NOU 1983: 42

(1)

164

NOU 1983: 42

Naturf ag lige ve rdier og vassdrag s vern

M or k edal en. F ot o : J . Gj es si ng .

OBJ EKT NR. 80 VOSSOV ASS DRAGET

F ylker : Horda la nd, Sog n og F jordane Kommune r : Vos s , A urland, Ulvik, Vik, Kvam,

Vaksdal

Nedbør felt : 1483 km²

Skog grense : 850- 950 m o.h. Areal under denne :40%

Midd elvannfo ring : 83m /s

Laves te - hoyes te punk t : ⁰ 1604 m o.h.

Ma rin g ren se :10 0 m o.h . Kr aftpo tensial :1104GWh

Na tur geogr afisk region : 35c, 37 e

Vass dra gs bes krive ls e

Obj ektet omfa tt er hele nedbørfelt et til Vos s ovassdrage t. De t ti lho rer de midtre fjord - s trøk på Ves tl andet. Ovenfor Va ngs va tn har vassdraget to hovedgreiner, Raundalselva og St r ondaelva, som topografisk er a v ulik ka - r akter . Felt arbeid er bare utført i feltene til disse to elvene.

Stro ndaelva ha r s it t uts pri ng i Sendo- og Grungenomr adet

pa

Vikafj ell, og i Uppheims - va tn (330 m o.h .) Ved Vinje renner de to øv re s ideg ren en e sammen.

Fr a Vikafjellet renner elva bra tt ned i Kvassda len, en sma l V-for met dal med br at te dalsider. Den gå r over i den a pner e M yr k -

dalen som leder ned mot My r kdalsvat n (230 m o.h .) . Nedenf or Vinj e er da lføret åpent.

Elva renner rolig via det 3 km? s tore Lona- vatnet (78 m o.h .) ti l Vangs vatnet ( 47 m o.h.).

Raunda lselva ha r sit t uts pr ing i fj ellomr a- dene ved Mjøl fjell, p å grensa mot Undred als- elvi og F lm svassdraget. Ra undalen er t r ang, med bra tt e dalsider og med bare små ar ea ler under 300 m o .h . E lva r enner for det mes te fo ssende i t range gjel. I de østl ige delene deles Raundalen i en rekke s tore sidedaler, hvor - av Rjoanddalen, Ljosdalen, Uppsetdalen og S ondalen er de s tørs te. Dette er r ela tivt åpne og f la te dalfører som for en s tor del ti lhør er den laval pine sonen med lyngheier og myrer som vikt ige naturt yper . Her ligg er også en rekk e va tn, hvo rav Vassetva tne t ( 107 4 m o .h .) og Slondals vatn et (7 51 m o.h.) er de stør ste.

B ord alse lva drene rer fje llomr de ne me llom Voss og Har danger fj ord en og munner ut i den s ø røs t lige de len av Vangs va tne t. B or- dalen er hengende i forh old til hovedda lføret, og det mes te av omr ådet ligger over 350 mo.h .

Vangsvatn et er et 8 km² st or t innsjøbas- seng. Nedenf or Va ngsva tnet r enner Vosso i s tryk med stille par tier innimellom . E lva r en•

ner via E vangerv a tn ( 10 m o.h.) og munner ut i Bo ls tadf jo rde n. N ed mot V oss o re nner

-

(2)

NOU 1983: 42

Naturfaglige ver dier og vassdrags ve rn

165

e n rekk e s idee lve r som dre ne re r f jellom råde r på grensa mot E ksingedalen i nord og Hamla- gr ø i s ør . Her ligg er f lere vatn, hvor av Tor - finn s vatn (890 m o.h.) p4 6 km , St ore P iks- vatn (9 59 m o.h.)

p

1,4 km? og St or e Vola- va tn (90 4 m o.h.) pa 1,3 km? er de stor ste.

