NOU 1983: 42

NOU 1983: 42

Natur fag lige verdier og vassdragsvern

321

Mollisf ossen. P oto: P. B oe.

OBJE KT NR . 191

REIS A V AS S DRAGET/ RAIS ÆD NO Fylker: Tr oms, Finnmark

Kommun er : Nor dreisa, Kvænangen, Kåfj ord, Kautokeino og Lapin La ani i Finland Nedbørf elt : 2516 km² ( 10 km² i F inland) Sk oggrense : 400 6 00 m o. h . Ar eal under

denne : Ca . 15 %

Mi ddelvannfo ring : 96m%/s

La ves te-h øyes te punkt : 0 1365 m ^o. h . Marin gr ense : 85- 90 m o. h.

Kr af tpotensial ; 577 GWh

Nat ur geogr af iske r egioner : 36d, 44b

Vassdrags besk r ivelse

Reisavassdraget ha r sitt utspr ing i de vest - ligste delene av Finn mar ksvid da og renner i nordvestl ig retning t il utl øpet ved St or slet t i Reisaf jorden.

Njallaj k ka er for lengelsen av Reisaelva ovenfor lmofossen. Avs tanden f ra Njalla - jakkas kilder i Saitejav'ri ( 503 m o. h.) ti l elveutlopet pa St or slett er 120 km. St ore sidevassdr ag er Ge t' kej akka, Carajakka (Sar - eiva) , Mållesjå kka , P untaelva og elvene gjen- nom J osdalen og S amueldalen ( Kildalen) . De

21

st ors te vatna er Raisjav'ri 5,1 km°, Stuora Ma llesj av' ri, som er r egulert , 2,3 km , Sa i'te- jav' ri 2,3km, Ca rajav' r i 1,8 km² og Ge t' ku- jav'ri 1 km . De ovrige vatna er mindre enn 0,8 km^{2 •} Det tota le ar ealet for sjøer over 0,5 km " er 18,4 km".

Klimaet er s ubosea nisk ved f jor den og kon- ti nentalt i indr e str øk. Års nedbør en på St or - slett (4m o. h.) er 573 mm og ved P un tast ilia (98 m o. h. ) 45 km f ra utlopet 350 mm.De indr e s tr øk ha r tr olig enda mindr e år snedbør . Ars nedboren ved Kautokeino, like sores t for felt et er 317 mm. Middeltemperatu ren for år et er 1,9° C på S tors lett .

Berg grunnen bes tår i nedr e deler ( nedenfor J osvatn ) hovedsa kelig av s terkt omvandlete ka mbr osilur iske ber gar ter, i midt re deler (J osvatn-Nedref oss) av eokamb riske gneis- ber garter og i øvr e deler av gr unnfj ells- gneisberg ar ter.

Hoveddalen har bra tte lier som går over i høye, s teile fj ellsider . Mellom Bilto og Imo- fossen da nner dalen en canyon. Også J osdalen, P un tadalen og Ra is adno er canyoner . Dalen sti ger li te opp til Nedrefoss. Mellom St ors lett og Bilt o er dalbunnen 34 km br ed, mens den ovenfor s malner av t il elves letter som stor t set t er smaler e enn 200 3 00 m. Ovenfo r Im o- fossen har dalen ( Njallaav'zi) V-for m og dal·

bunnen er så t rang at den nes ten er uf ram- kommelig. I ytr e d eler ( nor d for Billo) er Rei-

-

REI SA VASSDRAGET /RAISÆ DNO M 1 :250 000 - Formi n ske t 65 %

Rel. serie 1501, blad Nordreisa

NOU 1983: 42

Naturfaglige verd ier og vassdragsve rn OBJ EKT NR. 191

-

REIS AVAS SDRAGET/RAISED NO

•

t

i

$

'

⁴

₁

,., _f

-

324

NOU 1983: 42

Nat urfag lige verdier og vassd ragsve rn

Reisadalen. Foto: P. E . F a ugli.

sadalen omgit t av fj ellomr åder med tinder som når høyere enn 1000 m o. h. De indr e deler a v hoveddalen gren ser opp mot et vid- delandska p som helt i sor utgjor en del av

Finn mar ks vidda .

