NOU 1983: 42

NOU 1983: 42

Nat urfagl ig e verdier og vassdrag s vern

223

OBJ E KT NR. 114 DRIV A VASSDRAGET

F ylker : Mør e og Romsdal, Oppland, Sor -Trondelag

Kommun er : Sunndal, Oppd al, Dovr e, Lesj a Nedborf elt : 2482 km°

Skog gr ense : 800 1100 m o. h. Ar eal under denne : Ca. 30%

Middelvannf or ing : 67,5 m%/s

Laves te/hoyeste punkt : 0 2 286 mo. h.

Marin grense :

ca.

150 m o. h . Kraftpotensial : 1496 GWh

Natu rgeogr a fiske r egioner : 35e, 35f, 39a

Vas sdrags beskr ivelse

Dri va er et av Midt-Nor ges s tors te hoved- vas sdr ag med utspr ing i Dovr emassivet. Av- s tanden f r a kilder til hav er omlag 150 km.

Gj ennom den første hovedda len, Drivdalen, r enner elva nor dover . Ved Oppdal dreier den mot vest ned Sun ndal en og n år sj øen ved Su nndalsør a. 253 km' av nedbør feltet lig ger innen Dovr efj ell nas jona lpark.

Nedbørf eltet karak teriser es av a lpint ter- reng og vel 70 %av ar eal et er fj el1. 0,2%av arealet er br edekt.

Vassdraget ha r en rekke størr e s ideelver .

De s tørste er : Grø a, Ott a, Gr ovu, Enga, Vin- dola, Din dola, Fes ta, Dorrems e lva, Alma, T ro nda, Vinstra, Amot selva, St olaa, Kaldvella, Grod ola og Lindola/Reppa.

F r a kildene på. Dovr e til utl øpeti S unndals- fj orden har elva et fal l på ca . 1700 m,og elve- forl øpet er ster kt pr eget av høydefor skj ellene.

Bli.de hovedelva og s ideelvene pr eges av s tr yk, mens f osser helst forekommer i sidevassdra- gene. Hovedelva har enkelte ro lige partier fr a Drivdalen ti l Ishoel i Oppdal og i selve Su nn- dalen. E llers er det særlig mye st ry k mellom Ishoel i Oppdal og Grensen, øverst i S unn- dalen. I hovedvassdr aget finnes ingen r egule- r ende sjoer ^så vassføringa kan var ier e s terkt.

E Ivebr eddene er oft e bratte med rulles tein . Bå de hoveddalen og s idedalene er til dels trange og pr eget av j uv. Det mest kjente er Amot a nn ( «J ens tadjuvet») . Her møtes Grø - dola, Reppa, Gro vu og Lindøla.

Nedbør feltet har på grunn av s in uts trek- ning et va rier t klima . De ves tlige str øk har et s uboseanisk preg, mens Grovuvassdraget dan- ner over gang t il det mer kontinentale Dovr e- klimae t. Det e r s tore variasj one r i ned bo r- ford elingen, noe som henger sammen med r egns kyggeeffekt i de nord -sør -gå ende dalene.

I de tør r es te omrad ene ( 480 mm ved Mj øen) f aller det mes te av nedbør en i vegetasjons- peri oden og det te bidr ar til d empe vir kning en av den ujevne fordelingen (op pti l 825 mm ved Angar dsvatnet ) .

-

224

NOU 1983: 42

Naturfag lige ve rdier og vass drag svern

Gr ovudalen s ett fra nordos t. Poto:^{J .}I . Holt en .

Ar snedbor en ved Sun ndalsora er pa 920 mm, med mest nedbør i oktober . Ars middelt empe- r aturen er her 6,7° C, Ved Hjerkinn er å rs - nedbør en på 222 mm med nedbor maks imum i j uli, årsmiddeltemper atur en er 0,5° C.

Dr iva renner i omr ådet Dovre og Oppdal langs en geologisk gr ensesone mellom Tr ond- heimsfelt ets kambr osilur is ke ber gar ter i øst og et ster kt omdannet eldr e berg ar tsys tem i vest med s par agmi tt. Vest for denne følger et gneis- kompleks som dominerer i res ten av nedbor- feltet, bar e avbr ut t a v bånd a v sedimentber g- a rter ; her fore kommer stedvis ka lkholdige ber ga r ter . De øvre d eler a v felt et har en rekke prekvartere og kva rtære formelementer som gjør det ti l et nøkkelomr åde for forståelsen av ves e ntlig e pros es s e r i ut vikling en av N org es la ndfor mer .

St or e fj ellområder preger nedbørf eltet. I Tr ollh eimen, i felt ets nordlige deler , er ikke fj ellene så høye som ^på Dovre, men likevel imponerende. Det er s tor variasj on i land- for mene. I øs t ligg er avrundete fj ell med slake dals ider, med til dels dype neds ka rete elveda- ler . Vestover ha r ter renget mer preg av t inde- for mer med spisse topper og br at te dals ider . Dr ivas dal skj ærer seg inn blant de høye fj ellene ute ved kys ten og str ekker seg øst- over opp på Dovreplatået hvor den dr eier sør- over . Mange av kild eelvene oppe i fj ellet kom- mer f ra agnordale r som moter hoveddalen i mot sat t vinkel og peker til bake på et ti dligere, østgående vassdr ag med vannskille langt i ves t.