Klimaet er suboseanisk med en årsnedbør rundt 1300 mm og en å rs middeltempera tur på 5,3° C ( 56 m o.h .) . Mi ddeltemper aturen for va rmeste måned er 15,1° C og for kaldes te måned - 3,7° C. Dette gir en temper at urf or - skj ell mellom varmes te og kaldest e må ned p å 18,8° C, noe som for Ves tlandet er en svær t høy verdi .

Berg g run ne n i nedb ørf el te t domin e res ne ..

derst av en fy llit tsone som s trekker seg f ra E vanger og oppover mot Vinje. Over denne ligger skyvedekker. J otu ndekket, som domi- nerer i nor d og øst, bes tår vese ntlig av berg - arter ti lhor ende anor thosit tstammen. Ber gsdalsdekket bestar for det mes te av kvar tsitt, kvartsskifer og gneis.

Ulike typer løsmasser dekker relati vt s tore arealer i nedbørf eltet . Mo r enemateria let dek- ker s lake dals ider og s tore områ de r i dalbun- nene, både i lavla ndet og i høyer eliggende par - tier . Vassdraget er også r ikt

pa

br eelvmate- riale, bresj oavsetninger og elveavsetninger. I naer tilkny tning til dagens elveløp finnes elve- avset ni nge r der e lve ne munner ut i i nnsj øe ne .

Nedbørfelt et har en var iert vegetasjon.

B j or k- , f uru - , g r an - og gr dors k og ha r st or u t -

bredelse. I lavlandet, s pesielt nedenf or Va ngs- vatnet, fin nes ogs å edelløvskog. Langs vat n og vassdr ag i de nedr e delene oppt rer fl ere s teder en f rod ig va tm ar ksvegetasjon, noe som er sjelden på Vestl andet. I fj ellet er fattige lyng- Og gra sheier mes t vanlige, men også myr er vidt utbredt. E t av de st or ste myr om- r ådene ligger på Soleif la tene.

Omr ådet er ti l dels s ter kt påvirk et av u like i nng rep i naturen. De t bor over 12 00 0 m en - nesk er innen nedbørfelt et, r undt hal vpar ten av disse på Vosseva ngen. De nedr e delene er et j ordbr ukslandska p med fl ere tetts teder in- nime llo m. A ndre inng re p e r g ran plan ting e r, e t uts trakt ve inet t, je rn bane lang s v ass dr age t

fra Bolstadøyri gjennom Raundalen

til

Upp-

s e te, milita ran legg

pa

Bo moe n og Mjolfje ll og hyt tebygging i Mjolfjellomr adet.

Nedre del a v vassdr aget er reguler t t il kr af t- pr oduksjon. E vanger kr af tver k har en mid - ler e år s prod uksj on på 1237 CWh og følgende vatn er reguler t : Gr ondals va tn ( reg ulert 33 m) , Kvandalsvat n ( 15 m) , Askjelldalsvat n ( 55 m) , Skj erj evatn ( 13 m) , Holskar svat n ( 30 m) , Volavatn (3 2 m) og Pik s vatn ( 12 m) . Fo rure nse nde. u ts lipp e r s tor t s e tt begr e ns e t ti l de nedre delene, spesielt Lonavatn og Vangs vatn.

R aundalen. Foto:J . Gj essi ng.

Geofag

Berg grunnen bes tår av f ylli tt og skyvedek- kebe rg ar te r. Fy l litte n, s om e r av ka mbro- ordov icisk alder , opptrer omkr ing Vossevan- g en - Vinje, og den er s terkt omdanne t. Ove r fyl litt en ligg er det i noen omr ader skyvedek- kebe rg ar te r. I ve s t ha r vi saledesOvre Be rg s - dalsdekke, som hovedsakelig består av kvar t- sit t, kvar tsskifer ( «Vosseskife r ») og gneis. I os t o ppt re r ovre Jo tund ek ke s om ligge r o ve r Ber gsdalsdekket . Berg ar tene i øvre J otun- dekke ti lhore r anor thosit tstammen.

