NOU 1983: 42

(1)

NOU 1983: 42

Naturfaglig e verdier og vassdragsvern

125

Panorama f ra Ljos lihovet ved Grav lsjd. T l v ens tre s ees Oter en i s orves t. Tjortufj ellet sees bak ti l hoy re. Fo t o:J. F.H olmqvist .

OBJEKT NR. 45

LIFJELLOMRADET F ylke : Telemark

Komm uner : Bø, Notodd en, Selj ord , Hj art dal, Sauherad

Areal : 725 km?

Sk oggrense : 900- 1080 mo.h . Ar eal under denne : 80^%¢

Middelvann før ing : Hør teelva (n edbørf elt 160km) 5,1m is

Laves te - hoyes te punk t : 16 1415 m o.h.

Mari n gren se : 135 150 m o.h.

Kr af tpotens ia l : 26 GWh

Na tur geografiske regioner : 19 b, 33^a, 33 b

Vassdra gsbeskrivelse

Objektet er i sørvest og nord begr enset av riksveiene henholds vis mellom Bø- Selj or d, Selj ord- Ase og Ase- nordenden av Hedda ls- va tnet. I øs t gå r grensen langs Heddalsvat net og riksveien mellom Gvannes og Gvarv.

Objektet omfa tter flere mind re elver . De vikti gs te er Grunn åi. som dr enerer til Fla tdals- i , Mje lla, som er si dee lv ti l Hjar tdola og Hørt eelva som er sideelv til Boelva. Disse har s it t uts pring s e ntra l t i ves tre de ler. D et e r flere små vatn i omr ådet med Hjar tsj og Reskj emvatn , begge

pa

ca. 1

km,

^{som de}

s tørs te.

Landska pet er pr eget av et mark ert og k raf- tig relieff . St ore deler a v områdets sentr ale deler nå r over 1000 m o.h ., mens de høyeste fj ellene når opp i ca, 1200- 1400 m o.h. De østl ige deler av f eltet er preget av lavere åser og rygger på omlag 400 5 00 m o.h. B de

fj ellomr ådene og s landska pet er preg et av breer osj on . Hoveddalene rundt Lifj ell er dypt nedsk året . Sided alene som komme r f ra fj ell·

massivet faller hengende ut i hoveddalene.

Mange av elvene ha r gravd seg kr af tig ned mot samløpet med hovedelva .

Klimaet r epr esen terer en overg ang mellom oseanisk og kontinentalt, med en svak tendens mot de oseaniske. Års nedbøre n øker ^fra ca . 700 mm i de lavereliggende str øk ti l ca. 1500 i de høyereliggende. De stor ste nedbormeng- dene fal ler pa sensommer en/hosten. Ar smid - deltemper aturen for Gvarv ( 24 m o.h.) er på 5,2°

c.

Objek tet ligger innenfor det s tor e sor - norske grunnf jellsomr ådet. Selve Lifj ellmassivet består av kva r ts it t, mens de nordlige og sørlige deler utgjøres a v ulike g ranittis ke ber ga r ter . I områdets sentr ale deler er det lit e losmasser . Ut mot hoveddalene er det bre- e lva vsa tte mas s er, og ned e i hoveddal en e e r løsmassemektig heten stedvis betydelig.

Bar skogen st rekk er seg helt opp til ca. 800 m o.h ., hvor den lit t etter lit t går over i et velutviklet bjør kebelte. I lavlandet i sør og øst (un der 250 m o. h. ) er det s tedvis et betydelig innslag a v edelløvs kog. F ur u er vanlig på skr inn mark . Myrene er særl ig knyt tet ti l ø vre del av bars kogs onen og bj ørkebe lt e t.

F jellet domi ner es a v gr un nlendte risheier og er je vnt ove r my rfa ttig . D e hoy es te parti e ne, f.eks. Maelefj ell, kar akteriseres av tilnærmet vegetasjonsløs blokk mar k .

L angs r anden av omr ådet er det dyrk et mar k og bebyggelse. l sør ligger tett stedene Selj ord, Bø og Gvarv. Notodden ligger like nord øst for objektet .

E n r ekke skogsbilveier føre r inn mot Lifjell fr a f lere ka nter , og de er delvis k nyt tet sam- men. De høyereliggende. delene av massivet er

-

(2)

-

_ -

-

1

1 -

I

]

LI FJELLOMRÅDET M 1:250 000

Ref. serie 150 1, blad Skien

NOU 1983: 42

Naturfaglige verdier og vass drags vern

O B J E K T NR. 45 LIFJEL LOMR ADET

-

(3)

NOU 1983: 42

N at urfa g lige verdi er og vassdrag s vern

127

derimot veiløse, det samme gjelder partiet nord vest for Grunni ngsdalen.