Hoveddalføre t og de s tore sidedalene er s vært skogr ike. Bj ør kes kog er den mes t ut- br edte skogtypen, sær lig i dals idene og opp mot vidda og fjellet . I bunnen av Reisadalen er imidl ertid r ikere løvskogs typer og furu - s kog utbre dt. F uruskogen preger landskaps- bildet opp t il Bitt o, dalbu nnen har her s tore omr åder med høyvok st f ur u. Mindr e part ier med fur uskog vokser helt opp til I mo. Langs Reisaelva er fr odig løvskog a v gr åor og selje utbr edt. F or uten skog, vid de og fj ell er våt- mar k vanlig i vassdr aget, sær lig i den sørøst- lige delen hvor de s tørs te my rar ea lene lig ger . Her finnes også de s tørs te innsjøene og et s tor t antall s må myrt jern.

Ute nfor Reisael vas utl op ved St ors lett har losmassene, transportert av de mange, lange elvene, lagr et seg opp til et stort fj æreomr åde som fyller bun nen a v Reisafjor den fr a Sør - kjosen til Nordk josbotn og dekker 7- 8 km .

Det er bosat t 1700 per soner i dalen fr a St ors lett til Sar eiv. I det te omr ådet ligg er det også s tor e j ord br uksomr åder med t ilhør ende veine tt og omf a tten de s kog sdrif t. F je llomra - dene og de sør -øs tlige deler av f eltet benytt es mye til tamre indrift. E uropa ve i 6 pas s ere r Reisaelva på St or slet t. Mellom denne og Bilto gå r r iksvei 865. Det er f ylkesvei både i Kil- dalen og Reisadalen . Ovenfor S areiv er dalen veiløs . Mellom Sareiv og Ra isjav' ri er det t ur is tsti . Det er forø vr ig en ganske omf at- tende elveba ttr afikk pa Reisaelva opp til Nedref oss .

Reisaelva nyt tes som dri kkevannskilde f or endel av huss tandene. Det er noe avr ennin g

Reisaelvas t lop i R eis af jord en v ed S torslett.

F ot o : P. Boe.

fra jor dbruks omr ådene til elva . Samueldalen er reguler t for kr af tpr oduksjon. Kildal kr aft- s tasjon har en midlere år spr oduksjon p4 33 GWh. I t illegg er St uora Mallesjav' ri senket 5 m og over før t østover til Abbuj akka i Kve - nangen.

Geofag

Reisaelvas nord ost-or ientert e hoveddalfør e løper på tver s av ber gartenes hoveds trokr et- ning , og 3 hovedenheter innen ber ggr unnen er dermed gjennoms kår et : grunn fj ell nederst , over det Dividalgr uppen ( Hyolit hussonen) og overs t kaledonsk skjovne dekker .

Grun nfjellets hovedutbr edelse er i sør . I nord ved Reisae lvas utlop er det et lit e gr unn- fj ellsvindu. Domine rende ber garter er r ødlige og gr ålig e gr anit tiske gneiser . Andr e berg - arter med en vis s regional utbredels e er kvart s itt s om s tedvis e r kong lome ra ti s k, gr onnsteiner og amfi bolit t. Her er også inn- s lag av omdannete sedimentære bergart er og s ur e vulk a nit ter .

Dividalgr uppens kystnaere mar ine sedimen- ter er 200 m mek tig og er avs att på en s ub- kambr isk landoverflate. Gr uppen, som kry sser Reis adalen v ed Ned refos s en , be s tar av s and- stein og leir skif er.

Nord fo r en omtr e nt lig linje Ra gg eo ai' vi - Tiert a-Imofossen-Luovdit- Njar ' gava r ri bestar ber ggr unne n av skyvedekks ber gart er som ligger oppå ber gar ter a v Dividalgr uppen.

