NOU 1983: 42
Naturfaglige verdier og vassdrags vern
107
Gronndalen innenf or set eromrddet. Foto: P. E . Faugli.
OBJ EKT NR. 34
VASSDRAGI HIEMSED AL
F ylker : Buskerud, Oppla nd, Sogn og Fj ordane Kommun er : Hemseda l, Vang, Lær dal, Al,
Ves tre S lidre, Gol Nedbørf elt : 356 k m'
Skog grense : 880 1100 m o.h. Ar ea l under denne : 30 %
Middelvannfør ing : Mørkedøla (n edbørf elt 150 km") 4,5 m%/s
Laves te - hoyes te punk t : 575- 1818 m o.h.
Mar in gr ense : Hele felt et ligger over Kr af tpot ensial : 83 GWh
Naturg eogr a fisk r egion : 33 b
Vassdrags beskri velse
Objektet bes tår a v t re delfelt (se kap. 4.2) : I. Mork edola Gr ondolas felt er med areal
280 km°
I I. Hor nsbekkens felt , ar eal 6 km°
II I. Skog shornfe ltet, areal 70 km'
F eltene I og II dren erer til den regu ler te Hemsila, mens fel t III dr enerer til 'Tisleia, som også er reguler t. Dett e er r es tfel t som er for blit t uber ør t av de gjennom forte regule- ri ngene. St ørstedelen av obj ekt 34 lig ger i Hemsedal komm une.
Mørkedøla og Gron dola ha r s ine utspring i fj ellomr ådet mot Fi llefj ell. Det er ingen s tore vatn i de tt e fe ltet . E lven e følg e r m ar- ker te da ldr ag som går mellom hoye fj ellpar- ti er. Landformene er pr eget av breerosjon.
Mør keda len som er den største dalen, løper hovedsakelig nord vest-sørøs t. Riksvei 52 over Hemseda l til L ærdal følger denne. Morek vam- dalen med Gr ondola n&r betydelig lengr e nordo ve r, men e r mindre . Re tning en e r no rd- sør . Mellom disse to dalene loper Bulidalen øs t-ves t.
Lengst i ves t in nbef atter området et mer viddepreget f jellparti i hoyre 1300 1800 m o.h.
Hornsbekken er tat t med på verneplanen pga . Hydnefossen. Denne er s torslått i flom - per ioden. F ossen dannes ved a t Hor nsbekken faller ut fr a fj ellpar tiet ves t for hoveddalen og nedide nne.
Den rest eren de del av obj ektet, fel t III,
be s tår hoveds ake lig av det nord lige. og v es t- lige tillo pet ti l Sto revat n (8 21 m o.h.) . Sen- tralt beliggende her er Sk ogshorn ( 1728 m o.h.) . Det te mar kerer yt terk anten av f jell- massivet f ra nordvest . I øst er det slake fj ell- skr åning er ned mot Hundsemvatn ( 1084 m o.h.) , mens s orkrent en av Sk ogshorn og Nibbi ( 1650 m o.h .) er svært s teil med en impone- r ende ur. Øs t f or denne er det et s måk uper t landska p med myr , fj ellskog, tj ern og v a tn
-
M 1:250 000
Rel. serie 150 1,blad Odda, Å rdal
NOU 1983: 42
Naturfaglige verdier og vassdragsvern O BJ EK T NR. 34
VAS SDR AG I H E MS E DAL
NOU 1983: 42
Naturfagl ig e verdier og vass dra gsvern
109
Fra ovr e deler av nedborfeltets os tre del.
F oto: P.E. Faugli.
med Va nnin ( 828 m o.h.) og Helsi ngvatn (8 30 m o.h .), hver pd ca. 2 km?, som de stør ste.
I de lave re lig ge nde deler a v års ned børen ca . 700 mm. Nedbøre n er høyest i juli og ha lvp art en av a rsn edb oren f all er i tids romme t j uni til september . In nerst i Mor kedalen ved Bjoberg avtar r snedbor en til r undt 500 mm, her er maksimum om høs ten. Klimaet er kon- tinental t og snødekket var er of te ti l langt ut i mai selv nede i dalene. Det må nevnes at tåkefr ekvensen er høy i fj ellstrøk ene.
Ber ggr unnen bes tå r hovedsakelig av gabbr o og gra nittiske berg ar ter, men ogsa san ds tei- ne r og s kifr e ko mm er inn i ves t og øs t .
I dalene er det betydelige løsa vsetninger , vesen tl ig bunnm ore ne. Disse ka n fø lges et s tykke oppover i da lsidene, men her er mo- renedekket of te oppskåret av ra viner .