Omr ådet er påvir ket av sur nedbør . Bø- elva og Heddola er forurenset f ra tettbebyg- gelse og j ordbruk .

Geofag

Det mes te av berggr unnen bestå r av pre- kambr iske berg art er ti lhorende Seljor dgrup- pen innen Te lemarks uitens be rg art e r. De hoy - es te f jellpartier i nor d og ves t bes tar vesen t- lig av kvar tsit t med st ruktur nor dves t-sørøst.

L angs Heddalsdalf or et dominer er gr anit tisk gneis. De sør lige deler a v omr ådet har gneis -

g ran i t t . A mf ib o l i t t f i n n e s i ^{e n} ^{s o n e} m e l l o m

gneis granitten og kvar tsit ten, og også spr edt s om gange r. Ved Sauhe rad kirke er e t mindre

felt med permisk granit t .

Omr ådet er gjennomsatt av en rekke mar - ke rte bru dds one r ove rve iende orie ntert nord - vest -s ør øs t. Det er preg et a v et kraftig r elieff . F eltet kan tredeles : fj ellomr ådene, åsene og dalene.

Kvar tsitten danner grunnlaget for de høy- estl iggende deler . Strø ket mar keres med lang- s trakte rygger med bratt da ls ide mot sør øst og slaker e helning mot nord ves t. Ryggene gjennomskjæres av s pre kkedaler med retning mot nordves t.

Asene er sær lig mar ker t i sør og øst, dette er res ter et ter en gammel over flate. Denne skr å ner jevn t ut mo t sørøs t.

Hoveddalene rundt Lifj ellmassivet er dypt nedsk året. De er tydelig preg et av iserosjon.

Flere steder er sidedalene hengende til hoved- dalen, som f.eks. Gru nnin gsdalen og S laka- dalen. S idedalene er også preget av elveer o- sjon, og flere steder er det utviklet gjel.

Is e ns hovedbe veg e lses re tning i s lutten av is - tid a var fr a nor dves t mot sørøst . I den sis te fase n va r bevegelsene s tyr t a v de lokale for - mene. Det er li te løsmas ser i Li fj ellomradets sentr ale deler . I forsenkni nger fi nnes r iktig nok dodisformer og ut mot dalføren e er det spor etter isavsmelti ngs tidens drenering . Nede i hoveddalene, som i Bodalforet, er det bety - delige br eelva vset ninger.

Den glasifluviale dreneringen fra Sla ka- dale n har dann e t e t kom plek s av forme r nord for Huken seter. Dette er et nøkkelomr åde for tolkn ing en av den lok ale isavsmeltin gen. Ut- løpene av Grunnai og Kvernhusai i Fl atdal har ti lpasningsgj el med jettegry ter og spor av isdirigert drenering.

Dodislandska pet ved Gur as roi er spesielt velutvik let. F lere andre om råder innen f eltet har også faglig kvalit et og s tor lokal betydning for for skning og undervisning. Losavset-

nin gene nede i hoveddalene, bl.a. F olkes ta d- ås ene i Bødalen, er også vikti ge.

B otani kk

De vertikale vegetasjonssoner fra lavlandet (bo reon emor al) t il melloma lpin sone er repre- sentert in nen området. I lavla ndet har vegeta- sj onen et kontin entalt pr eg, m en fra ca . 500 m o.h. og høyere opptrer en rekke oseaniske tr ekk.

Med un ntak a v de la vtl iggende random r - dene i sør og øst dominerer fa ttig e vegeta - sjons typer s ter kt. Blåbærg r anskog dekker s to rs t ar e al, me n la v- og lyng rik f urus kog e r ogsa vanlig fra lavlandet ti l et stykke under det velutviklede bjørk ebeltet. PA tør re avset- ning er i lavlandet, for eksempel i Bø, kan be r lyng-bar blandingsskog domine re lokalt . St or br egne- og hogs taudedomine rt gran- og bjørke skog fi nner bare i svær t beskj eden gr ad og ersta ttes av g råor -heggesk og i laver eliggende s tr øk. Av a ndr e rike skogtyper i lav- landet kan nevnes lag urt gr anskog ,alm-linde- skog og gr åor -askeskog. Sis tnevnte er knyttet til finsedimenter under marin grense, mens mind re a lm-lindeskogsbes tand kan s trek ke seg høyt opp i dalsidene (ca . 500 m o.h .) ovenf or Seljor dsva tnet. Ba rskogen er pdvi rk et av mo- derne skogsdr if t i lavlandet , mens fj ellsko- gen er lite ber ør t av inngr ep. Seterdrif ten har fo r lengs t opphort .

