284 NOU 1983 : 4 2
N aturfaglige verdier og vassdrags vern
Sorlivassdraget, Poto : J. Gjessin g.
OB JE KT N R. 139
SOR LI VASS DRAGET F ylke : Nor d-Tr øndelag Kommuner : Lierne, Snåsa Nedbør felt : 1174 km'
Skoggr ens e : 550 650 m o . h . Ar ea l unde r denne : 60
%
Middelv annfori ng : 30 m%l s ( ved Rengens utlop )
Laves te/høyes te punk t : 345- 1390 m o. h.
Mari n g rens e : H ele nedborfe ltet liggerover Kr aftpo tensia l : 6 GWh
Na tur geogr a fiske reg ioner : 34a, 35h
Vass dra gs bes krivels e
Sorl ivassdr aget ligger øs t for vanns killet og dre nerer i nn i Sverig e og repres e ntere r kil devassdraget til lndalselven med utløp i Bott enhavet nor d f or Sun dsva ll. Hovedvass- dr aget kommer f r a my r ene mellom Fossdals - fj ellet og Gusslifjellet og kalles Fossdalselva . Kara kte ris tis k for vas s dra ge t e r en ne s ten sammenhengende r ekke s tore sjøer . F or øvri g preg es ter renget av stor e bar skogsomr ader og myr er . Alpinomr åder finnes i sørve st BlAfjella - og i nor døst - Hest kjølen.
Av store sidevas sdrag nevnes Inner da lsåa som har t illopsr er inne i Gr ess&moen nas jo- nal park og utl øp iUlen.
F ossdalselva renner før s t nordover , så øst- over , gj ennom myrlendt ter reng til Holden.
Herfr a renner Holdelva med s vak t fa ll til Le ng ting en . Den kort e e lves tre kninge n mellom Le ngling en og Ulen kalles J ulestr aum en.Ter-
ske len mell o m Ulen og Ren ge n ka lles Str au- men. Fa llet fr a Holden ti l Rengen er 58 m over en s trekning på ca . 40 km. Terr enget er middels br att , heller jevnt ned til vatna, og er skogbevokst .
Vassdr aget pr eges a v en r ekke s tore inn- sjøer . I hovedvass dr aget, regnet fr a s vens ke- grensa, ligg er Rengen (ca. 22
km,
i Nor geca. 16 km2 ) , Leng ting en (ca . 17 km• ) , Uten
( ca . 6 k m ' } og Holden ( ca . 3,5 km' ) . Totalt dekker va tn og innsjoer 6
%
av nedbør felt et.S orl iom rade t har et re lativt konti ne ntal t k lima . År snedbør en er 657 mm med nedbør - maks imum i j uli, Ars mid de lte mpera turen ved
Nordli- Brattvoll ( 462 m o. h.) er 1,3° C.
Langs hovedvassdr aget dominerer kambro- sil ur iske ber gart er som glimmers kifer og fyltit t. I ves t dominer er gr unnf jell i for m av porf y r og gne isg rani tt.
St or e deler av vas sdr aget ha r betydelige kvar tære avsetninger.
Det domine rende tr ekk for vegetasj on er barskog med myr som dekker henholdsvis
-
M 1 :250 00 0
Ref. se rie 150 1, blad Grong
NOU 1983: 42
Naturfaglige verdier og vassdragsve rn OBJ EKTNR. 139
S ØRLIVAS SDRAGET
286
NOU 1983: 42
Naturfaglige verdier og vassdrags vern
Deltaet t il Storda i L engling en s ett fra
fly
mot nordos t. Poto : P. Moen .
29 og 22 % av ar ea let, og alpine na tur typer 38%.
I tilknytning til hovedvassdr aget lig ger ca.
120 gå rdsbr uk med 6000 daa dyr ka ma r k. Bo- s ettingen er i alt på ca . 850 personer . I de seinere å r er det fo retat t en del nydyr kin g og bureising , I hoyereliggende s tr ok finnes spor etter seterdrif t. E nkelte steder synes beit e- pr esset
a
ha vær t s tor t. Skog br uket har ri ke tr adisjoner i Lierne, noe det mes te av den pr odukti ve s kogen bærer pr eg av. Gr ans kog og blandin gss kog finnes på alle ut viklings- trinn.Geofag
Det er to hovedtyper ber gar ter inn en ned- bør feltet. I en midtr e sone langs daldr aget med innsj øene Ulen Lenglingen Holden best å r berg gr unnen av omda nnete kambr o- s iluriske sedimenta re bergarter. Lengderet- ningen av dalen folger st rokr etnin gen i berg - artene. Hele den ves tl ige delen av nedbør feltet best å r av ha rde gr unnf jellsber ga r ter s om gr a- nitter og por fyrer . SHke ber ga r ter finnes også s om avgr ensete pa r tier langs den østl ige del av feltet. I ti llegg til disse to hovedgr uppene er det et mindre parti med kaled ons ke intru- sivber ga rt er nord vest for innsj øen Holden.
