NOU 1983: 42
Na turfa glige verdier og vassdrags vern
175
Undr edalens ovr e del med Gri ndaf letvat net. F ot o: P . E. F augl i.
OBJ EKT NR. 90 UNDRED ALSE LVI
Fy lker : Sogn og Fj ordane, Hordaland K omm uner : Aur land, Voss
Nedborf elt : 92 km°
Sk oggrense : 950 m o.h. Areal under denne : Ca. 20 %
Middelvannf or ing : 5 m?/'s
L aves te - hoye ste punkt : 0 1761 m o.h . Mari n gre nse : 135 145 m o.h .
Kr aftp otensial : 736 GWh , sammen med obj .91 Nat ur geogr afisk region : 350, 37 e
Vassdr ags beskrive lse
Undr edalsvassdraget hor er til de indr e fj ordstr øk på Vestl andet. Nedbør felt et ligger mellom Nærøyfj or den og Aur lands fj or den.
Undr edalselvi har sit t utspring i hoyfj ellsom- rådet i sør ves t, på gr ensa mot Hord aland, og ren ner i nordøstli g r etning ca . 20 km ned til Aurl andsfj or den, en sidear m til S ognefj or den.
De øvers te delene av vassdr aget er preg et a v relati vt s tore flate pa rt ier med flere grunne vatn, Vestre Gri ndafletva tn (0,6 kn, 2) og Aus- t re Grin dafletvatn ( 0,3 km2 ) er de stør ste, og elver som r enner rolig. Fra dette hoyfj ellsom-
r ådet skj aerer Undredalen seg ned, her går elva hele veien i s tr ie s tryk. De to sideelvene av betydning kommer begge f r a ves t ; Haskana fo lger J onadalen og Helgana Sy rd alen. Hoved- dalen er meget tr ang, men har et kla rt U- for met tver r profi l. Fj ellsidene er svært bratte og s tiger flere steder nærmes t loddret t fr a 400 ti l 1100 m o.h . Over tre fj erdedeler av ned- bør felt et lig ger høyere enn 900 m o.h. I dal- sidene er det over alt avsatt s kredma te rial e .
Klima et varier er fr a var mt og tørt i de nedre delene til mer kjølig og f uktig i de øvr e delene, j fr .klimadata f or obj .91 FIAmsvass- dr aget.
Berg grun nen b es tår vesen tlig av har de ber g- arter, fo r de t mes te g ne is . U like ty pe r los- masser har stor utbr edelse, s pesielt i selve Undred alen, i J onadalen og rundt Grindaf let- va tni . Mes t vanlig er mor ene- og skredmate- rial e .
Vegetasjonen i selve Undred al bes tår ve- sentlig a v gr aor skog. I de br at te dalsidene er det my e r asmar ks vegetasjon, og aller ytterst små kr att med hasselskog. Det mes te av ve•
getasjonen i dalen er beitepåvir ket . Rundt Grindafl etva tni dominerer gr asheier og sno- leier, ellers har store deler a v fj ellomr ådene lite vegetasj on.
Bosetningen er samlet nede ved fj orden.
Her dri ves det j ord bruk . P å Melhus og Lang-
-
M 1:25 0 000
Ref . s erie 1501, blad Odd a NOU 1983: 42
Naturfaglige verdier og vas sdrags vern
OB J EKT NR . 90 UNDREDALS ELVI
' -
-- · ":
,it . ·. ·--. _
'
\ ;-
.,
'
r I
NOU 1983: 42
Naturfaglige ver dier og vassdrags vern huso lenger innover i dalen foreg år det s tols -
dr if t med geit . S tedet er i dag uten veifor- bind else. Forurensningen er mini mal.
Geofag
Nedbørfelt et ligger i et omr åde med pr e- kambriske ber ga rt er tilhø rende kaledons ke skyvedekker, her Ovr e J otundekke. Gneis er den viktig s te ber ga r ten. Denne opptr er innen s tørs tepar ten av vassdraget, unntat t i fj ell- om rådene i nor dvest, og i omr ådet Kilsbotn- Grin da fletf lyene Raudeggi. I det s is tnevnte omr ådet finner en vesentl ig gabbro, noritt, a mfi bolit t og kva r tsitt .
Nedbor felt et k an deles i en hoyfj ellsr egion, over 1000 m o.h., og en dalr egion. Høyfj ells- r egionen utgj ør s tor par ten av felt et.
