• No results found

Kommunen

In document Forslag til ny folkehelselov (sider 84-91)

Del III  – Forslag til ny lov om folkehelsearbeid

12  Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

12.1  Kommunen

12.1.1 Gjeldende rett  

Kommunens helsetjeneste skal etter kommunehelsetjenesteloven § 1‐4 ”til enhver tid ha oversikt  over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. Helsetjenesten skal  foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen”. Oppgaven omfatter ifølge Ot.prp. nr. 

40 (1986‐87) blant annet det å registrere risikofaktorer og årsakssammenhenger.  

Kommunestyret skal videre etter § 4a‐2 ha tilsyn med faktorer i miljøet som til enhver tid direkte  eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske  og sosiale miljøfaktorer jf. § 4a‐1, første ledd. En bredere redegjørelse for kommunens ansvar og  sammenhengen mellom oppgavene er gitt i kapittel 11.  

Ot.prp. nr. 40 (1986‐87) gjør under kapittel 5.2 nærmere rede for motivene med oversiktsoppgaven. 

Proposisjonen skisserer et system der datagrunnlag over helsetilstand og risikofaktorer gir grunnlag  for en systematisering og ”kommunediagnose” som igjen gir grunnlaget for plan for forebyggende  tiltak. ”Et godt datagrunnlag er av svært stor betydning for kvaliteten på de beslutninger som skal  treffes også når det gjelder forebyggende tiltak”.  

Oppgaven å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer ble i 2003 konkretisert noe  gjennom forskrift om miljørettet helsevern § 5. Oversikten skal i tilstrekkelig grad omfatte:  

”a) vurdering av aktuelle faktorer i miljøet, som for eksempel forurensning, støy, sosiale miljøfaktorer, ulykkesrisiko mv., og årsakene til deres opptreden

b) vurdering av miljøfaktorenes helseeffekter på befolkningen

c) forslag til mulige helsefremmende, forebyggende eller avbøtende tiltak.”

Basert på denne oversikten samt på kommunens helsefaglige kompetanse skal tjenesten foreslå og  iverksette tiltak, jf. helsetjenestens formål, samt medvirke til at helsemessig forhold blir ivaretatt av  andre offentlige organer som har en virksomhet med betydning for folkehelsen. En slik medvirkning  består av å gi råd og uttalelser, samt deltakelse i plan‐ og samarbeidsorganer. For eksempel kan dette  i samfunns‐ og arealplanlegging omfatte sikring av drikkevannskilder, trygg skoleveg, hensiktsmessig  lokalisering av barnehager og skoler, gode sosiale og miljømessige forhold ved etablering av nye  boområder og lignende. 

Videre har helsetjenesten en plikt til å gi informasjon til andre myndigheter som har ansvar for  iverksetting av tiltak som kan virke inn på helsen jf. arbeidsmiljøloven, produktkontrolloven,  forurensningsloven og genteknologiloven, dersom de blir kjent med forhold som er av helsemessig  betydning. 

Deler av dette ansvaret, som omfatter miljørettet helsevern, er presisert i forskrift om miljørettet  helsevern § 5 andre ledd: 

”Den instans i kommunen som får oppgaven etter første ledd, skal på bakgrunn av sin oversikt over helsetilstanden og de faktorer som kan virke inn på denne, foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak og gi råd og uttalelser om helsemessige forhold overfor både andre fagmyndigheter, som for eksempel plan- og bygningsmyndighetene og forurensnings- og produktkontrollmyndighetene, virksomheter og befolkningen for øvrig.”

Kommunens sosialtjeneste skal etter sosialtjenesteloven § 3‐1  

”gjøre seg kjent med levekårene i kommunen, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer.”

12.1.2 Departementets vurderinger og forslag  

Departementet foreslår at kommunen i forslaget til ny folkehelselov § 5 får som oppgave å ha  oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Innholdet i bestemmelsen er i hovedsak en  videreføring av gjeldende rett i kommunehelsetjenesteloven §§ 1‐4 og 4a‐2.  

Regjeringen har i St.meld. 47 (2008‐2009) Samhandlingsreformen understreket helseovervåkningens  betydning for å få til et effektivt og målrettet folkehelsearbeid,.  

