NOU 1983: 42
Nat urfaglig e verdier og vassdrags vern
253
Porras felt sett m ot nord ves t o ver det s tore my romrd et Sk ill ings myr en. Poto : P. Moen.
OBJ E KT NR . 131
STJ ORDALSVASSDR AGET
F ylker : Sør -Trøndelag, Nor d-Tr øndelag Kommun er : Selbu, St jor da l, Merk er ,
Levanger, Verda l Nedbør felt : 2130 km'
Skog gr ense : Ca . 600-- 700 mo.h .Areal under denne : Ca . 70 %
Mi ddelvannf orin g : 74 m/ s
Laves te/hoyest e punkt : 0- 1249 m o. h.
Ma ri n gr ense :Ca .180 m o. h.
Kr af tpotensial : 904 GWh
Na turgeog r afis ke reg ioner : 34a, 35i. 41
Vas sdragsbesk rivelse
Vassdr aget har sine østligste kilder i Sve- rige. Avstanden f ra Riks gre nsa til utl øpet ved Stj ør dal i Tr ondheimsfj ord en er omlag T0 km. F r a s ine utspring i gr ense fj ellene renner S tj ørdalselva vest over gjennom St jor dalen.
Selve St jør dalselva begynner f ørs t nede i Merå ker et ter samløpet mellom Tevla og Tors- bjør ka .
Kar a kt eristis k for vassdr aget er bar skog og myr , og nedbørf eltet har bare sma fj ellomra- der over 900 m o. h.
Vassdr aget ha r en rekke s tør r e sideelver , med Leksa, F orr a, Sona, Dalaa og Tor sbj orka s om de s tørs te .
Totalt har vassdraget et f all
p
400 m, hvora v det vesent lige finnes i de ovr e 20 km i T evla . E lva r enner her for holds vis s tri med flere mind re fosser og s tr yk ned til samlø pet med Tors bj or ka ost for Mer åker sentr um, ca . 100 m o. h . Ved Kopper å, i Tevla, ligger T ur ifoss og like nedenfor saml øpet med Tors - bj ør ka den 20 m hoye Nustadf ossen, St jor - dalselva, fra Meråker til utl øpet i fj ord en, ha r et nokså jevnt fa ll på.ca. 100 m. E lva r enner for det meste rolig og er jevn t over 20 3 0 m br ed. Ved Meråker og fr a Hegr a t il utløpet, renner elva gjennom f lat t kult ur landskap.Mellom F lornes og Mer ker er imidlertid da len tr ang . H er e r e lva je vn t ove r s male re og dj u- per e og elvebunnen gr ovs teinet. Fl ere s teder finnes s to rre g rus orer. Noe nfa plass e r ned ers t i elva er det sa ndbunn. E lva er jevnt over 0,5- 1,5 m djup utenom ku lpene. F lo sjø har vir kning 7 km oppover iløpet .
Det er en rekke s tore innsjøer i vass draget, hvorav Feren er størst på over 26 km2 • Vatn og innsj øer dek ker ca . 4 % av nedbørf eltet . Nedbørfeltet kar akteriseres ved et s va kt oseanisk klima . År smidde lnedbør en i Vær nes ( 12 m o. h.) er 817
mm,
i Merk er ( 218 m o. h .) 920 mm og i Su lstu a ( 251 m o. h.) 938 mm . I de østlige delene a v fel tet ligg er års--
STJØRDALSVASSDRAGET M 1.250 000 - Formi n sket til80 % Ref . s erie 150 1, blad Grong, Trond heim, Øste rsund
NOU 1983: 4 2
Naturfaglige verdier og vassdragsvern
O B J E K T N R. 13 1 '
STJORDALSVASSDRAGET
S TRI D#i oRp)Ee
II
r . ... /(,,,
o
r
iI . --i '
J.
\
. ,--t' ts I r
·I /_, - , To rt lia!; ·/. 1 :1
\, , . l
( ' , J J .,,1,;,_.,
' '°"'• '-QIJ<J/1•,ar -'
.., 1111) · - .J.»V
· v ·1 Fonn liell;
•. F innk lep pfj eHe1 - 1"
.. l=tOSShaugen I::,,
-tr-.!.? ...
nno fj uUM: Soo1ide11e4
- !
-si s»
3 _:;
I
r
256
NOU 1983: 42
Naturfaglige verdier og vassdragsvern
Nedre Stjor dal. Poto:K .Beva nger.
nedbør en
pa
1000 1100 mm. Nedbor f or de- tingen gjennom år et er s tor t sett den samme i hele ne dbørfe lte t mod oktober s o m våtes te måned. Årsmiddeltemperat ur en er 5,3° C for Værnes , 3,9° C for Mer å ker og 3,0° C for Sul·s tua.
Berggrunnen domineres av omvandlede kambr osiluris ke sedimentber gar ter ti lhørende Tr ondheims felt et. Omr adet fr a St jør dals halsen til utl øpet a v F orr a i S tj ørda ls elva bes tår av konglomer a ter og leirs kifer . F ra F orr as ut•
løp og ostover til F lornes dom iner er fy l l itt og stedvis kalkspa tholdig sa nds tein . Ber ggr unnen her er til dels ster kt foldet. E n del a v St jor- dals elva og nedr e deler a v Sona dren erer dett e om rå det . Øv re de l av Sona. og Sonva tna lig ger i et
ca.
