NOU 1983: 42
Naturfaglige ve rdier og vass drag s vern
Terrasser
ogelves krdning er a ngsLakseelvas ne dre del. Foto: P. Boe.
OBJ E KT NR . 200
LAKSELVVASS DRAGET/
LE V' DNJAJAKKA Fy lke : F innmar k
Komm uner : Pors ange r, Ka ras jo k, T ana Nedborf elt : 1509 km
Skog gre nse : 300 400 m o. h. Ar eal under denne : 45 %
Middelva nn fori ng :28m /s
Lavest e-høyes te punkt : 0 1117 m o.h.
Mar in gr ense : Ca. 70 m o. h.
Kr af tpotensial : 250 GwWh
Natur geogr afiske r egioner : 48a, 48b
Vassdragsbeskri velse
F r a S tiipanavzi' s kild er i sør ves t r enner elva over 70 km for den nar P or sangerfj or den.
Hovedelva, Lakselva, er 23 km lang fr a ut - løpet til Nedrevatn (62 m o.h. ) . Luos' tejakk a er den lengs te sideelva . F r a utløpet i Ovrev atn (69 m o. h .) til kildene i øst er det 45 km.
Vassdraget har flere store s ideelver i vest . De stør s te vat na i feltet er det r egulert e Gagga- jav' ri ( 101 m o. h. ) pa7,4 km , Nedrevat 4,6 km", Ovr evatn 4,2 km" og Le v'nasja v' r i
( 450 m o. h.) 4 km ". Det finnes et s tor t anta ll mindre vat n.
Klima et er svakt kontin entalt . År snedbør en er ca . 350 mm. Nedbormaksi mum er om som - meren . Midd eltemper at ur for å ret er 1,1° C ved utl opet iBanak .
Berggru nnen består hovedsa kelig a v skifre, sands tein og gr anitt. Hoveddalen er vid og de kke t av los mas s e r, og har i ned re del man ge godt utfor mete terr asser . I s ør og øst har felt et vidd elands kap, mens de høyest e fj ellene ligg er nor d i felt et. Hei- og fj ellandskap ut- gj ør mindr e deler av nedbør felt et . Omr ådet er s kogr ikt .
Bjør keskog dom iner er og er utbredt langs hele hoveddalen og langt opp i Luostej akka.
Mot vid da i sør er s kogen glisse n og flek kvis . I hoveddalen opp til Sk oganvar r e finnes også en del f urus kog og langs nedr e del a v La ks - elva en del or eskog. Lakselvvassdraget er meg et rikt på våtma rk. F or uten de utalli ge sj øer og myr tj ern, er my r s vært ut br edt. De storste myr area lene ligger sor og ost i vass- dr aget, hvor småva tn og myrtj ern er mes t tallr ike. Vå tmar ks arealene er ri kes t og mest sammen hengende langsLuo s' tej a kka .Losmas- s ene s om er tra ns por tert av La ks elva, har dannet et stor t sandfj æreom råde i Ves terbot n.
Dett e er sammenhengende med det enda stør r e sandf jæreomr ådet omkri ng S tabburs nes i P ors angen og er tilsammen et a v landets stør ste.
N ærmere 3000 pe rs one r e r bosa tt i vas s -
-
NOU 1983: 42
Nat urfaglige verdier og vassdrags ve rn
339
dr aget hvorav de fles te ved Lakselv sentrum, Ba na k. I tillegg er det stasjonert ca. 900 sol- dater på P orsa ngmoen militær leir . Hoved- dalføret har omlag 40 gå rds br uk med ti lsam- men 140 0 da dyr ka ma rk . Det går forø vrig tr ekkveier for ca . 300 0 tamr ein gjennom fel - tet . Militæromr ådet ( med skytefelt ) ligg er øst for Nedrevatn og dekker 205 km2 av ned- bør fel tet. Riksvei 6 passerer gjennom Lakselv og rik s vei 96 gar gjennom hele vassdraget langs øs ts ida av hove de lva.
Det er s tore fr il uf ts interesser i vassdr aget, se r lig ti lkn yt tet L akselva som er en god laks - og sjøørretelv. Det er også en god del fotturisme somm ersti d.
Gaggaj av' ri er regul ert fo r kraf tpr oduksjon.
Det er hevet 5m og blit t ea .2km2s tør r e enn normal t .
