NOU 1983: 42

NOU 1983: 42

Nat urfaglige verdier og vassdragsvern

347

Vesterelva no r ut lopet. Foto: P. E. Faugli.

OBJE KT NR. 205

VESTERELVA TIL SYLTEFJORD/

0 ARDUJAKKA Fy lke : Finn mar k

Kommu ner : Båtsfj ord , Vadsø, Tana Nedbørfelt : 466 k m²

Skog grense : 100- 200 m o. h. Ar eal under denne : 5%

Mi ddelvann fori ng : 14,2 m%/s

L aves te-høy est e punkt : 0 633 m o. h.

Mar in gr ense : 77 m o. h . Kra ftpotensial : 0 GWh Natur geogr afisk r egion : 47b

Vassdr agsbeskr ivelse

Nedbor fe lt et lig ge r

pa

Va r a n gerh a lvoya . Hovedelva, Sylt efj or delva, er 30 km og renner i ves t -os t lig r e tning . Ti l de nn e re nner m a nge s ideelver , bl.a. fr a 4 s tor re sidedaler, Oard u- Svanevatna , Ra v' dul, S kogasdalen og Ras se- j a k k a. Diss e går i nor dlig -nor dostlig retnin g.

Det er få va tn i vas s dr aget. Oar duj av'ri (225 m o. h.) er det s tørs te med et ar eal

p

2,3 km• . De øvr ige vatna, S vanevatn a, Adams- vatn, E vava tn, Svingva tn og Kristof fer vatn, er mindre enn 0,5 km-.

Vas sdragets yt r e del har t undr aklim a. Det

er s va kt osea nisk med hum ide forh old. Ar s- nedbør en er mellom 500 og 700 mm, men hav- tåke i s ommer halvår et gir likevel høy fuk tig- het. Nedbør ma ksimu m er om høsten. Middel- temper at ur en fo r år et er 1,9° C må lt

pa

Makk - aur fyr.

Omr ådet har overv eiende sandstein i berg - gr unnen og det kan hovedsa kelig deles i et platå la ndskap og et dallands kap . Mes tepa rt en a v felt et dekkes av mo renema teriale. Dal- sidene ha r my e r asmar k.

E n s tor del av nedbørfeltet er fa ttig e hei- og blok kma r ksomr åder , men det finnes også endel vå tm ar k i for m av vatn. Ada ms va tn og E vavat n ligger i det fa tti ge blokk ma r ksland- skapet, mens de øvr ige va tna lig ger i omr åder som er r iker e p å vegetasj on. Myr er li te ut- br edt og har s tørs t a rea l omkr ing Svaneva tna.

Det mes te av myr ar ealet i vassdraget finn es som sma myrf lekker i bunnen av dalene, E n

a,,

verd ens nordligs te s koger , en bj or ke-vier - s k og , d ek ke r b un nen a v Sy lte fj or dda len et stykke oppover .

Bosetningen er besk jeden moo ca . 50 per- soner og begr ense r seg ti l omr å det ved ut- løpet i sjøen. Her fi nnes 2 går dsbr uk med t il- sammen ca . 100 da dyr ka mar k. Det er noen hytter i feltet, de fleste ved Oa rd ujav' ri . Fy l- kesveien mellom Sy lt efj ord og Båtsfjor d går gj ennom ned.re del a v Sy ltefj ordd alen, og er den enest e veien i omr ådet.

-

OA RDUJÅKKA M 1 :25 0 000

Ref . s erie 150 1, blad Vadsø

NOU 1983: 42

Naturfaglige verdier og vassdragsvern

O BJ EK T NR. 205

VE S TE RELVA TI L S YLT EF JORD OAR OUJ ÅKKA

\

i

/ i '

,+

'

·"' -

^;

_'

·..-,

# ^{' 2}

,

__,II

.... ., t

'

>

' ·,,,-\'\\'

" , ..._

I

.,,--- '

}

•• I .

NOU 1983 : 4 2

Naturfag lige ve rdier og vass drag s vern

349

Vassdraget benyttes fl it tig ti l laksefiske som er d en viktigs te friluftsinteressen.