Ber ggr unnen er komp leks med fl ere skyve- dekker , en r ekke for kas tninger og en hyppig veks ling mellom ulike ber gar tsenheter . S ky- vedekkene deles i to hovedenheter . Øverst ligg er det svær t sammen satte Reisadekket , neders t ligger T ier tadekket som er blot tl agt

-

NOU 1983: 42

Naturfag lige verd ier og vass drag svern

325

sørøst i feltet. Vanlig e ber gart er er skifr e, kvar ts itter og amf ibolit ter.

Lan dformene i grunnfj ellsomr ådet er en kupert fj ellvidde 4506 00 m o. h. Reisaelva og Njallajk ka har skår et seg 100 200 m ned under vid denivået . Denne overf lata heller svakt mot nor d. Mer enn 90 % av ar ealet er dekket av kvar tære avsetninger, i første rekke bunnmorene av til dels stor mektigh et.

Dividalsgr uppen danner s tedvis en bratt- kant (gli ntra nden) s om mar kerer overg angen fr a gr unnfj ellsvidd a i øst til et høyereliggen de vidde/ pla t4lands kap i nord og nor dvest.

Reisadekkets mange fo r kas tninger og sky- vegr enser gir opphav til en r ekke daler og brattkanter, mens bergartenes veks lende hard- het gir et ska r pt r elief f og veks lende topo- gr afi .

Reisadalen er skar et ned i en landoverflat e som skr åner i sørøstlig r etning fr a en høyde- a kse som ligg er nær fj ordbunnene. Sør øst for en sone Ge tkutjav' ri -Ga pper us-Germ esj k ka lig ger vid delands kapet på begge s ider av da- len mellom 600 og 1000 m o.h . Nordover blir dalen bredere og får et klar t breerodert U- formet tver r snit t. E lvene har s kar et seg V- formete løp i den ellers j evne overf lata . En r ekke av d isse till opselver ha r r etninger som tyder på at dr eneri ngen fr a det nåværende Reisavassdragets nedbør felt gikk ti l Øs ter- s joen .

Som følge av landhevnin g og fj ord dannelse er da len blit t skåret ti lbake gj ennom det gamle vannskilleomra det, tillopselvene er fanget inn og dreneri ngen snudd. EIvelops - mønster og dalfor mer har git t gr un nlag for r ekons truksjon av en rekke s tadier i dal - ut viklingen. Ma r ker t er hengende sideda ler , med bl. a. Mollefossen, og det stor e tri nnet i hoveddalen med Imofossen, der elven er i fer d med gr ave tilpas ning sgjel.

De indre delen e av dal en de r da lutviklinge n er aktiv, har ska r p kant mot f jellsidene, jevne dals ider og for m bes temt av ber gbygni ngen med br att vegg øvers t, der d et foreg år for- vitr ing, og ur nedenfor. Under siste is tids ma ksimum har hele feltet vært dekket av is . Da isen begynte

a

smelt e tilb ake, er det r ime- lig

a

anta at de hoyeste toppene naer kyste n før st ble is frie. Det har imi dler t id ikke vært mulig

a

tr ek ke opp noen s ikre is randtrinn eldre enn hovedtri nnet f ra Yn gre Dr yas ( 11 000 10 000 ar for na ) .

Ved bre f rams tot i Yngr e Dr yas nadde isen lit t utenfor Bakkebyf jorden i Reisafj or den.

Side morener fr a denne perioden ka n følges på begge sider av Reisadalen.

F r a P reboreal ( 10 000 9 000 a r fø r nå) eller ti dlig Borealti d (9 000 8 000 å r fø r nå) er det spor etter ^tre israndtrin n i Reis adalen.

Nj alaav'z i med Ti erta i bak gr nne n. F oto : R.

Hindr um.

Innenfor Bergs kogen-Sa ppen er det ikke tegn til yt terliger e br eframs tot eller s tans i ti lbakesmeltin gen. Sporene etter den isdiri- gert e dr eneringen er deri mot dominer ende i landskapet.

St or e mengder smeltevann ble s tyr t ut Reisada len f ra Nor d-Finland og de ves tlige deler av Fi nnm ar ksvid da.