Hovedlandf or mene ka n deles i to : E t pale- isk landskap og yng re. vese ntl ig breer oder te nedskjæringer i dette. De paleiske landfor mer er særlig bevar t i høyfj ellsomr ådet i øst. Her har en åpne og vide daler . Hoveddalene Str on- dadalen og Ra undalen er anlag t som paleiske dal er, m en si de n utviklet videre ved bree ro - sjon. Se rlig S trond adale n h ar en mar ker t breeroder t for m. Raunda len har en komplisert f orm. Her har det vær t antydet opp ti l fire dalgeneras j oner . E llers finnes en del mindre bree rode rt e dal former, s am t man ge bree ro - der te bassengfor mer i fj ellomr ådene. Vann- skillet like øst fo r Uppheimsvatn

la

^{ti dligere}

le ng er mot nord øs t. De tte er bli tt f ors kj øv e t mot sørvest ved tilbakes kridende ero sjon i Naeroy dalen . Det er an ty de t at Raunda len og S tro ndada len ti dligere bar ha tt sin na tur lige fortsettelse o ver Skj ervedalen mot Har danger.

De t e r s to r varias joni kvart ære avs e tninge r og fo rmer . I Vinj edalen er det funnet sedimenter fr a sis te mellomistid ( Eem) under mo- r ene. Det er også f unnet yngre sedimenter unde r morenemateriale, Foruten de vanl ig e elementer fr a isavsmeltingen kan nevnes sedimenter og s tr andni våer fr a en br edemt sj o

-

(3)

VOSSOVASSDRAGET

M 1:250 000

Ref. serie 1501, blad Odda

NOU 1983: 42

Nat urfaglige verd ier og vassdra gsvern

O BJ EK T NR . 80

VOSSOVASSDRAG ET

e ,

3 I

(4)

-

(5)

168

NOU 1983: 42

Naturfag lig e verdier og vass drag s vern

Ra n dalen. Poto:4. Gjessing .

ved Vinj e og setenive r fr a br edemte sj oer i St ordalen.

F ler e s teder er det aktiv erosjon og ma te- r ialt r ans por t i elvene både i høyfj ellet og i lavlandet. Spesielt gjelder dette Raundal selva.

Langs br a tte og tr ange deler av dalen er er o- sj one n t yde lig , og det foregå r tra ns port av steinmater ia le som ligger i banker i de sla- kere da ldelene. E r osjon og tr ans por t i sand- avs e tninge ne unde r ma ri n g rense er og sa be- lydlig e. Aktiv deltaut bygging for egå r i flere av innsj øene, som i My rk dalsvatn et, Lonava t- net og Vangs vatne t.

Vossovassdragets nedbor felt er meget ver- dif ullt i geofaglig sammenh eng. De f les te viktige geofaglige ver dikriter ier komm er her til anvendelse. Det er et mangfo ldig og var ier t fe lt mht . utforming en av s torf o rme r, m indre former og kva r tære avsetninger . Her finnes avsetninger og f ormer som kan være viktige for dokumentasj onen og utfors kningen av kvar tærtide ns forløp på Vestl andet. De fl uviale forh old er ogs 4 a v forsk ning sm es s ig interes s e . Det er et klassisk vas sdrag med stor peda- gogisk verdi.

B ot ani kk

Nedbørf eltet dekker et s tor t og lands kaps -

m e s s ig v a rie rt omra de . D e t in ne h o lde r f o lg e -

lig et rikt utvalg av vegetasjons typer . Fl or a og veg e tas jon inn e nfor omr d e t en dres f ra e n oseanisk påvirk et yt re del til en suboseanisk indre de l, hvor øs tl ige e leme nte r ka n påvis es . Vegetasjonssoner ingen spenner fr a ha vnivå til hoya lpine fj ellstr ok, og alle soner er godt r epresentert.

L angs hovedvassdraget fr a Bols tadfj or den og opp ti l Myr kdalen og Uppheim er det mes te av lavlandsa realet bebygd eller oppdyr ket.