Geofag

Gjennom nedbør feltet i en nor dves tlig- sør østl ig ret ning s trekker det seg en f or kast- ning eller over skyvningsgr ense kalt T roll- fj ord -Komagelv-fo rk as tningen. Berg ar tene kan deles i 3 for masjoner. Nord øst for for - kas tninge n e r det s ands te ine r, leirs teine r og kar bona tber garter som ti lhør er Øs t-F innma rk s upergruppe . Omr ådet sørvest for fo rk astni n- gen omfa tter Ves ter-Tanagr uppen med for- skjellige typer sands teiner og leir steiner og

«Den eldre sandsteinserie». Hver av de 3 for masj onene kan deles i flere underfor ma- sj oner , som det i en viss gr ad ha r vært en inn byr des skyvebevegelse imellom .

Landformene kan gr ovt deles i platå for - mede vidder og daler . Den sent ra le delen av vas sdr aget, Mar es vaejska i'di, utgjor ct f la tt platå med s tore om råder av blokk mark . P la - taet er gjennomskå ret av flere V-formete daler med spyler enner som fal ler på s krå ned i disse.

Omr åder med bar t fj ell er sjeldne, de stør - s te feltene f innes der over fla ten er bars pylt av smeltevannselver. Blokk mark domi ne re r i omr d er over ca. 400 m o, h., men går ned ti l ca. 100 m o. h. sor for Vesterelvas utlo p. I blokkmar kom radene f in nes det en del inter- essante, sirkulære morenehauger som sann - syn ligvi s er dannet ved f rost sort eri ng. F late omr åder under ca . 400 m o. h. har tyk t mo- ren edekke.

De øvr e delene av selve Sy lt efj ord dalen og dens sidedaler har V-formet t ver r pr ofil, eller bra tte dals ider og elves lette i bunnen. I dal- sidene foreg år det akti v fo rvitring. Lo smate - rialet danner rasmarker som f orsyner elva med mater ia le. Disse dalf or mene er i det ve- sentlige dannet ved forvitr ing og elveer osj on.

E r osjon a v is bre og br eelver under is tid ene kan ha bidr att ved daldannelsen, men har ikke pr eget form ene nevneverdig.

F r a E lves trandshøgda og ned mot havet er dalen vider e og det er avsa tt stor e mengder bre elvmate ri ale som er bygd ut i terr asser i for skjellige nivåer . Tør re elveløp og t err asse- kanter viser at elva stadig bar s kif tet løp mens den skar seg ned i avsetningene.

F ler e s teder langs hovedelva er det a vsa tt s idemorener som tilhører et moronetrinn som er et av de eldste som er f unnet på. land i Nor d-Nor ge. E ller s er det n gre r andmor ener i sentrale deler av vassdraget bl. a. øs t for Oa rd ujav'ri .

Den østlige delen av hoveddalen er tett besa tt med spylere nner som faller på s kr å

Sidedal av Rav dul ?>IOI Jfår es·væj ska i' di . F ot o : R. Hi nd r um.

langs dalsidene mot øs t. St ra ndlinjer er godt utviklet langs sørs iden av hoveddalen, ca. 5 km oppover fr a dagens havnivå . E llers finnes det flere godt utvik lete s tr andvoller ved ut- løpet . Av spes iell faglig interesse er s tr and- vollen f ra Tapes-tid med na r liggende avset - ninger som lig ger sørø st for Ves terelv.

Ves terelvas nedborfelt er en meget god repres entant for store deler av Varangerhalv- øya og ,de mes t ar ktis k pr egete delene a v Nor ge, J evne, hvelvete vidder med tr ange, br at tsidete da ler er typiske tr ekk . Ber ggrun- nen som forvit rer for holdsvis Jet t, ha r git t rikelig med løsmate riale.

Fr ostpr osesser er akti ve på. viddene som i

•

a

y

'-

.,

'

$. s

,

.

? ^r

s

F ,

'

.

4#j

: 3 ,

Ri k engskog l ang el vebredde n.

Foto : L. Molster.

350

NOU 1983: 42

Nat urfaglige verdler og vassdrag svern s tor utstr ekning er dekket av blok kma rk.

Særlig interesse knytter seg også til dalutvi k- lingen med fr ostt orvit ring og mas sebevegelse i dals idene og elvetr ansport og erosjon i dal- bunnen e.

Botanikk

Ut formin gen av vegetasjonen viser nor dli ge og øs tlige tre kk med o ve rg a nge r mot ar kti s k vegetasjon. Vegetasjonssoner fr a s ubalpin til høgalpin er r epr esen tert . Overg angen mellom fj ellets t re soner er ukl ar .

Sk ogen i vassdraget høre r t ilverdens nond- ligs te bj or keskoger . Den er isoler t fr a skog- omr ådene sør for Vara nger halvøya og i Tana.