12 km bred t belte a v g neiser.Belt et gar
pa
tver s a v hovedda lfor ets lengde- retning og s tr ekker seg østover til Gudå og nordover til Verdalsvassdr aget.Til dels store kvart ære avsetninger finnes f ler e s teder . Sær lig i nedre deler av hoved - dalfore t finner vi be tydelige ma rine leir a vset- ninger. Disse er o ppskaret av raviner. Mektige avsetninger f innes bl. a.i nedr e deler av For - r ada len, fr a Hegr a t il Mer åker og Leksdalen.
Avs e tning e ne da nne r flere te rras se r opp ti l ma rin gr ense.
Fj ellom raden e tilhorer for de t alle r mes te Java lpin s one. F a tti g r abbe- og lesid evegeta - s jon dominere r areal mes s ig, me n rikere fje ll- vegetasjon for ekommer vanlig i de øs tl ige delene. Bj or keskogs regionen er
sparsomt
re- presen ter t me d 3 %av areale t. Bare i s orlig e og øs tl ige deler er det utviklet s kikkelig fj ell- bjorkes kog, e llers er det s tor t s et t g ran s om danner skoggrensa .I hoydere gionen 400 T00 m o. h. ligg er s tore myr omr åder, i alt 24 % a v ar ealet. Både hovedda len og sidedalene domi-Parti fra Sondalen. Poto : K .Beva ng er.
35%, mens lavlands regi onen (4 % ) fo r en stor del er dyr ka mar k.
Det er ca . 750gå rd sbr uk her medtil sammen ca. 55 000 daa dyr ka mar k, hvorav det mes te er konsen trer t til hoveddalforets nedre del. De stor e hars kogsa real ene pr eges av int ens ivt skogbr uk med til dels meget store sna uhogst- felt er . I vas sdr agets øvre deler finnes 3 ned·
lagte koppergr uver . F ølgende sjøer er r eguler t fo r vannk r aft prod uksj on : Sk urd alsvat net (5,9 m) , Halls joen (7,2 m) , F jer gen (7,9 m) , Fu ndsjoen ( 10,5 m) . F em k raft ver k ha r til sa mmen en midlere år s pr oduksjon p4 175 GWh. J er n banen og E -75 følger St jør dalen og Teveldalen over til Sverige. Det er vei innover de fles te s ideda lene .
F ølgende deler av vass dr aget gis egen om- tale :
N ed r e deler a wS tj orda len ( med Ve r nesomr a- det, Leksda l og Skj olsta dmark)
Ved utoset ligger et min dr e mar int gr unt- vannsområde og s trandengomr de. For øvrig domi neres de n edr e da lområdene a v bebyggelse med bl. a . tetts tedet St jør dal med Værnes fly- plas s . E t par km os t for utos e t munner Le ks a, som er en sideelv fra sør , uti hovedelva. Også
den ne si ded al en e r s terkt pre ge t av bebyg g else og j ord bruk. Det samme gjelder områ dene på nordsida a v hoveddalen, Skj olsta dmar k.
F orradal
De østl ige delene a v Fo r ras felt pr eges av fj ell-lands ka p med toppe r mellom 900 og 1250 m o. h. Av sjøer er det Feren (410mo. h.) på 26,4 km som dominerer. Av andre store inn- sj øer kan nevnes Langen (498 mo. h. )
pa
3,3-
NOU 1983: 42
Naturfaglig e verdier og vass dra gs vern
Overs t i Torsbj orkd alen pd vannskillet mo t Gar ber gelva. Fo t o: K. Bevanger.
drenerer til F eren, og Gron ning en (48 2 m o. h.) pa 1,5 km' som drener er til F or r a lengre nede. F r a utlø pet a v F eren og ca . 10 km vest - ove r s ly ng er For ra s eg s tille gje nnom ct s to rt myr o mråde, Fo rra my rene. D iss e. øvre de lene av Fo rra-omra de t utg jor e t saerpreg et lan d- skap. Vider e nedover er dalen tr angere og dom ine rt av g ra ns kog . Ned mot e lven e, F orra og Stj or da lselva er det innslag av lovs kog, med parti er a v edelløvskog . I de nedr e delene fa r F or ra tilsig fra to s ideelver, Vigda og Tylda.
Sondalen ( Sona, Mol ska, sa mt deler a v hoved- dalen)
Sonda len, Molskd alen og det par ti et a v hovedda len som inngår i dette delfelt et, er typ iske elveda ler med bratte dalsider . Son - va tna er omgi tt a v høye fj ellområder med bra tt e lie r ned til va tna . Sonvatna ( 38 9 m o. h .. aus tre, 2,9 km og ves tre, 1,5 km) er for bundet med en kanal. De har ti dliger e vært hevet ca.2m ti l f løtning!<for må l. Vegetasjonen i omr ådet er preg et av gr ans kog i dalsidene, med r ike løvs kogs par ti er ned mot vassdragene.
Innover de s la ker e par ti ene mot fjellet er det s tør re inns lag av furu iblandet spr edte myr - s ys teme r. Storre my romr åder f innes bare i
omr ådet nor dves t fo r Son va tna, med Kongr o- sletta og de øvr e deler av Molska . Mot f jellet er det då rlig utviklet bj ør kebelt e. Fu rus kogen går of te h elt opp og danner tre gr ense, som her lig ger på mellom 480 og 550 m o.h .Nedenfo r Sonva tna komme r f ire s ideelver til Sona fr a
s o r, Sildra, a u s tr e o g v e s t r e T v e r rs o n a o g
Gr avassbekken. Det er to fosser a v noen stør - r else i delf eltet. Neders t i Gr avassbekken lig- ger Pl fossen som er ca . 30 m hoy. Den mes t imponerende ligg eriselve Sondalen, Sonfossen
F or r a, elv er osj on . F ot o : J . Gj essi ng .
med s ine ca. 60 m. Bebyggelsen er knyt t et t il de neders te delene av Son dalen samt hoved- dalforet . I t illegg er det en god del hytte-
byggin g på nor dsida av vestre Sonva tn.