Men i par tier danner edelløvskog, gr åors kog,

gr anskog og fu r uskog s tor e bestander i mo- saikk med k ulturmark. Opp mo t skoggr ensen er bjør keskog helt domi ner ende, men fur u- skog er vanlig opp t il ca. 800 m o.h. f.eks . i Rjoanddalen. Det mes te av skogstypene er fa ttig e og lyn gdominer te, men i de br atte da l- s ide ne opptrer rikere høys taud e- og sto rbreg - nedominert e typer. I lavlandet er som regel dis se ster kt beitet. E n spes iell int eres se knyt - ter det seg til granskogene på Voss som er de stør ste na tur lige gr anforekoms tene på Vest - landet.

I den lavalpinc sonen er blå bærlyngheier a v area lmessig sto rs t betydning. De er imid lertid sterkt beitet og har i de f les te tilfeller et s tor t inns lag av gr as. Vierkr a tt og f r odige hogs ta u- deenger finnes s predt, som of tes t langs bek- ke r e ller i bra tte dalsi der, me n de dekk e r e t lite a rea l. I melloma lpin sone er gras heier og musoresnoleier a v s tørst betydning .

Myrer oppt rer vanlig i prealpin, subalpin og lavalpin sone innen hele omr ådet. St ør st ut- bredelse ha r fa tt ige bakkemyr er, spesielt i høyereliggende omr der . Gjenvoksing smyrer med elementer av nedbor smyr opptrer ogsa flere s ted er. I ned børrike områ de r, s pes ielt på Vikaf jell, er det utviklet teppemyr er i lav- alpin s o ne .

Spes iell interesse er knyt tet ti l vegetasjonen i og langs hovedvassdraget f r a Myrkdalen og ned til Bolstadfj orde n. P å de s tore elveavset- ning e ne i My rkda len og nedr e de ler av Str on- dadalen finnes en r ik og var iert vann- og van nka ntveg e tas jo n, noe som opptre r s je lden pa Vest la ndet.

I de østl ige deler av vassdr a get, ovenfor Vangs vatn et, er det regist rert 482 kar plante- a rte r. T ar e n med de nedre de lene vil nok tallet bli noe høyere. Dette er et relativt høyt ar tsan tall. Fir e fl or aelementer er r epresen ter t.

Ky s tplan te r og s or lig e va rmekj re arter o pp- trer va nlig, mens østl ige ar ter fo rekommer mer sj elden og i et rela ti vt begrense t an ta ll.

86 fj ellplanter er regis trert , noe som er et lavt tall. Fj ellfloraen bes tår for det meste av a r ter som er vidt utbredt i ves tnorske fj ell. Østl ige a rter og kalkk revende planter opptrer s jel- den. Områdets størrelse tatt i betr aktning, m a f lorae n karak te rise res s om lite v a r ie r t .

Ba re få arter kan s ies

a

vaere sjeldne for

V estl ande t , de ter s m å t j o n n a k s , v a s s

-

r e v e r u m p e , b e k k e k a r s e , t y s - b a s t , f j e l l n o k l e b l o m og f j e ll - m a r i n ø k k e l.

Botanis k inneholder Vossovassdraget s tor t sett elementer som er vanlige i sentral e deler av Ves tlande t, men vann- og vannkan tve ge ta- s jonen og fo re koms t av nat urli g g rans kog gi r området yt terligere verd i. Vassdr aget egner seg godt som typevassdrag f or r egionen.

-

(6)

NOU 1983: 42

Naturfagligeverdierog vassdragsvern

169

F ugleliv

Bar skogen ( både g ran- og f ur uskog ) er av stor utstr ekning, med velutviklede fug lesam- f unn. Her hekker bl.a.arter som represen terer et østlig innslag i faunaen og som er s vært sjeldne eller s på Vestl andet. Ar tsmangf oldet i løvs kogene er også gjennomgående n oe høye- re enn i andre vassdrag i regionen.