De sør ligs te delene av vassdraget er repr e- sentert ved høyf jellsom rådene ru ndt Grinda- fletvatni. Dette er e t vidt, 4pent landskap, 1100 1200 m o.h., med toppnivå rundt 1300 1400 m o.h. Toppnivået som nordover mot Sti ganosi s tiger ti l 1600 1700 m o.h., tilhor er samme form type. I savsmeltingen har r esultert ies kere, morenerygger og dreneringsspor o ver passpunktene fr a sør . Omr ådet r epresen terer de p rekva r tære landfor mer .
Skj erpisdalen er den s tørs te dalen i høy- f jellsområdet rundt Gri ndafl etvat ni. I omr ådet mellom Halsavat n ( 1150 m o.h.) og Grin dafl et- vatni ( 1086 m o.h.) gar da len til nærmet øst- vest, og dalbun nen har k un s va kt fa ll mo t øs t.
Denne dalen er vid og åpen, men ha r likevel et klar t U-for met tverrp r ofil. Det ser ikke ut ti l at isen har f or årsaket vesen tlig dybdeero- sjon i da lga ngen. Sannsynligvis repr ese nterer S kj erpisdalen et pr ekva r lær t dalsys tem til- kny ttet , Det gamle Vossovassdrageb .
Mot sor er Undr eda ls vassdraget adskilt f r a Vos s ovas sdra ge ts nordos tlige om r de r v ed vide, å pne passpunkt, 1100- 1200 m o.h.
E tter ter ti ærtidens landhevning tok den til- bakes kridende er osj onen på ny fa tt med full kra f t. K ombinas jonen e lvee ro sjon/is e ros jon bar så u tf orm et Undredalsvassdraget med trange. bra tte daler med s tore gra die nte r, da- ler som skj ærer seg inn gj ennom det h evete
«g amle » landskape t . Da lene e r hoveds akelig a nlagt langs sva khets-soner ( spr ekkeso ner ) i ber ggr unnen. Undredalen folger omr ådets tver r spre kkeretning.
Dalr egionen bes tår hovedsakelig av Undre- dalen med sidedaler, hvorav Syrdalen og J ona- dalen er de bes t ut viklete.
Undredale n er s mal og tr ang, m en h ar e t klart U-f ormet tver r pr ofil, og i lengderetnin- g en e r det ters kl er med ovenf o rl ig gen de s ed i- mentasjonsbasseng. Ta llrike erosj ons- og ak- kumulasjonsspor f ra siste is tid er observert .
12
177
N edr e dee r av Undr edalen med A ur lands - fj orden i bakgr unn. ( Br at t er asma r ker i dal - s idene er oft e dekket me d f r odig vegetasj on.
Poto : A . Odland.
Det s tore r elieffet, berg gr unnen og de br atte dalsidene medvirker i dag til s tor skr edakti- vitet. Omr ådet f ra og med Langhuso og ut til Aurla ndsfj orden viser klar t dagens prosesser med s te ins prang, s nøsk red og e lvee ro s jon i dalbun nen. I flomperioder bygges f lomvifter og f lomskr edvift er opp fora n sideelvene ned fr a fj ellet. Fr Melhus og ned til s tedet Undr e- dal ligger erosjons res ter etter en br eelvavsat t dalf ylling.
I J onadalen f innes s por etter tre dalgenera- sjoner. Haskanas for bindel sesda l er den yng- s te. J onadalen inneholder vassdragets stør ste morenemektig heter . Disse er s tedvis r avinert . J onadalsbotn med sine to va tn er den klar es t utfo rmete botnformen. Vat na adskilles av en mid tmorenery gg.
E lveløpene i fj ellomr ådet som er breie med s teinet bunnma teri ale, og vatn av uli k stør - rel s e utgjor vanns y s te met. I selve Undre dal og i de s tørs te sideda lene fy ller elva nesten hele den smale dalbunnen. Løpe t går i f oss og stryk og er nær rettl inj et. Fø rst mot tett - s tedet a vtar gr adienten og løpet spli ttes noe opp.
Be kk ene f ra Sy rda ls bree n f orer bree rod ert slam ut i hovedelva. E rosjon i mor eneavset- ninge n og s kredma teria le til fo re r e lva be ty de - lige mengder av ma teriale. Mate ri altr anspor- te n er s tor g je nnom hele dal e n og ut i fj or- den, og det er bunntr ans port som er nær total- dom ineren de .