To rsbj or k dal , St or dal , T evel dal
( Sagelva, Gudaa, Torsbjork a, Dala, Tevla) Den vestlige delen av Tors bjork dalen domi - neres av fj ell. I tillegg til grensefj ellene mot Sond alen, kommer F onnf jellet ( 1100 m o. h .) og Mannfj ellet ( 1034 m o.h .) ,i sørves t ligger Nautfj ellet (924 m o. h.) . Av va tn kan nevnes stor e og lille Klepptj onn (ca . 1,5km" ) . Begge er r egu lert ti l f lotning sform al. Av my romr åder bor spes ielt de ovr e deler av Tor sbjor kdalen fr emheves . Området mellom Nautfj ellet og Masflohalla best a r av ulike my r typer , med morenerygger og bjør keskogspa rt ier s pr edt utover. P å nor ds ida av T ors bj or ka lig ger f lat- myre r med forho ldsvis hoy gru nnvannstand.
Skogg r ensa ligg er mellom 600 720 m o. h . Høyest går den i de sørlige delene der det er utviklet bjør kebelte. I de lavere delene av Tors bjork dalen er omr ådet domi nert av gr a n- skog, med spredte inns lag av løvs kog ned mot hovedvassdraget .
Øst og sør for St or dalenT evelda len domi - ne rer gre ns ef je lla mot Sve rige . De t hoye s te e r S torkluken (1100 m o. h .) . St ord alen ( Dal a- dalen ) domine res av sl ake g ra ns kogsli e r, med en del innslag av f ur u i de østlige delene.
F ra s ør kommer Gilsaa, s om drene rer o m- rådet mallom Gru vefjellet og F alkf a ngervola . Nabodalen i os t, Harradalen, har s it t uts pr ing i Klukskaft et og Blahammar kleppen. Terren- get her preg es av mosaikklandskap med my r og spr edte småtjern og stedvis godt utviklet bj ør kesk og. P å nor døstsida av Hån ·åda len er terr enget småkuper t med spredte grus hauger
-
17
258 NOU 1983: 42
Naturfag lige verdier og vass drags vern
tj onndalen som bes tår av s tore, åpne myr - par t ier avbru tt av størr e eller min dre s kog- holt . Det er for holds vis dår lig utviklet f jell- bjør kesk og også i dette delfel tet . I de lavere delene domin erer gr ans kog. I den br atte dal- s ida langs Stj ørd als elva, nedenf or G uda, er det løvskog. Mellom Gudå og Kopperå er det over - veiende kulturma r k. Det er for eta tt omfat- ten de kraf tutby gg ing i områ de t. Lang s ves t- s ida av Fu nnsjøen og ved sorvest enden a v Fj erg en lig ger det forho lds vis mange hyt ter .
F or r a set t ne ds troms nr r Sva rtbekkens t lop.
F oto :P . Moen.
og s måtjern. Ved S tord al komme r Kver nskar - elva ned fr a øst mellom Litl kluk en og St ein- fj ellet .
Kvernskardalen er en canyonpå over 3 km, med s ider som er oppti l 60 m hoye. Dal bunnen er stedvis dekt med blok ker med r asmar k opp mot da lsidene. Dalen er for holdsvis uberø r t.
Videre nedover dalen er terrenget preget av gr anskog med løvs kogs in ns lag ved Dala a .
Tev e ldale n, s om e r fort s e ttels e n av hoved - dalen, pr eges også a v slake, skogkledte li er.
Tevla har lit e fa ll id e øvr e delene og danner mindre vatn, som Skurdalsdammen, Lang- halstj onna m. fl . Av fosser kan nevnes Br ude- sløret. Mellom St orda len og Teveldalen ligg er Dalvola (730 m o. h.) med mosaikklands kap av mange små tjern, my rer og skogspa r ti er.
P å nords ida av Teveldalen lig ger det meste av terrenet over tregrensa. De lavere delene, omk ri ng Litl kjerr ingt jonna, domin eres av fatti ge myr typer med spredte små tj ern og s måkupe rt lyn g he i innime llom . Høye re o pp ligg er St or kjer ri ngvatn et og Sk urda ls vatnet
( r egulert ) som de størs te va tna i delfeltet.
De nordos tre deler av v as sdraget
Nedbor feltet ti l F unna og Kopperåa, samt omr ådet som dr enerer t il S tj ørda lselva på nordsida mellom F lornes og Funna, domineres av tre stor e sjøer , F unnsjoen ( 442 m o.h.) på 5,4 km-, F jergen (5 07 m o.h .) pa 11,3 km- og Hallsj oen (6 15 m o. h.)
p
3,3 km". Terre nget for øvr ig preg es av høye fj elltopper med Kj ol- haugan (1249 m o. h.) s om høyes te top p. Fo r øvr ig er det flere (jell som gå r over 1000 m o. h.Området på nord ves tsida a v Fj ergen preges av fatt ige myr typer, hovedsa kelig torvmyr
Geo fag
St jor da ls vassdr aget ligger i Tr ondheims - fe lte t, s om e r e n del a v den ka ledons ke folde - s onen med nordø s tl ig ti l so rves tlig orie nte rte st r uktur er .
Den senprekamb r is ke-kambr iske Gulagr up- pen inntar en sent ra l nord øs tl ig-sørsørves tlig or ienter t sone midt i nedbør felt et. Øs t og ves t for denne ligg er yngr e ber gar ter , idet vese nt - lige tilh or ende Hovingr uppen, s tedvis også St or engr uppen. Dette er for det meste meta - morfe sedimentaere ber garte r av ordovisisk alder.
