140
NOU 1983: 42
Nat urfag lige verdier og vass drag s vern
L ug e sett sorover. Foto:P.E.F a g l i.
OBJEKT NR . 60
LYN GDALS VASSDRAGET Fy lke : Vest -Agd er
Komm une r : H e ge bos tad, Ly ng da l, Kvinesdal , Aseral, Audnedal
Nedborf elt : 683 km?, Sk ur vaas felt pa 28 km°
komm eritillegg
Skog grense : 700 m o.h. Areal under denne : 90%
Mi ddelvann f ori ng : 36 m"/s
Laves te - høyes te punk t : 09 66 m o.h . Mar in g rense : 14 m o.h.
Kr af tpotens ial : 481 GWh
Na tur geogr afis ke r egioner : 16, 17, 35 b
Vass dr a gsbes kri velse
Objektet omfatter ogsa Sk urv a i ves t, som r enner ut i fj orden ytter st
pa
Lyngdalselvas delt a, men denne har ingen int eresse i dennesam m enb on g .
Lyngdalsvassdraget har s it t utspri ng i hei- omr adet mellom Kvinesdal og Åseral. Det stør ste sidevassdraget er Moska, som renner sammen med Lyngda lselva like før utl øp i Lyngdalsfjor den. Nedborf eltet ha r et stor t a n- tall s tørre og mi ndre vatn. Det s tørste er
Lygne, med et overf la tearea l på 7,3 km2, og en dybde på 100 m.
Omr ådet har kys tklima . År snedbør en er høy og va rierer fr a 1200 1300 mm ute v ed kys ten til 1800 2 000 mm i de indre deler . Nedbøre n er s tørs t somm er og host. Ar smiddeltempera- turen på Konsmo ( 337 m o.h. ) øs t for feltet er 5,4°C, og dette er sannsynligvis r epresen- tati vt f or de midtre deler .
Hele felt et Jigger i det sør-norske g run n- fj ellsområdet, og granit ter og gneiser domi - ne re r. Los mas s ede kning en e r lite n og konse n- trert til da lbunnen . Ra et k ry sser hoveddelen i sørenden av Lygne, og demmer opp denne innsjøen. F r a Lygne og s ørover følger Lyng- dalselva en mar kert spr ekkedal, mens da lene i heiområ dene er mer diffuse. S tørs tedelen av felt et sør for Lygne lig ger 300 500 m o.h.
Nor dover st iger la ndover fla ten, og heif la ten Jigger her 500 700 m o.h. Helt i nord s tig er den ti l over 700 m o.h.
Dals idene nedenfor Lygne er dominert av edelløvskog, mens bj ørk - og f ur uskog domi- nerer den høyereligg ende skogkledte sonen.
Myr -, hei - og ra bbe ve ge tas jon utg jor ofte me r enn halvpar ten av ar eal et, særlig over 500 m o.h.
Boset ting en er konsentr ert t il hoveddalføret nord ti l Rossevatn, med Lyngdal, Bir keland og Eiken som de s tørs te tettstedene. I sør er det en del heigår der . Det bør ea. 5000 men-
-
LYNGDALSVASSDRAGET
M 1:250 000
Ref . s erie 150 1, blad Mand al NOU 1983: 42
Naturfaglige verdier ogvassdragsver OBJ EKT NR. 60
LYNGDALSVAS SDRAGET
142
NOU 1983: 42
N aturfaglig e verdier og vassdrags vern
Fi skelands vatn. Poto: G. Hal vors en.
nesker innenfor nedbør feltet, hvor av ca . 2000 i Lyngdal tett s ted.
De nedre deler av vassdraget er lett til gjen- gelig pa veier, mens om r4d ene nord og ost for Rossevat n er veiløse.
Vassdraget er s terk t påvir ket av s ur nedbør . De nedre deler er også modera t forur enset fr a tettbebyggelse og j ordbr uk . Hele nedbør- felt et er s ter kt preget av tidligere beiting og lyn gbrenning, men skogen er i dag i ferd med å gjenvinne området. F eltet er i lit en grad influer t av skogsdrif t og myr grofting.
Geofag
Hele nedborf eltet ligger i et pr ekambrisk granit t-gneis-omr åde. Felt ets sør lige del inn- går i F ar sundit -kom plekset som bes tå r av gr ovkor nede granitter . Domin erende hoved- 8prekkeretninger er nord-ost, o st-vest og nord- os t-sorvest .
Det er to landf ormty per som dominerer : hoi og dal. Heiene er s måkuper t og heller svakt mo t kys ten i sør . De er tydelig iserodert, og her er et utall a v s må og s tore va tn . Bar t fj ell dominerer, og bare i forsenkning ene er det løsmasser av betydning. E nkelte s teder støter en på meget s tore flyt tblokk er.
