180
NOU 1983: 42
N at urf ag lig e verdier og vass drag s vern
'
9. ' . .. ' «
- $..
?'
r r .
F d ms da len sett n o rdo ve r. F o t o : P . E . F a g li.
OBJ E KT NR . 91 FL AMS VAS SD RA GET
Fy lker : Sog n og F jor dane, Hor daland Kommu ner : Aur land, Ulvik
Nedbørf elt : 279 km2
Sk oggrense : Ca. 950 m o.h. Ar ea l under denne : 15 %
Middelvannfo ring : 15 m%/s
La ves te - høyes te punkt : 0 1765 m o.h.
Mar in grense : Ca . 135 m o.h .
Kr af tpotensia l: 736 GWh, sammen med obj . 91 Nat ur geogr af iske r egioner : 35 c, 37 e
Vas sdra gs bes kri velse
Flå ms vas sdr a get har sit t utspr ing ved Omns breen nord for Hard ang erjøkulen. D et mes te av ar ealet består av f jellvidd er, ca. 60
%
lig g er ove r 1250 m o h. E n halv prosen t a v felt et er br edekt. Selve Fl m sdalen som går f ra Aur landsfj ord en og opp til My rda l, er ca.
20 km la ng og er dy pt nedskAr et I fj ellmassi- vet. Fl msd alen er trang og bar bra tte dal- sider . Ovenf or Vatnahalsen er dalf or et 4p-
nere og f latere, og dalbu nnen s tig er jevnt de ca . 20 km innover mot Omnsbreen . I det te dal- avs nitt et lig ger fle re va tn, med de t reg ul erte Klevavatn (958 m o.h .)
pa
ca . 1 km2 og Rei-nung ava tn (764 m o.h.)
p
0,8 km" som de s tørs te.Flamsdalen har f lere s idedaler, hvorav Gud- medalen og Myrdalen er de s tørs te. Lengs t øs t er Vindedalen og Øvr e Gr øndalen de største sidedalene. Sided alene er hengende t il hoved- dalen.
Klimaet varierer f ra s ubkonti nentalt i lav- lan de t ti l su bose anis k i de hoy ere lig ge nde de- ler . Det foreligger ingen klima data fr a de ne- dre delene av vassdraget, men k limaet her skiller seg nok ikke mye fr a det en b ar i andre fj or da rmer i de indr e delene av Sog ne- fj orden, f.e ks.Aur land og L ærdal. Den å r lige nedbør mengden i Aur land er 610 mm, i Lær- dal 410 mm . Årsmidde lt emper aturen i Lærdal er 6,5° C.
Pa
Myrdal (8 46 m o.h.) er nedboren komme t opp i 1610 mm pr . år og år smidde l- temper at uren er 1,1° C.Be rg g run ne n kan g ro vt i nndeles i g runn- fj ell, ka mbrosilurisk fyllitt og skyvedekkenes e ru ptive be rg ar te r. F y llitten s om danner g run nlag fo r et r ikt og var ier t dyre- og plan- teliv, utgjør store ar ealer i de nedre delene av F lams da lens os ts ide og i da lføret fr a Se l- tuft vatn ti l Ovr e Gr ondal svatn .
Ulike typer løs masser dekker r elativt store area ler, s pesielt i de ytre delene av nedbør- felt et. På høyt nivå, i Gudmedalen, Holabot n, Vidalen og Lj osdalen er det avsatt mye mo- r enemateriale. I dalsidene finnes fler e s teder
-
M 1 :250 000
Ref. serie 1501, blad Odda NOU 1983: 42
Naturfaglige verdier og vassdragsvern
OB JE K T N R. 91 PLÅ MSVA SSDRA GET
I IT "'JT<;\17 rl--;::; "3?:_- ""'. l'lo,".:'7 7lIP".:"' c .-- :""§_,
""'1,/'
{
- .
. .
•Cf,
\"I;,,I
. . '
.
\ ,' '
' .
