NOU 1983: 42

lit en utbred else i F låms vassdra get. Fi re floraelementer er relati vt bra r epre sen- t.ert. Det s tore in ns laget av kalk- k revende og konti nenta le fj

Denne opptr er innen s tørs tepar ten av vassdraget, unntat t i fj ell- om rådene i nor dvest, og i omr ådet Kilsbotn- Grin da fletf lyene Raudeggi.. Høyfj ells- r

Gjennom nedbør feltet i en nor dves tlig- sør østl ig ret ning s trekker det seg en f or kast- ning eller over skyvningsgr ense kalt T roll- fj ord -Komagelv-fo rk

Vassdr aget viser akti ve daldannelsespr osesser, daldannelsens for hold til ut viklingen a v land- overf la ten eller s ( den paleiske overfl aten) og til tert iær-

lagte koppergr uver. tetts tedet St jør dal med Værnes fly- plas s.. Mot f jellet er det då rlig utviklet bj ør kebelt e. Bebyggelsen er knyt t et t il de neders te

Den brede, fla te hoveddalen går via slake dalsider i vest over i et høyere- ligg ende omr åde, Grønningenomr ådet, med s tore, slake bakkemyrer i en mosaikk med

F jellområdene er preget av lave, s lake fj ell med nest en sammenhengende vegetasjons - dekke. Den har kildemagas in i Holdsjøen og renner nokså r ett øs tover

D et te har ført til loka l akku mu lasjon av mor ene- materiale i de nordvendte da lsidene til de øst- vest -gå ende dalene innen f eltet.. Vegetasj onen va rierer fr a