Geofa glig represen terer vassdr aget en type for de indr e fj or ds trøk på Ves tl andet, f ra sør iHord aland til Mor e. Det peker seg u t ved s in form rikdom og ved dets muligh eter til studier av nt idens pr osesser. Vas sdr aget er li te be - r ørt , noe som gir høy verdi som r eferanseom- r åde.
-
Nat urf aglige verdier og vassdrags ve rn
Botanikk
Utvalget av ar ter og veget asjons typer i om- r ådet er relativt lit e, da ber ggr unnen vese nt- lig bes ti r av hard e og kal kfa ttig e berg ar ter . Vassdraget s trek ker seg fr a havnivå og opp
i høyal pin s one , men den s ubalpine og den lav- alpine sonen er lite r epresenter t pga . steile ter- rengfo rmer . Utform ingen av de fles te vege- tasjons typene viser konti nentale tr ekk, noe som er typisk for Indr e Sog n.
Sk ogs reg ionen dominer es helt av gråor og nå r s tor t sett ba re opp til 500 m o.h. hvor den s top pes av bratte fj ells ider . Gr åors kogene er s te rkt beite påvirke t, og de domine res f or det mes te av bri ngebær og sølvbunke. Rike høgstaudeutfor minger har liten u tbred else.
Hasselskog yt ters t i Undredal og subalpin bjork es kog utg jor res te n av skog s reg ionen .
På skred materiale under de brat te fj ellsi- de ne f innes s to re be s tande r med ra s marks - vegetasjon av ulike utforminger . Disse plante- samfunnene karak teriseres ved s tor t inns lag av lyskrevende og tørk etå lende ar ter og skil- ler seg markert fr a tilsva rende typer i f .eks . F Im sdale n.
I fj ellet bes tar det mes te av arealet av sno- leiepreg et vegetasjon, mens lavalpine lyng- heier er a v mindr e betydning.
E n r ekke natur - og vegetasjonst yper er sva r t dar lig r epresenter t i Undreda lsvassdra- get. Det gjelder for st og fr ems t my rer, va nn- og vannkant vegetasjon samt bar skoger.
Det er i a lt f unnet 300 ar ter kar pla nter i omr ådet. Øs tlig kontinentale og sør lig var me- kj ære arter er viktige inns lag i vegetasjonen, mens kystplanter er få ta llige og har lit en u t- br edelse.
Fj ellflor aen teller bare 70 a r ter, og disse er s tor t sett vanlig e med vid utbredelse på Vestlandet. Bare på Grindafletene er det r e- gistr er t ka lkkr evende ar ter som r e i n r o s e og r y n k e v i e r .
De bota nisk mes t verdif ulle obj ektene synes
a
va re hasselskog og k rat t yt terst i Undre- dal , ulike typer ras mar ksvegetasjon i da ls i- dene og urs kogs liknende gr åors koger ved Langhuso.Undredalsvassdraget har ikke stor verdi som typevassdr ag fordi en r ekke viktige na- t ur- og veg et as jons type r mang ler e ller er då r lig repr esen tert.
Fugle liv
Sterkt beit epavir ket gr aors kog er den van- lige na turt ype i lavlandet. Dens f uglefauna ser ut ti l va re bade ar ts- og ind ividfatti g sammenlignet med andre lovskogstyper på
Ves tlandet, med få kr evende ar ter . Andre skogs typer er dår lig r epresentert.
Det er lite våt ma rk i vas sdraget nedenf or den al pine sonen. Våtma rk sfaunaen er s vært art s fatt ig og i nne holde r kun de art en e s om er karak teris tisk for de fat tigs te vatmark s - typer . E n viktig gr uppe som ender ble ikke observer t.
F jellfaunaens sammensetning er pr eget av det spa rsomt utviklete plan tedekket, også i den la val pine sonen. Ar tene knyt tet til lyn g- hei fo re komme r de rf or med lave tett he te r, mens ar ter fr a mer kar r ige biotoper har noe tettere best ander enn va nlig .
Kult ur markfaunaen er ikke særlig godt u t- viklet.
Under feltarbeidet ble kun 59 f uglear ter r e- gis trert , hvor av ca. 75 % hekker eller an tas
a
hekke.Fu glefaunaen i vassdr aget er typisk for in- dre fj ords trok pa Vestlandet, med ha rd e ber g- ar ter og s tor beitepåvirkning.
G or skogenes storre lse gjør dem t il viktig e referanseområder for f uglesamfunn i denne skogs typen . Snøleieom rådene r undt Grin da- f letvatn et er a v int eres se på gr unn a v sin a rt s - sammensetning, som er noe uvanlig f or vest- norske fj ellt r akter .