33 -
I
1C·
ERJOK E
182
NOU 1983 : 42
Nat urf ag lige verdier og vassdragsvern
Sideda l i f eltets vest l ige de l . Poto : P. E . F augli.
s tore partier med skredmateriale, og nede i selve F lå msdalcn er det mindre omr åder med e lvea vs e tning er .
Vegetasjonen i selve Fla msdalen best a r ve- sentlig av frodig e bjørk - og gr aorskoger. Over skoggrensa er vierkra tt og ulig e utfor ming er av lyngheier dominerende nederst og gras - heier og snoleier ide ovre delene.
La ngs s tore deler av vassdr aget gå r det vei og j ernbane. Hy tt ebygging og kr a ft linje er mer kbar e inngrep. Landska pet i de nedre og i de s e nt ra le de lene e r preg e t a v jordb ruks - dr if t. Ved KArd al, Myr da l, Vindedal og Gr on- dal er det for tsa tt stølsdrif t. Det er to mind re kra ft ver k i F lå ms vassdraget : ett ved Kjos - foss og et t like ovenfor tetts tedet F låm.
Geofa g
Ber ggrunnen ka n deles i tre enheter . I sør e r de t g run nfje ll s om dom ineres av lys e dy p- eruptiver. Øverst er dette «overskåret» av det s ubkambr iske peneplan, som viser seg som en hylle i ter renget. Over dette ligger det om- dannende, kambr osilu riske sedimentber gart er, vesen tl ig fy llit t. Skyv edekkene som i vest og nord os t lig ge r ove r fy llitte n, be s ta r av g nei- ser, kvar tsitt og dyper uptiver.
Fe lte t domine res a v et hoy fjells omra de me d viddeda ler, og av Flå msda len som er s kår et dy pt ned i det te . De nne e r ves e ntlig pre ge t av br eer osj on : U-for m, br a tt da lende, hengende sidedaler og da lskuldre som repr ese nterer en eldre da lgener asjon. Midtre deler av F låms- da len har delvis en elve-( br eelv) erode rt form . B unnen av da lføret erhe r trang, V-forme tog noe svinget.
Vassdrage t inneho lder fo rme r og avs e tnin - ger fr a isavsmelti ngen som er typisk fo r de indre delene av Ves tl andet . Svær t fr amt r e- dende i F lm sdalen er ma nge, s tore og klar e
g jel og je tt eg ry te r. Diss e er danne t ved s mel - tevann som ran t under breen. Neders t i F låms - dalen er det ct sys tem av klar t utf or mede bre- elvter rasser opp ti l den ma rine grense , og yngre, lavere ligg end e e lve terr as ser. I Øvre Grøn dalen finnes bresj ostr andlinj er, samt et s tor t antall tett liggende mor enery gger .
E lva føre r uvanlig lit e losmateriale. Vann- føringen iF lamselva ha r vær t målt siden 1909.
FIm s vas sdraget peker seg ut som meget ver difullt i geofaglig sammen heng. Viktig st er gjelene og j et tegr ytene i F l msda len. Disse e r use dva nlig e i lan ds s amme nhe ng. E llers opp- lrer de van lige elementer som vi har i indr e deler av Ve s tlandet . De n la nge s e rie v an n- for ingsobservasj oner gjor feltet hydro logis k sett verd ifullt. De faglige forh old sammen med lett adkoms t gir vassdr aget meget s tor pedagogisk verd i.
Botani kk
Fl amsvassdr agets nedborf elt har ct meget r ikt og va rier t plantedekke. Vegetasjonsso ne- r ingen s penner fr a varmekj ære tør r bakker og edelløvs koger i lavlandet ti l hoya lpin s noleie- mar k. AIie vegetasj onssoner er relativt godt re pres e nte rt .
Utforming e n av veg e tas jone n v ise r ko nti- nen ta le t rekk i lavlandet og i ostlige fj ellom- r Ader, og suboseaniske t rekk i vestlige og sen- tr ale deler av nedbor felte t.
Sk ogen, som s trekker seg oppover mot ca.