Ves t for linj a Grava tna Hr skallen domi- neder leirskifer ute ved fj or den og lengr e inne fy llit t og gr onns teiner . Os t for li nja Klepp- tj onn F erens ut lop domin erer ogsa fyl litt og grø nns tein. Mot svenskegr ensa finnes sa nd- s te iner med lag av leirs kifer . S ted vis er det intr usiver i omr ådet. Øs t ved Son va tna opp- t rer ga bbr o, og i nord -sørg ående drag ved Feren fin nes gr anitt. E n r ekke diori ttfelt er er kar tl agt s ør for Fj ergen.
Mellom de nevnte linj ene fi nnes Gulag ru p- pens gneiser. I grenseomradet i vest oppt rer imidlert id skifer ( kal ksilika tgn eis) .
Landformene kan deles inn i tr e typer : Da ler , åser og lavla nd.
Da lform e ne s ee s langs hoved elvas da l fra Mer åker ti l F or r as utl øp. Dalbun nen veks ler fra elve s lette, s o m kan va re o pp til 1 ki lo - meter br ed, til en typisk tr ang V-formet dal . Da lsidene er relati vt bra tte.
I lavla ndet. vest for Fo r ras utl øp er det under ti dliger e høyere ha vnivå avsatt s tore meng de r materi ale, s ærli g marin leire. H er er også store avset ninger f ra istidens s melt e- v an nse lver og fra dag ens elver . Unde r l and- hevningen har elver og overfla tevann erode r t s terkt i disse løsmassene og d annet raviner, terras se r og elvesl e tter . De tte i llus treres ty -
delig i de ster kt ra vi ner te omradene Skj ol- s tadmar ka i ves t og ves t for St retefj ellet .
Resten av feltet domine res a v åser og koller s om ve ks le r med t il del a s tore vide områ de r.
Det ska r pe relief fet ma ngler , selv om de høy-
-
NOU 1983: 42
Naturfagl ige verdier og vassdrags vern
259
E n rekke mind re fl uviale neds kjæringer setter også sitt preg på nedbørf eltet.
Kvartære avsetninger dekker nær halv- par ten av ar ea let. Avset ninger, som er dannet av istid ens br eer og breelver, har s tor form - rikdom. Det er først og fr ems t bunnmorene s o m dominere r. Fo rme r s om s triping er i bun n- morenens overf later (fluted s urf ace) er ty- pisk. Dis s e vis er i s tore tre kk ret ninge n til s is te isbevegelse.
I nord lige deler finnes en r ekke langs tr akte rygger i isbevegelsesre t ningen ( dr umliner ) . Regionalt var denne retning mot nordnord- ves t. Senere under nedisninge n dreiet denne mot T rondheimsfj ord en. Dette sees spes ielt øst for Vigdcvat n, hvor en rekke drumliner ligg er samlet .
I ves t fi nnes det enes te sammenh engende is rand trinn in nenfor området . Denne morene- r yggen kan f ølges over høydedraget s ørøs t for Skj olstadmar ka mo t Hegr a . Den er i a lder P r ebor eal ( 10 000- 9 000 år f or
n ).
I sørlige deler dominerer ulike morene- ry gger og ha uger bunnm ore neområde. Dette er spesielt godt utformet sørø st for stor e Klepptj onn.
De stors te br eelvavset ni ngene fin nes ves t for F orras utl øp i Stjørda lse lva, s ør i F orras dalfør e og i str øket rundt Mer åker . Disse er a lle a vsatt marint . Ved Amoe n s or i P orras dalføre vis er terra s s en e øvers te marine g re ns e for felte t, ca. 188 m o. h.
Terras ser over marin grense opptrer sørøst i felt et. I Tor s bjor kas da l finnes bl. a. avset- ninger ca. 350 m o. h . Det a ntas at dette var en deltaavsetning ien bredemt sj o.
Vassdraget er aktivt og betydelige mengder materiale føres ut på deltaet i St jor da lsfj or- den. E n r ekke steder er det aktive pr osesser i elveløp og s kr åninger spes ielt under mar in gr ense . Her viser j ord ar tprof il et top plag på oppt il 3 m med s and og s ilt . Under dette føl- ger f ler e Jag som representerer «ga mmel elve- bunn» med veks lende sand, grus og s tein . Denne «gamle elvebun nen» hviler direkte pa marin leire, Hovedelva eroderer i los materi- alet, her hovedsakelig ved meandr ering. Denne erosjonen er stedvis stoppet og s ter kt reduser t ved uts tra kt forby g ning av lo ps s idene .
Av sideelvene er bar e F or r a unders ok t. F r a utl øpet a v Feren r enner elva de første 14 km for det mes t i et skålfor met myrfylt basseng.
E lva er bre d, dyp, s tilleflyt ende og mean- dre re nde , og de n e r f unne t
a
vaere na r f ri for materialt r ans por t av noe slag. Løpet faller bar e 8,5 m på en st rekning a v 14 km, og størs tedelen av dette fallet er forde lt på to s tr yk. Dett e medfører at meandrene flyt ter seg lit e og er stabile. Rundt løpet er det da n- net klar t utfor mete leveer som i dag ha rkantskog. Denne fl uviale form er tydelig av- gr enset mot de kvar tære avsetning ene som er dekket av myr .
Nedenfor denne str ekningen dannes Gryt e- fossen, og løpet følger en sprekksone ned i den t ra ng e U-formetedal en f ra nord. I de nne del av elva er det betydelig br unntr anspor t, og mater ialet føres ut i hovedelva.
