NOU 1983: 42
Nat urfaglig e verdier og vassdrags vern
279
Ut sik t overEi dsvatnet mot ost . Pot o : K . Bevanger.
OB.JE KT NR. 136
HOYLANDSVASSDRAGET (BJØR A m . v .)
Fy lke : Nor d-T r øndelag
Kommu ner : Høyla ndet, Overh alla, Grong, Ne r oy, Namskogan, F osnes
Nedborf elt :554 km°
Skogg r ense : 300 600 m o. h. Area l under denne : 60 %
Middelvann fori ng : 25
ms
Laves te/hoyes te pun kt : 5 820m o.h.
Marin gr ens e : 150 160 m o, h . Kr a ft potensial : 68 GWh
Na tur geografis ke regioner : 34a, 36a, 39b
Vassdragsbeskrivelse
Høyla ndsvassdraget er sidevassdr ag t il Namsen fra nord med sa mløp ved Skog mo . Det har utspr ing nor d for Blaroyva tnet og elvestrekningen her fra til sa mløpet er ca. 55 km. Vassdr aget ka n ka rakter iseres som et lavlandsvassdr ag. Den brede, fla te hoveddalen går via slake dalsider i vest over i et høyere- ligg ende omr åde, Grønningenomr ådet, med s tore, slake bakkemyrer i en mosaikk med bar skogteiger. Det alpine terr enget i de ves t- lige og østlige delene av nedbørf eltet er imid-
ler ti d atskillig mer oppdelt og va ns kelig til- gjengelig.
Fra Blaroyvatnet renner Blr oyvasselva ut, som etter ca . 2 km munner ut i Fis kavatnet (260 m o. h.) . Her fr a r enner Fiskån s om etter ca. 5 km mun ner ut i den nordvestre enden a v Øyvatnet. Det vese ntlige av fal let skjer på s tr ekn ingen Bla royva tnet ti l det overste av de tr e s tore va tna langs hovedvass dr aget, Oyvat net . Vat net har ti lløp f ra flere elver : S vorta fra ves t som kommer inn like ved F iskåa , Bjør lielva helt i nor d og Øyeelva og Kjostadelva som kommer inn fr a.øst. En liten elves tubb (ca. 1 km ) skiller Oyva tnet og F la kka n. E lva f år på denne str ekningen tilløp fr a Besa som komme r fra ost. Flak kan ga r i likhet med Oyvatn et i nord -sør r etning og er natur lig delt i to bassenger , øvre og nedre Fl akkan.
E lvest rekningen mellom F la kkan og det andre s tore vatnet lang s hovedvassdraget, Gr ungs tadva tnet, ka lles Soraa . Elva flyter for det meste r olig i s tore slyn ger gjennom et j ord br ukspreg et omr åde. Den f år tilløp fr a en rekke elver og bekker , s tørs t er Besa og Br ynna fr a øs t og Almåselva og Nord aa fr a vest .
E n li ten elves tubb, Ei da, skiller Gr ung- s tadva tnet fr a E ids va tnet. Va tnet er gr un- nere enn de øvr ige to s tor e vatna i hoved- vassdraget (størs te dyp er 18 m) .
-
I ,
-
s os ·r s
/
•
HØYLANDSVA SSD RAGET (BJØRA M .V.) M 1 :250 000
Ref. se rie 1501, blad Grong, Nam sos
NOU 1983: 42
Naturfaglige verdier og vassd ragsver O BJ E K T NR . 136
II ØY LA NDSVA SSD RAG ET (BJØR A M .V.)
-
NOU 1983 : 4 2
N at urfa g lie verdierog vassdrags vern
28 1
Ei dsvatnet har utløp i sør ves t i Bjør a,
som
s lynger s eg gj ennom et omr åde med st or e los avse tni nge r. Bj ora e r fo r det mes te s vært stilleflyt ende og gå r enkelte s teder relati vt dyp, særlig på de førs te kilometr ene fr a Eids - vat net .
Hovedtyngden av vannsys temet pa ves t- sida av nedbørfelt et dr enerer via Nor dåa ut i hovedvassdraget, Sor a, ca. 3 km nordost for Grungstadvatnet. Sidevassdr aget ha r sit t ut- spr ing i Nevr as nedbor fel t i sør vest . Nevra snor seg nordøstover , gjennom et myr lendt terr eng og er omg it t av t il dels t ett blanding s- s kog. E lva
gar
for det mes te s till e og dyp, særlig på den siste kilometeren før utl øpet i Ne vervatnet . E Ive s trekn inge n ned t il de t størs te vatnet i dette si devas sdraget, Stor- gr ønnin gen, er ca . 2 km . Terrenget er bra tt på begge s ider a v elva. S tørs te målt e dy p i St or gr onningen er s tørr e enn 120 m. S tor- gro nningen har utl op i Fl y&a i ost som gr ca . 3 km i østlig r etning for den mu nner uti Orsgronningen.