Dal ene viser tydelig pr eg av br eerosj on med bl. a . U-f ormet tver r snit t og hengende s ide- daler . Nede i Su nndalen er det fl ere brefr ont - avset ning er og avsetningen ved Gikling er bygd opp ti l mar in gr ense .

I S unndalen går det hyppige skred, særlig snøskred . Ved utl øpet i fj orden er det s tor e

Am otsdalen sett fra sor vest. Poto : B . Saether.

marine grunt vannsomrader med fo rgreinete elveløp og store s tr andenger.

Lavalpin sone utgjør ans lagsvis halvpar ten av nedborf eltet og best ar av et r ikt spekter av vegetasj ons typer . Sub alpin sone er velut viklet og har mange uli ke utforminger. La vlands - sonene har liten utstr eknin g og best a r vese nt- lig a v bjør k- og furus kog samt en r ekke mer var mekr evende innslag . Pr ealpin sone domi- neres ogsa a v bj ør kes kog, men med f ur uskog på kna user og på morenegrunn i da lbunnen.

Total t dekker bjorkeskog 19 % av a realet og fu ruskog, kultur mar k og vann hver 2 % . Myr og va tm ar ks vegetasjon er det lite av, mens g rans kog ikke finnes i det hele tat t.

Kultur påvir kningen er konsentrert til hoved- da lfør et i Oppdal og Sun ndalen og bes tår I overveiende gr ad av j ord br uk . I ma nge side- daler er det ennå akti v seterd ri ft . E -6 og jer nba nen følger dalføret i Oppdal, mens ri ks vei 16 for er herf ra ned Sun ndalen. Det er anlagt veier innover mange av sidedalene, men s tore omr åder er r ela ti vt uber ør t. I felt ets nor dr e del er det fore tatt betydelige vann- kr af tr eguler inger ( 15 % a v nedbørf eltet er ber ort ) . Vann fr a Gjevilvatn et, Angr ds- vatn et og Dals vatnet sa mt fr a Tova tna fores i t unnelt il nedre del a v Sun ndalen hvor kr af t- s tasjonen er plasser t. Denne har en mi dler e å rs pr oduksjon på 565 GWh . F ølgende side- elv e r e r bero rt : Otta, Vindola, F es ta, Deorrems - elva og Vekveselva. E n vesen tlig del av fritids- bebyggelsen er også konsentrert til de regu - lerte omradene. I deler a v Gr ovuom r det er det dess uten mange hytter.

F ølgende deler av vass dr aget gis egen om- tale :

G r o d a l e n (ves tre Gr oas nedbor felt ) ( 111 km )

Grøa er sidevas sdrag fra sør og har s amløp

-

NOU 1983: 42

Nat urf ag lige verdier og vassdragsvern

225

F r a de t r ol ig e el vepartiet i Gr ovu dalen. Pot o : J . I . K oksvi k.

med Driva ved tettstedet Gr øa . Det meste av nedbørf eltet er høyereliggende f jellomr åder.

Bar e langs hoveddalfør et fi nnes omr ader un- der 900 m o. h . De høyes te toppene i s ør og vest rager vel 1800 m o. h . Dals idene i Gr 0- dalen er br at te og da lføret er svær t tr ang t i de n edr e d eler . Øver st r enner elva i forh oldsvis fl att terr eng, men med f ler e str yk og mind re fosser f ra S tortaela og Sva rts nyt vat net til Dalava tnet. Nedenfor d et te r enner elva for - holdsvis rolig til ca . 1 km for bi Dalaset ra for den går i foss og st ry k ca . 4 km ned ti l Dri va.

Ber ggrunnen best å r vese ntlig av gn eis. Gre - dalen har i nedre del lit e løsmasser og bar sparsomt jordsmonn over ber ggr unnen langs elva og opp da ls idene hvor det er mye blokk·

mar k. Ved samløpet med hovedvassdraget er det mye løsmasser .

G r o v u v a s s d r a g e t ( Amo tann og F jell- gå rd ene, Geit ådalen, Grøvudalen, østr e Grø - dalen, fulppdalen/S kiråda len, Linda len/Din- dalen)

Samlø pet med hovedvassdr aget er ved Gj ør a . Ca . 5 km lengr e sør er Amot ann ( «J ensta d- j uvet») med Lindalsfallet, Reppf allet og Svou- fallet som stuper ned i elvej uvet. Selve Grov u- da len er en U-dal med br a tte lier pa hver side.

Da lbunn en er skogløs med beitemar ker, elve- slet ter og 6- 7 mindr e tjern. Dals idene er kledt med bj ørk esk og. L indalen og Dindalen preg es av e n re kke mindre Og s tørre va tn og mange br eelvavs atte f ormer. Dindalen har stor e myr omr åder. Liene er kledt med bjor ke- skog. Omra det har flere stor e sjoer : St or - va tnet ( 1332 m o. h.) pd 1,6

km,

^Istjonna

( 1544 m o. h. ) pa 1,2 km- og St orvatnet ( i ostr e Gro ndalen, 1258 m o. h .) pa1,1 km".

15

T y pisk part i f r a Vi ns t r adalen inn enf or Holset - lia. Foto: J .I .K oks vik.

V a s s d r a g e t s n o r d l i g e d e l e r (Opp - dal hoveddal fore, St orlidalen, Gjevilvass dalen og Sk ar dalen}

Omr ådet har fl ere stor e inn sjoer : Gj evil- va tnet ( i F esta, 660 m o.h. ) pa 21 km ", An - gdrdsvatnet ( iVindola, 583 m o. h.) på 3,4 km2 og Sk ar dvatn (i Dor r emselva, 869 m o. h.) pa 2,4 km2. Det mes te av det te o mr ådet er berør t av kr af tut bygging.