”Oversikt over befolkningsutvikling, helsetilstand og påvirkningsfaktorer på utvikling av god, henholdsvis dårlig helse, er grunnleggende for å kunne prioritere og målrette tiltakene effektivt.”

(6.9.1)

”Kommunene bør organisatorisk ruste seg til å ivareta forebygging på systemnivå, herunder bygge opp systemer som gir oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer for utviklingen av god og hhv. dårlig helse.” (7.6.1)

Betydningen av helseovervåkning er også understreket av Stortinget i Innst. 212 S (2009‐2010):  

”De nye fremtidige oppgaver for kommunehelsetjenesten vil være administrasjons- og funksjonsoppgaver og kompetansekrevende faglige funksjoner. Komiteen er enig i at

helseovervåkning, folkehelsearbeid og arbeid med avtaler vil være sentralt blant administrasjons- og funksjonsoppgavene.”

Oversikt over befolkningsutvikling, helsetilstand og påvirkningsfaktorer er nødvendig for å synliggjøre  utfordringene og for å kunne sammenlike mellom kommuner, regioner og befolkningsgrupper. En slik  oversikt er en forutsetning for å måle utvikling over tid, fastsette mål for utvikling av målrettede  tiltak og for å måle effekt av tiltak. Et kunnskapsbasert og effektivt folkehelsearbeid forutsetter gode  systemer for å fremskaffe slike oversikter og evne og kapasitet til å vurdere og analysere disse.  

Redegjørelsen under gjeldende rett viser at det ligger en intensjon i kommunehelsetjenesteloven om  at kommunene skal arbeide kunnskapsbasert og systematisk for å forebygge sykdom og fremme  helse med utgangspunkt i oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Erfaring, blant annet  fra tilsyn, viser imidlertid at folkehelsearbeidet ofte ikke fungerer slik. I forbindelse med 

spørreundersøkelsen til kommunene om miljørettet helsevern i 200829, ble kommunene spurt om        

29 Evaluering av miljørettet helseverntjenesten i kommunene fra Helsedirektoratet (IS‐1633)  

lokalt helsestatistisk arbeid er en del av miljørettet helsevern og om miljørettet helsevern deltar i  arbeidet med utvikling av lokal helsestatistikk. Undersøkelsen viser at 68 % av kommunene anså  oppgaven for å være en del av miljørettet helsevern, men det var bare i 29 % av kommunene at  tjenesten deltok i slik arbeid.  

I praksis har det vist seg vanskelig for kommunene å fremskaffe hensiktsmessige helseoversikter for å  ivareta sitt folkehelseansvar. Departementet mener det er flere årsaker til at § 1‐4 ikke har fungert  etter intensjonene. For det første har det ikke vært lagt til rette for nødvendig understøttelse og  tilrettelegging fra fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter. Videre er det ikke i regelverket gitt  forpliktende krav og forventninger til kommunens oppfølging av den kunnskap om helsetilstand og  påvirkningsfaktorer den får. I tillegg er ansvaret for å foreslå folkehelsetiltak, som svært ofte vil være  sektorovergripende, lagt til én sektor ‐ til helsetjenesten i kommunen, jf. redegjørelsen i kapittel 11. 

Helsetilsynet har forsøkt å føre tilsyn med bestemmelsen, men mener dette vanskelig lar seg gjøre. 

Årsaken til dette er blant annet at verken kommunene eller tilsynsmyndighetene vet konkret hva  som faktisk forventes av kommunen. Stortinget viser også til dette i Innst. 212 S (2009‐2010) på side  27 og legger til grunn at det er behov for en gjennomgang av regelverket.  

Nærmere om innholdet i forslaget til ny folkehelselov § 5 

For at oversikten skal få en best mulig funksjon mener departementet at det må gis en bestemmelse  som omfatter hvilket grunnlag oversikten skal baseres på og hvilken form oversikten bør ha. 

Innholdet i forventningen til kommunenes oversikter må videre ses i forhold til de forpliktelser som  gis stat og fylkeskommune i å understøtte kommunens oppgaver.  