Ber ggr u nnen best år overv eiende av gneis- ber ga r ter . Leng st i nor d fi nnes kamb rosilu r - iske sedimentber gar ter med gr anitter li ke øs tenf or .
I tiden like etter at innla ndsisen s meltet bort , var det fj or dforb indelse mellom Høy- landet og Fo ldfjor den. Løsa vsetnin gene i dal- bunnen bes tår a v sor tert materiale, overvei- en de mar ine avs e tning er. Ho ve ddale ns øs t- s ide er også r ik
pa
breelvavsetn inger, i mot - setning til vest siden. Ves t for Ska vlandsf jellet lig ger spes ielt s tore br eelvdeltaer f ra av- s me ltings pe rioden .Omr ådet har gr ovt s ett et suboseanisk klima med år s nedbør på 1201mm og nedbør - maks imum i oktober. Års middeltempera tur en er 3,5° C.
Vegetasjonen i vassdraget pre ges i s tore tr e kk av gr ans kog med mye fuk theii de ves t- lig e deler. Fj ellomr ådene er stort sett fattig e, Langs hovedvas sdr aget og i til knytnin g t il de store vat na, finnes det mes te av bosetnin- gen på ca . 1000 per soner , med rela ti vt stor e dyr kede ar ea ler (ca. 32800 daa ) . Riks vei 17 følger langs hovedelva. Vas sdr aget er resi- pient for avlops vann og for jor dbruksomr a- der . Skog br uket ha r også gamle tr adisjoner i Høylandet, noe det meste av den produkt ive gr anskogen bærer pre g a v. Gr ans kog og blandingss kog finnes på de fles te utviklings- trinn.
Geofag
St ør s tedelen av nedbør felt et t ilhør er et kaledonisk påvir ket grunn fjellsområ de med gr anittis ke ber gar ter . I nordøs t opptrer kam- bro siluris ke berg ar ter, hovedsakelig glimmer -
skifer . Bergar tsgr ensene går nær nor d-sør . Gr ens a mellom de nevnte enhetene går like øs t for va tna i vas s dra g et . Øy vatnet lig ge r i sedimentære ber ga rter og omr ådet best år av glimmers kifer .
Losavleiringene i dalbunnen er dominert av sor tert materi ale, for det mest e marine av- s e tning er , I tida like e tt e r at innlands is en smelt et bor t, var d et fj ordfor bind else mellom Namdal og F oldfjor den over Høylandet til Kongsmoen.
I Yngr e Dry as ( 11000 10 000
ar
før nå )dekket innlands isen hele omr adet. Isbevegel- sen gikk mot nordvest . I P r ebor eal ti d ( 10 0 00 - 9 0 00 år før nå ) ble det lagt opp et isr and- delta mens breranda la mellom Gr ungs tad- vat net og E ids va tnet. Avsetningen går tvers over dalen og er i dag gjennomskaret a v elva E ida. F ra denne 20 3 0 m hoye avsetningen i da len kan isf ron tens beliggenhet spor es videre på begge sider som tydelige endemorener s om stiger nokså br at t opp f ra E idsmor enen. En mindre is ra ndavs etnin g finnes v ed s orenden av Oyvat net. Ostsida av dalen er r ik på bre elvavsetning er i motset ning til ves tsida . Dette henger sammen med is tidsdrenerin gen.
In nlands isen hellet mot ves t og iselvene mot te havet på østsida av dalføret. Her lig ger store deltaer , sær lig ves t for Sk ar lands fj ellet, hvor marin gr ense er målt ti l 153 m o. h .
Kar a kteri stis k for vassdraget er korte e lve- s tr ekninger mellom s tor e va tn. Sideelvene fr a vest dr enerer skogs - og fj ellomr åder med s tore va tn. E lve ne f ra øs t er kortere og e r s teilere enn de fr a vest . I dette omr ådet er de t ing en tje rn a v noen s tørrels e . Mo t sam- løpet med hovedelva nede i lavlandet mean- drerer s tedvis sideelvene.
