NOU 1983: 42

(1)

NOU 1983: 42

Naturf ag lige verdier og vassdragsvern

89

Gr ims moen. Foto : J. Gj ess ing.

OBJE KT N R. II 2 GRI MS. A

Fy lker : Hedmar k, Oppla nd

Kommun er : Dovre, F ollda l, Alvdal, Sel Nedborf elt : 535

km°

Sk oggrense : 1000 1150 m o.h. Areal under denne : 20 %

Middelvannfo ring : 8,9 m"/s

La ves te - hoyest e punkt : 665 1858 m o.h . Mari n gr ense : Hele f eltet ligger over

Kraftpotensial : 740 GWh sammen med obj .11 Na tur geogr af iske r egioner : 33

a,

35 £, 35 g

Vassd ragsbes krivelse

Gri msa ha r sit t uts pri ng i f jellomr adene mellom Dovr efj ell og Ronda ne og munner ut i F olla 10 km s ør for Follda l sentrum. 47 km•

av de sør vest re deler av nedbørfeltet ligger innenfor Rondane nasjonalpar k. Haverd alsuni utgjør den stør ste sidegrenen. Gr imsa har et jevnt fall, men går t il dels i stille loner i

midt re og nedre part ier . Området er svært fattig p å innsj øer , de utgjør bare 0,5 % av ar ea let, og gjennoms trø mningssjøer mangler helt . S torva tnet (1223 m o.h.) er s tørs t med 0,6 km^2, mens ingen av de andr e s predtlig-

gende vatn og tj ern dekker mer enn 150 da hver.

Klimaet er utpre get kontin enta lt, og omr 4- dene i nord vest er særlig tør re. L ike nord for nedborfeltet varierer nedbøren fra 360 mm i F ollda l til 220 mm på Hjer kinn ( 935 m o.h.) , der ar smidde lt empera turen er 0,5° C, Det meste av nedbøren faller om sommeren, og vinteren blir dermed som of test s nofa tt ig.

De høyereliggen de delene av felt et bes tår av slake vidder med s tore a vr undede fj ellfor -

m er o pp m o t 150 0 160 0 m o. h . i n ord vest .

Vide ost-ves tgaende hoveddaler og steile nord- sorg aende sidedaler er skar et ned i landmas- sen. I øst er sidedalene mer slake. S ør for Haverd alen dan ner St ygghoin ( 1858 m o.h.) et mer forr event f jellandskap med stor e høy- defor skjeller.

Ber ggr unnsgeologisk deles omr ådet i to av e n os tnord os t-ves ts orv es tg aend e gr ense . Den sør lige delen bes tå r av sands teiner. mens den nor dlige delen er bygget ^{o pp} av sedimentber g- ar ter som t il dels er meget kalkrike. Nedbør - fe ltet har je vnt ove r ty kt morened ek ke , og det er lite berg i dagen. La ngs hoveddalfør et er det br eelva vsatte terr asser , Gri msmoen som lig ger ved utl øpet t il Fo lla, utgjør en av de mektig s te gr us- og sandavset ningene i landet.

F uruskog som eneradende bar skogst ype, s trekker seg et stykke innover Grimsdalen fr a øst, men dekker bare 10 % a v nedbør fel tet .

-

(2)

NOU 1983: 42

Naturfagli ge verdier og vassdrags ve rn

Ovr e de ler av Grimsdalen sett mot ost.

Foto: 4. Gj essing.

F ur u inngår spr edt i nedre del av bjør kebeltet, som var ierer fra 50 til 250 m i vertikal utbred else. De lavere deler av snauf jellet do- mineres av vids trakte lavheier, som avløses av gr asheier hoyere opp. St yggh oin domin eres a v naken ur og blokk mar k .

Myrdekning en er hoy i mid tre deler a v Grimsdalen og i de slake sideda lene i s ørøs t.

Over skoggrensa ligg er myr ene adskillig mer s predt.

Fast bosetning forekom mer bar e på s pred te går der innen F olldal i os t. mens set erdr ift f ort - sa tt er ak tiv i selve Grimsdalen. Riks vei 27 a vskjærer feltets østl igs te del, og om somme- ren er bomvei &pen gjennom Grimsdalen fra Dovre . I det senere er det igangsa tt nydyr king a v my r omk ri ng et par set re. Gr imsdalen be- nyttes mye av fottur ister , og det er tur is t- hyt ter både i Gri msdalen og i Haverdalen.