Skog en vokser i ct sma lt belt e langs Syl te·

fj or delva og dekker bar e 1,6 % av nedbor - felt ets ar eal, som eller s er tundr apreg et. En fr odig, urte rik skogt ype med et t resjikt av vier er vanli g nærmes t elva. For øvrig består skogen a v s ubalpin bj orkeskog, dels med gras og ur ter i bunnen, og med blåbær og krekling på lit t tør r ere omr åder .

Ovenfor skoggr ensa er vier kra tt kar akter - isti sk

pa

enkelt e fl ate om råder i og ved elva . Ras ma rk e r hy ppig i da lside ne , de n e r of- test gr ov, men har ogsa f inere kalkrikt ma te- r iale med en interessant flor a . Det er li te myr i nedre del av området ; de største arealene finnes i fj ellet i ves t. F late, fa tti ge jor dvanns - myrer dominerer, men ct par rikere bakke- myr er er ogsa regist rer t.

Lava lpine heityper dekker de stør ste a re- alene. Det meste er krekling hei, men en finner også blå bærhei og r ik r einrosehei i les ider, med r abbevegetasj on pa toppene.

Vegetasjonslos blok kmar k av lign ende type som på Svalbar d dekker, etter heivegetasjo- nen, s tørs t ar ealer og danner s tore fj ellvidder over ca . 400 m o. h.

Fj ellplanter og ostl ige a r ter er s terkt repr e- sentert i vassdraget. Av de 260 r egistr erte ar tene i nedbørf eltet utgjør fj ellplantene 118, 4 er bisentr iske og ⁴ er nord lig unis entriske . F lere av fj ellpla ntene har en svær t begr enset utbr edelse i Nor ge, s v a I b a r d v a I m u e og k a l k a rve voks e r bar e

pa

Varanger- halvøya . T il flere av fj ellplantene knytter det seg s pesie l l plantegeogr af isk interesse. End el av dem er knyt tet til ka lk r ik gr unn.

De bota nisk mest verdifulle o bj ek tene or hogs taudevierskogen langs nedre del a v elva og de ri ke kalkras ma r kene i Skog dalens, Hur - sidalens og Rassejakkas br a tte dalsider . I til - legg har mange av fj ellplantene et svær t in- teress ant utbred elsesmons ter.

Sylt efjordvassdraget ervel egnet som type- vassdr ag for under region en 47b.

Fugleliv

Bjør kesk ogen i Syl tefj or ddalen ligg er ved yt ter gr ensen for utbr edels en av f ler e av vår e skogsbundnef uglear ter, forstog f rems t s pur- vefugler . Fu glefaunaen her har likevel s tør re artsrikdom og individ tetthet enn i ma nge s kogSomr åder lengr e sør i lands delen. I orni- tologis k s ammenheng ser bjør kesk ogen ut til

vaere den mes t pr odukti ve delen av vass - draget .

Art smangfoldet er s tør s t i de vier kra tt- bevoks te omr ådene langs elva ovenf or skog- gr ensa i Sy ltefj or ddalen, og i Ra v'dul og Oa rd u. Vade- og s pur vefu glar ter er vanligs t her, og mange av dem ha r høy individ tetthet .

De viktigste våtmar ksomr ådene ligg er i den indre delen av vass dr aget, hvor omr ådet Oardujav'ri -Svanevatna har en

stor

ande- og vadefuglbestand i hekke- og mytetiden. Ved en totalt elling i omr ådet ble 60 end er og 87 vader e regist rer t. Ogst. Kr istoffer vatn nederst i vassdraget er en viktig my telokalit et for en- der , mens de øvr ige va tna har et svært fattig f ugleliv.

De s tor e, nes ten vegetasj onslose hei- og fj ellområdene har en fatti g, men ka ra kter ist - isk f uglefauna. Ty pisk for ytre str øk av Fi nn- mark er den for holdsvis s tore s n 0 s p u r v

-

bes tanden .

Det er a lt s ett 89 fugl ear ter i vas sdr aget.

68 art er er sett under pro sj ektets ar beid, ca . 80 % av disse an tas å. hekke i omr ådet.

F uglelivet i vå tmar ks områ dene langs vas s - draget og i s kogen i Sy lt efjorddalen er ^av s te rst interesse. Vassdragets vatmarkslokal i- teter er blant de r ikes te ande- og vadefugl- omr ader

pa

Va ra nger ha lvoya. De fleste ty- piske tr ekk ved f uglelivet i Øs t-F innmar ks kys tregion finnes også i vassdr agets f auna.