I lavalpine s trok domine rer blåbær-blålyng- heier og krekling-r osslyn gdomi ner te r abbe- samfunn. Eks treme rabbesa mfu nn oppt r er bare på de mes t avblås te toppene. E ngsam-

funn med storb r egner og vier opptr er spor a- dis k ned mot s koggr ensa. Mellomalpin sone domineres av blok kma rk er og rabbesivhei.

F at tigs nøleier finnes bar e som små f lekker . Myrvege tas jone n e r overveiende f atti g midde ls r ik, men utmerk er seg ved at øs tlige , ves tlige og alpine myr planter møt es i samme samfunn. I lavereliggende str øk finnes det godt utviklet nedbørsmyr , mens bakkemy r og strengmyr er bes t utviklet 600 900 m o.h . F latmyr oppt rer i alle høydelag opp til lav- alpin sone .

B ort s e tt fr a rike re va nn - og s umpveg e ta- sjon k nyttet ti l randomr åder i lavlandet (Bø - e lva, No rs ja, Heddals vatn) , e r van nve ge tas jo- nen fatti g og lit e v ariert .

Takket være mange gunstige lokalit eter i lavlandet, teller lista over r egis trer te kar planter oppunder 460 ar ter, hvorav bare 10 % kan r egnes som fj ellplanter. Fj ellfloraen må sies å være fa ttig, og den bes tår nesten uteluk - kende av nøysomme ar ter . E t karaktertrekk for fj ellet og fj ellskogene er den nøysomm e, men ioyenfallende s o t e r o t a , som har

-

(4)

128

NOU 1983: 42

Naturfag lige verdier og vassdrags vern

nokså begrenset utbred else i Sk andinavia, knyt tet til høyerelig gende st røk av Sør -Nor ge.

B lan t lav lands artene s pille r s orl ige art er s to r r olle, men de østl ige og vestlige elementer er ogsa godt repre sentert . F ler e av de ostl ige ar ten e e r her ved s in ves tgre ns e i Skandinavia.

Av sjeldne arter k an nevnes s ø s t e r m a r i - h a n d , h u l d r e m a r i n o k k e l , s t j e r - n e t i s t e I og b u e s i v a k s . Den sistnevn- te er i Norg e bare lokaliser t til Heddalsvatnet og vassdr aget nedenfor .

Grun ningsdalen , med s itt t ilnærmet ube rø rte preg, peker seg ut som det mes t inter essante delomr ådet i høyer eliggende s tr øk. E ller s k nyt ter det seg særlig interesse ti l S tavholts - myrene naturreservat, vann- og sumpvegeta- sj onen i nordenden a v Heddalsvatn og edel- lovskogsfo rekomster i Bo og Seljord . L ifjell- omr ådet synes

a

inneholde de vegetasjonsty- per som er karak teris tisk for mid tre deler av Telemar k, og er av høy ver di som typeom- r åde. Omr ådet er dess uten av s tor betydning som undervis ning somr åde t or Telemar k Di- s tri ktshogs kole.

Fu gleliv

Barskogen ha r en typisk fuglefauna, med et of te høyt inns lag av kant - og åpenmar ks - a rt er . E n stor brannflate i Hedda l har en spesiell og ar ts fattig fuglefauna med b u s k - s k v e t t som k la r t domina nt ar t. La vlands - lov s koge n e r varieren de i s am mens e tning og alder , og huser et s tort antall ar ter . Innslaget a v hullr ugende a rt er er stor t.

Av våtmar ks typene er myr d r lig repre- senter t i felt et, og få. a r ter hekker . Ved sjøer og tj ern er f uglefaunaen også stor t set t fa t- ti g, men det fi nnes r iker e lokalit eter. Sær lig ved norden den av Norsj a e r m ang e art er fun- net hekkende, alle i lite antall . Ved elver og bekker hekker de ar ter man ka n forvente, inkludert den mer krevende v i n t e r e r l a , som særlig er fu nnet ved Boelva .

F jellf aunaen er fa ttig ere enn i de sentr ale sørnorske fj ellomr åder . Begge r ypea r tene ^{f in-} nes i livsk raf ti ge b es tander, mens fore koms ten a v h e iIo og boIt i t er s vak eller uregel- messig.

Ved bebyggelse finnes det va nlige f ugleliv.

Der dyr ket mar k dekker stør re ar ea ler , som langs Heddola og Norsj, er s t o r s p o v e og v i p e vanlig e hekkefug ler .