Geofag
S tore deler a v vassdragets berg gr unn er gr unnfj ell. E n eldre gru ppe i sør er bygd opp av gr anit tiske gneiser , og en yngr e gr uppe i nord og no rdos t bes tår av s kifre , ma rmor og neders t omda nnet sa nds tein med et konglo- me ra t s om bas is. Grunnfjelle t o ve rleires a v Dividalgr uppens s and-, s ilt- og leirs teine r med go dt bev a rte s edimen tære s truk tur er og s por ..
fossiler . Gruppen er opp til 200 m mektig og let t synl i g i da lsidene i La kselvdalen, Over Divi dalgr uppen ligger over skjovne sand- s te iner.
De stor e tr ekkene i lands ka pet er betinget av bergg runn s g eo logi en . Bunnen av La ks e lv- da len og det s ørlige viddeområde bes tå r a v gr unnfj ell , mens Dividalgru ppens sedimente r bygger opp de brattere fj ell- og dalsider . De høyes te fje llparti er, Gais sene e r s a mmens a tt
av o ve rs kjo vne s ands teine r.
Nedbør felt et ha r en vari ert og for mri k kvar tærg eologi . De nor dlige og y tr e deler av vass dra ge t kje nnet eg nes av fo rme r danne t og a vs.att av en a ktiv bre, me ns de indre, s ørlig e deler av v ass dra ge t er preg et av en pass iv bre med dodisavsetning er og eske r systemer .
Set t under ett bærer hele felt et preg av stor e, vid e iss kulpt ur er te heiomr ader og dype U-daler. I Lakselvdalen nord fo r Nedreva tn er de t avs att s to re me ng der løs mass er opp t il tidligere havnivå på ca .70 m o. h. Disse har s en ere vaert uts a tt for be tyde lig s melte vanns - eros jon og elvee ro sj on s om blant an net har fø rt til dannelsen av 40 50 m dype elvened- skj @r in ger. Dagens elvelop gar i s tor e s lyn ger mot utl øpet . I denne delen av dalen illustr eres klart hvor da n det rennende vann stadig har ut vikle t s ine lø p i løs mas se ne .
I den nord vestlige delen av vassdr aget er
det a vsa tt et sett med brefr ont a vsetninger . Ytters t er det t re tydelige endemoren er som er flere kilometer lange, disse etterfølges i sorlig r etnng av tre-fi re mar ker te iskontakt- skråninger i smeltevannsavsetninger . I til- knytning ti l disse avsetninger er det da nnet et dypt over løp i form av en ca nyon mot nord - ves t.
Luos' tejakk adalen danner et kar akteri stis k delomr åde av vassdr aget hvor det er avsat t et system av kor te og lange es kere (g r us- r ygger ) . Ryggene er dannet av r ennende vann i kanaler under br een og disse kanaler har drener t både r ett ned mot dalbun nen (sluk - as er ) og på langs a v dalen. E n s pes iell type es kere kal t kn utees ker e opptr er i mid tre deler a v dalen som enrekke ha uger et ter hver andr e, avs att i takt med bre fr ontens ti lbaketr ekk ing.
La ngs flere dalfør er i indre deler av vass- dr aget finnes mek tig e dodisavsetn ing er. Det te er omr åder med ury ddig ha ugla ndskap dannet a v avs nørt e og ned.smeltende is res ter .
Dreneri ng s s por i fas t fj ell og løs mas s e r e r s pesielt godt utvikl et s ørve st for Øvr evat n der det også er fler e canyoner med lengder på oppti l 10 k m.
E n del av de berg grunnsgeolog is ke forho ld, som også gir seg kla re utslag i landfor mene og i en r ikdom på løsma terialformer av ulike typer , gjør felt et meget ver difullt i geofag- s amme nheng .
Bota nikk
Utforminge n av veg etasjo ne n vis e r o ve r- veiende kontinenta le tr ekk. Den fuktighets- krevende skr ubba r a gar likevel langt inn i omr adet. Alle vegetasjonssoner fra ovre del av ha rskogsbelt et t il høyalpint belt e er repr e- s e nte rt .
Skog gre nsa ga r ved300 4 00m o. h. S te rs t ar eal dekkes av submar itim og suba lpin bjor - kesk og . Kreklingdom iner te og dels blåbær- domine rte utforminge r er mes t utbre dt , mens engbj or keskog og fukt bjor kes kog dekker min dr e a realer langs Lakselva med sideelver og idrag.