950 m o.h., domineres helt av løv trær . Av bar - skog finnes bar e s må best a nder med fur u.
Opptil ca. 650 m o.h. har ulike utformi nger av fr odige g raor skoger s tor betydning. Alm og has se l danner ba re mi ndre be s tande r. Spredt fi nnes bes tander med selje. osp og hengebjørk . I subalpine omr åder ha r lyngdominert bjor ke- skog stør st utbred else, men frod ige h øgs taude- bjør keskoger opptrer hyppig i br atte da lsider . I s koglose par tier fi nnes a r tsr ike og botanisk interessante tør r bakker samt ras ma rk er med hoypro duk tive engsa mfunn.
Fr a øverst i bjør kebeltet til la ngt opp i lav- alpin s o ne dek ker ulike type r vi erk ra tt s to re ar ea ler . E llers karak teriseres den lavalpine s one n a v blb e r-blalyng he ier, of te m ed e t te tt krat t av dverg bjork. P utsat te r abber og s krinne moreneryg ge r opptre r noys omme krek ling- greplyng- og lavdominert e sam- funn som få steder på Ves tl andet ha r så stor utbred else som i Fl m svas sdraget . E t annet bo tanisk i nte re ss a nt i nns lag e r s to re areale r med ka lkkr evende plantesamfunn. De kan ha ulike utfo rm inger , blant a nnet finnes s kred - a rves amf unn, reinroseh eie r. kalkkrev e nde e ng - s nøleier og r ikmyrer .
I mellomalpin sonedomin e re r ra bbes ivhe ier, gras heierog mus oresn oleier.
-
Naturfaglige ver dier og vassdrags ve rn Myrer, vatm arker og vannvegetasjon bar
lit en utbred else i F låms vassdraget. P å elve- de ltaen e i Vindedale n og Ovre Gro ndalen fin- nes vegetasjons utform inger som ikke opptrer vanlig pa Ves tlandet.
D et e r i al t reg is trert 503 ka rplan te ar ter i
om rådet. F or Vestl andet er dette et høyt tall . Fi re floraelementer er relati vt bra r epre sen- t.ert. Øs t lige og s ørlig e var mekjære arte r ut- gjør tallrike gr upper , mens kys tplantene er re lativ t lite repres en te rt . Fj e llflora en e r sve rt ar ts rik, og inneholder ru ndt halvpa r ten av Nor ges fj ellf lor a . Det s tore in ns laget av kalk- k revende og konti nenta le fj ellpla nter setter F lm s vas sdr aget i en særs tilling blant ves t- landsvassdragene. Bisentriske og sorlige uni- sentr iske fj ellplanter er også repr esen ter t. Av ar ter som oppt rer sj elden på Ves tla ndet, kan nevnes s k r e d a r v e , l a p p m a r k s - ø y e n t r ø s t , h u l d r e g r a s , k a l k - t e l g , f j e l l o k , s n ø r u b l o m , r e i n - m j e l t , b l i n d u r t , s n o m u r e , l i n - m j o l k e , f j e l l k v e k e , s v a r t a k s , s m å r ø r k v e i n og a g n o r s t a r r .
Bota nisk verd ifulle om råder er tor rb akker og hass e ls kog ned ers t i dal foret , ras marks ve - getasjon under Ramnanosi og F urekamben, rik og variert veg et as jon und er Vibmen osi og flor is tisk a r ts r ike omr åder i Gudmedalen, Klevagj ela og Øvre Grønd alen.
I de nedr e og sentra le delene av nedbor- felt et er vegetasjonen s ter kt beit et , men i det hele er vegetasjonen lit e påvir ket. Bota- nisk kan vassdr aget fr amstå som typis k for under regi on 37 c, men i ti llegg fi nnes det enkelt e trek k som ikke opptrer andre steder på Ves tlandet.