F ers kvannsbiologi

Oar dujav'ri med et area l

pa

2,3 km? og s tørs te dyp 18 m er stør ste vatn i et ellers innsj øfatt ig vassdr ag. E lvene er s tort set t grunne og steinete med jevnt fa ll.

Undersokelsene omfatte r pr oveta kin g i 3 vatn og 11 elvestasjoner, Van kvaliteten er r ela ti vt ens art et. I det meste av vassdraget er led ning sev nen lav til mode ra t (20 40 ) , og pH It. r undt nøyt ral punktet. Kalkin nholdet er lavt, 1 2 mg Ca/I. Vass dr aget til fores endel havsalt er og inneholder 4 5 mg Na/I . F or - holdet mellom ka tionene (i ekviva lente meng- der ) er : Na > > Mg > Ca > > K. S like for- hold i kyst vassdrag s kyldes hovedsakelig ^til·

førsel av havsalt er . P r imær prod uksj onen er hoy bade i Oar duj av' ri og i elvene, og det er oft e st or a lgebioma sse i elvene

pa

sensomme-

-

NOU 1983: 4 2

Nat urfagl ige verdier og vass drags vern

351

r en. I Oarduja v' r i ble s ikt edypet i j uli må lt til 5,2 m og farg en var grønn.

Det er tilsammen r egistr er t ⁹krepsdyra rter, alle er va nlige i landsdelen. Det er r elativt s tore zooplankton tettheter i Oar dujav' ri . I augus t finnes det betydelige mengder hjuldyr . I st randsonen ble 10 dyregrupper r egistr ert . Bunndyr tett heter i Oa rd ujav' ri er stor e både i g run t vannsonen (600 dyr pr . pr øve) og i prof undalsonen ( 900- 2000 dyr pr.

m).

I gr untvanns onen er fåbørs temar k den mes t tallr ike g ru ppen. Døgnfl uer , stankelbein og vannmidd er også tallmess ig av betydning. P å dypere vann er fj ærmyg g og f bor s temar k de dominerende gr uppene.

I rennende vann ble a lle vanlige dyr egr up- per , i a lt 11, påvist . Bunndyr tetthetene var stor e ( 500 2500 dyr pr. pr ove) , s pesielt i september . Slike ver dier finnes bar e i de mest pr oduktive vas sdr ag i Fi nnmar k. Døgnf luene er mest ta llr ike med fj ær mygg og steinfluer som de nes t vanlig ste gruppene.

Ar tsutva.lget av døgnfl uer er stor t båd e i elver og vatn med ti lsammen 12 ar ter, spe- sielt når ma n ta r i betraktn ing vassdragets beligg enhet. Anta ll steinfluea rt er er mo dera t ( 9 a r ter) . Ar tsutvalgct for disse gruppene er s tort i Oardujav' ri.

Vesterelva er et godt eksempel på et r ikt og pr oduk tivt vassdr ag på gren sa ti l ar ktiske s trø k. Generelt er vassdraget lit e ber ør t av tekn iske inngr ep og foru ren sninger og det har s tor verdi som referanseobjekt.

Litterat.ur

Hindrum, R . 198 1. S y lte fj o rdv as sdra get. F u g le -

og pattedyrfaunaen Syltefjordvassdraget (Ves tere lva ti l Sy ltefjord), Varang erhalvoya, Finn.mark, Nord-Norge . Tromura, Naturviten- skap. wr. 1, 46 s.

Huru, H. 1981. Syltefjord vas sdrag et. Hydrografi og evertebratf auna (Ves terelv), Os t-Finnmark, 1 1979, T ro m r a, Na t urv ite ns kap nr. 18, 45 s,

l<risliansen, K.. Sollid, J . L. og 'Tolgensbak k, J . 198 3. Veste r el va s .65 76 1 So llid ,J . L . ( r ed . )

Geo morfologiske og kvartærgeolog iske reg i- st re ri nger m ed vu rde ring av vernev erdier i 15 tlar svern ede vass dra gi Nord- og Midt-No rge . Kontak tutv . v as sdragsr eg ., Univ . Os lo, Rapp . 55, 200s.

+

14 p la n sj e r.

Moister, L , 198 1. Syltefjordvassdraget. Flora og veg etasjon i Syltefjordvassdraget (Vest erelva til Sylt efjord) , Varange r h al v oy a , F innma r k , Nord-Norg e. T rom r a, N at r vit enskap n r. 19, 87 s.

-