F ur uskog. som oft e er bjorkeblandet, finnes i Skog anvar re. Kr ekling dominer t f urus kog domi ne re r, s ted vis opptrer e n typ e med rik- myr ar ier i bunnen. Beitepre get gr aor skog kanter nokså s pr edt La ks elva i nedr e del. E n li ten del er a v gr åor -hegges kogtype med noe s truts eving, ri ps og hegg. Os pebest ander opp- tr er ma nge steder i området.
Myr dekker r elat ivt s tor e ar eal er, spesielt i Luos' tej kkadalen og på vidda i sør . Kr att - kledde og å pne myr er er omt r ent lik e utbr edt.
De er som r egel fattige til mid dels r ike. Mid-
-
t ..,
•
9>
LAKSEL VVASSDRAGET/LÆV'DNJAJÅKKA M 1 :250 000 -- Forminsket til 80 %
Ref.serie 150 1, blad Honningsvåg, Karasjok
N OU 1983: 42
Naturfaglige verdier og vassdragsvern O B JE K T NR . 200
-
LA K SE LVVA SSDRAG ET LE V' DNJA JAK K A
NOU 1983: 42
Naturfag lige verdier og vassdragsvern
341
dels rike og r ike bakkemyr er oppt rer hyppig i sentr ale deler. Pal smyr er r egistr er t ett sted øs t for Luos' tej akka.
Storstar rs ump har en viss ut bre delse i ned- borf el te t, s pes ielt nev nes en godt utvi klet tak- r ørs ump i Gedgeluobbal ved Luos' teja kka.
Tjonna ks- og ste dvis s oleienokkelrosesamfunn er utvi kl et i e n de l a v vat na. i områ de t .
Vier kr att med sum p- eller engvegetasjon i felt sjiktet er spes ielt kar akteristi sk langs Luos' tejakka, men fi nnes også a ndre steder.
I fj ellet opptr er blåbær -blålynghei med og uten dver gbjor kkra tt. Kr eklinghei og gr ep- lyng-ra bbesivh ei domi ner er a realmessig med overg ang mo t snøleier . Reinr osehei opptrer på mindr e ar ea ler , bes t utviklet i Sk oganvarr e med r ikt utvalg av sent riske fj ellpla nter.
Snøleie og kildevegetasjon opptr er mest i for bindelse med Gais sene i øst .
Rasmar kene nord vest i hoveddalføret er gr ove med tr iviell vegetasjon. Havst randa yt terst er uinteressant, en bedre st ra ndeng er utviklet innover i elveløpet . Godt utvik lete havs trender finnes i andr e vas sdr ag i r egionen s om i Børselv og Brennelv.
I dalbunnen nedenfor Nedrevatn er vegeta - sj onen pr eget a v jord bruk, lenger inn dels av militær vir ksomh et . Totalt er kult ur pavir k- ning en likevel lit en i nedbør felt et .
Kar planteflor aen omfat ter 360 arter, ca . 310 av disse er regis trert i prosjektet. F or regi- onen og antakelig for F innmar k fy lke er ar ts- tallet høyt . Fj ellpla ntene utgj or 140, hvor av 12 er bisentr iske og 7 nordlig uni sentriske.
51 ostlige a rter er re gistr ert (8 er østlige i snever forstand) , b r a n n u l l , s i b i r - g r a s I ø k og I a p p f l o k k er nor døs tl ige.
Noen
fa
representanter for et «varmekja rt»borealt element er t il s tede. Disse artene er sjeldne i r egionen.
F j e l l m a r i g r a s , s i b i r n a t t f i o l , I a p p r o s e og k a n t l y n g har øs tgr ens e i Nor ge i P or sangeromr adet .
Sj eldne a r ter i landsmåles tokk er h u l - d r e b l o m , s i b i r n a t t f i o l og g r 4 - u r b l o m , de to sis te er «truete» arter.
Sj eldne i F innmar k er b 1e i k f r y t l e , g y t j e b l e r e r o t , s o l e i e n o k k e r o s e , t a k r
o
r og n o k k e s iV •Skoganvar r eomradet peker seg ut som ser- lig verdifullt med en interessant og arts rik fj ellflor a . og et høyt mangfold av vegetasjons- typer . Som vikti ge forekoms ter papekes i ti l- legg vier kra tt langs Luos't eja kka, ta kr or- sumpen i Gædgeluob bal og vannvegetasj onen med soleienokkerose.
Vegetasjonen er ty pisk for de sto re elve- dalene i d e to underr egionene, med engbj or ke- s kog og fu r uskog, gliss en bj ør kesk og på vid da og stor e myr omr åder . Inn slaget av noe
mer varmekj ære ar ter har par alleller i P as vik og indre Tr oms .
