellom predikanter og resten av menigheten.
Ellers ville det være vanskelig for de kvinnene som begynner å jobbe utenfor hjemmet å forbli i menigheten. Denne spenningen skal jeg følge opp videre i neste kapittel.
531 Mikaelsson 2003a: Kallets ekko, s. 65.
532 Dermed vil Selands idealtyper også kunne parallellføres tydeligere. Se Seland 2006: Religion på det frie marked, s. 312.
5 Kjønn mellom tradisjon og ny tid (1980-2007)
Denne perioden starter omkring 1980, i ei tid prega av både brudd og kontinuitet med perioden foran. Flere av de store diskusjonene fra 1970-tallet, om abort, homoseksualitet og likestilling, fortsetter inn på 1980-tallet. 1980 markerer dermed ikke noe dramatisk og tidsbestemt brudd. Samtidig er det noen utviklinger som skjer på flere nivåer. Predikantene og menigheten går gjennom et generasjonsskifte. Kvinnene slutter å dekke til hodet i forsamlingen. Urbanisering blir et kjennetegn for utviklingen både i storsamfunnet og i den læstadianske menigheten. Utdanningsnivået blant lyngenlæstadianerne øker. Et internt skille i denne perioden skjer i 1992, da menigheten går gjennom en splittelse der et sentralt stridstema er et tidligere uaktuelt tema, skilsmisse. Ut kommer de to fraksjonene som jeg betegner ”Esbensen-fraksjonen” og ”Evanger-fraksjonen” (se kapittel 5.1.2). I menigheten kommer mange nye ordninger til, med flere roller og posisjoner. På 2000-tallet blir internett en del av lyngenlæstadianernes hverdag.
Dette kapitlet skiller seg noe fra dem foran, først og fremst fordi kildetilfanget er større og breiere. Det gjør at flere stemmer i kjønnsdiskursen kan slippe til. UV fortsetter som den sentrale kilden, men i tillegg vil jeg ta fram feltarbeid og intervjuer i enkelte deler av kapitlet.
Slik kan særlig subjektiv identitet belyses på sida av de andre dimensjonene ved kjønn. I kapitlet undersøkes kjønnssystemet i ei tid som preges av raske endringer i det norske storsamfunnet og konflikter og nye ordninger i den lyngenlæstadianske menigheten. I siste delen av kapitlet analyserer jeg klær og klesdiskurser som et særlig case der alle sider ved kjønnssystemet er framme, og der endring står mot tradisjon og seige strukturer.