Fo rra pe ke r s e g ut s om s pes ie lt inte res s ant.
Den er egnet som refer ans eelv for lopsform- s tudier og for studier av massetr ans por tens innvir kning på en elvs lik evektstilstand. Vider e gir avlopsst udier, og i det hele vekselvirknin- gen mellom elva og myrområdene omk ring en r ekke for>lkningsoppgaver . Små endr inger i dette nat urmilj oet vil let t for ringe vassdr agets verdi. Fo r landet s ett under ett er F or r as eJve- type sj elden.
St røket nor d for hovedelva , spes ielt områ- dene ved Vigdeva tn og Fj erg en, samt feltets nedr e del under mar in g rense og d et nevnte is randtri nn, er de kva rtærgeologis k viktigs te omr ådene.
Geologis k fra mby r S tj ord alen et meget nyt- ti g tver r snit t gjennom lagrekken fr a pr e- ka mbrium til s ilur, og vis e r de fles te hoved- tr ekkene i oppbygningen som en finner igjen mange andre steder i T rondheims felt et . NGU bar derfor lagt opp en ekskur sjonsr ute f r a Teveldalen til St jordal s halsen.
T otalt inneholder nedbør felt et en r ekke geo- fag lige forekomster av stor interesse. Vass- draget er egnet som type- og referans evass- drag fo r T røn delag. I tillegg bar sideelva F or r a helt spesielle fluviale kvalit eter .
Botani kk
S tj ørd alselva gjennom løper tre vegetasjons - soner fr a fj ell til fj ord : E n laval pin sone, en vidstrakt myr- og barskogssone og en jo rd- br uks pr eget lavlandssone under marin gr ense . Det er ingen markerte klimagr adienteri om- rådet og vegetasjonen har stor t sett et mode- rat s ubos ea nis k preg .
P r aktisk talt a lt av fj ell i n edbørfelt et ligger i la val pin sone. Fj ellomr ådene som str ekker s eg midt g je nno m omra de t, ba re bru tt a v S tj ør dalselva og F orr a, har stor t sett fattig vegetasj on. Gr eplyng -rabbesivhei og blåbær- blålynghei er de vanlig st e vegetasjonsty pene.
De østlige fj ellomr ådene er r iker e, og her forekomm er reinro s eh ei. F at tig ve ge tas j on dominer er imidlertid også her.
I de ost lige og sorli ge delene av feltet finnes subalpin e bjør keskoger, for det mes te blabaerbj orkes kog, m en dis s e dek ker s ma are- al er. E llers i omradet er det gr an som danner skoggr ensa, 500- 700 m o. h. Det mes te a v
-
t260 NOU 1983 : 4 2
Naturf agli ge ve rdier og vass drags vern ba rs kogen bes tår for øvr ig av gr an, med
bl-
bærg r ans kog som va nligs te type. En ggran skog i form av lagur tsamfunn og høgsta udesamfunn fi nnes som kantskog ved elver (s r lig Fo r ra) og i lier med fr iskt s igevann . På lokal it eter s om er for tørre f or gr an , opptrer lyngrik f uru skog. Denne vegetas jonstype dekker imid- lertid sjelden større, s ammenhengende are- ale r. I d e s orv en dte liene un de r marin gr e ns e er det betydelig inns lag av a lm, hassel og var mekjaere fel tsji kta rte r, men r en edella uv- skog f innes det lit e av. L angs nedre deler av S tj ørd alselva er det mange s teder velut viklet elvekant-or eskog.
Myr er den kvali ta ti vt vikti gs te nat urt ypen i nedbør feltet . E t s uboseanisk klima har git t utst ra kt myr dannelse, og va r iert e t opogr afiske og geo logi s ke for hold har res ulte rt i s ve rt mange my r typer . I dalbunnene ligg er s tore fl atm yrer, ti l dels meget våte. I slake lier er store ar ealer dek ket med ba kkemyr er med helling oppti l 15 20°. Myr ene str ekker seg iblan t ogs a ov er hoyder i te rre nge t , Te rre ng- d ekkende my r er (t eppemy r ) finnes k napt så vel utvikl et andre s ted er i I ndre Tro ndelag . I de ves tlige delene av Ovre F orr ada lsomr adet er de t s tore , uberort e rikmy re r. Ogs a i s or- lige deler av Mer k er finnes s tore my r omr a- der, men ikke så varierte som i Forr adals- omr ådet.
Vannvegetasjonen i omr ådet er sva r t var i- er t, fra stor e, oligot rofe, vegetas j onsfa ttige innsjøer via sterkt humu spavir kede myrt jern
t il r ike lavla ndssjoer og kr oksjøer lang s S tj or - da lselva . E lvevegeta sjonen i øvr e deler av Fo rra e r bed re utvi kle t e nn i noe n ann enun - d ersokt elv i Midt-Norg e, og er tr olig unik ogs å i lan ds s amme nhe ng .
Var ias jonsbred den i vegetas j onen i nedbør - felt et er s tørs t i bar skogsr egionen . Her finnes de fles te typer av bar s kog og myr som er r egi- s trert i In dre Tr ondelag. Lavlandsdelen har en rela ti vt liten ar ealm essig utstr ekning, og spekteret i lavlandsvegetasjonen er der for ikke s ærlig stor t .
I nedbør felt et er det påvist ca . 520 a r ter av ka rplante r, noe s om gi r vas sdrag e t e n tre dj e- plass i ar tsma ngf old blant undersøkte vass- drag i Midt-Norg e, etter Ga ula og Dr iva . Kalk- krevende arter f innes i store deler av vass- draget . Fj ellpla ntene u tgjør den s tørs te plante- geografis ke gr uppen og omfatter 120 arter.