Hovedelva går under ma rin gr ense f ra f el- tets gr ense i nord t il samlopet med Nams en.
I omr åder hvor elva eroder er i losavsetni n- g ene , mena drerer lope t. Ned en for E ids vatnet er disse godt utviklet. E lveløpet er her s ted- vis forby gd. Men en finner også fas t f jell og gr ovt ma teri ale i hovedelva .
Leir omr ådene er r avinert og s tadig utsa tt for r as . Bekkenes ar beid illustr erer klart pro- sessene i leirterr eng og dette o mr ådet er egn et for erosjonsstudier.
Spe s ielt i nteres s ante kvart ærg eo logis ke o m- råder er Gr ungs va tnet E ids vatnet og de stor e delt a vest fo r Sk arlandsf jellet. E lvenes løp i løsavsetningene er godt egnet for studier av t ransport og erosjon, Nedborfel tet har ver - di for undervis ning og fors kning.
Botanikk
Vassdrag et kara kte rise res i fo rste rek ke av vids trakte gr anskoger , og fj ellpart iene s tr ek-
-
Nat urfag li ge ve rdier og vassdrags vern
ker seg ikke høyer e opp enn i lavalpin sone.
Vegetasjonen har i var ierende gr ad et vestlig pre g.
Granskogen er for det aller mes te fattig , men blåbært ypen avløses a v en lågur t type noen s tede r. E llers e r s koge n ge ne re lt fukt ig , og blåbærg r ans kogen går mange s teder over i blb aerf uktgr anskog. Bj or kesk og er sj elden, og vanligvis danner gran skoggr ensa. I Ross- asen f innes en s ve r t f r odig hogs taudebjor ke- skog. Or eskog finn es i deler av dalbunnen, og almeskog finn es i enkelte sør - og ves tvendte lier.
Myr vegetasj onen er gener elt fa ttig og dek- ker små a realer . Under Rossåsen f innes et par t i med ekst remr ikmyr , bl. a . med b r u n - s k j e n e , en vegetasjonstype som er ytt ers t sjelden i denne delen av Tr øndelag.
Fj ellomr ådene er stor t sett fatti ge. Vege- tasjonen er kystpr eget med mye f ukthei
pa
ves tsida, noe mer innlands pr eget med gr ep- lyn g-r abbesivhei på. østs ida . I øs t f innes også f rag men ter av rei nr os eh ei e nkel te s tede r.
Vannvegetasjonen i omr ådet er s vaert var i- er t. Det te gjelder særlig i dalbu nnen og i de vest lig e deler av felt et. Det mest spes ielle va tne t i s å måte er ned re Flak kan, hvor v a s s - s l i r e k n e da nner fl ytebladsonen, et f eno me n s om ikke e r obs erve rt andre s ted er i Midt-Norg e. Oytjonna, en del a v Oyvatnet, peker seg også ut med s vær t f r odig og a rtsrik veg et as jon .
Hogst og jor dbr uk er de vik tigs te faktorene som påvir ker den natur lig e vegetasjonen.
Va tna i dalbun nen er noe eut ro fiert som følge av t ilsig fr a dyr ka mar k. Kult urp åvir kningen må. likevel betegnes som moder at .
Hoylands va ssdraget er dar lig under sokt fl ori s tisk, og vi har derfor ikk e gr unnlag for d s ammen ligne det med de ovrige 10-4r s vernede vassdr agene. Det er imi dler tid klar t at vas s dra ge t inneholde r man ge veg e tas jons - typer , og floraen blir dermed va rier t, bl. a.
med e n re kke a rt er s om e r s j eldne i N amdale n.
Interess ante inns lag i høgsta udesamfunn er den nordlige underart en a v s t o r n e s l e , f j e l l m i n n e b l o m og hv itbloms t re t t y
-
r i h j e l m. Myrplantene b r u n s k j e n e og f j e1 1m a r i h a n d er også r egionalt sjeldne inns lag. I fj ellfloraen inngår r e i n r o s e og b e r g s t a r r. F ers kvanns flora en e r artsrik , men v a s s - s I i r ekn e er den eneste sjeld- ne ar ten .
Vatna i dalbunnen, s ærlig Øyva tnet og nedr e F lakk an, er a v stor botanis k interesse, ekst remrikmy r og høgsta udeskog i Rossåsen lik esa. Iei bekkelof t opp mot Ska vlands fj ellet finnes en sjelden blanding av naerings kre- vende, s uba lpine og var mekj ære ar ter .