V i n s t r a d a l e n s n e d b o r f e l t

Dette s idevassdraget fr a s ør r enner s ammen med Driva ca. 8 km sør for Oppdal sentr um.

Dalen har lettfor vit relig ber ggrunn og r ikt planteliv, og er følgelig en viktig beitedal med mange s etr er . Bjør keskogen gå r la ngt innover d alen. P å s naufj ellet ligg er en del vatn. Lengst nede renner elva i et j uv, men lengr e innover blir dalsidene mindr e s teile.

A m o t s d a l e n s n e d b o r f e l t (287km %)

Amotselva er sidevas sdr ag fr a ves t med samløp ved E ngan i Dr ivdalen. Nedbør feltet bes tår vesen tlig av alpine na tur typer (mellom 1000 og 1400 m o. h.) hvor det også lig ger

c a, 20vatn og en rekke mind re tj ern, Amots- vat net ( 130 2 m o. h.) pa 1 km' er det stør ste kildemagasinet ( ca . 27 km sørvest for sa m- løpet}. E lva har for det mes te et str idt løp , men med enkelte ro lige par tier i d e ø vre deler . Dalen er relati vt tr ang helt opp til Ur dbekken . Ovenf or er den br edere og innover Amotsfl yin er terr enget fla tt . Dalen er s terkt pr eget av hus dyr beiting. Sk og preger de s ubalpine om- ra de ne.

I Amotsdalen dominer er helles kifer som videre vestover går over i diverse gneiser,

-

Kaldfonna

$ % e

. le, J ""';: _l

3 4 7 -

.. ,._ .. 0 ,f .

. / \ ;r,,

, '$,

^»

v c

I a-u"

- 1

^{<>' ""}

^{y '}

, , ... f>4,c.A°'{,,. ,•,y ) '- o'>(\

y'

0-,,,.

.r ;i

L · ,

^{½ • • -u} . Q ,;:,..

\ f> g _ ;

,' ' \. , \.

< , H

< ,

\

f

'

DRIVAVASSDRAGET

M 1 :250 000 - Form insket til 80% Ref . se rie 150 1, blad Røros , Ålesund

NOU 1983: 42

Naturfaglige verdier og vassd ragsvern O B J E K T N R. 114

DR IVA VASS DR AGE T

-

-

228

NOU 1983: 42

Nat urfaglige verdier og vassdrags vern gr anit t og amfibolit t. Hele høydeplatået i

Amotsdals-Gr ovuomr a det er med få unntak preg et av de s istnev nte berga rt ene .

Store deler av Dovr eomr adet omfa ttes a v Dovr e nas jonalpar k og vil ikke bli behandlet ne rmere her .

G eo f a g

F ra Dovr efj ell ti l Oppdal r enner Dri va langs en gr enseso ne mellom Tr ondheimsfelt ets kam- bros iluriske berga rt er i s or og et s te rk t om - dannet eokambr is k bergar tsystem i ves t. Ves t for dette igjen f ølger et gneiskomplek s ba re a vbr utt a v bånd a v kamb rosilur is ke kal khol- dig e sedimentber garter. I øst dominerer fyl lit t og gr ønns kifer . De samme berg a rte r oppt rer også i Tr ollheimen. I Drivdalen sør for Oppdal og videre nor dover ligger en str ipe av oyegneis, s om på ves ts iden av løs es a v hell es ki fer. Fr a de sørves tr e omr ådene i felt et st rekker det seg en s tripe av glimmerskif er nor døstover mo t Gjevi lvatnet. Berggr unnsgeologi en er uhyre kom pleks innen nedbør felt et og rela ti vt lit e kjent i d etalj .

Dr ivavassdraget er et av de vassdr ag i Nor ge som klarest viser dr as tiske omleg ninger a v elvesys temene i ny geologis k tid ( sen ta r- ti e r kvart e r ) .

Ti lløp på Dovrefj ell ( Kaldvella, Svana) har r etning er som tyder på a t de gikk til Fo lldal en før de ble inn fanget av Dr iva fordi Dr ivdalen ble skå ret ned gjennom s tengende fj ellinor d.

Sid eda lene ves t for Oppda l (som Gjevil- vassdal en og St or da len på nor dsiden og Din- dalen L inda len Grod ola

pa

sors iden) har r etninger som tyder på at elvene i disse r ant fr a et va nnskille over Sun ndals fj ella mot Opp- dal og videre der jernbanen går ti l Or kla og Gaula og ti l Tr ondheimsfj ords enkningen. Ved erosj onsbr udd gjennom va nnskilleomr ådet og kr aftig senkning av Su nndalen ble dr eneri ngen fanget inn av Dr iva, sli k a t elven nå gå r ut i Sunn dals f jor den Tingvollf jor den i Møres fj or ds ystem istedet for i Tr ondheims fj or den.

Kraf t ig elveerosjon har ska pt dalmøns ter og dalform. Den gamle, paleis ke da l va r vid med fall mo t øs t .Seinere elverosjon har forårsaket kr aft ige neds kjæri nger i denne dalbun nen og nå med fall mot ves t.

Brudd i fj ellryggen sor for Gjora har y tte r - ligere forst er ket eff ekten med infa nging a v Gro va langt ves t. Landhevning, klimaskif te, fr ostfor vitri ng , tilbakes kridende elveerosjon og ise ro sj on e r bru kt ved tol king en av den ne utviklingen.