Utarbeidelse av gode oversikter forutsetter at kommunene har faglig kompetanse til å ivareta  oppgaven. Kommunene, spesielt de mindre, har vært lite rustet til å ivareta et slikt ansvar på egen  hånd. Det har manglet systemer og tilrettelegging fra nasjonale og regionale myndigheter til å  understøtte kommunene slik at de kan være i stand til å ivareta sitt ansvar.  

   

Til forslaget § 5 første ledd bokstav a 

Gjennom oppbygging av bedre nasjonale og regionale systemer og bedre kunnskap om forholdet  mellom påvirkningsfaktorer og helseforhold, samt at fylkeskommunen nå har fått et lovfestet ansvar  for å understøtte kommunen, er forholdene nå lagt bedre til rette for at kommunene kan få 

nødvendig støtte til å ivareta sitt ansvar på en bedre og mer målrettet måte.   

På nasjonalt nivå har man flere sentrale helseregistre som der man kan få statistiske opplysninger  som kan gi kommunene en oversikt over hvilke helseutfordringer de står overfor. Norsk 

pasientregister har for eksempel opplysninger om helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, herunder  opplysninger om henvisninger, diagnose, behandling m.v. Norsk pasientregister har videre et eget  datasett for ulykker og skader som har som formål å bidra til kunnskap som grunnlag for forebygging  av ulykker og skader. For eksempel vil kommunen kunne få opplysninger om antall lårhalsbrudd. 

Ideelt sett bør det tilstrebes å ha data som vil kunne gi kommunene mulighet til å få ut 

sammenligningstall mellom kommuner, måle utvikling over tid, fastsette mål for utvikling av  målrettede tiltak og måle effekt av tiltak. Krav og forventninger til kommunens oversikt vil ses i  forhold til hva som tilbys til kommunene av styringsdata og støtte for øvrig.  

Kommunens oversikt skal inneholde opplysninger gitt av sentrale helsemyndigheter og 

fylkeskommunen i henhold til forslaget § 5 første ledd bokstav a. Fylkeskommunen og sentrale  helsemyndigheter skal på sin side legge til rette for at kommunene har grunnleggende oversikt over  de mest sentrale påvirkningsfaktorer og helsetilstand i befolkningen, jf forslaget § 21 og § 24.  

Eksempler type opplysninger som kan inngå i opplysninger etter § 5 første ledd bokstav a kan være i)  oversikt over dødelighet, ii) oversikt over de viktigste sykdomsgruppene som kan forebygges, som for  eksempel antall lårhalsbrudd, barneulykker, type 2‐diabetes, barn og unge med psykiske problemer  mv, iii) utviklingen i biologiske risikofaktorer som overvekt, iv) de mest sentrale livsstil‐ og 

påvirkningsfaktorer som røyking, ernæring, fysisk aktivitet, alkoholvaner, rusmiddelmisbruk, miljø i  skoler, risikoområder for ulykker, støyforhold, forurensningssituasjon mv. Oversikten må også  omfatte v) grunnleggende bakenforliggende påvirkningsfaktorer som arbeidsledighet, bostedsløshet,  frafall fra videregående skole, sosioøkonomiske data mv. God oversikt og forståelse av sosiale  påvirkningsfaktorer er viktig i folkehelsearbeidet generelt og spesielt viktig for å møte utfordringer  knyttet til sosiale helseforskjeller. Det vises blant annet til Stortingets merknader i Innst. 212 S (2009‐

2010):  

”Komiteen mener det forebyggende arbeid i kommune skal tilpasses lokale forhold, men bygge på nasjonale veiledninger og målsettinger som blant annet skal vektlegge innsats for å redusere sosiale helseforskjeller” (4.4)

For å utløse lokal handling og at tiltak forholder seg til lokale utfordringer, mener departementet det  er viktig at det foreligger lokale data. Selv om dataene bør tilstrebes å være lokale, bør det legges  opp til at datasettet som kommunene skal ha oversikt over, har et kjernesett som er standardisert,  dvs. som er felles for alle kommuner.  

Et slikt felles datasett vil gjøre det mulig for kommuner å sammenligne seg med hverandre, samt  måle utvikling over tid. At fylkeskommunen og Folkehelseinstituttet forpliktes til å gjøre denne type  data tilgjengelig, vil være en sikkerhet og støtte for kommunene til at de faktisk får denne type data  og i en form som er meningsfull for kommunene i arbeidet med å fremme folkehelse.   