In nenfor nedbør felt et er det fl ere delomr a - der a v s pesiell kvar tærgeologisk ver di, de vikti gste er :

Hoakkanj av'ri -omr adet, rikt

pa

klare og tydelige former som vitner om intense prosesser i en f ase av innlandsisens ned- smelting.

Royeldalen med ka rakterliknende form er dannet av sjokkbølg er fr a gjentatt e snø- s kr ed som følger bestemt e baner i en brat t fj ells ide.

Imofossen hvor en canyon er s kå ret ned I gr unnf jellet.

Bi e ddj uvag' gi-Coal'gmevag'i -omr d et, som byr på. eros jon og a vse tni ng er forå rs ake t av breelver .

Moskodalen, med r esente s kr aningspr oses- s er og fo rmer.

Reisa elva e roderer a kti vt i be rg g ru nne n. N e- denf or I mofossen har den meget slakt fall med elveslette og s teinbanker i løpet og akti v

-

326 NOU 1983 : 42

Naturfag lige ver dier og vassdragsvern tr ans port av st einmateriale. Mot utl opet gar

løpet i flot te meand ere. E t s tør re delta er bygd opp i fj or den av det ti lførte materia let . Vassdr aget er velegne t for er osj ons- og materia ltranspor ts tudier . Vannsystemet er nær urørt av tekniske inngrep.

In nen vassdr agets stor e nedbørf elt finnes en r ekke akti ve prosesser i nat ur lig milj ø.

F luvialt har vas s dr aget derf or meget høy verdi som referansevassdr ag.

F eltet har en s tor r ikd om a v kvar tære for - mer og a vsetninger , og en r ekke omr åder har spesi ell int eresse bade f or pedagogisk e og forsknings messige formål.

Reisavassdraget er klassisk når det gjelder r ekons tr uksjon av r elieffutvikling, spesielt a v dalsys temene

pa

den s kandinaviske halvoy . Vassdr aget viser akti ve daldannelsespr osesser, daldannelsens for hold til ut viklingen a v land- overf la ten eller s ( den paleiske overfl aten) og til tert iær- kvar tær hevning av la ndblokk en.

Reisavassdr aget har mange likhetspunkter med det ostenf or liggende Altavassdraget.

Vassdraget er typis k for elver som s tart er langt inne på vidda og som skjærer seg gjen- nom hoyere fj ellpar ti er pa vei ut mot kysten i 'Troms/ Fin nmark.

Alt i al t er vassdr agets geofaglige verne- ver di meget høy.

Botanikk

Fl or a og vegetasj on i nedbørfelt et er meget r ik og variert . Dette s kyldes både gr adienten fr a s ur ti l kalkri k berg grunn og et t il dels gunsti g og vari ert klima . I nordves t er vege- tasjonen s va kt osea nisk påvirke t, me ns d en i indr e, sør lige områder viser mar kerte konti - nentale trekk. All e vegetasj onssoner fr a lav- la ndet ti l høgf jellet er repr esen tert,

Sk oggr ensa går ved 350 m o. h. ne r utl øpet og oppt il 600 m o. h. innerst i Njallaav'zi.

Fu r us kogs gr ensa går ved ca. 250 mo.h . Skog dekker ca. 15 %av arealet. Bj ørk eskog er vik- ti gs te skogt ype . Gr aor skog er utbr edt i nedr e del og fur uskog i mid tre del.

Kr eklingbjor kesk og og blåbær-skrubbær- bjør kes kog dekker s tør st ar eal. Kr ekiingt ypen er utbr edt på vidd a og nær skoggr ensa , blå- baertype n mes t i dalsid ene, F ro dig hogs ta ude- bjør keskog vokser på løs masser la ngs elva i s to re d eler av dalen og i de fuk tig s te dele ne av dalsidene. L gurtbjorkeskog er utbr edt lang s elva. o g i da lsidene . Mjolberd omi nerte omr åder finnes i tør re, solvar me fj ellsider lengs t inn iområdet .