Store hoy de fors kjel ler ove r kort e avs tander ha r skapt s teilt r elief f med høye br at te fj ell- og dal sider og bra tte e lves t re kninge r. De tte stå r i klar kont rast til feltet u tenfor dalene

som til dels har meget jevne og rolige rest er etter avr undete fj ellfor mer ( den paleiske over flaten ) som tolk es som res ter etter land- former utviklet i et va rmere klima .

F jellet bærer ster kt preg av fr ostpr osesser og av isti dens br eer som har utviklet bra tte skr åninger, bot ner og dalendeformer .

B en s e ro s tiig e

deien

a T iii eimnen

har

e t g j e nn o m g e nd e t y n t m ate ri aldekk e og lite n

formrikdom. Det te s kyldes a t br est r ommen fr a innla ndsisen a lt på et ti dlig ti ds punkt dreide

pa

begge sider av fj ellparti et, da det her eksi- ster te et lokalt høydeomr åde på innla nds isen.

Selv om fore komsten av former er r elati vt beskj eden, er lik evel området kva rt ærgeologisk interessant. En del av toppomr ådene er dek- ket av for vit ri ngs materi ale. P a os tsiden av Tr ollh eimen går det et belte med endemor ener avsa tt etter Yngre Dry as ( 11 000- 10 000 år f or na) . Dis s e e r danne t av en bres tro m s om bøyde av øst for fj ellmassivet og tok en nor d- lig r etning.

Groa -Lindola -omr adet er ogsa kvarte r geo- logis k svær t inter essant, da det har tydelige og fine for mer i losma teria le fr a isavs meltings- tid a. Nede i senkningene e r det rikt med d odis- former s om es kere og grytehull og terr asser avs att i mindre, lo kale bres j øe r. F ormene er stor t sett intakte.

Nord for Lostolho pa sør sida av S unnda len ligg er en lokalitet med s idemor ener opp mot 1100 meters høyde.

Ved Gikling ( Fale br u) lig ger dot en isrand- avsetning på tver s av Sunn dalen. E n lit t eldr e r andavsetnin g ligger 4 5 km lenger ves t ved Hoås . Begge er antakelig da nnet i Yngr e Dr yas . Avsetningen ved Gikling er bygd opp til mar in gr ense, ca. 150 m o. h . Den er et viktig punkt for a f as tlegge ut bred elsen av innlands isen i Yngr e Dr yas. Lokalite ten er godt egnet for ekskursjoner.

I den sore st ligs te delen av vassdr aget lig ger en serie med endemore ner like ves t f or Ein - ovlings vatnet, og de kan følges opp mot top- pen a v Ein ovling shoi til en høyde av 1600 m o. h. De tt e er den høy es te de l av e t morene- sys tem på Dovrefj ell fr a P rebor eal ( 10 000- 9 000

r

for na ) . En demor enene er meget velfor mede, men de ligger innenfor skytefeltet pa Hj erkinn .

De hoyeste delene av fj ell- og dalsidene er i dag utsatt for sterk f ros tfor vitring og det er dannet r asska r der struk tur ene er guns tig e.

Mat er ia let rase r ned, blir tatt av s nøskred og skylles ned med flombekker og danner ur og ras kjegler på de nedre delene av dals idene.

So rn e ks em pel er de tte utpreg et i deler av S unnda len.

H oved elva ha r et bra tt , men forh olds vis jevnt fall t il nær ovenfor Gjøra . S tr ekning er

-

NOU 1983: 42

Naturfag lige verdier og vassdragsvern

229

med steinet bunn, banker og elveslett e (som sør for Oppdal ) , veksler med str ekning er der e lven erode re r i berg et (s om i Magal aupe t ovenf or Oppda l, ved Ishol m,v. ) .

S ideelvene er br atte og t il dels nedsk år et i be rg et . N oe n av dis s e tilforer bet ydelige meng - der mate r iale. Amotselva og Vins tra har lagt opp vif ter som for tset ter i elveslette ned- stroms.

Mor ene og breelvma teriale dann er hoved- kilder, men elvene forsynes også med nåt idig forvitr ingsmateri ale.

Fr a Gj øra ti l Sun ndalsør a ( under marin gr ense) går Dr iva i slakere fall mellom mor e- neavset ning er og terr asser . Her er innslag a v mer finkorn et mate riale med e lves let te r, me n sideelvene bidr ar med steinmateriale.

Spesiell int eres se knytter det s eg t il de br atte d ypt nedskårne delene av Gro va i om- rådet ved Amot ann . T illop kommer fr a mer slakt skr anende daler mello m fj ellene som igjen har t illøp f ra fj ellbekker og dals ider .

Gjuve ne ved Am otann re presen terer e t s jel- dent akti vt elvesys tem med aktiv forvitr ing , t ranspor t og er osj on. Gjennom nedskj ær ingen ved Amot ann tr ansport eres mater ia le fr a da·

lene og ma teri ale s om forv itrer lø s i g je lene . Oppha vsmate ri alet til elvematerialet er mor ene og bree lvma te ra le, men og s å mate ria le s om e r f or vitret løs et ter is ti den. Tr anspor ten er kr aft ig, og Gr ova for syner Dri va med s tor e m eng der s teinma teriale . Driva selvforer s tein helt ti l utl øpet ved Sunndalsør a .