Geofag

Grimsas nedborf elt ligger på gr ensen mellom Tr ondheimsfelt ets og Gudbr andsdalens/

Os terdalens s par agmittomrader. S paragmi t ten er tildels s ter kt omf or met og er utviklet som oyegneis.

De indre de lene av vas s drag e ts dals y s tem er dypt nedskåret i fj ellmassivet, med dype, ^{V -} formede s idedaler. E lvas mi dtr e del går i en vid, åpen da lfor m med pa leis k karakter. De nedr e delene faller br at tere, delvis gjennom s må ca ny one r.

Under isavsmelti ngen kom dreneringen fr a Rondane og øvre deler av At nas nedbørf elt i Dor alen og fort sat te i en rekke s tore over løp fra fj ellet nord for Grims dalen. En rekke usedvanlig fine sete-systemer ble dann et i dal- s idene i Grimsdalen i nivå med disse over- løpene. Ved de nedr e delene av Gr imsa lig ger

Flatene v ed motet Gri msda len/Haverdalen.

Foto :J .Gjessi ng.

stor e velutvik lede eskersystem, terr asser og Gri ms moe n, s om e r So r-N org es s tors te sam- me nh en ge nde a vse tnin g av denn e ty pe n fra is - avsmelt ningsti den. Avsetnin gene ved Grimsas nedre dele r ble tilf ort med iselve ne f ra A tn- dalen under isavsmelt ning en.

Grimsa g år me llom lave te rrasser av ise lv- og elvemateria le. De nedr e delene av Gr imsa gar i mea ndrerende lop dypt neds kar et i Grims moen og andr e glas if luvia le avsetninger, med s tor ma ter ialfør ing ^til den mun ner ut i Fo lla ved Grimsbu.

Gr imsdalen med de br atte sidedalene og de omliggende fj ell utgjør et verdifull t bind e- ledd mellom Rondane nas jonalpar k og Dovr e- fj ell nasjonalpar k og s uppl er er landf ormmes- sig og landskapsme ssig natur en i de to nasjo- nalpa rk ene som vesentl ig består av fj ell uten s tør re vassdrag eller daler .

B otanikk

Den var ier te berg grunnen gir s tor t ma ng- fold i forek oms ten av for skjellig plantesam- f un n innen s ubal pin, lava lpin og me llomal pin sone. Kon tras ten mellom de næringsr ike berg - ar tene i nord ves t og den s krinne spa ragmi tten i s ør avs peiles ty de lig i veg e tas jon og f lora . Det som finnes av bor eal bar skog og høyalpin e f jell f aller s tort sett på næringsfattig grunn . All vegetasjon innen felt et er imidler tid kontin entalt preget, og fukti ghetskr evende typer som fuk thei, f uk teng, hogs taudebjork eskog og sumpskog ma ngler , eller forekommer sjelden.

F ur us kogen domineres av fattige, la v- og lyn gri ke utfor ming er. Lavf uru skogen er godt utvikle t på gr ove løs masser ned ers t i vas s dra - get, særlig pa Gri msmoen. Med okende hoyde ove r have t ove rtar lav- og krekling fjellbj or- kesk og som vanligste skogstyper . I midtre og

-

(3)

NOU 1983 : 42

N at urf ag lige verdier og vassdragsvern

91

ves tre deler av feltet kommer blåbærfjell- bj ør kesk og s terkere inn i forsenkninger og lier, men engbj orkesko ger ^er fortsatt spa rsom t r epr esentert . Lagur tty pen dekker bar e 0,5

%

av nedbørfeltet, og er, sammen med den enda sjeldnere høgs taudetypen, konsen trert til de

indre, br attl endt e deler av Grim sda len.

Pa

tør r ba kker ned mot dalbunnen finnes også f ragmenter av kalkbjorkeskog der kr avf ulle lavla ndsplan ter og alpine ar ter mø tes i samme samf unn.

I lavalpin sone dominerer lavrike ris heier og einer -dver gbj or kekr at t are al messig . Sl ike samf unn er også van lig i subalpin sone om- kr ing setrene og i dal bunnen. Reinroseheier er knyt tet til r ikber gar tene i nordvest og utgj or ca. 6 % av nedb orf eltets areal. Leside- vegetasjonen er mer spa rsom t representert , men hele spekter et fr a fattig til r ik for ekom- mer . Blåbær-blå lyngheier og fi nnskjegg-sti v- s tarrheier e r relativt vanlige, sa rlig i ost, mens engsnoleier opptrer meget spred t i nor dvest.