For en del av disse faktorene vil det ikke kunne fremskaffes data på kommunenivå. De aktuelle  opplysningene vil være statistikk fra helseregistre og fra for eksempel Statistisk sentralbyrås registre. 

Utlevering av statistikk fra helseregistrene er regulert i forskriftsverket til helseregisterloven. Ved  publisering av statistikk på lokalt og regionalt nivå legges det her til grunn 4 eller 5 enheter, hvilket  innebærer at det ikke oppgis enheter som svarer til færre enn 4 eller 5 personer. Det vil altså være en  del tilfeller der små kommuner ikke vil kunne få data på kommunenivå. Der det er mulig, skal det  tilstrebes å utvikle slike data. Data som er på et høyere geografisk nivå, skal da tilpasses og estimeres  til kommunenivå, jf. innbyggertall og ev. andre variabler som gjør at estimatene blir mest mulig  presise for den enkelte kommune. Ved eventuell bruk av data på et høyere nivå forutsetter man  imidlertid at det ikke er geografisk variasjon i fordelingen på den enkelte variabelen man skal 

estimere. Vi vet at det er geografiske variasjoner i helsetilstand og viktige påvirkningsfaktorer, hvilket  vil være viktig å være oppmerksom på ved bruk av slike data.    

Kommunene må for å kunne fastsette hensiktsmessige mål og tiltak, jf. forslag til § 6, vurdere, blant  annet på bakgrunn av datasettet som er gjort tilgjengelig for kommunen, behovet for ytterligere  kartlegginger, slik som mer detaljerte kartlegginger av omfang, geografisk fordeling, sosial fordeling  mv enn det som kan leses ut fra felles datasettet. Dersom andel røykere blant ungdom er høyere i  kommunen enn gjennomsnitt for fylket, kan det for eksempel være aktuelt å kartlegge nærmere om  dette fordeler seg jevnt i kommunen, eller om det er bestemte områder eller skoler hvor det er  spesielt høye verdier.  

Til forslaget § 5 første ledd bokstav b og c 

Videre bør den løpende erfaring og kunnskap både i helsesektoren samt andre deler av kommunen  bidra til en helhetlig oversikt over utfordringer, jf. forslag til § 5 første ledd bokstav b. Kunnskap fra  skolehelsetjenesten kan være nødvendig for å forstå særskilte utfordringer ved den enkelte skole,  helsestasjonen kan identifisere spesielle utfordringer for eksempel knyttet til etniske minoriteter,  mv. Tilsvarende er det viktig å bringe inn erfaringsbasert kunnskap fra pågående folkehelsearbeid, fra  fastlegevirksomhet, mv.  

Lokal informasjon om ulike forhold som faller under miljørettet helsevern, jf. bokstav c er relevant,  som for eksempel informasjon om tilstanden på drikkevannsforsyningen i kommunen, støyforhold  m.v. En lokal risikovurdering skal inngå som en del av en slik oversikt jf. blant annet forslag til § 5  første ledd bokstav c og § 5 andre ledd. Det kan være hensiktsmessig at risikovurderingen tar  utgangspunkt i overordnet kunnskap om kommunen for så å fokusere og utrede nærmere spesielle  områder. En lokal risikovurdering vil kunne omfatte konkrete oppgaver som blant annet å følge  utviklingen av luftforurensning, kvalitet på drikkevann, omfanget av støyutsatte og antallet kjøletårn  og luftskrubbere i kommunen.  