Ferskvannsbiologi
Topograf isk er vassdraget av typen som har va tn og elveavsnit t i høyfj ellet, men mangler innsjøer i de lavere delene. I de øvre , r ela tiv t fl ate par tiene er det flere gr unne va tn, og elva renner i rolige partier. Fra dett e par tiet renner elva i str ie str yk uten vannbassenger nedover i Underd alen.
De t ble unde rs okt 4 va tn og 4 e lves tasjone r over skoggr ensa og 4 elves tasjoner under .
V assdra g ets be r ggr un n gi r ensa r te t , ione f at ti g
vann. Det er svakt Surt, pH f r a 5,0 til 6,3 og med lav ledningsevne, var ierende fr a 3 til 12.
Kalsiuminnholdet er lavere enn 1,2 mg l, i øvre deler under 0,5 mg/I. Med unntak a v sul- fa tkonsentrasjonen, som i nedre deler var mellom 12 kg/l, f orekom a ndre salt er i mengder mind re enn 1 mg/1.
De t ble f unnet 3 arter hoppe kreps og 5 ar- ter av bade vannlopper og hjuldyr i plankt o- ne t fra Grindafle tvat n. I s tra ndtrekke ne f ra 3 va tn ble det til sva rende fu nnet 3 og 9 a rter av hoppekrep s og vannlopper, Art santallet er lite og bes tår bare av va nlige arter for Vest - lande t . Te tt he ten av pla nktonkreps i vas s dra- get er ber egnet til
<
200 ind. pr . m.I vatna ble det f unnet 11 gr upper bunndyr . F jærmygg dominert e fo ra n fabors temar k og van nmi dd. Antall individer pr. prøve varierte fr a 100 til 1200, med et middel på 500 indi vi-
-
•NOU 1983: 42
Naturfag lige verdie r og vassdrag s ve rn
179 der . De kvantit a tive pr øvene fr a dybdesonen
0.55 m vis te i midde l 4600 individer pr.
m
med en bioma sse pli tota lt 2,0 g pr . m•. Slike ver dier er vanlig i næringsfattig e va tn i høy- fj ellet . Det ble bar e reg istr ert 1 ar t dognfluer, 2 arter s teinfl uer og 1 art v år f lue r i s tra nd- sonen.
I rennende vann ble det pavist 13 dyreg ru p- per . F jærmygg og s teinfluer domine r te i an- tall. Døgnf luene var også tallr ike neders t i vassdraget, men forek om bar e med 1 art .
S teinfluefa unacn var rikere med 10 ar ter, mens kun 2 a rt er vårfluer ble reg istrer t. Tett- heten var ier te f ra 30 ti l 3000 pr . prøve med en mid delverdi på 600. De kvanti tative pro - vene fr a to elvestasjoner ga v gjennoms nit t lig
1100 ind . pr . m2 med en biomasse pli 0,7 g pr. m . Dette er s vært lave verdier.
Vassdr aget er ensar tet va nnkjemisk og artsutvalget og tet theten av dyr er lav. Vass - dr aget viser et enkelt økosys tem bestående av van lige arter. Kulturpåvir kning finnes i be-
skj eden grad kun i de helt nederste delene, men elveløpet er helt uten inn grep. Vassdr aget har ve rdi s om re fe ra ns e vas s dra g .
Litteratur
F a ugl i, P. E. 1983. FI uv ial g e o mort ol ogi s k vu rde- ring av Vikedals elv, Granvinelv, Un dredals elv og F låmsolv, 10-års vernede vassdrag på Vest -
lan det . K ontak tutu. v ass dragsr eg ., Univ. Os lo.
Haaland s . og Hobæk, A. 1981. F erskvannsblolo- gi s ke undersokelseri Undre dals vass drag et 1979.
L F'I, Zool. M us ., Uni v.Bergen, Rapp . 32, 44 s . Odland, A. 1981. Bot anisk e unders økels er i Un- d redals- vas sd rage t . Bot . ins t., Uni v . B er gen, Rapp. 8, 34s.
Olsen, T. N. 1980. Undredals vass drag et. K vart a r- g eolog iske og geomorfologi s ke unders økels er.
Geol. inst . a vd.B, Univ. B er gen, Rapp.1, 46 s.
Råd, O. 1980. Fug lefaunaen i Undredalsv ass dra- ge t, Aurland kommune, Sogn og F jordane.Zo ol.
M us., Un iv. Ber gen, Rapp. o m it 0l. 1, 37 s.