Vierk ratt med høgs ta udebunn opptr er også ba re rent spora dis k. I mellomal pin sone over -

tar r abbes ta r r - og sauesv ingelheier dominan- sen, særlig i hoydelaget 1300 1500 m o.h. P de na rings rike rabbenef ine sin nslag av rein- r ose-museoreheier . Sno leiene dekker lite a rea l, men har mange utforminger og byr

pa

flere sjeldne a r ter. Det samme gjelder sør berg og r asmar ker .

På tross av det tørre k limaet er myrdek- ningen hoy. Bakkemyrk omp leks dominerer, men inneholder pa r tier med f latmyr og ned- bors my r. E t s a rs yn for S or-Skandinavia er r es tene av pa lser, som opptrer på noen my r er i hoydelaget 1200 1400 m o.h. lengst i vest.

I sør og ost domine rer fat tig int e rmedi r myrvegetasjon med innslag av nedbør smyr . I nordves t er myrene overveiende r ike og eks - t rem ri ke og varierer s terkt i utformi ng . Fa t- ti gk ilder og r ikkilder er forde lt e tter sa mme møns ter.

E lveka ntvegetasj onen langs Grims a u tmer- ker seg i regional og nasj ona l sammenheng.

Variasjonen i artsutvalg og utforming er over- r askende stor , og n ere pla ntesa mfunn er re- presentert, of te i instruktiv sonering. Fore- komsten av artsrike reinro seheier på periode- vis oversvøm te s trender

er

enest ående, mens den flomvanns pavirkede g ronnvierskogen i Ha ver dalen bl.a. ha r par alleller innenf or Atna- vassdraget. Vannvegetasjo nen er sparsom, og hoyere vannplanter er bare pavist i krogsjoer og s må van n under 1000 m o.h.

F lor is tisk og plantegeogr a fisk hør er Gr imsas nedborf elt til de mest inter essante omr å- der i Sør -Norg e. Dette gjelder i særd elesh et fj ellflor aen, og felt ets nordves tre del må klar t henfores til det sorn or ske fj ellplant e-

sentrum. Her fi nnes t rekk som er felles med både J otunheimen og Dovre fj ell- Tr ollheimen, og arts rikdommen er like høy . Tilsammen er det r egistrer t 385 ar ter a v høyer e planter , hvorav 155 fj ellplanter . 14 ar ter er kla rt bi·

sentriske, mens yt ter ligere 24 ^er s vakt bundet ti l dette element. 5 hør er til de sør lig u ni- sent riske.

E n s tor del av lavlandsartene

ma

tolkes som k ult urspredte, og gjenspeiler den lang- va rige seterd r iften i de prod uktive dalomr a- dene. Os tlige a r ter er r ela tiv t godt r epresen- tert (29) , men grana mangler . Sør lige art er er sjeldne ( 9) , mens kys tbundne ar ter mangler fulls tendig. Mange lavlandsplanter har, eller vokser ne r, sin hoydegrense i Grimsda-

len .

Kalkelskende ar ter utgjør en fem tedel av den naturlige floraen, mens en mer s pesiali- sert og få ta llig gr uppe er k nyt tet til ser pentin- for ekomster . T re ar ter som utelukk ende er bundet til s trender, vokser s tedvis r ikelig langs Grimsa : K l å v e d , b u e s t a r r og k v i t s t a r r . Den sis tnevnte hør er ^til de mes t sjeldne bisentr iske ar tene. Bor tsett fr a fj ellvalmu e opptr er a 11e de sj eldne fj ellpla n- tene som er nevnt under objekt 14, Jora. I tillegg kan bl.a. anfores : Kr y p s i v a k s , g r y n s il d r e , s t i v s i l d r e , s t u t t a r v e og l a p p r o r k v e i n .

Bota nisk har Gr imsas nedborfelt se r lig ver- di gj ennom sit tma ngf old, og ved

a

in neh olde kvalit eter som neppe er bedr e r epresenter t andre s teder i vå r t land. Spes ielt må nevnes fj ellvegetasjonen iomradet Grimsd alshy tta

-

Ka ttugleho Verkenssetri n, strendene la ngs Gr imsa , eks tremrike og r ike myrer i Gr imsdalen og pals myr fo rek omstene i vest . Områ - det ligger vel til rette for vegetasjonsokolo- gisk fo rskni ng, og den pedagogiske betydnin- ge n e r s tadig oken de . Grimsd a len e r fas t fe lt- lok alit et for høyere grads underv isning i bo- tanikk for univers itetene i T rondheim og Oslo.