S torf ormene har pa leiske trekk . De hoyest e toppene, som stikk er opp fr a det viddepr egede land s kape t, er ost i felt et 1390 m o. h. ved Hes tkj øltoppen, i vest 1333 og 1332 m o. h.
ved Midtik lum pen og Blf jellhat ten. De stor - ste dalene er iserodert e og har U-form. En
s lik dal med inns j oen e, H olden, Le ng ling e n, Ulen og Rengen deler nedbør feltet i to. St ør r e dalfører løper inn i hoveddalen fr a vest. I øst dr ener er mindr e elver de paleis ke omr ådene.
Relief fet er mange s teder svært mar kert med høydeforskjeller på mange hundre meter inn en fo r kort e s tre kning e r. Do fl es te toppe ne er imidler tid godt avr undet .
Losmasser dekker berggr unnen i mer enn halvp ar ten av felt et. Kva rt ær geologisk sett er det kontras ten mellom den vestlige og den øs tlige delen a v f eltet som er mes t ioynefal- lende . I den ves tl ig e dele n e r de t lite los ma te- ri ale og lite former . I den østl ige delen a v vas s dra g e t e r det ty kke morenea vs e tnin ger og s tor og variert f ormrikdom, Til tr oss for dette er det likevel vans kelig
a
gi en si kker tol kn ing av is avs melt ingsfor lopet uten ett er nøyere st udier av de enkelte for mtyper som finnes her, særlig mor ener ygger .Mor enelandskapet i fj ellomr ådene langs riksgrensen, omkr ing Ava ndsfj ellet og sørover til P enningkej sen, har stor e forekomster av ulike f orme r ( rog en morene r, dr umliner og fl uted s ur face) . I till egg finnes s melt evanns - fore komster som esk ere, terr as ser og spyle- r enner . Mor enedekket er dels meget tykt og fo rm er i løs mate riale t preg er lan dfor mene . Videre finnes det endel r ygger som likner ende- og sidemorener.
St or e. velformede dr umliner ligger både på s tø t- og les iden av Klum plifj ellet (650 m o. h.) . I lis ida samt langs Beakahj abpe ( 661 m o. h.) ligger det en rekke s tr andli njer (seter ) a vsatt i en bre demt sjo. Det er tilsammen sj u ulike nivå, og disse ka n ikke kor r eleres til best emte passover løp. Set ene ha r tro lig sam- menheng med gjentatt ta pping av br esj øer . I nærl iggende områder t il steder med my e morenemateriale er det of te lokalisert eskere, som langs Blafj ellelva. Her lig ger et sys tem av store, delvis parallelle eskere, s om er av- s att av s meltevann fra sor.
De øver s te deler a v Kvernelva, St r ia og S toraa har løp som er påvirk et a v løsmas- s e ne , S tor a e rodere r he r i s or tert bree lv- materia le. De nevnte elvene viser stor va ri a- sjonsr ikdo m over kor te avs tander. Også bek- kene overs t i Ingeldolas felt erod er er i de kva rta re losmassene, Ma teria let f ra morener, s tr andlinj er f ra br edemt e sj oer og br eelv- a vset ninger medfører deltadannelse i Narva- j avr ie i nnenfor Gressamoen nas j ona/park.
Holola er a ntagelig den mes t ma ter ia lfo- r ende elva i S or livas sdraget, og er en viktig materialkild e for In nerdalselvas delta .
Den mar ker te forskjellen i mengden av morenemateriale i den østl ige og den ves tl ige delen , e r e t trekk av s tor k va rtæ rg eo logi s k int eresse. Videre undersøkelser av felt et vil g i nyt t ig e opply s ni ng e r om isavs melting en , s eer- lig om utvik lingen av det glas ifluviale dr ene- rings monsteret. Vider e peker mor eneformene i østlig del av L ierne, seter og d rumliner ved
Nat urfaglige verdier og vass drags vern
Klumplifj ellet og eske rne langs Blåf jellelva seg ut som s pesielt interess ante områder .