De vi kti gste vatmar ksl oka lit etene ligger i S tro ndavassdra get . Myrk dals delt aet og Lona- vatnet-Melsvatnet er bla nt de r ikest e fersk- vanns fug lelokaliteter mellom J æren og Sun n- møre, og de tjener både som hekke-, beite- og r as teomr ader . Melsvatnet og L undaro sen er ogs a overvintrings om rd er fo r e n de l ar ter .

Vas sdraget inneholder også eller s en r ekke va tmarkslokal iteter, bade i lavlandet og til fj ells. F aunaen her er typisk for r egionen.

Den alpine faunaen er for holds vis art srik og sannsynligvis bla nt de mes t velutvik lede vest for Hardangervidd a.

F uglefaunaen på kult ur mar k er typisk for reg ionen. T otalt er 193 fuglea rte r observert i vassdraget. Under feltar beidet ble 133 a r ter regis trert , hvor av 85 % hekker eller antas

a

hekke.

Deler av vas sdraget utgjør noen av de f å klassiske fuglelokal it eter pa Ves tl andet. En r ekke data fr a 1900 1930 er publiser t, og f ra 1970 har det vært drevet nesten konti nuer - lige undersokelser. Gode kommunikasjoner og nærhet ti l forsknin gs - og undervisningssentra gjør vassdr aget velegnet til undervis ningsfor- mål. Vas sdr aget ha r kva liteter som gjør det velegnet som referanseomr de, men f lere av de rikest e lokalit etene er i dag truet a v men- nes kelige inngr ep. Den orni tologiske verne ver- dien av Vosso-vassdraget er meget stor.

Fers kvannsbiologi

Vassdr aget er s tor t og inneholder hoyfj ells- vatn så vel som lavlands va tn . St r ondaelva r en- ner for en s tor del i f late part ier med s tore innsj øer ,

mens

elva i Raundalen r enner fos - sende i trange gjel.

I forbindelse med dette pro sjektet ble 10 va tn og 11 elvestasjoner undersokt, hvor av 8 vatn og 6 elvestasjoner ove r skoggrensen. Fra tid liger e fore ligger en r ekke f orsk jellige un- derso kelser ^{f r a} deler a v vassd r aget. Result a- tene fra disse unders økelsene er tatt med i vu rde r ingen . Det totale antall under søk te v atn er ca. 15 og elves tas j oner ca. 20.

Vassdraget drenerer s tore fjellområder med t il dels variert berggrunn .Til t ross fo r det te viste de vannkj emiske malingene små var ia-

sj oner i pH, ledni ngsevne og kalsiuminn hold.

Vatnet er s vakt s urt , pH ca. 6,0, ledning sevnen under 10 og kalsium inn hold mind re enn 0,5 mg/ I. Det ble funnet svært lave ledning sevner i Sendo/Grungen-f eltet med laves te verd i 2. P å bakg run n av må linger utfø r t i 1970, synes vassdraget d e s is te 10 ar ha blitt fors ur et med ca . 0,5 pH-enheter . Sik tedypet i la ver e- ligg ende vatn var ier er fra 5 ti l 10. Temper a- t urforh oldene svinger ^{f ra} ka ldt smelt evann i høyfj ellet med 4 10° C om s ommeren, til varmt lavlandsvann ( 142 0° C) i de nedr e deler .

P lanktonsamfunnene i de høyes tliggende va tna er bygd opp av 3 a r ter hoppekr eps og 3 arter vannlopper. Tilsvarende undersøkelser i lavereliggende va tn gav 3 og 5 art er.

I str andsonen er det totalt fun net 7 ar ter hoppekreps og 14 a rt er va nn lopper . Tettheten av plank tonkreps i vatna i hhv. øvre og nedr e del er beregnet til ca. 52 000 og 585 000 indi- vidpr .me.

I de høyes tl iggende va tna er det i str and- sonen regis trert i gje nnoms nitt 700 individ pr . pr ove, men var iasj onen er stor , f ra 20 ti l 4400. Fj e rmygg dominer te som r egel, roen få.

bors temar k, vannmid d og s teinfluer fore kom- mer også i stort antall på en del lokalit eter.