F jellomr ådene i vassdraget Jigger mellom de to utbred els es o mradene ti l de sen tris ke fj ell- pla ntene, og fj ellfl oraen best år derfor nes ten utelukkende a v a rt er som finnes la ngs hele den s kandinaviske fj ellkjeden. Ostlige ( 42 ) og sør lige (36 ) ar ter forek ommer i r elati vt s tor t omfang, mens kys tplantene er moderat repre- sentert . Lokalt er det noe sterk ere kystpr eg
Sidevassdr aget F or ra peker seg ut som den klar t mest ver difulle delen av vass dr aget.
F or r as felt er lit e kultur påvir ket og har stor verdi som r efer anseomr åde. Myr lands kapet i Ovr e P or r adalsomr adet er git t høy priori tet
pa
de n nors ke my rreserva tplane n, hvo r om- r ådet er besk revet som internasjonalt verne- ver dig. Også en del av de sorlige s idevass- dr agene til S tj ørda ls elva har betydelige bo- ta niske ver dier.S tj or dals vass dr aget inneholder de fl est e a v v eg e tas jonsty pe ne og ar tene s o m fi nnes i In dre Tr øndela g, og kan r epresentere r egio- nene 34a, 35h og 41.
Fu gl eli v
Løvskogsomr ådene i de nedre deler av ned- bør felt et har s tor ornit ologisk interesse, spe- s ielt omr åder med gr åor -hegges kog og skogs- typer med betydelige innslag a v a lm og hassel i sor- og ves t ve ndte lier. Grao r- heg ges koge ne er pri mært knytt et til elveløpene. Disse om- råde ne har bl. a. e n meg e t art s rik s purve fug l- fa una. Av enkeltl oka lite ter kan nevnes or e- s kogen langs elva ved Reppe, som i ti llegg til ve re hekkeloka litet for s pur vefugl også er ras teplass og f urasjeri ngsomr de for ender .
S tore a realer både på nor d- og sørs ida av hovedvassdraget domineres av bars kog og blandingss kog med en f uglefauna som s ynes å være no rmal for landsdelen. Tilsvar ende fauna- bilde gir de subalpine my r omr ådene.
Son as f elt pr eges av fj ellomr åder og bar - s kog . Stort set t e r fug le faun aen s om er kny ttet til disse nat ur typene normal for lands delen.
Lovskogomradene ned mot elvene har relativt rik spu rvef uglfauna.
De nedr e deler av St jor da len har flere vik - ti ge ornito logiske vatmar ksloka lite ter . Det marine gruntva nnsområdet i t ilknyt ning til utoset, Sandfer hus , fun gerer både som hekke- plass for vade- og makefugler , tr ekklokalit et for va der e og ender , og overvintri ngsomr åde for s va ner og ender. I dalbu nnen og langs elva lig ger fle re høy produktive s mådamroer og kro ksjøer med en særpreget fauna av bl. a . ender og vadere. Av enk elt loka lit eter ma spe- si e lt ne vnes kro ks jøe n ve d Trø y te .
Nedbør felt et til det s tore sidevassdr aget F orra pr eges av bar skoger og blandingsskoger oppbrutt av ti l dels meget stor e my ro mråder i de ovr e deler. De o rni tologis ke ver ne inte res - sene i For ra omradet er sær lig knyt tet til de s tore vå tmar ksom rådene. Va riasjonen og r ik- heten i myr lands kapet sa mmen med bl. a . ur skogspreget ved Fo rr a og vannf uglbiotopene ved inns jøer, tje rn og e lver e r ves e ntlig for den interessa nte fuglefaunaen. Den stor e v eks -
-
NOU 1983 : 42
Nat urfaglige verdier og vassdrags vern
261
ulik e dyresa mfunn gjør omr ådet velegnet for ornit ologisk forskning . Det er i alt r egist r ert 132 f uglear ter i F ormområdet, hvor av 78 med sikker het er påvist hekkende og ytterligere 2 3 etter all sanns ynligh et hekker .
I Sona fi ne sikke storre myromrader, men i orni tologisk sammenheng er det tr e vat- mar ks lokal ite ter s om bør nev nes . D et er vå t- ma r ksmosaikkene ved T ort lia, Molkstj onn- omr ådet, som er hekkelokal itet for vadefugl, og våt mar ks områ det ved Gravatna s o m er hekkelokalit et for ender og lom.
Torsbjor kdal-, S tordal- og Teveldalsomradet domineres av al pine nat ur typer, sam t myr . Det er i før ste r ekke vå tmar ksomr ådene som h ar orn i tologi s k i nte re ss e . I Tors bj orkdalen er det myromr ådene øverst i dalen som er av verdi, særlig på grunn av fun ksj onen som hekkelokal itet f or til dels meget sjeldne vade- f uglar ter. Dernes t ma GAstjeonna framheves som en spesielt gunstig lokalit et for ande- fugler . Sørvest for F onnf jellet ligg er Bitbekk - tjonn a og de to Gravoyt jonnen e s o m ha r e n r ela tivt rik va nnf uglf a una.
Også i Sto r dal-Teveldalsomr adet er det våt- m ar ks lokali te te ne som e r av s tors t interes se.
F ølgende loka lit eter må s pesielt nevnes : Tjonnmot jonnna er he kkelokal itet f or vann- f ugl, Hyt tmomyra er hekkelokalit et for va- dere, Har r d alsomr adet er spes ielt int eressant som hekkeloka litet fo r ender, vadere og f j ellj o, og Teveldals vat na ( Lan gh alstj onna, Rort j onna og Skallt jonna ) er hekkelokal it eter f or vann- fugl samt vik ti ge t rekklokaliteter .