Hoveddalen Lyngdal er mar kert inns kå ret i heif late n. De tte er en is e rodert dal s om e r tydelig str ukt ur beti nget. Nord f or E iken flises dalsystemet opp på heifl aten. Sør for Rom utv ider dalen seg brå tt, og dalbunnen er her oppfy lt av betydelige mengder løsmateriale
a vsa tt i d ati den s h av. Neds kjæring e n i d isse avsetningene etter is ti den har va rt minimal, og terr asseri ngen i løsmassene er der for lit en.
Raet, som er den domine rende losavsetn in- gen f ra avs melt ingsperioden ved s lut ten av sis te is tid, krysser da lf ør et ved Bir keland og demme r opp Ly ne . Sor f or den ne e r hoved-
dalen stedvis oppfyl t a v betydelige mengder losmateri als av glasif luvial og fl uvia l ka rak- ter. Nær utl øpet i sjøen er det marine avset- ninger .
Utenom hoveddalen er det meget spa rsomt med løsavsetninger, men i de øst-vest -gående tverr dalene er det støtsidemorener i de nord - vendte dalsidene.
P he iene har en s joe r og e lvelop s om me r eller mindre folger svakhetssoner i underg r un- nen. Ved innløpet til Lygne er det utvik let et lite delta. Sør for inn sjøen ha r elva akti v lops utvik ling i losmasseomradene. Gjennom da lens t ra nge par tier gå r den der imot i s tryk og foss over f ast fj ell. Massetr ans port en for e- går hovedsakelig la ngs bunnen. Slamtr anspor - te n er min imal og e r beregnet f or et år med midd elavr enning ti l
a
va re under 2000 tonn . Sør for Rom har elva utviklet flot te meandre i losmateriale. Nedepa
deltaet innfan ges Moska f ra nordves t. Deltaet er i dag under utvikling, og på flere s teder er meander svin - gene blit t forb ygd.Vanns ys temet er lit e påvirket av tekniske inngre p og har ve rdi s om re ferans e vassdrag . Nedbørfelt et viser landformer og pr osesser som er typiske for denne del av Sør landet.
Vassdraget ha r s tor ve rdi som ty pe . Verdien fo rs te rkes ved at de nærlig ge nde e lve ne alle er regulert.
Botanikk
St or pa r ten a v nedbør felt et hør er til Sør- landets furu - og bjorkeskogsregion . Den aller s ørligs t e de len. samt en kile leng er no rdove r la ngs hovedda lføre t, hører til Sør landets eike- skogs regi on. Omr ådet lengs t i nord til hør er en utlø per av Setesdal ens fj ellheier .
P lantedekket er, særlig i heiomr ådene, svært mosaikk preget og veksler mellom skogflekker, lyngheier, rabber, myrer og sma vat n. Noy- somme og ar ts fatt ige samfunn domin erer s ter kt og har gjennomg ående et oseanisk pr eg.
E ikes kog og edelløvskog følger hoveddal- f øret ca . 25 km innover, me nopptrerbare s om spredte s måbesta nd lenger nor d. I edellovsko- g e ne g ar det inn en g od de l lonn, s om he r e r ved s in vest gr ense. De inn ers te lom mene fin- nes oppunder Hekkfj ell og ved Mj åvatn in- ners t i Landdalen. Resten av de skogkledde a rea lene domin eres av lyngfur uskog og blå- be rbjorkeskog. E t ves tl ig t rekk er de blå- toppdomi nerte f uk tskogene. Ek te høgs taude- samfunn mang ler, m en
pa
s a rlig g uns tigeste-
der i nor d finnes det s må ar ealer med s tor- br egnebjor kesk og. Bor tsett fr a et og annet plantefelt , er gr a n representert
som
s må be - s tand og enkelttrær i de mid tr e deler av f ei--
i»NOU 1983: 42
143N at urf agli ge verdi er og vassdrag s vern tet. Gode eksempler pa s var torskog er ikke
påvis t, ba re spr edte trær langs s trender i nedre del a v vassdraget.
Samlet myrar eal er betydelig, men enkelt- myrene er svært små. De s torste sammenhen- gende my r ene ligger i nor d. I mid tre og s ør - lige deler av felt et domine rer fl atmyr og svakt hellende bakkemyr, mens ekte bakkemyrer overt a r over 400 m o.h. Myrvegetasjonen er fa ttig , men nedbørs my r er meget svakt r ep- r esen tert. Rikmyr ble bar e r egis trert på ør - sma arealer lengs t i nord.