Det er kun regis trer t 2 art er døgnfluer , 4 art er steinfl uer og 5 a r ter vårf luer . De kvanti tative malingene fra fj ellva tna viste fo r dyb- deso nen 0,5 5 m gjennomsnitt lig 350 0 indi- vider pr. m? med en biomas se pa ^1,8 g pr.

m.

I tid ligere undersokelser er det i de lavere- ligg ende vatna ma lt gj ennomsnittstetthete r i 0,55 m sonen pa 16000 individ pr. m, med biomasse 16,2g pr.me.

P å elvestasjonene i de høyereliggende delene ble det f unnet 12 bunndyr grupper med 400 ind ivid i gjennomsnit t pr . pr ove, var ie- rende f ra 30 til 1500 individer . Fj ærmyg g do- minerte prøvene ett erfulgt a v fåbørs temark, vannmidd og vår fl uer . I elvene er det t otalt pavist 2 ar ter dogn fluer , 12 a r ter s teinfl uer og⁸ar ter vår fluer. De kvanti tative måling ene gav gjennomsnit tlig 2500 ind ivid pr.

m,

med bioma sse 0,6 g pr. m ". Fra de laver eliggende elveavsnitt er det tid ligere i gj ennomsnit t f unnet ²⁸000 individer pr .

m,

^med bi omasse T,Sg pr. m? om hosten.

Fr a ti dligere unders økelser er det regis trert 18 arter s teinfl uer i vassdraget. Is o p e r1a d i f f o r m i s og N e o m u r o a v i c u l a r i s er sjeldne på Ves tl andet . Døgnf luene har bare ti lfeldig vært art sbes temt , men det er kjent mins t 6 ar ter fr a Stro ndaelven.

Vannkj emisk er vassdraget generelt ens- ar tet ionefat tig, men det inneholder også lo- kaliteter med eks tremt n ringsfa ttig vann.

Økologisk er vassdraget enkelt med f å a r ter

-

(7)

170

NOU 1983: 42

Naturfaglige verdier og vassdragsver n i de øvr e delene, mens Javlands lokalitetene

har utviklet mer kom pliser te sys temer med ti l dels mange ar ter .

Vassdraget inneholder de aller fles te typer a v loka lite ter kar akteris tisk fo r Ves tl andet, med unntak av sterkt br epåvirkede. F orsk- ningsverdien er s tor og omfat tende, undersokelser for eligger i per ioder ti lbake t il femt i- å ra . Adkomsten er enkel til de f les te delene.

De nedre deler er s terkt påvir ket av for urens- ninger ^{f ra} bebyggelse og jor dbr uk og annen virksomhet.

Litteratur

Bergo, G., 1982. F uglef a una en i Vossova ss dr a get , V oss k om mune, H ord aland. Z ool. Mus ., Un i v.

B er gen, Rapp. Or i t ol . 2, 84 s.

Even s en, A. 1982 . E i u n d e r sok ing a v s tra n d - o g vas s vegeta sj onen i Vossovassdraget, med ho- vudvek t pa St ronda va ss dra get . Bot. ins t,,Un i v.

Ber g en, R app. $4, 38s .

Haraldstad, O. ( red) 1983, Fersk vannsokologisk fors kningi v oss ova ss dr ag ct 1972.- 1982. v oss o- prosjektet, Zool . inst., Uni ». Oslo, Rapp . 11.

Odl an d, A . 1979. Bota n iske under søk elser iV osso - v a ss d r a g e t. B o t . i n s t . U n i , B e r g en, R a pp . 6,

79 s.

Olse n , T. N . og A n da , E. 19 88. Vos sov a ss d r a g e t.

Kva r tæ rgeologiske og g eomorfologiske u nder- sokelser. ^Geol.inst.a d . B , Uni v. B er gen, Rapp .

11 .