F jellom rådene utenom va tmarkslokalitetene utmer ker seg ikke I s pes iell gr ad. Det må fr amheves at de ø ve rs te, al pine dele ne av Tor sbjorkdalen, pa vanns killet mot Nea vass- dr aget, har fl ypreg med «f jellvid dear ter ».
De nedre deler av St jor dalen har mange f ug- learte r knyttet til kulturmar k.
I deler av nedbørfel tet finnes bergkløft er og ber gvegger somrepr ese nterer hekkeplas ser for klippehekkende rovfugl og ugler .
De nor døstr e delene av S tj ørdalsvassdraget, nedbørf eltet til F unna og Kopper å, er s terkt ber ort av vannkraftutbyggin g og lavt pri ori - tert ved denne undersøkelsen.
Det er i alt r egis trert 196 arte r knyttet ti l vassdraget, hvorav 117 under prosjektets ar- beid. Av de 117 er9 4 % be t rakte som sann - s ynlige hekkefugler .
Vassdr aget har gener elt stor t mangf old av a rter og fug lesamfunn. Sær lig er f aunaelemen- ter knyt tet ti l skogs- og la vlandsområder ri kt repr esen tert, men ogs lavalpine f uglesamfunn preger til dels s tore ar ea ler . L ikeledes finn es en rekke ulik e · og ar tsr ike våtmarksomr åder . F å områder ka n betegnes som a rt s fat tig e.
Både fjell-, skog-, myr . og lavlandsomr ådene i S tj e rda lsvassdraget ma sies
a
ha orin tolo-giske verdier typisk f or regionen. Vassdraget har også. flere s pesielle og sjeldne elementer både i form av naturt ype og arter . Blant de ornitologis ke egenverdier må s ærlig mangfold og sjeldenhet f ramheves. L ikeledes er de orni-
tolo giske bruker in teressene i forbindelse med forskning av betydning.
Sammen med mod erate nat urinngrep g jør dette at vassdraget har referanseverdi og totalt er verdien som verneobjekt meget stor .
Ferskvannsbiologi
Av de midlerti dige ver nede vas sdragene ha r St jor dals vas sdraget det s tørste spekteret av inn sjøer og tj ern, f ra den 26,4km s tore F eren gjennom en r ekke min dr e sjøer til et mylder av tjern og dammer av vekslende kar akter.
Som nevnt fora n er imidler t id 4av de stør ste sjøene r egu lert for kr aftpr oduks jon. Elv e- sys temet er r ikt forgr einet og va ri ert . De lang e , dyp e lonen e i Forra e r A bet ra kte s om spesielle i landssammenheng.
Undersøkelsene omf at ter pr øvetakin g i 18 vatn og tjern og pa 25 elves tasjoner . Vann- kvaliteten er typis k for store deler av Midt - Nor ge, f or holdsvis lavt elektroly ttinnhold og svakt surt vann. Rammene var for ledning s- evne 6 41, kalsium 0,4 5,6 mg/ l og pH 6,0 7,3, men de flest e må lingene lå i øvr e del av måleomr ådene. De stør ste verdiene ble må lt i Tylda og de mins te i Torsbjor ka. I de store myr landskapene, f . eks . i F orr adalen, f innes det sterkt humus holdige småtjern med pH ned til 4,4.
Det er i al t påvis t 11 arter planktonkr eps.
Av disse er D a p h n i a c r i s t a t a og D i a p h a n o s oma b r ach y u r u m sjeld- ne nord for Dovr e, mens de øvri ge art er har en vid ut bre delse i landet. T et theten ble be- domt til
a
ve re noe under mi ddels .Totalt ble det regist rert 32 arter småkr eps, derav 23 arter vannlopper . Det te er et ganske hoyt artsut valg. De fl est e s trandlevende art ene er vanlig utbredt ilandsdelen, men for enkelt e, s om S c a p h o l e b e r i s m u e r o n a t a og A I o n a co s t a t a , er det få kjente f unn nord for Dov re. Me ng dene va r for det mes te omkr ing det va nlige.
Blotbunn s faunae n var dominert av f j e r -
myg g og f abors temark , men særlig i Ty ldva tn og F eren var det en god del døgnfluer, vår - f luer og marflo. Mengdene av bløtbunnsdyr va r midd els t il små for Midt -Norge.
Strandsonenes fa una bes tod av l 4 dyr egrup- per . Dongfluer domin ert e klart . F jærmygg, vannbiller og vå rfluer var også vanli ge. Antall dyr pr . prøve var generelt 50 220, dvs, tett - heten var li ten til gans ke stor .
Utvalget i 14 elver og bekker var forholds-
-
262 NOU 19 83 : 4 2
Natur faglige verdier og vassdragsvern
vis høyt med 15 dyregrupper . EIvefa unaen vari erte nokså mye i de uli ke delene av vas s- draget . Set t under et t var døgnfl uer, stein- fl uer, fj ærmygg og vår fl uer de vanligs te grup- pene. Tettheten av dyr i elvene va r midde ls til s tor, 100 400 dyr pr. prø ve v ar vanlig.
Totalt ble det i vassdraget fun net 29 arte r døgnfluer og 21 art er s teinfluer . F or disse gruppene er dette det hoyest e artstall for de mi dlert idig vernede vassdragene.
I det følgende vil deler av vassdr aget bli spesielt omt alt .