Både fj ellheiene og de laver eliggende kys t- heiene domin eres av røss lyng og ha r tydelig osea nisk preg. Andelen av fuk thei er stør st i de høyereliggende, ind re deler av f eltet.
Vannveg et as jonen er a rts fa tti g og s parsom.
Bekker og elver kar akteri seres sterk t av sur - he ts to leran te ar te r.
Vegetasjonsgeografisk mar ker er nedbor fel- tet mange interessante over ganger . Her er ves tgren sen for nat ur lig gr anskog pa Sorlan- det . Ti l gjengj eld har teppemyr ( lengs t i nor d) og oseaniske lyn gheier neppe så gode utfor - min ger lenger øst. Sor gren sen for visse typer fj ellvegetasjon samt godt utvik let s trengmyr går over Hekkfj ell.
Fr am til like etter 2. verd ensk rig var int en- siv utny ttelse a v utmar ka i form av myr - slå tt, lyngbrenning og skogsbeite svært ut- bred t. I dag gr or s kogen ti l igjen, særlig med bjørk og osp, men for tsa tt er skoggrensa mange s teder lavere enn k limaet skulle tilsi.
Lyngdalsvassdraget ligger i et av de flo- ris tisk set t fattig s te deler av vårt land. E t a r tsan tal l av høyer e planter
p
360, h vorav mins t 40 kan regnes som ug ras k nyttet til dy rke t mar k, er også lavere enn det som er van lig lenger østover på Sør landet. Bare vel 20 fj ellplanter er repr esen ter t. Lavla ndet har et hoyt innslag av ves tlige og sor lige ar ter, mens ostlig e f orekomm er meget spar somt . Med unntak av et par ar ter kan ingen siesa
va r e sjeldne i Sor- Nor ge. E t 10-ta lls a rt er kan imidler tid regnes som sjeldne for lands- delen.
Flo ristisk r ike lokal iteter er bundet til br atte lier , gjerne sørvendte, med godt jor dsmon n.
He r kan nev nes lia ove nfor Ve g gja, lia ne - denf or St r andegardane, under Hekkf jell og no rd for Mj åvatn i mid tre og nordre de ler.
Vegetasjonsmessig peker noen a v edellov- skogsforek omst ene i nedr e deler av feltet seg ut med f ine utforminger. Forøvrig er hele Øvre Lyngdal, på gr unn a v s vært få tekniske inng re p, e t veg et as jons okologis k interes s ant omr åde.
Alt i a lt synes Lyngdalsvassdraget
«a
s lek- te» mest mot ves t. Nedbørfelt et har en vege- tasjonsutf orming som er repr esen ta tiv f ors tore de ler av Ves t-A gder og tilg rense nde deler av Roga la nd.
Fu gleliv
Eikesk ogsomr adet neders t i hovedda lføre t har ct ar ts - og individ r ikt fugleliv med en r ekke sør lige ar ter . S tandfugl faunaen er også velutviklet. E nkelte 4r overvint r er ar ter som k rever snøbar mar k.
F ug lelivet i de høyereliggen de furn- og bj ør kes kogene er typisk for regionen, med s tore tett heter a v tr os tefugler , og mye r i n g - d u e og r u g d e .
Vå tmar ksfaunaen bes tår a v 5 va nlige art er, mens 11 andre hekker lok alt . Dette er en fa ttig hekkefa una, typis k fo r gr unn fj ellsom- råder som er utsa tt for s ur nedbør . Deltaene ved fj ord en og i Lygne fung erer som betyde- lige tre kklok alit eter , og ha r rikt fugleliv.
Hei- og s nauf jellsområdene er a r tsfa ttig e, men ha r innslag a v enkelte nor dlige a r ter som j a k t f a l k og f j a rep l y t t . Rovf ugler er meget sj eldne, selv i s mågnagerår .
T otalt er det r egis trert 157 fugleart er . Under fel tarbeidet ble115 ar ter pavist, hvora v 88 % antas å hekke. F uglef aunaen dekker hele gr a - dienten fr a a r ter knyt tet til varmekj ær eike- skog til a rt er kn yttet til alpine omr d er. F au- nae n er tr olig r epresen tati v for et geog rafisk omr åde som hovedsakelig omfa tter Ves t- Agder f ylke. Øs ten for blir bar skogsfaunaen rikere og eikesk ogsf aunaen red usert til små lomme r. Ve s ten for er s ko ge ne s jelden s am - menhengende, og saerlig eikeskogsfaunae r er fattig ere.
F erskv annsbiologi
Lyngdalsvassdr aget er k arakteriser t av mange inns joe r, med Ly gn e s om den s to rs te .