Elvene i vassdr aget viser s tor variasjons ..
rikdom inn enf or små f elt . Lopsformene er klart a vhengig e av materia lkilde og tr ans port - evne. Dette gjør vassdraget spes ielt . Det er egnet for ma teri alt r ans port studier .
Vas sdr aget er typisk for høyereligg ende o mrd er m ed st ed vis me ktig e los avs e tning er i Midt-Nor ge. Alt i alt har nedbørf eltet stor geo fag lig vernev e rdi.
Botanikk
Nedbørfelt et kar akteriser es av lange, s lake gr ansko gslier, s tore myr omr åder og åpne, la val pine fj ellomrader. Vegetasjonen har et fatt ig, kont inentalt preg , og r ike vegetasjons - t yper inn befattet dyrk a mar k, dekker bare 4 % a v feltet .
Blå bærgr a ns kog er prakt isk ta lt enerad- e nde, bar e e nke lte s tede r med f ris kt, n@ring s - rik t gr unnva nn er det ut viklet enggr anskog.
Opp mot fj ellet g r granskogen gr advis over til bj ørk es kog, for det mest e ogs å av blå bær- type . Riker e typer som lagurt bj or kesk og og hogs taudebjor keskog fo rekomme r ogsa rel a- tivt vanlig. Over skoggr ensa er det mange steder vch.:tviklcdc gr an- og bj ør kekr att .
I s kogss onen ligg er også s tore myrområder, sær lig i den nor dlige delen av felt et. Myrene best år hoveds akelig av fa ttig bakkemyr og f latmyr , mens r iker e myrt yper dekker små are a ler . I dal bunnen oppt rer også nedbør - myrer regelmessig . Vannve getasjonen er vel- utvikl et, men med et par unnta k ar t sfattige og lit e nær ings kr evende.
F jellom radene best ar mest av gr un nfj ells - be rg ar te r, og veg e tasjo ne n bære r preg av det . F a tt ig r abbe- og lesid evegetasjon dominer er, og sto re omr ader er vegetasjonsfri e. Ba re sma a realer når opp i mellomalpin sone.
Siden la veste punkt i vassdr aget er 341 m o. h., mangl er lavland svegetasj on nesten belt . Ba re f ragmenter av var mekjær ber gs krent- veg et as jon fin nes en ke lte s tede r. E ks tre mr ike
myrer og rik fjellvegetasjon er ikke påvist .
I vas s dra ge t er det pavis t 360 ar te r av kar- pla nter . Fo r et så s tor t omr åde er dette et lavt ta ll, og lit en floris tis k diver s itet er et av de mest iøynefallende tr ekk ved vassdraget.
Vesent lig på gr unn av uguns tige geologis ke for hold, teller f jellflor aen bar e i underkant a v 70 ar ter . Ca. 30 art er kan r egnes til et øs tl ig clement, men det dreier seg om art er s om e r re la ti vt vanlig e ogs å i ve.stJige delerav Tr ondelag. Sorl ige a rter er det f e r r e a v ( 15) , men e t par a rter s e r ut ti l
a
ha s in nordg rens e for Nor ge i områ det , nemlig s t j e r n e -ro a r i k å p e og f1e k k g r i s ø r e. Noen få kys tplanter finnes også så la ngt øs t.
Det bota nisk mest interessa nte omr ådet i nedbørf eltet er Ulendeltaet, der In derd als4a renner ut i Ulen. Her fi nnes et s tort utvalg av s ump -, kantskog- og myr vegetasjon i tydelige sonerin ger. Verd ifulle myr omr ader finnes også andr e s teder . bl. a . s ma, ombr ot rofe my re r med ve lutv iklede s truk ture r.
Sor livassdra get kan s tå som typevassdr ag for fattige fj ell- og hars kogs områ der i indr e Tr ondelag.