Fu gleliv
Vassdr aget har et stor t ma ngfold. av lov- s kogs ty pe r og mindre områ de r med f uruskog . Det r ikes te fuglelivet, både med hensy n til ar tsmangfold og individ tetthet f inn es i bla n- ding slovskogen i liene i Fl m sda len. Denne skogstypen har også stort mangfo ld av hull- r ugere med bl.a. en rik spettebes tand. Fug le- faunae n i fjel lbj ork s kogen er kara k te ris tisk for Ves tla ndet. De br atte fj ellveggene oven-
f o r skogs ti ene beny tt esist or g rad som h ek ke-
plass for klippeh ekkende r ovfuglear ter . Vassdr aget inneholder fa vtmark som rader, med en fo r holdsvis fattig flug lofa una.
F uglefaunaen i hei- og fj ellomr ådene er ty- pisk fo r landsdelen, men 1 a p p s p u r v og f j c 1 1 e r k e er vanligere enn normalt på Ves tl andet.
De lavereliggende delene av F lamsdalen er pr eget av et int ensivt jor dbruk, uten at særlig
ma nge av de kult urf ølgende a r ter fo rekom- mer .
Totalt ble det reg is trer t 9 1 fug lea rt e r i vas s - dr aget, hvorav ca . 75 % hekker eller a nt as
a
hekke.
F ug lefaunae n inne n ned borf el te t e r s tort sett ty pisk for reg ionen, men antallet vå t- mar ksa r ter er uva nlig lavt. Av stor st or nito- logi s k inte re ss e e r de s kogk ledde liene m ed blandin gs løvs kog i F lmsd alen, med sin ar ts- rike f ug lefauna, med bl.a . svært m ang e h ull- r ugende ar ter . I denne sammenheng peker områ de ne ru ndt I ndre lid og B e re kva m s eg ut . Videre er f jellveggene i dalsidene vik tig e hek- keplasser for klip pehekkende r ovf ugler .
F e rs kva nns biolog i
Vassdr aget s tarter ved Sateva tn ( 1410 m o.h.) . I øvre del renner elva med jevnt fall avløst av flere innsj øer og r olige par tier . Ne- de nfor K leva va tn g å r e lva i fosser og s tr ie st ry k og ut f ra Reinungava tn st uper Kjos- fossen ned i bunnen a v F låmsdalen. Herf ra renner e lva i fos s e r og s try k ute n
a ga
gje n-nom flere va tn. Va tna er rela tivt gr unne (18 28 m ) .
Det ble undersokt 10 vatn og 15 elves ta - sjoner. Fy llitt iske berg a r ter setter preg på vannkvalite te n, s o m e r s va rt god i ves tlands - måles to kk. Vas s dra ge t e r kun s va kt s ur t og pH varie rt e mellom 5,9 og 6,8. Ledningsevnen er la v, 5 29. Bar e i Sateva tn og i elva like nedenfo r er ver diene over 20. Kalsiuminnhol- det e r relat ivt hoy t og viser en noe s to rre vari asjon, 0,4 3 ,3 mg Cail. Su lfatverd iene va riert e fr a 0,5 til 3,5 mg SO, I . F or andre m l te p ar a me t r e va r ve rdie ne mindre e nn 1 mg/I. Temper aturen på ettersomme ren er t y- pisk for h0yfj ellslok alit eter . med ver dier ho- vedsakelig mellom 6 og 10° C,
In nsjøene mangler pr ak tisk ta lt høyere vannveg e tas jon, de ha r k un mos e be voks nin- ger . I elva va r mosebevoksningen kraft igere og fore kom
pa
nes ten al le s tas jone r.I vassdraget er det r egist r ert 19 ar ter s ma- kreps, hvora v 13 vann lopper og 6 hoppekreps.
I ti llegg er det påvis t 9 a rt er hj uldyr . Alle a rte ne , med unn tak av A l o n a i n t e r m e - d i a som ikke tidligere er f unnet på Vestlan- det , e r vanlig e.