Under søkelsene omfat ter da taa f ra 20 vatn og tj ern og 18 elves tas joner .
Vass dr age t e r kje nne teg ne t ved s urt vann, pH 4,5 5,2, men kan i per ioder med lav vannføring g å opp i o ve r 6, 5 s or f or Lygn e . Ledn ing sev nen va rie re r me llom 13 og 31.
Io neinnhold et avtar med økende avs tand fra
kys te n. Ionesammense tninge n tyde r pa ti l- fø rsler både ved s ur nedbør, og av havsa lter.
Vas sdra g et e r preg et av hoy t hum us innhold.
Krepsdyr faunaen er r epresentert med 42 ar - te r ; 27 art e r vannloppe r og 15 ar ter hoppe - kreps . An tall a rt er va rierte mellom 15 og 31 i de forskjellige loka litetene. Ingen av artene er sj eldne for landsdelen.
P lanktonsamfunnene, som var r ela tiv t r ike på ar ter ( 12) , va r domine r t av filtrerende vannlopper og hoppekreps . Både gj ennomsnit t- lig a ntall ar ter og individ tettheten var lav.
-
144
NOU 1983: 42
Naturfagl ig e verdier og vass drag s vern Diversiteten varierte mye, men var over-
veiende middels høy ti l lav.
Kr epsdyr fa unaen i s trandsonen hadde mid - dels til høy individtetthet, og diver siteten var r ela ti vt høy.
Indi vidtett heten og dom inansfor holdene er sannsynlig vis både i plank ton samfunnet og i str andsonen typisk for de su re vassdragene i Aus t- og Ves t-Agder .
I alt 16 dyre grupper ble r egis trer t i s trand- sonen. Døgnfl uer domin erte i juni og fj ær- mygg og buksvømme re i a ugus t. Anta ll dyr pr . pr øve var iert e fra ca . 200 til 7000, gjen- nomsnittlig 300, dvs . midd els høy.
Det er i alt pavist 2 art er igler , 3 art er ertemuslinger, 5 ar ter dognfluer , 12 ar ter s teinfl uer og 9 ar ter knott. Alle de nevnte dyregrupper ha r en artssammensetning og et domina ns for hold som er t ypisk for landsdelen.
Artssammensetningen indikerer en rentvanns - f auna.
Bunndyr tett heten på bløt bunn er meget lav i innsjøene, med f jærmy gg og f åbørstemar k s om de absolutt dom inerende dyr egrupper.
Faunaen er i rennende vann dominert av s teinfluer, knott, f jærmygg og vår fl uer , som utgjør mer enn 80 % av det totale individan - tall . Døgnf luer s piller en meget beskjeden rolle i rennende vann. Tettheten varierer fr a 170 ti l 8300 pr . pr øve, gjennomsnit tl ig 260 individer pr . prø ve, som er midd els høyt.
Va riasjonene i de f ys isk-kjemiske og biolo- giske f orhold er s må innenfor hele vassdraget.
S pesielt gjelder det te lokalit etene i heiomr a- dene både sør og nord for Lygne. T o lokali- teter peker seg ut som spes ielle ; det for - ur ensede La utjonn, og Kyr kj est einsva tn med liten humuspavir kning og s pesiell fauna .
Lyngdals vassdraget er sammen med Tov- dals vassdraget et av de få s tørr e ureg ulert e vas sdrag i Aus t- og Ves t-Agder. Både kjemisk og biologis k er det typisk for Sør landet. Det er bes kjedent påvirket av tek nis ke inng rep og er derfor godt egnet som refer ansevassdrag, spes ielt med henblikk på den videre påvir k- ning av s ur nedbør.
Litteratur
Bjorns t a d, G.og J erst a d,
K.
1982.Fu gl og patt e- dyr i Lyng dals vass draget, Vest .. Agder. Kon - t akta uw. vassdragsreg.,Univ. Os lo., Rapp. 47, 55s.+vedlegg.F augli, P. E. 1983. Lyngdalsvassdr aget en over - s ikt ove r de g eofaglig e forhold. K ontakt utw.
v ass dr ag8 reg., Univ. Os lo.
H a lvors e n, G . 1981 . H y dr og rafi og e ve rt e bra te r i Lyngdals vass draget i1978 og 1980.Kontakt tw,
vassdragsreg., Univ. Oslo., Ra pp. 26, 89 s.
P ede rsen, A. og Dran geid, 8. 0. B. 1983. Flora og vegetasjon i L yng da ls vassdra gets n edborfelt . K on ta k tut v. vas sdragsr eg ., Un iv . Oslo.