Selv ut fr a den korte b efa r ing som er fore- tatt, ser det ut som Hoylands vassdraget inne-
hold er et stor t utvalg av Namd alens vegeta - sj onstyper og plantear ter. Vassdraget s ynes
a
egn e s e g g od t som ty pe vass dra g.
Fugleliv
F ugleart er knyt tet til skog, myr og va tn dominerer i Høylands vas sdr a get, og det mes te a v nedbørfelt et er r elati vt pr odukti vt i bio- logisk s ammenheng. Fu glelivet i myr - og skogsomr ådene synes ikk e s kille seg ves ent- lig fra de t i andr e nord- tr ønde rs ke vas sdra g . Ty pisk er stor e bakkemyr er og blandingsskog av gr an og bjor k, samt ma ngel
pa
sto r r e sammenhengende a rea ler med fj ellbj or kes kog.F ug lelivet i dis se omr åden e s ynes hve rke n spesielt r ikt på ar ter eller individer .
De o rnitologi s ke verdiene i vassdraget er kny ttet t il det s entrale elvelopet. Den fun k- sj onelle betydning er knyttet t il tr ekk, hek- king og delvis overvint r ing . Det er vanskelig
fra mheve enkeltl oka lit eter i forbindelse med trekket, men Eidsvat net, F la kkan og nor denden av Øyvatnet synes sær lig vikt ige.
Våt mar ks omr ådet ved Nord øya er tr olig den viktig ste ornit ologiske enkeltlokalit et i hele vassdr aget . Av andr e vik tig e omr åder kan nevnes Bjor liel vas innlop i Oyvatnet, F lat t- myr a, Morkvedlonet og mi ndr e kr oksjøer langs de nedr e de ler av Bje ra.
Selv om vatmarkslokalit etene er de domi- nerende og mest ioy nefa llende fugl ebiotoper, fi nn es a ndre naturty pe r og naturelem en ter av s tor verdi Dette gj elder f. eks. løvs kogs- omr åder, s ærlig med gr åor og bj ørk , i vann- systemets næromr åder. Det må ogsa under- str ekes a t om rådene øst i vass dr aget ikke er under søkt, og det er heller ikke fo retatt r egi- s tre ringe r i alpinom radene .
Bergkløft er og berg vegger i deler av felt et har hekkeplasser for enkelte klip pehekkende r ovfugla r ter .
D et e r i a lt obs erve rt 99 art er i vass dr age t, for øvr ig et meget us ikkert tall. Under befa- r ingene ble 85 ar ter observe r t, hvor av så å, s i al le an tas
a
hek ke i omra de t. De t ma un- ders tre kes a t enkelte grupper er under r epre- s en te rt , f . ek s . s purve fug l. Re gi s tre ringer iut pr eget terr es triske milj ø vil utvil somt øke ar tsantallet bety delig.
De undersokte s kog- og vatmar ksomr adene i H øyl ands vas sdr age t har o rni tologis ke ve r- dier typisk for r egionen. Vassdraget har imid- ler ti d en r ekke spesielle og sjeldne elementer i form av ar ter og na tur typer . Blant de or ni- tologis ke egenverdi er må, sær lig mangf old og f unksj on fr amheves . Likeledes er de or nito- logiske brukerinteressene i forb indelse med f or skning av vesen tl ig betydning. Obj ektets verdi som verneobjekt er derfor betydelig.
-
NOU 1983: 42
Naturfaglige verdie r og vassd rags vern
283
F ers kva nnsbiologi
H øylandsv as s dra g et har e t s tort ut va lg av sjøer og va tn, s om i stør relse varierer f ra det 9,7 km stor e Oyvat net ( 63 m o, h .) og nedover . Tr e av dem ligger nede i hovedda len, og de t ned e rs te , E ids vatnet pa 6,2 km , bare 6 m over havnivå. De øvr ige vatna ligg er s predt opp tilca .
3oo
m o. i .D is se va t na har r ik vegetasjon i stor e, gr unne buk ter . Sær lig velutvik lete og var ier te vegetasjonssoner har den 0,8 k m stor e og gr unne F lakkan ( 63 m o. h.) .Mate riale er innsamlet fr a 12 vatn og tj ern og 8 e lvc s tas jone r. De kni nge n, se rlig av elvene, er darli g i for hold t il de øvr ige vass - drag ene . Inns ats en e r rett e t mot ho ve dløpe t og va tna i ves tfelt et. En del hydr ogr afiske data er fr amskaf fet av NIVA, da vassdr aget er med i det nasjonale overvakningspr ogr a m.