F ugleli v
Or eskogene ved hovedelva nederst i vass- draget er de mes t f ugler ike s kogsomr ådene.
Her er det observer t fl est spurvef uglarter og f unnet s tørs t tetthet av f ugl. G u I s a n g e r og m u n k , s om er meget sjeldne i lands - delen, er sett her, og flere ar ter med en mer sør lig utbr edelse er f unnet hekkende, som b u s k s k v e t t og b o k f i n k . De øvr ige skogomr ådene i hoveddalen og fj ellbj ork e- skogen ha r et langt artsfattiger e og mer van- lig fu gleliv med fo rh oldsvis lave tettheter.
Fu r u- og bjor keskogsomr adene omkri ng Sko - ganvar re s killer s eg im idlert id ut ved at det her finnes flere ar ter med øs tlig utbre delse.
Våtma rksomr ådene langs sidevassdr aget Luos'tej akka i øs t er de mest fuglerike våt- ma rkslokalitetene i nedbør feltet. De all er fl est e av de v t ma r ksf uglene som er sett i vassdr aget, er s et t her . I enkelt e a v s måvat na er det sett svært ma nge ar ter , opptil 10 sam- tidig, og meget s tore tet theter ( 142 s amtidig ) av andefugl. Myr ene langs elva og vat na er r ike på vadefugl. Omr ådet som helhet har dessuten langt s tørr e tet theter av m y r - h a u k og j o r d u g l e enn vanlig i Nor ge.
Vå tmarksområdene sør og nor d i vassdr a- get har fær r e ar ter med laver e tet theter av fu gl enn de i Luos'tej akka. Fu glelivet er av en mer ordinær karakter, men det er også her sett enkelte a rt er som er sjeldne for lands- delen.
Vå tmar ks områdene i vas s dr aget er a lle ty- piske hekke- og mytelokalit eter. Fl ere av vatna er også r asteplasser for andefugler
m ens d e venter
pa
sno- og islosningapa
hek- keplassene om varen.Fj e reomr adet utenf or utl opet av La kselva er den innerste delen av de enorme sand- ba nkene i Ves terbotn i P orsangerf jorden.
Omradet er der for bare en del av et var - og hos ttr ekksomrade som benytt es som ras te- plass fo r svært sto re mengder med ender og vadere. De s tørs te f uglef lokkene blir va nligvis observe r t lenger ut enn det omr ådet som lig- ger ne r elveutløpet, menen rekke f uglearter sees ogsa her.
Hei- og fj ellomr ddene er lit e unders okt men de fles te fugleartene som er vanlig over skoggr ensa er sett her. De vanligs te hoy- fj ellsartene er også observer t.
Det er i a lt r egistr er t 115 fu glear ter i vass- d raget . Av disse ble 97 sett under pr osjektets arbeid, hvorav 88 % hekker eller antas
a
hekke i omr ådet .
-
342
NOU 1983: 42
Nat urfaglige verdier og vassdrags ve rn
V tmar ksomradene i L uos' tej k ka har et r ikt fugleliv. De r epr esen terer et ter alt
a
dømme de r ike våtma rks omr ådene på indr e F inn mar ks vidda og er de r ikes te områ dene vest i regionen. F jæreområdet ved elveutl øpet er vik ti g som en del av en stør re trekk- og r as teplass for ender og vadere. Sk ogsomra- dene synes stort sett
a
ha et fugleliv som er t ypisk f or reg ionens østr e del. De r ikest e om- r ådene r epresenterer imidler ti d en mer vestl ig og s ør lig type.Ferskvann sbiologi
Vassdr aget ha r et stort antall innsjøer , hvor av flere over 1
km.
I Lakselv, som i de f leste elvene i Finnmark, er deten
s tor vår- fl om i j uni og lav sommer -, hos t- og vin ter - vannfø ring . La v sommer vannføring r esult erer bl. a.istor algebioma ssei elvene.Under søkelsene omfat ter pr øvetaking i 5 va tn og 29 elves tasjoner . Vassdraget preg es av forh oldene i Indr e Fi nnma rk og har vann- tempera tur over 15° C i som mermånedene.
Vassdr aget har s tørr e va riasjoner i vann - kvalit et enn det som er vanlig i Fi nnmar ks- vassdragene. I hovedelva, nedenfor vr evatn, er ledning sevnen høy om vinteren ( 0 ) , syn- ker r askt t il 30 under vår flom men og øker gr advis gjennom somm eren og høs ten til 70.