Omr ådet er klassik for geomor fologisk forskning. Det inneholder kva rtære lok alit eter s om e r a v i nte res s e .

V assdraget er interessant for fl uvial forsk- ning.

Botanikk

Klimagr adienten oseanis k-kontinental gir tydelig uts lag i vegetasjonsu tf or ming en. I sør - øst lige deler , mot Hj erkinn , pr eger kontin en- tale veg et as jons type r lands ka pe t, m ens no rd- vestlige omr åder har oseanisk vegetas j on. I Sunndal e n fi nnes os ea nis ke og kontinentale vegetasjons typer sammen, med s tor variasjon konsentrert pa et lite omr ade.

Varias jons bredden i veg et as j onen i Drivas nedbør fel t er stør st i suba lpine og a lpine soner . Her finnes et r ikt s pektr um av vegeta- sj onstyper , fr a eks tremt ri ke ti l ekstr emt fat- tig e. Lavlands regi o nen har liten uts t re kning og begrenser seg t il en r elati vt tr ang dal.

Varias jone n i lavlands veg e tas jonen blir de rf or ikke særlig s tor .

F jellveg etas j one n pre ges av sto r geo g ra fis k va riasjon og er det som særpreg er Drivas ned-

børfelt botanisk. Øst for Dri va (Kn uts hoene) , i Gr ovuomr adet og i Tr ollheimen finnes r ein- ro s eh ei, vieren g og rike e ngs noleier s ve rt vanli g, i andrede ler domin e re r fat tig ek s t rem - r abbvegetas jon og blabe r -blalyn ghei.

Viktigs te skogdannende tres lag i nedbør- fel tet er bjør k. Bjør keskogen går f ra nær havnivå opp til ca . 1100 m o. h. Det meste er blabe r bjor kesk og, men i østlige og nord lige deler er også lågur t- og høgs taudebjør keskog vanlig. Fu r uskog f innes helst

p

tor r e knauser og more negr unn i dalbunnen fr a Lønset til E ngan. l sørvendte lier I Sunn da len er ^alm og hassel vanlig , men ikk e skogdannende. Nederst i S unndalen er det regis trert sva r tor . Nat ur lig gra nskog finnes ikke.

Myr er det lit e av. I fj ellet finnes en del små, ri ke ba kkemyr er , mens my r ene i da lbun- nen i sidedalene stort set t er fatti g, matte- dominer t f latmyr .

Innen nedbørf eltet er det påvist ca. 630 arter av ka rpl anter . Dette er et høyt tall for et omr åde a v denne uts trekning i MidtNor ge, s ærlig tatt i betr aktning a t lavla ndssonen er dår lig r epr esen tert . Vassdraget er det nest artsrikes te av de undersøkte i Midt -Norg e, bare Ga ula ha r flere ar ter.

Fj ellplantene er klar t den vik tig ste gr uppen i Dr iva vassdraget, både kvantit ati vt ( 165 ar - ter ) og kvalit a tivt . Dovr e og det mest e av T r ollheimen lig ger i nedbørf eltet , og diss e fj ellområdene danner kjern en i det sørnor ske hovedomr ådet for sent riske fj ellplanter . De aller fl es te av vare bis en tris ke og sorl ig uni- sentr is ke ar ter finnes, og vassdr aget må sies

a

vaere unikt i Sør-No r ge når det gjelder fj ell- f lor a .

Den nes t s tør ste gr uppen ar ter er de s ørlige og sørøs tlige (o ver 60 art er ) , som har s it t tyngdepunkt i de sørvendte liene i Sun ndalen og e llers fi n nes s predt

pa

g unsti g e lokalite ter helt opp til Dovr e. Også i denne gr uppen fin- nes mange ar te r s om er regionalt sj eldne , men ingen som er så eksklus ive s om de sjeldnest e

f jellplantene. ·

Gr uppen os tlige ar ter er ogsa r elati vt tall- r ik (44 ) , men disse a rt er er s tor t sett sjeldne i vassdraget . Det s ky ldes a t de fles te øs tl ige a rt ene i Midt-Nor ge er knyttet ti l bar skog og myr , nat ur typer det er lite av innen f eltet.

De nor døs tlig e ar ter utgjør en li ten del a v gruppen og er of te knyttet til s ubalpin vege- tasjon. De er derf or s tort set t vanlige i om- r ådet .

Kyst plantene er mindr e tallrike ( 16) enn en s kulle vente etter vassdragets beligg enhet (j fr . Gaula) . Arsa kene e r at bare en liten de l av nedbørf eltet har osea nisk kli ma og a t kys t- plantene generelt for etrekker f uktige vokse- steder , som det er lite a v i omr ådet.

-

230

NOU 1983: 42

N at urf a g lig e ve rdie r og vas sdr ag s v e rn

Kalkri k, lettf orvit r elig berg grunn og var iert klima er hovedå rsakene t il den s tore ar ts- dive rs itet e n. F ore koms ten av man g e a v de sj eldnest e ar tene er imidlertid svært vans kelig å forkl are ut fra dagens forh old, og Dri vas nedbørf elt er et nøkkelomr åde når det gjelder var fj ellflor as innvandrings his torie. Pl ante- geogr afisk se r lig vikti ge art er og under ar ter e r f j e l l v a l m u e ( d o v r e - , g r o v u - d a l s - og t r o l l h e i m s v a l m u e ) , k r y p s i v a k s , d o v r e l o v e t a n n , k n u t s h o r a p p og den endemis ke rasen av s n o s t j e r n e blo m.