Totalt ble det regist rer t 5 ar ter plankton- kre psdy r. og plan ktons am funne ne i va nnen e var svaert enkelt oppby gd av ar ter som e ller s er va nlige i fj ellva tn. Tettheten av plank ton - kreps er beregnet til gjennomsnit tl ig 54 000 individer/m2.
rvatna ble det totalt fun net 14 for skj ellige grupper bunndyr . Fj ærmyg g og fa bors temar k domine rt e. An tal) indiv ider pr .prø ve varie rte
-
184
NOU 1983: 42
Na t urfag lige ver dier og vas sd ra gs ve rn fr a 300 til 1600, med en middelverdi på 1000.
De oppgi tte midde lver dier er de høyes te som er regis trer t imidler ti dig ver nede vassdr ag på Vestlandet.
Ar tsa nta llet i s tr andsonen va r relativt lite, henholdsvis 3 ar ter døgnfl uer, 6 a r ter stein- fl uer og 3 ar ter våt fluer . AJ1e a rt ene er va n- lig e i vat np å Vestla ndet. På bløt bunn ble det i midde l fr a dybdesonen 0.5 til 5 m funnet 5600 ind.Im• og en midler e total biomasse på 5,1 g/m. Verdiene vurde res som relativt høye.
EI vefaunaen er også domin er t av f jærmygg og fåbør stema r k, men i sideelven Myrda lselv er s tankelbein ta llr ikeste gr uppe. I vassdra- gets nedre deler komme r s tein- og dognf lucr sterk ere inn , In divida ntallet var ier te f r a 300 ti l 17 000, med et middel på 2400 pr . prøve . Opp ti l %4a v in d iv ide ne u t gj ø res a v r u ndo r m . I de kvan ti ta ti ve. pr ovene neders t i elva var individa nta llet 1600 l)r . m2, med en vekt på 1,5 g pr . m2 •D isse t a l10ne e r s væ r t la ve . m e ns pr øvene fr a res ten av elves tasjonene viser de s t ors te ind ivid te t t h e te ne s om e r re gis t r e r t i 10-å rs vassdragene på Vestl andet. Innen de ar ts bes temt e gruppene er imidlerti d a rt sta llet under middels med 2 døg nfluer , 11 steinfluer og5vå r fluer .
Vannkj emisk er vassdraget, med unntak a v Myrda lselv som skiller seg ut med lavt ione- innhold, ensar te t og med god vannk va litet.
P lanktontett heten og bunndyr tettheten er høy, men a r ts utva lget er relati vt lite .
Vassdraget ligg er gunstig \il for f orskning og under visning og byr på flere interessa nte forskning soppgaver .
Blant midl ertidig ver nede vassdrag i Vest- landets indre fj ords tr øk er det ing en som ha r innsjøer i de nedr e deler. Flm svassdraget reg nes som typisk for r egionen.
Litt eratur
B re l ehagen, T . og RAd, O, 1982. F ug lefaunaen i F I ms vas s d ra g e t, A u r an d og U I v i k kommu ner i Sogn og Fjordane og Hordaland. Zool.M us., Univ. B e rgen ., Rapp. Or itol. 8,70 s .
Fa ugl i, P . E, 1983. Fluvia lgeomo rf ologis k vur de- ri ng a v Vik e d a ls e lv , G ra n vi ne lv, U n d r e da ls e lv og Fl a ms elv, 10-a rs ver ned e vass dra g
pa
Vest- lan de t . K o t a k t u t v , v as s dr a g s r eg ., Un iv. Os l o.Haa land. S .. Hobaek, A. og Raddum, G.G. 1981.
F er s k v a n ns b iol og is k e u n der so k e lse r i F l 4 m s -
vas s dra get 1978.L F I , Z oo l .Mus., Univ. B er gen, R app. 85, 67
s.
Od land. A . 1981. F lor·a og veg eta sj on i Fl ms vass - dra get . Bot .inst . , Un i v. B er gen, Rapp . 12,52 s . Olsen, T . N . og A nda , E , 1981. Fl amsv assdr aget.
K va r tær geo log isk e og geomo r fologis k e under - s ok e ls e r . Geol . i ns t . a d . B , Un iv. B er g e n , R a p p . 5, 33 s.