Bilde S tj ørdalselva og Tevla hadde relati vt høye tettheter av bunndyr , gjennomsnit tlig 170 og ZOOpr . prøve. Døgnfluer domi nert e klar t. PAdisse strekningene ble det r egistr ert 11 art er døgnfluer og 8 ar ter steinfluer .
EIvefaunaen i Dalaa med tillopselver hadde omlag samme gruppefordeling som i Tevla og stor tetthet, gjennomsnit tl ig 220 dyr pr . pr øve.
Tettheten var lavere i Gils a og Tor sbj orka.
Døgnf luer og s teinf luer var klart de mes t tall- ri ke gr uppene. Store Kleppt jonn hadde en f at ti g str andfa una. I al t er det idette dalføret pavis t 13 ar ter døgnfl uer og 15 av steinfluer , som er høye artstall for et slikt delf elt.
Son vatna hadde en al minnelig fauna av plank tonk reps , men tet the ten v ar noe bes kje - den i vest re Son vatn. 11a r ter s måkreps totalt er et heller besk jedent utvalg. Begge Sonva tna hadde en for holdsvis lik t samm ensa tt strand- sonef auna av middels tetthet. Dognfl uer, s tein- fl uer og vårfluer var de vanli gste dyrene.
T ettheten av dyr i Sona var omlag som i Tors bj or ka , med 140 dyr i gjennomsnit t pr . prøve. St einf luer og døgn fluer va r mes t tall- r ike. I dett e s idevas sdraget ble det f unnet 14 a rt e r døgn f luer og 10 art e r s te influ er.
Ty lda, som produksj onsmessig har den beste vannkvalit eten, h adde også det største arts- utvalg og de s tørs te tetthetene, gj ennomsnit t- lig 510 dyr pr . pro ve. Det samme gjelder for Tyld vatn. Dognfl uer dom inerte b åde i elva og va tnet. Det bh> i alt f unnet 23 art er av døgn- fl uer og8av s teinfluer .
F orra og F eren ble undersøkt fø rst i 1970- årene i forbindelse med planer om kr af t- utbyggin g. F aunaen i F eren er typisk for s like s tore inns joer i Mi dt-Norg e . De e ks ponerte s trendene er fattige, mens beskytt ete buk ter har vegetasjonssoner og ka n flekkvis ha s tor tett het a v bunndyr . E lveløpet er svært var iert , og det fi nnes lange strekninger med r ik vege- tasjon, F a unaen i lonene lign er på blø tbunns-
faunaen i innsjøer, men tet theten av dyr er stor . Varias jonene gir seg utslag i et s tor t artstall, 23 art er døgnfluer og 18 ar ter stein- fluer.
St jor dalsvassdr aget er et a v de s tore vass- dra gen e i Tro ndel ag s om om fatter et vidt spekter av ferskvannsbiot oper f ra lavlandet til fj ellet. Vannkvalitet og -f auna er typisk for de mer fatt ige deler av Trøndelag. Sam ti dig er det påvis t enkelte forh oldsvis sjeldne art er.
Sidegrenene Tyld a og F orr a er ferskvanns- biologisk de mest interessante områdene, der er det også liten ku lt urpåvir kning. St jør da ls- vas s drag et har ikke det va riasj ons s penn i milj øfaktor er og heller ikke så pr odukti ve bio- toper som de best e i Gaula vassdraget. Art s - utvalget i de best emte dyregruppene er allike- vel 82 mot Gaulas 85. Med sin sent rale be- lig genhet bar Stj ørdalsvassdraget stor verdi som forsknings- og undervis ningsomr åde for lærest eder i T rondheim, Levanger og Stein- kj er. Vassdr aget vur deres som et meget verdi - fullt og ver neverdig obj ekt for f erskvanns - biologien.
Litteratur
Arnekleiv, J . V. og KoksVik, J. I. 1980. Fersk- vannsbiologiske og hydrografis ke undersokelser
i Stjordalsv assdra get 1979,K . nor ske Vidensk.
Selsk ., Mus., Rapp ort Zool. Ser , 19806 , 82 s.
Bevanger, K., Rof sta d, G. og Sandvik. J. 1981 Fug lefaunaeni Stj0rdal.svass<1raget.s ned børfelt, Nord-Trondelag. K. norske V idens k. Selsk . M us., R apport Zool. S er . 1981- 21, 88s.
Kristiansen, K. & Sollid, J. L 1983. Stj ørdals- vassdraget med F orra s. 133- 146 iSollid,J. L.
red. ) Geomorfologis ke og kvartæ rgeologis ke reg istre ringe r med vurderinger med vurdering av verne verdier i 15 tirs verned e vassd rag i Nord- og Midt-N orge, Kontak t ut v. va ss drags - r eg ., Univ., Os lo, Rap p. 55,200 s . + 14 p lansj er.
Moks nes , A, 1977. Fug lefauna en I F orraomrddet i Nord-Trøndelag. Sluttrapport fra underso- kelsene 19707 2. K . no rske Vidensk. Selsk . Mus., Ra ppor t Z ool. Ser. 19773 ,56 s . Moen, A. og J ensen. J . W . (red.) 1979. Natur -
vitenskapelige interesser og verneverdier i
Forravassdraget og Ovre Forradals omr det i N ord -T reonde lag . G unneri a 3s : 19 4 , 2 kart.
Saether, B,og J akobsen. A .1982. Flora og vege- tasjon i Stjordalselva og Verdalse lvas nedbor- felt, Nord-Tr ondelag . Botaniske undersokelser i 10-arsverna vassdrag . Delrapport I I .K .nors - k e V idensk. S els k . M us., Rappo rt Bot . S er. 1982
5 , 59 s.