Fugle liv
St ore deler av nedbørf eltet er s uba lpine na tur typer som er r elativt pr oduktive i bio- logisk s ammenheng. Typis k er s tore bakke- myr er og blandin gss kog av gran og bj ørk , samt mang el på større s amme nheng en de a re- aler med fj ellbj ork eskog. Fu glefa unaen knyt- tet til disse omr ådene er hver ken spesielt r ik
pa
ar te r e ller indiv ider, me n ty pisk for regi - onen.Pa
g ru nn a v vassdragets beliggenhet har imidler t id fuglefaunaen inns la g av øs tl ige a r ter , hvilket gjør det meget interessant . Mindr e løvskogsomr åder med spesielt r ik spu rve fugl fa una finnes i første r ekke i Lan g- lia, ved Holden og i Kvernfosslia .A v subalpine va tmarksomr ader ma spes ielt Ber glimyre ne og Ulendelt aet nevnes . Dette er omr ader med ti l dels s jeldne vatm ar ks - a r ter som f. eks. m y r h a uk . De laverelig - gende og mer vat mar kspr eget e naturt ypene i nordos t, St rivassomradet, ha r en langt r ikere fug lefauna, Av ar terkannevnes m y r s n i p e og d o b b e I t b e k k a s i n.
Vassdraget er hverken typisk alpin t eller lavla ndspr eget. Omfat tende a lpine natur typer f innes sør ves t for hovedvass dr aget i Blåfj ella og mot Gres s imoe n nas jona lpark . F ug le- faunaen er her generelt a r tsfattig , men typisk for reg ionen. Alpinomr ådene nord for St r i- va tnet er r ikere med bl. a . b o1t i t og f j a - r e p l y t t .
Mindr e omr åder langs hovedvassdr aget har e nke lte ty piske kul turmar ksa rt er .
Bergkløfter og bergvegger i deler av ned-
borf e ltet har hekk e plasse r for en kelt e klippe - hekkende ro vfuglar ter .
Det er i alt regist rert 135 ar ter i vassdr a - get . hvor av 108 er sett under pr osj ektets ar - beid. Omkrin g 90%a v de 108 antas
a
hekke i områ det .Bade fj ell-, skog- og my romr adene i Sor li- vassdraget har ornit ologis ke ver dier typisk fo r re gione n. F aunaen er pag runn av os tl ig beliggenhet int eressa nt i dyr egeografisk sam- menheng. Spesielle og sjeldne elementer bade i f or m av ar ter og na tur typer er r egis trert .
-
288
NOU 1983: 42
Naturfag lige ve rdier og vass drags vern
B lan t de or ni t olog iske eg en ver die r m å s ær lig m a n gfold og s j e lden h e t fr a m h ev es . L ike led es er d e or ni to logis ke bru ke rin t er es s e ne i for - bin de lse m e d for s k ning a v be t y dn ing .
S ammen med moderate inngrep i naturen gj ør d et t e a t va s sdr a ge t h ar re fer a nse ver d i, og t ot a lt e r ve r di en s o m ve r neo bj e k t m eg et s tor .
Fe rs k va nns b iol og i
Sor liva ss dr a ge t h a r et uva n lig s t or t s pek t er a v inns j øer , va t n og min dr e lok a litete r . D et ha r ogs å s to rt ut va lg a v ul ike e lve bio to pe r .
I nns a mli ngs pr og r a m me t om fa t tet 16 vat n og tj ern og 27 s tasjo ner i re nne nde vann.
Va nn kva lit e t en e r en sart e t og in dik er e r la v pr od uks j on. L edn ings e vn e n var ie r t e h oved - s a kel ig i om ra d et 10 20 og ka ls iu m innhold lå m ellom 0,4 og 0,7 m g/l . Avv ike nd e va r e n be kk ved Re ng en m ed led nin gs e vne 47 og 4 ,9 m g/I k al s ium . pH lå inn en for 6,0 7,0. Va nn - t e m pe ra t ur en lå for d et m e s te m ellom 10 og 15° C.
D et ble r e gis t re rt 11 a r t e r pla nk t on kr ep s . De fl es t e h a r e n v id u t bred e lse på la nds bas is . T et the t en a v p la nk t on kr ep s for de lt e s e g no ks å j e vnt m e llom 10 000og 109 000 pr. m ". Len g - ling en h ad de de n på a lle m å t e r r ik es t e fa u - naen av planktonkreps.
De t ble på v is t 18 a r t e r va nnl oppe r og 12 ar t er hop pek r ep s , t ot a lt 30a r te r s m å k r ep s er m idde ls h øy t . Av dis se e r Eucy cl o p s l i l l j e b o r g i i , P a r a c y c l o p s a ff i -
n i s og S c a p h o l e b e r i s m u c r o n a t a på vis t kun et få tall s t ed er uor d for Dov re .