De s tørs te botanis ke in te ressene kn y t te r seg ti l f jellom rådene Dovr e og Tr ollheimen, med tyngdepunktet i Knutshoene og i Gjevilvass- kamman-Blaho, som er av internasjonal verdi.

En utløper av de botanis k gunst ige berg ar tene går s ørves tover inn i Gro vuomra det , s om ogs å har stor e fl or is tis ke og la ndskapsmessige ver- dier . I lavla ndet peker omr ådet ved Gjør a seg ut. Med en kombinasj on av kalk rike berg art er og gunst ig lokalklima finnes her en betydelig konsent rasjon av va rmekrevende vegetasj ons- og fl oraelementer . Ves t- og sørvendte lier sør for Oppdal inneholder også mye a v de sa mme elementene.

Dri va vassdr aget kan s tå som typevassdr ag for fj ellomr ådene Dovr e- Nord mør e og indre kys tr egion av More Sor -T ro ndelag.

Fu gleliv

Selv om nedbørf eltet dominer es av alpine naturt yper er det ogs å en del skogs omr åder av ornit ologisk interesse. Det gjelder særlig løvskogsområdene i de nedr e deler av Sunn - dalen, s pesielt omr der med gr or -heggesk og, edellovskog, ospefelt og svart or-sumpskog.

Til disse omr ådene er bl. a. knyttet en meget arts r ik s purvefug lfa una samt spetter og ugler . De tr e enkelt lokali tetene Tors kelykkja, Me hle og Hoas ma spesielt nevnes .

I Gr odalen er de vik ti gs te or nit ologiske om- r ådene knyttet til de hoyprodukti ve vegeta- sjons typene i Grolia og omkri ng Dala vatnet, som ba re r preg av overga nge n fra lavlan ds - samf unn til subalpine samf unn. Art sri kdom- me n i fjel lbj orke skoge n e r s tor. F ugles am- funnene i de rike engskogene ha r også s tor tetthet og s tort ma ngf old og ti lsvar er det som ellers er fun net i s ubosea niske englo vs koger . Grodalen f ungerer som et vik tig hekkeomr åde for mindr e s purvefugl.

I Grøvu dalen dekkes s tore ar ealer av fj ell- bjørkes kog med midde ls til s tor tett he t av mi ndr e s pur vefugl. Artsutvalget er r epr esen • tati vt for landsdelen . Mindre om rd er med engbjor kesko g og blandin gsskog f uru/'bjor k

finnes fl ere steder, hvilk et har utpreget pos i- ti v effekt bilde med hens yn til artsmangf old og individtet thet.

Vinstra dalen er en typisk seterdal med beit ep virket fj ellbj ork esk og i de lavest lig - g eod e omr åden e, og re lati vt a rts rik s pur ve- f uglfa una.

I Amot sdalen har lovs kogsomr adene vest for Åmot sda l går d et usedvanlig r ikt fug leliv med særd eles stor tet thet av mind re spurvefugl.

I v a tma rk s s am m e n h e n g h ar d e n e d re d e l e r

av Sun ndalen flere vik tig e lokal iteter . Det marine grun tvanns o mr ådet i ti lknyt ning ti l utoset, Håsenør cne, ha r fl ere f unksjoner, men må spes ielt fr emheves som viktig r as teplass for trekkf ugl. Som overvi nt ringsplass for en del va nnf ugl har om rådet ogs å stor ver di.

Tota lt er 159 f uglear ter med sikker het obser - ver t i per ioden 1970- 1981.

Gr odalen har i dalbun nen en del våtmar k med relati vt art sfat tig fa una . Det samme gjel- der fj ellomr ådene, mens omr åder med vier - kra tt , s ærli g run dt s kog grens a, er g ode s må- fuglbiotoper og leveområder for lir y p e.

I Lindalen og Dindalen preg es de subalpine a realene i s tor grad av vå tmar k. Myr områdene e r g en ere lt f att ig e, mens van nfug lfaunaen knyttet til enkelte mindr e tjern og vat n til dels er meget rik. Dette gjelder tj ern i dal- bunnen både i Gro vuda len og L inda len. Av a lpine vå tmarker må s pesielt Snofjelltj onnene med bl. a . Stk abekkt jonna og Kutjonna nev- nes.

De nordre, utbygde delene av vas sdraget vil ikke bli nærmere behandlet, men det er grunn til

a

ne vne tre artsrike vatm arkslo kali te te r : Morkamyr a i Oppdal, elveløpet mellom va tna i S torl idal en, og Stangmyr a i Storl idalen.

I Vins tr adalen har enkelte fj ellomr åder med en del vat n og våtmar ksområder et r ikt fugleliv . Spes ielt kan nevnes F innsjøene og Vetlvontjonnene ( digger like ute nf or f eltet ) .

Åmotsdalen har også flere r ike alpine vå t·

mar ksomr der . Se r lig bør f r emheves Tjonn- gluptj onnene og vassdraget f ra Amotsvat net til Ve tls e ter ta ngen .

Omlag

%

av nedbør feltet er lavprod ukti ve al pine nat urt yper med relat ivt ar tsf at ti ge a l- pine fug lesamfunn . Imidler tid finnes her også flere enkeltlo kalit eter, spesielt alpin e vat mar - ker, med en a rtsrik vannf uglfauna, primær t ender og vadere.