Blandingsskog med bjør k, f uru, andr e tr e- s lag og mye einer f orekommer ifj ellsider med forvitrings - og skredmateri ale. Inn s lag av

r ogn, os p, s ilkeselj e og vier øker innover i dalen. Godt utviklete ospebes tander er vanlig opp ti l Nedr efoss .

F ur uskog vokser på de torreste a vsetnin- gene i da ls ider eller pa gr unnlendt gr anitt . F ur us kogen er nokså sammenhengende opp til Sieima ( ca . 7 km^{2 ) ,} s predte bes tander går helt til Imo (70 km f r a utlopet) .

St or vokst og fr odig gr åor skog, som stedvis er beit epåvir ket, voks er langs elva 45 km oppover i løpet, s tedvis også lenger inn i dalen. Hegg og vier kan inn ga i tr esjiktet.

Villrips og bri ngebær er hyppig i busksj ikt et opp til Nedrefoss, og vier inngar. Vierskog med høgs tauder finnes i Njallaav' zi ne r elva.

Heivegetasjon dekker s tørs tepar ten a v ned- bør felt et. De lavalpine heitypene varier er sterk t fr a kys t ti l innland. Nærmes t kys ten domi ner er oft e fj ellkr ekling og endel lavvokst dver gbj ør k. F ukti gere h eityper kan være gr as - kledde med noe innslag a v vier . Leng st inne på overg angen mot vid da blir krat tvegetasjon of te dominerende. Store omrader er dekket av høyvoks t dvergbj ør k, lokal t betegnet s kier i.

F ukti ge heier har et kraft ig utviklet «gr å- vier»-kratt , mest av lappvier og solvvier.

Vegetasjonen i mellom- og høyalpin t belt e er ogs å ulik fr a kys t ti l innland. Nærmes t kysten er s nømengdene stør st og fj ellene hoyest . Blokk mar ker og s nøleier dekker s tore områder. Snøleier er mindre utbredt innoveri vas sdr aget der terrenget er s lakere og ned- bør en min dr e. Lettf orvitre lige kalkber garter gj ør at s noleiene, grasheiene og rabbene iytre del blir s vært ar ts ri ke, med innslag av mange sj eldne fj ellplanter . Kantlyn gheier kan her dekke s tore omr åder , lokalt kan 1 a p p r o s e være ganske vanlig . Kreklinghei og r abbesiv- hei domin erer i gr unnf jellsområdet innenfor Nedr efoss .

Totalt myr areal er relativt lit e i forh old til hele nedbørf eltet . Men my r omr åder dekker s tore omr åder på vidd a i s ør, bl. a . i Rais vu- ob'mi- og Saitej av' ri-omr det . Fat tig e og mid- delsrike myr er er vanlig st ; ri ke bakkemyr er oppt rer innimellom. Palsmyrer med nedsmelt- ningsdammer er interessante i seg selv og har s pes iell flor a og vegetasjon bl. a . med b r a n n u l l . En s tor forekomst av den øst - lige arten m y r s i 1 d r e er r egis tr ert . Av- s noringer a v g a m le elvelop k a n ha f rod ig

st arr vegetasjon .

I elvelopet er det mange grusbanker og elve- øyr er og løpet sk if ter oft e. F orekoms t av svært godt ut viklete kla vedkr att og av k v ein h a v r e på øyr ene er av s pesiell verdi . Ved utlopet er det store ishavstarr-enger av regional verneverdi.

Vegetasjonen er påvirk et av jordbr uk i nedre del, til 55 km oppover dalen. Reindr ift

NOU 1983: 42

Naturf'aglige verdier og vassd rags ve r

3 27

påvir ker også noe, men totalt sett er vegeta- sjonen lite kult ur påvir ket.

Kar plantefloraen omfatter 525 ar ter . Av Skandinavias ca , 230 fj ellplanter er 193 r egi- str ert i Reisa . Mange av ar tene er sjeldne.