Som i d e a nd re va s s d r ag e ne i Mid t -Nor ge var bl ot b un ns fa un a e n fa t t ig bå de k va lit a ti v t og s r lig k van t i tati vt n å r e n sammen lign e r m ed fj e llva t n i Sør -N or ge .
16 g r upper a v bu nn dy r b le på vis t i s t r a n d- s one n . D øg nf lu er va r m es t t a llri ke, a n dr e gr u ppe r a v be t y dn ing va r s t ein fl ue r og fj aer- m y gg . Ma r fl o va r tallrik i St or e og Lil le St ri - va t n og b le på vis t i Ho lden . De t ot a le te t t h e te r a v d yr va r f ra un der m idd els t il g a ns ke s t or e . L a k a va tnet ha dd e m ed 18 2 dy r pr . prø ve d en s tø rs t e te t t h et en .
U t va lge t a v d y r i r en n en d e v ann va r ga n s ke høy t med 16 gr upper . Sammens e tningen og m e ngd en e va r ier te. Døgn fl uer dom in er t e båd e
i hovedelva og i s idevassdragenei øst og vest . A ndr e gr uppe r a v be t ydn ing va r kn ot t , s tein- f luer og m a r fl o. Kn ot t var s ær lig a v bet y dnin g i s ideelve ne , De f les t e s ta s j on en e h a d de la ve ti l m id dels t et the t er .
De t t ot a le u t va lg a v d øg nf lu er v a r g ans ke høy t m ed 22 ar t er . Av s t ein fl ue r ble de t r egi - s tr er t 17 ar t er .
Sorlivassdraget har en ensartet og nærings - fa t tig va n nk va lit et , m en innen f or dis s e r a m - m e ne s yn es fau n a e n va r iert og t et th e ten e a v dyr e r s om en k a n v e nt e . Ma ngf ol det a v de arts bes temte gruppene er lavere enn ide s tore T r ond ela gs e lven e , m en s tørr e e nn i d e mi ndr e de lfelt e ne Ga r berg elva , S kj kr a og N es a a . Va s s d ra g et ha r e t s t ort s pe k te r a v fers k - va n ns bio to pe r . K ult ur p å vir kn ing en på s e lve va s sd ra ge t e r lit e n og i s ided al en e n ep pe på - v ise lig . Va s sd ra g e t har ve rdi s om ty pe - og re fe ran se s ys te m for hoye re ligge nde s kogs - t r a k t er og fj ells t røk i Nor d -T rø nde la g . Det ble i 19626 3 for et a t t f is ke rib iolog iske un d er s o- ke lse r i va t n i hoved vas s d rag e t . Va s s d rag e t lig g er ueg ne t til for und ervis ning . F or fe rs k -
vannsbiologi vurderes verneverdien som mode-
r a t til s t or .
Li tterat ur
Bevang er, K. og Vie. G, 1981. F uglefaunaeni Sor- livassdrage t, Lierne og SnAsa kommuner, Nord- Tronde lag. K . no rske V idensk . Selsk . Mu s., Rapport Zool . Se r. 1981- 6, 65 s .
+
k a rt.N os t , T . o g K ok sVik , J ,I. 198 1. F e rs kv an nsb olo - g iske og hydrografiske undersoke lser i Sorli- vass drag et 1979. K . n orske Vid ensk. Selsk . M us., Rapport Zool. Ser . 1981- 2,52s.
+
ved - leg g.Mo en, P . 1983. F luv ial g e o mo rfo log is k vurdering av Sorlivass draget . K onta ktut v, v ass drags reg .,
U niv. Oslo. Rapp. 88/ 02, 47 s.
Selnes , M. og Seth er, B. 1981. Fl ora og veg eta - sj o n i Sorl iv nassdra g e t , No rd-Tro nde la g. B ot a - nis ke unde rsokelser i 10-4rs verna vassdrag.
Delrapport 7.K . nor ske Videns k. Selsk .Mus., Rap port Bot . Ser. 1982 1 , 95 s. + kart.
So llid, J . L. og Sorbel, L 1983, Sor livas sdr ag et
s. 115- 128 1 Sollid, J . L. (red .) Geom orfolo- giske og kvarta rgeologis ke regist reri nger med vurdering av vern everd ier i 15 tlarsvernede vassdrag i Nord- og Midt-N org e. Kontak tutv.
vas sdragsreg ., Uni v. Oslo, Rapp. 55, 200
s.+
14 plansjer.