I s tore deler av nedbørfeltet f innes ber g- klof ter og ber gvegger som r epr esenterer hek- keplasser for klippeh ekkende r ovf ugl og ugler .

Det er ogs å gr unn t il

a

unders treke a t de nedre de ler av Sunndalen har mang e fugle- ar ter knyt tet til kul tur mar k .

Det er i alt r egis tr ert 204 ar ter i n ed bor- felt et . Av disse ble140 regis trert under pr o-

-

NOU 1983: 42

231 Nat urfaglige verdier og vassdrags ve rn

sjekte ts ar beid. Ca. 85 % av de 140 antas

a

hekke i omradet.

Se tt und er ett har Driva s tore orn itologi s ke ver dier . F eltet har generelt stor t mangf old av ar ter og ar tsgr upper ing er . Sær lig er fauna - e lemen ter kn yt te t t il a lpine na turt y pe r og lavlandsomr åder ri kt repr es enter t. Vassdr aget er typisk for landsdelen, men ha r også sjeldne elementer b4dei form av arter og nat urtyper.

På gr unn av moderate natur inngr ep har vassdrage t referanseverdi og totalt er de ornitologiske verdiene meget s tor.

F erskvannsbiologi

Som det fr amgå r av den generelle beskr i- velsen omfat ter Dr iva et r ikt for grenet elve- sys tem av var ier t kar a kter . Kildene på Dovre - mass ivet ligger 1700 1800 m o. h. F jellpla tået ha r e t s tort utvalg a v va tn og tj ern mellom 1000 og 1600 m o.h. Det størs te er S tor va tnet pa 1,7 km", Istj onna ( 1,2 km ) ligger pa

1544 m o. h., men det f inn es mindr e tj ern opp mot 1700 m^{o. h.}

Mate ria let omf atter inns amlinger f ra 20 vatn og tjern og 51 elvestasjoner fordelt på 25 ulike elves tr ekni nger og bekker . S tasjonene for deler seg over en hoydesone pa 900 m.

Generelt lå vannkva litet e n innenfor ram- mene pH 6,2 6,8, ka lsi um 0,4 1,4 mg/ l, magnes ium 0 0 ,7 mg /l og ledning sevne4 20.

I hovedelva var vannet nøyt ralt med ledn ings - evne 18 39, mens det i Alma og Vinstr a var svagt basis kt og med ledningsevne 56--87.

Kal siuminnholdet gikk maksimalt opp i 9,8 mg/ I. Va nntemper atur ene lå for det mes te mellom 7 og 12° C.

Av planktonk rep s ble det påvist 9 ar ter . Cy clops aby ssor um i Amotsvat n er for holdsvis sjelden, mens de øvr ige a rt er er vanlig fore- kommende. Tett hetenvar i erte mye, men lå i de flest e t ilfeller mellom 20 000 og 85 000 in di- vider pr.

m.

Snofjelltj onna og La ngt jonna i S kir adalen hadde de stør ste tet thetene med oppt il 120 000 dyr pr. m. Artstall og tet thet g å r s terkt ned nå r e n kom mer 130 0 m o. h .

Totalt ble det fun net 13 ar ter vannlopper og 9 ar ter hoppekreps. Bort set t fr a Cy clop s

abyssorum tatric us, pavis t 1486 m o. h., og A lona r us ti ca har de andr e krep sdyren e en vid utbredels e i landet. 'Tus e nbe inkrepse n Branchi-

necta pal udosa ble funnet i 2 lokalit eter ved Amot sfl yin , og skjoldk reps er kjent fr a to vatn. Va tna i Lindalen hadde stør st utvalg av små kr eps .

P å. bløt bunn i va tna ble det nest en ba re fu nnet fabor stemar k og fj e r myg gla rver . I Langt jonna var mengdene mid dels, ellers s må til ubetydelige.

I s tra ndsonen i va tn og tj ern ble det funnet

14 dyr egr upper . F jærmygg og døgnfluer var de mes t tallri ke, men de s is te manglet i de hoy es tlig ge nde loka lite ten e. Te tthet en av dyr va riert e fra stor til lit en. Lindalsva tn og Amotsvatn skilte seg ut med den r ikes te s tra ndf aun ae n.

I elver og bekker ble det påvist 14 gr upper . Døgnfl uer var generelt mes t ta llrike, men manglet i høyf jellet over 1300 m o. h., der fj ærmyg g dominer te. St einfl uer og vannmid d var også vanlig e. De større elve ne, s ærlig hovedelva og Alma, hadde r ike fore komster av dyr . Tett heten a vtar oppover i fj ellet og i innlopsbekken til Is tj onna inneholdt pr øven bar e fj ærmygglarver og fabo rs temar k.

I Drivavassdraget ble det i a lt funn et 14 ar ter døgnfl uer og 20 ar ter steinf luer. Det siste er et s vært høyt tall. Dognfluefa unaen er middels r ik på a r ter på landsbas is, fattig sammen lign et med T rønd elag, men klar t ri kere enn på Ves tl andet .

Det s ynes nodvendig

a

omtale delene a v det s tore vassdraget kort .

E lvefaunaen i hovedelva og Alma va r meget rik, med gjennoms nit tlig 850 og 1200 dyr pr . pr øve. Døgnfl uer var k lar t den dominer ende gruppen. Det ble påvist 7 ar ter døgnfl uer og 9 art e rsteinfluer.