F ugleliv

F ur uskog av lyngtype ha r r ela tiv t lave tett- heter av de vanlige ba rskogsart ene, men mang- ler arter som krever innslag av gran . Torr fur uskog av lavtype har et meget spes ielt fug- lesamf unn. 'Tettheten er eks tremt lav, bare 20 par /km". Her er l a p p m e i s , som i Sor - Norg e ba re finnes i et isolert om råde nord • ligst pa Øs tla ndet, en kar akter art .

Bjørke belt et har mer a r ts rik fauna enn fu.

r uskogen, men mangler bl.a . enkelt e mer kre- vende sangerar ter. 'Tetthetene er relativt lave, for di s kogen mes t er av tør r heity pe. Ved de

-

(4)

sj oen

. )

\

I,

AV ( }

-

^I

_,..

---

f'utusj i>en

G R IMS A

M 1 :250_Ref. sen e 15ill '

000

1 blad Li lleham mer, Røros

NO U

ss,,

^ogvass drags vern Nat urfag lige ver lie

OB JEKT NR. III 2 G R IMS A

nse for nasJOnalparken

- - - græ

(5)

NOU 1983: 42

Naturfaglige verdier og vassdrag s vern

93

mange og s tore setergrend ene er fug lef aunaen velutviklet.

VAtm arks fa unae n er godt til meg e t g odt r epr esen tert . I f ur uskogsomr ådet finnes bar e de mes t a lminnelige ar tene. ford i s tør r e my r- og va tnomra de r ma ngl e r. I bjø rkebe lte t fi nnes mange a v de vatm arksart ene man ka n for- vente, ved myrer nesten alle forventede arter.

Ved vatn sav e s bl.a, endel dykkende ande- a rte r.

I lav- og mellomalpin sone i snaufj ellet er va tma r ksfa unaen meget godt repr ese nter t ba- de når det gjelder myr - og vannfugler . F lere r ike vå tmar ksomr åder finnes ves tligs t i ned- børfelt et på over ga ngen lav-/mellomalpin sone, s pes ielt i St or vat nomr adet.

Laval pine he ier e r art s rike , og s å i sa mmen - lign ing med landsdelen for øvr ig. Tetthetene er re la ti vt hoye for den ne sonen , ca . 100 par/km.

Mellomalpine torr gr as -heier, som dekker stor e a rea ler i ves tl ige deler , har også en velutviklet fug lefauna. Ka rakterar tene b o I t i t og f j e l l e r k e har pf allende gode bestander . Hoyalpin blokk ma rk har ba re s par somt fore - komst av karak terarten s n o spu r v .

T ilsammen er 121 f uglear ter r egis trert. Un- der feltarb eidet ble 103 ar ter påvis t, hvor av

88

antas

a

^hekke.

Av spesiell or nitolog isk ver di er den a rt s - r ike fuglefaunaen i la.valpin og melloma lpin sone. Velutvik let melloma lpin fauna finnes over uvanlig s tore områder til

a

vaere i Sør- Nor ge. Del spesielle, kontin enta le fug lesam- funnet i de tør res te furuskogene er sj elden t i Sør-Norge. Den store spennvidden i natur- typer, især i alpin sone, og mosaikken av rik og fattig berg grunn gjør Grimsa velegnet som forskningsomr åde.

Tota lt er den or nitologis ke verneverd ien av omr ådet meget stor .

F erskvannsbiolog i

Omr ådet inneholder få og små tj ern og dammer som s penner fr a klare fj ell-lokaliteter nes ten uten vannvegetasjon til hum uspavir - kede tje rn med be lte r av s tarr, fl y tet orv og annen va nn vegetasjon. Stors te innsjø er St o- reva tn s om kun e r 2 m dyp og har et area l pa 0,6 km%.

Ma ling er i 6 va tn og ^T elvestasj oner viser s tore forskj eller i vannkvalit et mellom omr å- der med t ungt forvit rende og s ure spar agm it t- berg ar ter sor i nedbør felt et og de let t for - vit rende, kal kholdige ber ga r ter i nor d. Kal- siuminnhold vari er te fr a 22 mg/l i øvr e deler til 1,5mg l i s par ag mitto mr adene. De øvr e deler skiller seg også ut ved s itt høye s ulfa t-

innhold ( 10 mg /D) . I Sør -Norg e fo rekommer vassdr ag med så hoyt kalsiuminnh old ba re innen Os lo-fe lte t og i e nke ltlokal ite ter i jord- bruksomr åder under mar in grense. Van net i Grimsa er av bikarbonat-typen, hvor pH va- r ier te fra s vak t s ur t ( 6,9) i humuspvi r k ede tjern t il s vak t basisk 7. 7 ) i øvr e del av vass- draget. Elekt rolyttisk led ning se vne va rie rte fr a 13 ti l 114.