Vann kvalit eten beskri ves gener elt av led- nin gsevne 20 35, kalsi uminnhold 1,1- 1,5 mg/I og pH 6,0 6,9. Generelt r epr esen terer loka litetene i de ves tr e deler de lavest e ver - diene. E n lite n sidegr en fr a os t, Sor a, hadde mer ka lkr ikt vann og ledningsevne 70. Klor id- in nholdet vari er te mellom 4 T mg/l . Klor id vaskes nok både ut av marine avsetninger og t ilføres fra kysten. Sik tedyp i E idsvat net og Gr ungstadvatnet ha r vær t nede i 2,0 m og far g en er br unlig , s å tilførs len e av hum us kan være sto re.
Det ble r egistr ert 12 ar ter planktonkrep s.
A v dis se er D i a p h a n o s o m a b r a - c h y u r u m , M e s o c y c l o p s l e u c k a r - t i i og D a p h i n a l o n g i r e m i s s je ldne i la ndsdelen. Tettheten av planktonkr eps var 30 000- 130 000 individer pr .
m
i augus t.Av s måkreps ble det i alt r egistr ert 31 art er av van nlopper og 12 av hoppekr eps . Dette er det stør s te utvalg som ble påvis t i Midt-Nor ge. Også en del av de st randlevende ar tene er sjeldn e : A 1 o na e x i g u a , A n - e h i s t r o p u s e m a r g i n a t u s og M o - n o s p i I u s d i s p a r . F lakkan var spes ielt a r ts r ik og her fant en også L a t h o n u r a r e c t i r o s t r i s s om tidli ge re bare e r nevn t i nor sk lit terat ur f r a 1890 uten a t funns ted angis.
Mengdene a v- dyr på bløt bunn var almin - nelige til svær t s må og ut va lget ordinær t.
S trands onens f auna var varier t med i alt 17 dyr egrupper . Sammen setningen var noe spe•
s iell idet vann midd d omi ne r te ,
sa
f ulg te døg n- fluer og fj ær mygg . T ett heten vari erte fr a g ans ke s tor, 70 130 dyr pr. pro ve , i de laves t- lig gende va tna ti l 10- 30ct:,.-
pr . prø ve iva tn i ves t feite t. B e s is te ha r nes te n bare los mas s e r og myr i vannkanten.El vefa unaen var også s ter kt repr ese nter t med 16 gr upper . St ein fluer og dogn fluer do- mk •r te. Alle elvene hadde bra tettheter , 170 220 dyr pr . pr ove.
Dogn fluefaunaen var mang foldig med 24 e r . Utv alget av s teinfl uer va r med 14 art er ord inært .
Vannkval ite ten i Hoy lands vass dra g et e r r ela tivt ensar tet og typisk for lavereliggende skogsvassdrag i Tr øndelag . Utva lget av fersk- va nnsdyr er høyt for Midt-Norg e og innbe- f atter en rekke sjeldne a r ter for la ndsdelen.
Meng de ne av dyr e r lave t i1m iddels fo r Midt- Nor ge. Vassdraget er res ipient for avløpsvan n fr a en r ela tivt stor befolkning og fr a jord · bru ksa kti vi te te r, men virkn inge n vurde res å være r ela ti vt liten. Vassdraget ansees
a
ha ver di som r efera nsevassdr ag og ganske s tor verdi s om ty pe vass dra g for de nord lig e s kogs - omr åder i Tr ondelag. Vassd raget ligg er sen- tra lt til og har ve rdi so m unde rv is ning s - område.L itte ra tu r
Bevanger, K. 1982. Ornitologiske observasjoner i Høylandsvassdrag et , Nord-Trondelag. K . nors ke V idensk. Selsk. M us ., Rappor t Zool . Ser. 1982
1, 5 7 s.
FIakstad, N. og Sollld, J . L . 1983. Hoylands - vassdraget s. 1011 06 I So lid , J . L ( re d . )
Geomo rfologis ke og kvartæ rgeologis ke regi - s treringer med vurdering av ve rneverdier 1 15 ti4rsver nede vassdra g i Nord- og Midt- Norge . Kontakt utv. va ssdragsreg., Univ. Oslo, Rapp . 55, 200s.
+
14plansjer.Nost, T, 1982. F erk svannsbiologiske og hydro- gr af iske undersøkelser i Høylandsvassdrag et 1981. K . nors ke Videns k. Sels k. Mus ., Rapport Zool. Ser . 1982- 2, 59s.