I Grovu gr enen ble d et r egis trer t 12 ar ter planktonkreps og 20 art er smakr eps totalt . I Lindals vat net ble det i s trandsonen funnet gjennoms nit tlig 250 dyr pr . pr øve, mens tet t- hetene eller s lå på 20- 150 individer pr . pr øve.

Av elvene her var Grod ola og Gr ovu ri kes t med 250 dyr pr . pr øve. Over 1200 m o. h. fan- tes bare fj ærmygg. I alt fant en 11 ar ter døgnfluer og 13 ar ter s teinfluer .

Gr oagrenen v ar fat tig ere, med 6 art er plank- tonkr eps, 12 art er småkr eps, 8 av døgnfluer og 9 a v s teinfluer. Tettheten var ogsa min dr e av a lle gr uppene. Både i s tr andsonen og i elvene va r tet thetene ca . 150 individe r pr . pr øve.

Døgnfl uer dominerte både i va tn og elver . I Amot sdalsgr enen var det 15 ar ter s tein- fl uer , mens utvalget av de a ndre gr uppene va r s om i Groa g renen., Te tthe te n a v dyr i s tr and - sonen i Amots vat n og i Amot sdal selva var

180 1 90 dyr pr. prø ve , men var ellers lav.

Døg nfluer dominer te i Amotsdals elva, fj aer- my gg i de ø vr ige elvene.

Vins tr a hadde en for holds vis ri k elvefa una med 220 dyr pr . pr øve, igj en domi ner t av døgnfluer . Det ble pavist 5 a rte r av døgnf luer og 10 av s teinfluer .

Når en sammenlign er de enkelt e d elene av vassdraget, har Gr ovug renen som spenner over en høydefors kjell på 900 m, det stør ste ar tsspekter. Hovedelva har imidl ert id de stør - s te tetthetene av dyr som ble pavis t i Midt- Nor ge.

-

232

NOU 1983: 42

Nat urt a glige ver dier og vas sdragsvern De aktuelle delene av Drivava.ssdraget re-

presen terer et ferskva nns biologisk system der både vannkva litet og fauna va.rierer fr a eks- str emt fattig t il r ik. Ut valget av ferskvanns- dyr ^er noe mindr e enn for de øvr ige s tore vassdragene i Trøndelag, men stor t i f or hold ti l vas sdrag på Møre og Ves tl andet. Kult ur - påvir knin gen er li ten i sidevassdragene. Vass - dr aget ligg er sent ralt t il, samt idig som deler av det ligg er utenfo r all farvei. Det anses ^å være velegnet som type- og refer ans esystem f or Dovre tr aktene. Kongs voll biolog is ke sta- sjon danner utgangspunkt for for skni ng og undervisning . F erskvanns biologisk er Dri va- va.ssdraget et meget aktuelt og ver dif ullt ver neobjekt .

Litt eratur

Bevanger. K.og Jordal, J . B. 1981.Fug lefaunanen

i Drivas nedbort elt, Oppland, More og Roms da l og Sor-Trondelag fylker. K . o rsk e Vi densk . S elsk . M s ., Rapport Zool . Ser. 19817 , 145 s.

Bogen,J . 1982. En fluvtalgeomorfologisk under - søkelse av Joravassdraget med br eomrldet Snohett a. K ontak t utv . v as sdr ag sr eg .,Un iv .Oslo, Rapp . 51,39s.

Carlson, A. B., Sollld,J .L., Sorbel,L .og Torp, B.

1983. Dri va.s.173- 180 ISollld,J . L (red.) Geo-

mor fologisk e og k vart e r geol ogi sk e registr erin- ger m ed vurder ing a v verneve rdier i 15 tiår s - vernede vassdrag i Nord- og Midt-Nor ge. ^Kon-

t ak tu tv. v as sdr agsr eg. , Uni v. Oslo, Ra pp 55, 200 s .

+

14 plansjer.

Holten, J .I. 1979.Botaniske undersøkelser i Øvre Sunndalen, Grodalen, Lindalen og nærliggende fjellstrek, Botanisk e unde rsok else r 1 10-4rs verna vassdrag. Delra ppor t 1. K . nor sk e Vide n- sk.Selsk. M us., Rapport Bot. Ser. 19791 .³²s . Langeland, A. og KoksVlk,^J. I . 1980, FLskertbio- logi s ke og andr e fa unist iske unders okelse r I Groavassdraget ^{( bl. a.} Svar tsnyt vatn og Dala-

v atn )somm eren 1979. K . no r sk e Vi den.sk. 8 618k . M us., Rappor t Zool . S er . 198 0 9 , 46 s.

Nøst,T, 1981.Ferskvannsblologiske og hydrogra- flske under sokelser I Dri va vassdraget 1979 80, K . no r sk e Vidensk. Selsk. M us., Rappor t Zool . Ser . 1981-- 10, 77s.

+

vedlegg.

Rov , N. 1981. Ornitolog isk e und er seokingar ives t re Grodal en , Sunndal kommune, somm a.ren 1979.

K . norsk e Vi densk. Selsk . M us., Rapp or t Zoo l.

Ser . 198 1-8 , 29s.

Saether, B., Bretten, S., Hagen, ^{M. ,}Taagvold, H.

og Void, L. E . 1981. F lora og vegetasjon i Drivas nedbørfe lt, M øre og Roms dal,Opplan d og Sør-Tr øndelag. Botaniske und er søkelser i 10-rs verna vassdrag. Delrapport 4. K .norske Vidensk. Selsk . Mus., R apport Bot. s er . 1981 6 , 127s.

+

kart .

-