Tempera tur en i elva kan bli forh oldsvis høy og va rier te både i j uni og augus t mellom 9 og 15°C, med de høyes te temper a turer i de mid tre par tier .

Butjern, neders t i vassdraget, s killer seg klar t ut med sit t kalde van n og ma nglende tempera t ursji ktning. Tjernet bar også et høyt ka ls ium- ( 12.5 mg/ l) og sulfati nnhold (8,0 mg/D.

Totalt e r 30arte rs m akreps pavist , 21 a rte r vannlopper og ⁹ar ter hoppekreps . Alle ar tene er tidligere f unnet i Sør-Norge, men enkelt e ha r en lit e kjent utbred else. Anta ll ar ter i de e nke lte loka lite ter v arie rt e f ra 5 ti l 22. Dom i- nansfor hold ene i s tr andsonen vis te s tore va- rias jone r og avvek til dels be tydelig fra de t som ellers er van lig. Også pla nktonsamfunnets sammensetning vis te storevariasj oner , Ti lsam- men 10arte r planktoniske krepsdyr ble regi- s trert. E nkelte typiske boreale a r ter fo rekommer i de laves tl iggende tjern ene. Tett hetene a v pla nktoniske smakreps var ier te mellom 6000 4 40 000 pr . m?

I de forskjellige tjern og dammer ble det påvis t i a lt 19 dyr egru pper. Lar ver av fj ær- my gg va r mest ta llrike dy reg r upper unn tatt i Gr onnba kk tjern, hvor marf lo va r svært tall- rik . Sneg l var og så en vanlig gru ppe innen området. Tettheten av dy r var 2 3 ganger s tørre i j uni enn i august og varierte i j uni mellom 750 1200 individer pr . prø ve. Kun to arter s teinfluer og 5 arter døgnfluer er påvist i stillestående vann. Lokalitetene viste s tor e forskjeller i fa unasa mm ense tni ng a vhengig av kalk innh old, pfl og bumus påvir kning.

I re nne nde vann er faunaen dominert av døgnfluer, unnta tt i de høyes tliggende s tr øk og i Haverda len, hvor fj ærmygg er vanligs t.

Samlet utgjor dogn fluer, s teinf luer, vårfluer , fj ær mygg og knott over 90 % av faunaen.

tettheten var størs t i j uni og va rier te fr a 7 50 250 0 pr. prove. Det er pavist 12 arter døgnfl uer og 17 ar ter steinfluer i nedbørf elt et . Steinf lue faun aen viser en kla r vertikal sone- r ing med fles t ar ter i laver eliggende deler .

Grimsavassdraget har s vgert variert vann- kva lit et . Ar tsutvalget og tettheten av dy r er noe over gj ennomsnit tet i forh old t il andr e vassdr ag i Sør -Nor ge, og kj emisk s killer det seg kla rt ut fr a andr e vassdr ag i Oppland og Hedmar k.

-

(6)

NOU 1983: 42

Naturfag lige verdier og vassdrags vern

Vassdraget har elementer av fauna knytt et både til skogs- og fjellområder og viser flere likhetstr ekk med mid tnor ske vassdrag. Vass- draget har små menneskelige inngrep og på- virkningen på vannkvaliteten er liten.

Litter atur

E le, J .A .1982. Hydr ogr at i o g evertebra ter i elver og vann i Gr imsavassdraget, Oppland ogHed-

mark, 1980. K onta ktut v. va ss dragsr eg ., Univ . Oslo, R app . 37,51s.

Gjessing, J. 1960. I savsmeltinge nsd re neri ng, dens fo rlø p o g f ormdannende v ir kning i N o rdr e

Atnedalen. Ad Novas Hef te3,492 s.

Sc humache r, T. og Lo kk e n, S. 1981 . Vege tas j on og fl ora i G rimsa v assd ra g e ts ne dbo rf elt . K o n-

ta ktut v. vassdragsr eg ., Univ. Os lo, Ra pp. $1, 114s.

s one rud, G. A. 1982. Fu gl og patt edyri Grimsas nedborfelt. K ontak tu tv . vass dragsreg ., Un iv.

Oslo, Rapp.48,104s.