I fj ellet oppt rer sammen hengende partier med fr ostsprengt e s tein og blok ker .
Alpine vegetasjonssoner dekker ca . 70 %av samlet areal. F a ttig e heisamfu nn domine rer i laval pin s o ne. I me llom- og hoy alpin s o ne e r store om r der vegetasjonslose. Myrer f innes særlig i dalbun ner og nederst i lier i det vest- ligste f eltet . Bj ør keskog dekker størs t ar eal under skoggrensa . Bar e i de laves tlig gende deler av omr åde II og III kommer bar skogen inn. Seterdr if t ha r sa tt et sterk t pr eg på vege- tasjonen, se rlig i Mor kedalen, Morekvamda len og nord fo r vatna i omr de III. Beitingen har her flere steder før t til en kunsti g lav skog-
g re n se.
Det er ba re spr edt fas t bosetti ng, men en del setr er er i drif t. Deler av omr ådet har mange hyt ter. Bomveier fører inn i de fles te da lene.
Geofag
Området ligger innenfor de kaledonske sky- ved ekk e ne . De t e r to sk y ved ekk e r s om s ees .
Det øver ste dekket, kalt J otundekket, utgj or mestepar ten av underg runnen. I øst og vest er det s ure eruptiver som granitt er og gneis- gr anitt, mens bas iske op pt rer i en mid tre sone.
Disse er i nordre del av Skogshorn-massivet kartl agt bl.a . som gabbr o og gr onnstein. Un- der dette dekket opptr er et skif er-sands teins- dekke. Dette sees helt i ves t og i dalbun nen til Gr ondola. I Mor ekvamd alen Klj adalen er det fy llitt.
J otundekket har harder e ber ga rt er enn det underliggende, og det dannes br attkanter der begge skyvedekkene s tikker fr am i dagen.
Dette sees tydelig i da lene hvor de bløt e berg - ar tene finnes i dalbu nnen. Lignende br attkant er også g od t u tvik let i Sk ogsh or ns s ørs i de.
Høyf jellsomr ådet er vid depreg et, særlig i nor d og ves t.
E lvene følger mar kerte daler som tydelig er utformet av breer . Nede i dalene og et s tykke o pp i s iden e e r det be tydelige m eng der mo- renemateriale. Dette dekket i sidene er opp- ska ret av raviner. Iselvavsetninger opptrer omt r ent ikke.
Under bra ttkan tene er det dannet ur er som under sørsiden av Skogshorn . Forøvrig fi nnes fr ostfor vit ret steinmateriale
pa
de h øyeste om- rådene.I dag er det bunn transpor t i elvene, mens s lamtr ansport en er lite n. E nkelte s teder er det utviklet elveslette i dalbu nnen.
Losmasseformene i Bulidalen er interes - sante. Utover dette er det ikke spes ielle loka - liteter av int eresse. Men obj ektet har kvalit e- ter som typeomr åde for høyf jellsomr ådet på vannskillet Østlandet- Vestlandet. Grøn døla og Mør kedøla kan virke som refer ansefelt f or elvetranpsor t.
Botanikk
Ar tsfa ttig e og lit e kravfull e vegetasjons - typer ha r sterk arealmessig overvekt i al le høydelag. Selv om vassdragene grenser mot Ves tl andet, viser tr ekk ved flora og vegeta- sj on tydelig kontinenta l ti lhørighet .
I s uba lpin sone domine rer bla be r -fjellbj or- kes kogen s terkt. Hogsta ude-fj ellbjork esk og er va nlig i brat te lier , særlig i nedre deler av Morke dalen . Be itep re get e r s terkt, og omkring setergrendene er bj ør kesk ogen ers ta ttet a v einer-dver gbjor kekrat t. F at tig grans kog, til dels i blandin g med bjør k, finnes under 900 m o.h. i omr åde II og III. F uru skal ha vært skogdannende i Mørkedalen tidligere, men i dag er bjørk a enerådende helt ned t il under 700 mo .h.Innenve rneo bje kte tsomhelhe tfi n ..
nes fur u ba re som spr edte tr ær ved Hels ing- vatn i omra de III .