Kalsiuminnhold et viser ti ls varende var ia - sj oner gjennom s esongen med ver dier mellom 5 og 12 mg Ca/I. Noen sideelver er ka lkr ike med lednings evne oppt il 130. Luos 't ejå kka er ekst rem t kalkfattig med lav ledning sevne, 5- 15.
I nedr e og mid tre deler av vassdr aget er vannet vanlig vis sva kt bas isk (pH 6,9 7,5) . I hovedelva er det små var iasj oner i pH gjen- non sesongen. Vannet i Luos'tejåkka er svakt s ur t. S tedvis er det høy va nnfarge og høy konsen tr asj on av or ga nis k stof f.
I s tr andsoneni vatna under s koggrens en er bunndyrt etthetene hoye ( 200 6 00 dyr pr . prøve ) med 11- 13 dyr egr upper r epresen ter t.
Verdiene er relati vt høye for lands delen.
F jærmygg er ta llr ikeste gr uppe, men fåbørs te•
ma rk , s teinfluer og biller er også tall mess ig av betydning. I fj ell vatna er tetthetene lave med under 50 dyr pr . pr øve og utvalget a v gru pper la vt , noe som er typisk for nærin gs fat tig e fj ellva tn. I dyplagene i Ovr eva tn og Nedre- va tn e r bunndy rt e tthet e ne s ve rt var ie re nde
(50 1700 dyr pr .m ) .
I rennende vann er bunndyrfa unaen rik og var iert . Tettheten er midd els til høy med
300- 700 dyr pr . prø ve i elver og bekker nedenfor Øvr evat n, og lav i noen mindre e lver og bekke r o ve nf or Øvreva tn og i fje ll- elvene (100 200 dyr pr . pro ve) . I de fl est e delområder er utvalget av dyr egrupper stor t og høyere enn vanlig for vassdr ag i Troms og F innmar k. I hovedelva forekommer knott i s tore tettheter på forsomme ren, mens sam- mens et ninge n blir me r variert i a ug us t. De gn - fluer og fj ærmygg er da viktige grupper .
I min dre elver og bekker ovenf or Ovr evatn er faunaen enkelt sammensat t med døgnf luene som tallrikes te gr uppe gjennom sesongen. I L uos'tejakka er mangfoldet lavt og grupper som er typiske for fj ellelvene, er domin erende (s teinfl uer, fj erm ygg, dognfl uer ) .
Vassdr aget ha r et rikt ut valg av døgnfl uer med mins t 23 art er. Sammensetningen er r ela - tivt vanlig for elvene i Finnmar k, men varia- sj onene i La kselv er s tore. Det er regis trert fl ere dognfl uearter som er sjeldne både i la ndsdelen og for landet og H a b r o p h l e - b i a s p . er en ny art for Nor ge.
Vassdr aget har også et r ikt utvalg a v stein- fl uer med 18 ar ter, hvor av rovd yrfor mene dominerer . Dette er typis k for vassdrag i Fi nnmar k. To ar t er er r ela ti vt sjeldne for lands delen.
Det er s tørr e var iasj oner i vannkvalit et i Lakselv enn ellers i Fin nmar ks elvene. Vann- kvalit eten er relativt enhetlig innen de enkelte delområdene. Det er s tore variasjoner i bunn- dyrt ettheter og mangfo ld. Elver og bekker i de skogr ike områdene ovenfo r Ovr eva tn har spesielt ri k bunndyr fauna .
F ers kvannsfa unaen i fj ell- og muligens viddeområdene i sør er typisk for s like om- råder i Finnmark. Vassdragets uberørthet i s tore deler . og s tor e va riasjoner gjør det vel- egnet som ref eransevassdrag.
Litteratur
Hur u, H. 1982. Lakselv. Hydrografl og evert e- bratfaunai Lakse lvvassdrage t, Midt-Finnmark,
i 19 77 7 9, T romu ra, N at r vitens kap r. 85. T romso . 64 s.
Johansen, K. B. 1981. Berg gr unnsgeologi og kvartaerg eolog i Laks elvva ssdraget. 53 s.
Lett rem, I , og Str ann, K.-B. 1982. Fugle- og pat tedyr faunaen i Lakselvvassdraget, Finn- mark, Nord-Norge, T romu ra , N at r vitens kap n r, 33. Tro m s0 .6 9s .
Molst er, L 198 1. Lakselvvassdraget. F lora og vegetasjon i Laksel vvassdrage t, Porsang e r, Fi nn mar k., 75 s.