Nærmere om formkrav og bruk av oversikten i kommunen ‐ § 5 andre ledd 

Det er viktig at oversiktene er i en slik form at de er plan‐ og styringsrelevante, blant annet slik at  oversikten kan legges til grunn ved kommunal planstrategi jf. lovforslaget § 6 første ledd. Dette  innebærer blant annet at viktige utfordringer er identifisert, konsekvensene er vurdert og at  årsaksforhold så langt som mulig er kartlagt. Dersom det i kommunen er overhyppighet av en  bestemt skade, sykdom, eller risikoforhold mv. som for eksempel lårhalsbrudd eller overvekt, må en  vurdere utviklingstrekk over tid, jf. også befolkningsutvikling og det må vurderes hva dette kan ha av  konsekvenser. I konsekvensvurderingen kan/bør det inngå en beregning av hva helseutfordringene  medfører av samfunnsøkonomiske kostnader over tid. Videre må det gjøres en vurdering av  årsaksforhold, slik at tiltak kan målrettes mot disse årsakene, eller at det tas hensyn til disse  forholdene ved iverksetting av annen kommunal eller fylkeskommunal politikk, for eksempel innen  samferdsel eller skolesektoren. Dette er viktig for at tiltak med andre mål enn helse ikke forsterker  utfordringen, men snarere bidrar til å nå lokale helsepolitiske mål. Evaluering har blant annet vist at  folkehelserepresentanter har manglet grunnlag for å bidra i konsekvensvurderinger på en 

hensiktsmessig måte:  

”Folkehelsesystemet er i sporadisk, men usystematisk inngrep med KU- systemet.

Folkehelserepresentanter er av og til på ”KU-banen”, men spiller en passiv og lite konstruktiv rolle - og er sjeldent over midtstreken. Folkehelsesystemets representanter virker lite bevisste om hvordan de kan utøve sin rolle i systemet for å sikre størst mulig innflytelse.” 30

På bakgrunn av oversikten skal kommunen identifisere helseutfordringene i kommunen,  konsekvenser og årsaksforhold. Helseutfordringene kan omfatte mange ulike nivåer, slik som  overordnede utviklingstrekk i samfunnet. For eksempel kan frafall fra videregående skole være en  indikator på fremtidige sosiale og helsemessige problemer. Oversikten kan også vise at enkelte deler  av kommunen (bydeler mv.) har en lavere forventet levealder enn andre deler av kommunen, at  kommunen har et stort potensial for å forebygge lårhalsbrudd mv. Kommunen skal særlig være  oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige  problemer, herunder sosiale helseforskjeller. 

Fylkeskommunen skal bistå kommunene i å gjøre slike vurderinger, samt bistå i gjennomføringen av  kommunalspesifikke undersøkelser samt analyser og vurderinger, se under og § 21 i lovforslaget.  

Oversikt – fra helsesektorens ansvar til kommunens ansvar 

I kommunehelsetjenesteloven § 1‐4 er kravet om oversikt rettet mot helsetjenesten og ikke mot  kommunen som sådan. I forslag til ny folkehelselov legges det opp til et klarere 

samfunnsperspektiv/kommuneperspektiv. Dette er en oppfølging fra tidligere stortingsmeldinger om  folkehelsepolitikken om behov for å legge til grunn et kommuneperspektiv i folkehelsearbeidet. 

Dette innebærer en større vektlegging av folkehelse som et ansvar for kommunen og kommunens  ledelse fremfor kun et sektoransvar. Meldingen viser til at plan‐ og bygningsloven og plansystemet  etter loven er verktøy for å integrere folkehelse i ordinære plan‐ og beslutningsprosesser og i  kommunens virksomhet. Dette er en viktig forutsetning for å kunne realisere et samlet  kommuneperspektiv på folkehelsepolitikken.  

På bakgrunn av dette foreslår departementet at kravet om oversikt skal endres fra et ansvar for  kommunens helsetjeneste til ansvar for kommunen som sådan. Det at kommunen blir friere til å  organisere arbeidet med oversikter gjør at kommunen, ev. et samarbeid mellom kommuner kan  legge oppgaven med å koordinere dette til en analyseenhet mv. som ikke nødvendigvis er en del av  helsetjenesten. Departementet vil understreke at det i mange kommuner kan være hensiktsmessig at  koordineringsoppgaven og ev. analyseoppgaven legges til helsetjenesten, for eksempel knyttet til  samfunnsmedisinsk og epidemiologisk kompetanse. Faglige hensyn kan tale for interkommunalt  samarbeid om oversikt over helsetilstanden og mulige innvirkende faktorer. Hvis det for eksempel er  etablert interkommunalt samarbeid om utøving av helsetjenester, slik som lokalmedisinske sentre,  kan det være hensiktsmessig at man i samarbeid også utarbeider oversikt over helsetilstand og  påvirkningsfaktorer i disse fagmiljøene. Gjennom kommunesamarbeid vil spesielt mindre kommuner  kunne inneha bedre faglig kompetanse og et bedre statistisk grunnlag for å foreta analyser av lokale  utfordringer. Etter kommunehelsetjenesteloven § 4a‐3 (og i forslaget til ny folkehelselov kapittel 3)  er det vid adgang til delegasjon av myndighet til interkommunalt organ, dersom en slik oppgave  knyttes til en enhet som har oppgaver innen miljørettet helsevern.       