Kv e i n h a v r e er i Norg e ba re kjent ved Reisa vassdr aget. Fl ere av ar tene har bare 1- 5 lokaliteter utenom Nord r eisa. Spesielt mang e s en tr is ke ar ter e r ti l s ted e . Av i a lt 29 s tr engt bisentr iske art er i Sk andinavia er det regis tr er t 27. Tar vi med svakt bisentr iske a r ter øker an ta llet til 42, men a ndelen er uendr et. Av ca . 35 nord lig un isentriske art er, er 19 r egis trer t ionen nedbørf eltet. Det ser ut til at mange av de min.st utbre dte og mest særmer kte fj ellpla ntene i Nor d-Nor ge har en spes iell ko nse ntr asj on i nnen Reis ael vas ned - børf elt . Mange a v fj ellpla ntene tilhør er et ar kt isk element.

I nnlandsklima og r ela ti vt hoy sommer tem- peratur iomr ådet gjør at nokså mange sørlige og sør øs tlige ar ter har nor dgr ense i omr ådet.

Av i alt ca. 135 ost lige og nord ostlige ar ter her til lands er det fun net 74 r epresentanter i vassdraget. 60 kult ur beting ete ar ter er regi- s trert .

E n kombinasjon av geogra fisk og gunsti g ber ggr unn gjør a t flere plantegeogr a fiske flor aelementer møt es i området : ar ktis ke ar ter, øs tl ige ar ter, nord lige og sør lige s tr and- planter .

De botanisk mes t ver dif ulle omr ådene er : Fj ell med ar ts r ik kalkflora, som bl. a. J av'r e- oaivi t -massivet ( nat ur r eserv a t) , Royeldalen i nor døst med fj ellene Av'k o og Bal'gesoa i' vi.

Dess uten må nevnes Sno fonnfj ellet ves t for utløpet og J yppyr a (Ba tefj ellet ) ost for ut- løpet . Rik f lor a og vegetasjon er det også i P untavassdraget med sid evassdr aget Get' ku- javri og i et omr de Ge t 'kevuobmi ( Ah'ma- v uobmi) naer finskegr ensa i s orves t. Njalla- av'z i-omradet har spesielle vegetasjonsgr adi- enter i tr ange klof ter, gar' saer. Ra isvuob'm is s orl ige del har pals my rer og var ier te my r - typer .

Reisavassdraget utmer ker seg ved sit t s tore botaniske mangf old. Alle typis ke ar ter og vegetasjons typer for r egion ene 36d og 44b er ti lstede, og i tillegg finnes ma nge sjeldne a r ter og vegetasj onstyper som gjør feltet av unik botanis k ve rdi .

F ugleliv

Skog omr ådene vari erer s terkt fr a nedr e til øvr e deler a v vassdraget. La ngs hovedelva opp ti l I mofossen finn es fr odige løvskogs- områder med et tildels meget artsrikt f ugle- liv. Tettheten er her s tedvis høy, Nedenfo r Sar eiv utgjør f uruskogen en vesen tlig del av

skogar ea let . I disse skogområdene er f ugle- livet både ar ts fatt ig og har lit en tett het , men endel art er finnes bare her ( som f. eks . f u g l e k o n g e og f u r u k o r s n e b b ) , og fur us kogen er derfo r med pa

a

oke a rt s r ik- d omm en i dalføret. H ø n s e h a u k , som er f åtallig i Nor d-Norg e, er en vanlig hekkefugl i furuskogen.

Ovenf or Imofossen er det mest fj ellbj ør ke- skog. Art santal let er betraktelig la ver e enn i de fr odige løvskogs typene. Tettheten er vari - erende og tildels ganske høy.

I den sor ost lige delen av vas sdr aget ligg er stor e va tmark sar ealer som er ri ke

pa

smavatn Og my r omr ader. Her ligger de to stors te vatna i vass dr aget, Raisjav' ri og Saiteja v'r i. Sa r lig Raisjav' ri og smavatna na r det te er hekke - og my telokali tet for en ar tsri k a ndef uglfauna : i alt ble 13 ar ter obser ver t . E ndel av my r • områdene nær fy lkesgrensa til F innmar k har mango hekkende vadef uglart er og ialt 12 ar ter er påvist i hekkeses ongen. Disse om rådene må be trak tes s om r ike, om e nn s ma, f ug le lo kali- teter . I d e øvr ige deler av vassdr aget lig ger va tna mer spredt og i et landskap med min dr e vegetasjon. F å av disse omr ådene er bes økt under prosjektets ar beid.

