NOU 1983: 42

Den brede, fla te hoveddalen går via slake dalsider i vest over i et høyere- ligg ende omr åde, Grønningenomr ådet, med s tore, slake bakkemyrer i en mosaikk med

Det er lite løs masser i fel tets øverste deler, i de nedr e finnes endel f orvitringsj ord.. S kogssonen er arealmess ig svært lit en, det mest e er lavalpin e

lit en utbred else i F låms vassdra get. Fi re floraelementer er relati vt bra r epre sen- t.ert. Det s tore in ns laget av kalk- k revende og konti nenta le fj

P å moene nedover mot Kilen og på enkelte berg knauser finnes r en lavf uruskog... Barskog syne s a ha de va nlige ar tene for

De botanisk mest ver difull e omr ådene er ar tsr ike r einroseheier ( bl. nord for Bukke- dalen på Bukkefj ell/Rivt ind) , de s tore fore- komstene av ar tsrike og

Det meste er blabe r bjor kesk og, men i østlige og nord lige deler er også lågur t- og høgs taudebjør keskog vanlig... F ore koms ten av man g e a v de sj eldnest e

mens den nor dlige delen er bygget o pp av sedimentber g- ar ter som t il dels er meget kalkrike... De lavere deler av snauf jellet do- mineres av vids trakte

Selve Lifj ellmas- sivet består av kva r ts it t, mens de nordlige og sørlige deler utgjøres a v ulike g ranittis ke ber ga r ter.. I områdets sentr ale deler er