      

30 Strand, Arvid et. al. (2004), Helsespørsmål og konsekvensutredninger, NIBR. 

Kommunen må sørge for nødvendig faglig kompetanse og en forsvarlig prosess for å utarbeide  oversikt som nevnt. Helsefaglig kompetanse i kommunen bør ha en naturlig rolle i denne  sammenheng. Regjeringen fremholder i St.meld. nr. 47 (2008‐2009) at  

”samfunnsmedisinsk kompetanse kreves for at kommunene skal ivareta sentrale oppgaver innen smittevern, helseberedskap, miljørettet helsevern, lokal helseovervåkning, planlegging og koordinering av helsetjenestene”. (7.6.6)

Mange sektorer/tjenesteområder i kommunen vil måtte bidra til å utvikle en slik oversikt. Det gjelder  blant annet sosialtjenesten, barnevernet og skolesektoren, teknisk sektor m.v., fordi disse sektorene  forvalter sentrale påvirkningsfaktorer for helse. Kommunen som organisasjon må derfor samarbeide  med tanke på en samlet oversikt og oppfølgningstiltak. Det er derfor viktig at arbeidet med 

kommunale oversikter, som i arbeidet med folkehelse for øvrig, blir tilstrekkelig forankret i ledelsen i  kommunen, da dette er en forutsetning for å sikre at alle relevante sektorer bidrar på en 

hensiktsmessig måte.  

Oversikten skal være en integrert del av kommunens overordnede planlegging og skal utformes på  en slik måte at den kan brukes i kommunal planlegging og styring. 

Departementet mener at oversikten ifølge forslaget § 5 må foreligge som et skriftlig dokument, og at  den bør ligge til grunn for kommunal planstrategi som synliggjør og problematiserer 

helseutfordringer i kommunen. Etter plan‐ og bygningsloven § 10‐1 skal kommunestyret minst én  gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal  planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til  samfunnsutvikling og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden.  

Oversikten over helsetilstanden inkl. analyse vil være en nødvendig forutsetning for at kommunen  fastsetter mål og strategier for folkehelsearbeidet, jf. forslag til § 6 andre ledd, samt legges til grunn i  utvikling av en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel,  reguleringsplaner, kommunedelplaner mv. Oversikten skal også brukes som en del av styringen og  prioriteringen for helse‐ og omsorgstjenestens arbeid, herunder planlegging og evaluering. Videre vil  en løpende oppdatert oversikt være grunnlag for revidering av kommunens mål, strategier, 

handlingsprogram mv. 

Forskriftshjemmel  

Departementet mener den nye folkehelseloven bør inneholde hjemmel for å gi forskrifter med  nærmere bestemmelser om kommunens oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. 

Forskriftshjemmelen må ses i sammenheng med videreføring av forskriftshjemmelen i dagens  folkehelselov for fylkeskommunene § 4 andre ledd og hjemmel for å gi nærmere forskrifter om  statlige helsemyndigheters oppgave i å understøtte kommunene i deres arbeid. Omtalen over av  innhold i oversiktene jf. lovforslaget § 5 første ledd bokstav a, gjør rede for eksempler på type  opplysninger som det vil være aktuelt å forskriftsfeste. Det vises til lovforslaget §§ 5, 21 og 24.    

Forskriftene vil kunne tenkes hjemlet også i ny helse‐ og omsorgslov og i smittevernloven, eventuelt  også i plan‐ og bygningsloven og forurensningsloven. Det foreslås videre en bestemmelse i ny helse‐ 

og omsorgslov som pålegger kommunen å ha systemer for å samle nødvendig informasjon for 

In document Forslag til ny folkehelselov (sider 84-91)