Utenf or utl øpet ligger ei 7 8 km stor s andfj ære. E n r ekke vadefuglar ter ( i al t 19 regis trerte ) raster her under vår - og høst- trekket, småvadere til dels i store flokker . I somme r ha lvår et er omr ådet også beiteplass for mengder fiskeender, måker og terner. E n stor del a v fiskeendene t rekker opp i Reisa- elva ved flo sjø. Omr å det benyt tes også som beit eplas s for mange ender under vår - og høs t- t rekk.

Dver gbj ør k- og vierhei er særlig utbredt i de sørl ige deler av vassdr aget . Fu glelivet her er r ik t. P å øst- og ves t.siden av da lfør et er områdene stort set t kar r iger e ; fuglelivet her er fat tig , men ka rakteristi sk for heoyerelig- gende omrader i Tr oms inn land.

Reisavas sdraget er tr olig landets bes te r ov- f uglomr åde ( 12 r egistr erte ar ter). De f les te ar tene som finnes her, hekker tr olig inn en nedbørfeltet. Det er også mange uglear ter i omr ådet (7 art er ) .

De f leste a v de kult ur bundne f uglene som er vanlige i lands delen, hekker i til knytning t il jor dbr uksomr ådene.

Det er i alt sett 137 f uglearte r i vassdraget.

117 art er er observer t under pr osj ektets a r- beid, hvorav 80 9 hekker eller antas

a

hekke i området.

Hele Reisavassdr aget er av stor ornitologisk interesse. F jæreområdet utenf or St or slet t er blant de mest ar tsri ke tr ekklokalit eter f or va tmarksfugl i lands delen. Vassdraget er hek- keomr ade for en svært mangfoldig fauna av

-

328 NOU 1983: 42

Nat ur faglige ver dier og vassdrags vern vt m ar ks fugl, rovfugl, ugler og s pur vefugl.

Her for ekommer de f leste f uglesamfunn som er typis ke for de for skjellige r egioneneilands - delen. Dette sammen med vas sdr agets stør - r else gjor a t Reisa er et av de a ller r ikes te fu gleomr Ader i Nor d-Norg e og bla nt de ri kes te i landet.

De nedr e deler av dalen oppviser totalt sett s torr e mang fold enn andre omr der i Tr o ms - region en, men inneholder lik evel s tore områ - der med et f ugleliv som er typisk for denne.

De sørøs tlige deler av vas sdr aget r epr esen- terer Fi nnmar ksvidda .

F erskvanns biolog i

Hovedvassdraget ha r et jevnt full, kun br utt a v enkelt e fosser og st rie s tryk. De fl est e s idevassdrag der imot gå r via en foss ned i hovedelva . I nnsj øene s om ligg er på vidda, er gr unne og vindeksponer te.

Mat eriale for eligger fr a 13 vatn og tj ern og 33 elves tasjoner . Det er s tor e vari asj oner i vannk va liteten. Led rtlngsevnen er jevnt over lav, vari erende fr a 20 4 0, men med eks tremer f ra 100 i Nja llaav' zi til 10 i Sar eiv. Ka lsium- konsentrasjonene følger i stor e t rek k var ia- sj onene i ledningsevnen med høye verdier i Nja llaa v'zi ( 12 14 mg Cal ) og lave verdier i Sar elv/P unt a (1,2 2,8 mg Ca/ l) . pH ver - diene lig ger rundt noyt ral punktet 6,5 7,6 med høyes te verdier i Nj allaav'zi.

Vanlige s ommertemperat urer i vanne t er 10- 15° C, i indr e deler ka n den bli over 15° C.

Temper at ursjiktning er det bare i J osva tn.

Viddesj oene Raisjav' ri og Sai'tejav'ri er noe humusholdige .