-
Naturfagl ige verdier og vassdragsvern Myrvegetasjonen er overveiende f attig -
midde ls rik og inneholder spr edte partier av r ikm yr . Rikmyr fo rekomme r sjelden og bare f lekkvis i ti lk nytning til myr kanter og kilde- fr amspr ing. Myr ene er mes t fr amtredende i sør lige deler av område
nr
og i dalbunn nedre del av lier i område I . St ør re my r kom - pleks finnes også innen lava lpin sone nor d for Mork ed al en . Ovre gr e ns e for m yrda nn e lse lig - ger run dt 1300 m o.h.Laval pin sone domine res av lit e var ier t og f a tti g heivegeta sj on : Rabbe samf unn og bl4- baerri sheier dekker s tørs t area l, mens gr as - heier inngår i for senk ninger hvor snødekket er mer vari g. E ngsamf unn inng r a tskillig mer s par som t. Vier kra tt , ti l dels med høg- s tauder, er van lig langs bekker fr a nedr e del
av la val pin sonetil langt ned gjennom bjor ke- belt et. I mellomalpin sone ( 1400 1600 m o.h .) overt ar rabbesivheier, fa ttig snøleier og blokk- mar k. Rikhei og kal kbunns noleier ble bare observer t pa orsma a realer knyt tet til lokale forekoms te r av gu ns ti g be rg g ru nn.
Fl oraen er relati vt fattig og inneholder svært f å ka lkelskende a r ter . E n tredj edel av de ti lsammen 318 r egis trerte arter av ka r -
planter tilhore r var fj ellflora . Tre av
disse
ka n r egnes som svakt bisentriske ; nemlig j e r v r a p p , h e n g e f r y t l e og s n o s o - l e i e . Blant lav la ndspla ntene ha r 15- 20 av artene østlig utbredelse her til lands. Ak e r -
b a r har si n skandinaviske ves tg rense ved Mørkedøla. Vestlige ar ter er ikk e på truf fet, mens sør lige a rt er så vidt er r epresentert.
Rela ti vt ma nge kar planter da nner , eller tan- gerer, s ine høydegr enser i Hemseda l; de fles te av dem på sørs ida av S kogs hor n.
Lokal iteter av sær lig botanisk int eresse er få . I denne sammenheng kan tr ekkes fr am r as mar ker, r ikk ilder og subalpin viers ump- sk og i s o rs kra ni ngen av Skog s horn (omr4 de III ) . Vegetasjon og fl or a kan eller s i grove tr ekk sies
a
ve re r epresen tativ for de høyer e- liggende deler a v Hemseda l. De lavereliggende deler er imidler tid for då rlig repre.senter t i typesammenh eng.F ug leliv
Bj ørk ebelt et ha r en noe ulik fuglefauna i de tre delomr ådene. Totalt sett forek omme r spurvefugl i nor ma le tettheter, mens mang- foldet noen s teder ligg er my e under det van- lige i ti lsvar ende bjor ges kog i andre lands- deler. Men skogsar ter utenom spur vef ug l er forh oldsvis ri kt r epresen ter t, høyden over ha- vet tatt i bet raktning .
Vatmar ksfaunaen er godt utviklet, men med få individe r av hver ar t. Av 8 pavis te ande- ar ter hekker hal vpar ten f åtallig til regelmes -
s ig. Vadefugl tilknyttet våtma rk er repr esen - tert med 8 ar ter, og av disse er halvp arten reg e lmessig e he kke fug ler. Spurve fug lfa unae n ved våtmar k er middels godt utviklet.
Sn aufj ellet har en noe mer ar tsfattig fauna enn det man kunne for vente. En kelte nor dlig e arter , som j a k t f a l k og f j a r e p l y t t er pavist.
Rovf ugl- og uglefaunaen er arts- og indi- vid fat tig.
Det er ikke gr unn til
a
tr o at fel tene har betydning som overvintrings- eller t rekk om - råder.Til sammen er 83 fug lea rter registr er t. Un- der f elta rbe id ble67 art er påvist, h vorav 95 % antas
a
hekke.F uglefaunaen er tr olig r epre sen ta ti v for fj ellbj ork eskog og s naufjell i de sentr ale deler av Sør-Norg e, hvor andelen av østlige ar ter er begyn t
a
avta. I midler ti d fi nnes omt r ent ikke arealer under 800 m o.h., derf or mangler mange a v de elementer som da lføre ne i trak- te ne e llers er kar ak te ris ert ved .F erskvannsbiologi
Objektet in neholder r ela tiv t få inn sjøer, og de flest e er små og gru nne. Hundsemva tn, Helsin gvat n og Varmi n er de største, med ar ealer pa 12 km . Materi al e er saml et inn f r a 6 vatn og 8 elves tasj oner .