Det er regis trer t 25 arter småkr eps i vass- dr aget , derav 14ar ter vannlopper og 11art er hoppekreps. Tusenbeink reps og asellen fi nnes også i vassdr aget . In nsjøene på Fi nnmar ks- vidda Raisjav 'ri og Sa i'tejav' ri har middels til stor e tettheter av krepsdyr , og art santallet er høyt , mens tetthetene og artsutvalg er r ela tivt lave i sj øene i Sar elv/ Pu nta .

Det er midde ls til lave bunndyr tettheter i vatna både i s trandsonen og på dyper e vann (hh v. 20 500 dyr pr . pr øve og 100- 900 dyr pr . m?) . De hoyes te tetthetene fin e s i Sai'te-

j a v'r i .De fle s te va tn har en bun ndy rs ammen- setning som er vanlig for nær ings fattige vatn.

Fj ærmygg og få børs temar k va r de tallr ikes te gruppene.

Bunndyr tett he te ne i rennen de vann e r s tore med fr a 200til 1500 ( gjennomsnittl ig 600) dyr pr . prøve.

Det er stor e forskj eller i bunndyr ssammen- setningen, men gr uppemangf oldet er va nligvis lavt , og 13 grupper dominerer faunaen.

Døgnfluene er vanligvis tallri ke, men fj ær- mygg er ta llrikest i noen deler av vass dr aget.

I Reisaelva og noen s ideelver er k nott en vik- tig gr uppe, mens snegl og muslinger er tall- rike i noen s ideelver i øvre deler av vass- dra get.

Vas sdr aget ha r et ri kt utvalg av både stein- og dognf luearter med 22 og 19 a rte r . Alle ar tene er regist rer t i r ennende vann, mens ar ts ut valget i va tna er laver e ( 14 ar ter t il- sammen) . St ors t ar tsutvalg er det i øvre deler av Reisa elva og i de sør ligste omr ådene av vassdraget. I vassdr aget er det r egis trert 8 arter som er mindre vanlige eller sjeldne i Tr oms- Finnmar k. I t illegg forekommer 2 steinf luear ter som ba re finnes i Nor d- S kandinavia .

Det er stor e va r iasjoner i vannkvalit et i Reisa . Art s utvalget, og tet theten av dyr i re nnend e vann , e r høyt ogs åi lands målestokk.

Det er s tore variasj oner i bunndyrsammen- setning en i vass dr aget. Totalt er habit at- utva lget s tort og det finnes ulike elvetyper, bl. a . s tore pro duktive s kogselver , fj ellelver og «vi dde-elver », og mindre pro dukti ve fj ell- elver . Reisavassdraget oppviser et gans ke s tor t mangfold av innsjøtyper fr a oligotr ofe fj ellva tn i Sa rel v/Pun ta, oligot r of t skogsva tn i Reisada len til mesotr ofe og noe dystr ofe vidd evat n pa F innmar ks vidda .

Nedre del av vassdr aget er kultur påvir ket, menstør stedelen er uberø r t og egner seg som referansesys tem.

Li ttera tur

Hindrum, R. 1982, F ugle- og pat tedyr fa unaen I Relsav assdraget, Troms og F innm ar k, Nord- Norge, T romura, Na tur vite ns ka p nr . $7, 64 s . Huru, H. 1980. Reisavassdrag et. Hydrografi og

ev erteb ratfauna I Re isavassdraget, Nord- Troms, i 1978. Trom ura, Nat urviten skap nr. 11,

7 9 s .

Sollid, J . L og Tolgensbakk, J. 1983. Relsavass-

dra ge t s , 270 4 1 So llid, J . L r ed . ) Geo mo r- f ologi sk e og kvart e rgeologiske registre ri nge r med vurdering av verneverdieri 15 tiårs vcrnede v assdrag i N o rd - og Midt- N org e. K on ta k t utw.

vassdragsreg., Univ. Oslo, Rapp. 55, 200 s.

+

14 plansjer.

Sætra, H. 1983. Reisavassdraget. Flora og vege- tasjon i Reisavassdrag et i Troms . Trom r a,

N a t r vitens kap n r,

-