Hele felt et hadde relati vt ensar tet vannkva- litet med s ur t til s va kt s ur t vann og lavt elektro lyttinnhold. pH var ier te mellom o,0 og 6,6, mens led ningsevnen la mellom 4 og 15. De høyes te ver diene ble funnet i Helsingvatn, og i en av tillopsbekkene til dette. Ka lsium- innh oldet var i de fles te lokalit eter ea. 1 mg/I.
Innh olde t av andre ioner var med unntak av s ulfat mi ndr e enn 1 mg /I. Va tna er lite bu- mus pavir ket, siktedyp 7 13 m, og samtlige tilhø rer den næringsfatt ige typen.
Kr epsdyrf aunaen var fattig ; kun 16 ar ter, 11 arter vannlopper og 5 a r ter hoppekr eps ble regist rer t. Samtlige a v disse forekomm er over s tore deler av la ndet, også i høyereliggende omr åder. Det lave ar tsantallet skyld es delvis den spar somme forekoms t av s trandvegeta- s jon.
P lanktonsamfunnene var også fattige på arter, varierende mellom 2 og 8 arter pr. lo- kali tet . Totalt ble det r egis trert 9 art er plank - tonk reps, med stør st antall i Helsingvatn. Både indi vid te t thet e n og diversite ten var lav, me ns dominansforh oldene var typisk for hoytliggen- de lok aliteter .
I s tra ndsonen ble 15 dyr egru pper påvis t, men en så vanlig dyregruppe som døgnf luer ble kun påvist i de to lavestligg ende lok alit e- tene Helsingva tn og St ores ka rva tn. Marflo
-
NOU 1983: 42
Naturf aglige ver dier og vassdragsvern
111
forek om f åtallig i Helsi ngva tn. Den totale individ tettheten, som var lav til midd els høy, varier te fr a 601 000, gjennomsnittlig 430 individer pr . prøve . Fj ærmygg og f åbørs te- mar k domin erte.
B lo tbunns faunaen var re la tiv t rik på dyre- grupper , men med s terk domi nans av fj ær- my gg, fb ors temar k og erte mus linger . Tett- het e n vari er te f ra 30 til 3800 individe r pr. m1 og betegnes som lave t il mid dels høye.
I rennende vann ble 13 dyregr upper påvist og fj ærmy gg og f abor s temar k dominert e. Tet t- hetene, som va rierte mellom 75 og 840 indi- vide r pr. prø ve, var lave til midde ls høye .
Det ble påvist 1 ar t igler, 8 arter f abors te- mark, 5 ar te r mus linge r og 3 art er sneg l . I St or esk arvatn for ekom det et s tor t antall er te- mus linger , som muligens til hør er en ubeskre- vet ar t-
Døgnfl uene og s teinfluene va r r epresen tert med henh olds vis 10 og 16 art e r. Døgn fl uen e fo rekom med 7 art er både i elvene og i inn- s joe ne , mens s tei nfluen e var re prese ntert med 4 a rt er i innsj øene. Med unntak av den ube- stemte a rten av muslinger og l ar t døgnf lue har samt lige ar ter en vid utbred else i Sør - Norg e. Både ar tssammensetningen og domi- nansfor holdene er typisk for høyereliggende omr åder .
Objektet inn eholder ar ts - og individfa ttig e fer skvannslokalit eter, med enkle livssamfunn. Dette er sa nnsynligvis typisk f or hoyerelig- gende omr d er i den nordves tlige del av Øs t- landet. Arealene under skoggr ense n er s må , med unn tak av omrd en e omk ring He ls ing - va tn og Vannin som tilh or er Begnavas sdr aget.
Objektet er derfor ikke s pesielt egnet som typevas sdr ag . Den s tore høydefor skjellen in- nenfor
sma
avstander gir imidler tid vas sdra- g et e n v iss verdi i fors kning smess ig s am men - heng, spesielt i fo rb indelse med ar tenes mi ljø- kra v i rennende vann. Det foreligger ikke tid - lige re unde rs okelser f ra områ de t.Litteratur
Bjerke, G. og Halvorsen G. 1982. Hydrografi og
v e rte bra te r i innsj oe r og elv e r i H e ms e dal 19 79 . Kontaktutv. vassdragsreg., Univ.,Oslo,
Ra p p. 49, 50 s.
Eidissen, B., Ransedokken, O.K. og Moss, O. O.
1982. Botanis ke invent ering er av vassdrag i Hemsedal. K ontak tu tv , vassdragsreg., Un iv.
Oslo, Ra pp. 35,69s.
Sollien, A. 1982. Hemsedal. Fu gl og pattedyr . K ont ak t utw. v ass drags reg ., U i w. Os lo, Ra pp. $3, 4 2 s.