I de laver eliggende østl ige delene av omr å- det finnes fem trekk- og overvintringsomr a- der for våtmarks fugl. Av disse er trolig Årnes- bukt a den viktig ste r asteplassen. Fl ere av våt·

mar ke ne er vik tig e be iteo mråder f or e nde r og s a n g s v a n e r ti dlig på vinteren , mens det

i perioder med s treng k ulde ba re er Naute- s undet som er åpent.

Rovf ug l- og ugle faunae n er middels ar ts rik, men tettheten e r lav.

Pa

gr unn av stor or nitologisk akti vit et se r- lig ved Ar nesbukta er hele 192 fug learte r pd- vis t innen omr ådet. Under feltarbeidet ble 87 art er r egis trert , hvorav 99 % a ntas

a

hekke.

Omr ådet bar s tor spennvidde i na tur typer og et stor t samlet artsantall for et omr åde i innlandet. E n r ekke lokaliteter er a v s pe- si ell orni tol ogis k inte re ss e . Særlig har vas s- dra gene i østr e del en vik tig f unksjon som ras te plas se r og overvintri ngs om råde r.

Det antas a t Lifjell er et godt typeomr åde for et sma lt belte pa rallelt med kys ten f or mid tr e deler av Busk er ud og Telemar k .

F erkvanns biol og i

En rekke mindre vassdrag drenerer omra - det. Det finnes ingen s torr e iunsjoer, men et s tort antal l mindr e va tn og damm er. Beskri- velsen bygger på. under søkelser i 9 vatn og 8 e lves tas j one r.

Vassdraget har en ensartet vannkva lite t med lav pH og lavt elektroly ttinnhold . pH va- rie rt e mellom 4,6 og 5,0, og ledn ing sev nen mellom 9 og 20. Den laves tlig gende lokalite- ten, St amtjonn, rett sør ves t fo r Notodden, v a r dene nes te som avvek f ra dette med bade hoyere pH og ledningsevne. Temper atursj ikt- ning f orekom i alle va tn unn ta tt Sla k vatn s o m bare e r ca . 11 m dyp t . Ka lsium -kons e nt ra- sj onene er s vært lave. Fj ellomr ådene har me- get klart vann, mens lavlandslokalitetene er modera t h umuspavir ket.

Det ble r egistr er t 36 ar ter krepsdyr ; 25 ar ter va nnlopper og ¹¹ ar ter hoppek reps . B - de plank tonet og s tr andsonen hadde ar tsfa t- ti ge samf unn med lav diver sit et . Ar ter som er følsomme for surt vann f orekom meg et s par- somt . Det f ore kom 12 art er planktonkr eps, med en var iasjon mellom 5 og 9 a rt er i de enk e lte lokali te ter. Te tt he te n v arie rt e m ellom 6000 og 110 000 individer pr. m%.

Tettheten av bunndyr på bløtbunn var me- ge t lav, ca . 100 150 indi vi d er pr m°. F j a r-

myg g va r domin erende dyregruppe.

I str andsonen ble det r egistr ert 15 dyr e- gru pper , men grupper som er fø lsomme f or s urt vann ma ngle t e ller f ore kom meg et få- tallig. Indi vidtettheten va r lav, var ierende mellom 20 og 300 individer pr . pr øve, og det samme var diver sit eten. F aunaen var domine rt av f abors temark, dognf luer, buks vømm e re, vannkalver og fj ærmygg, som er typisk for sure, elektr olyt tfattige vann med tyn n eller belt manglende fiskebes tand.

-

i

(5)

NOU 1983: 42

Naturfaglige verdier og vassdragavern

129

Faunaen i rennende vann var dominert av steinfluer, vårfluer, knott, f bors temark og fj ærmygg. Både individ tettheten, som var ier te f ra 504 00 individer pr . pr øve, og diver site- ten var lav.

Det ble påvist 3 ar ter døgnf luer, hvorav bar e

en

for ekom i s trandsonen. Av steinf luer forekom det 12 ar ter, hvor av 3 forekom få- tallig i s trandsonen. Ryggsvømme re var rep- r ese ntert med en ar t.

Per skvanns faunaen er generelt fa ttig , og de t er ikk e reg ist re rt ar te r elle r o rg anism e - samf unn som ka n kar ak teriseres som sjeldne.

F aunaen s ynes

a

va re ty pisk fo r s ure , e lek- trolyttfa ttig e vann og elver i høyereliggende s tr øk av Telemar k og Agderfy lk ene. Deler av omr ådet nyt tes spesielt av Telema rk Distr ikts - høgskole i undervisnings - og f orskningssam-

menheng. De øvr ige deler er s terkt påvir ket av sur nedbør , men har ellers et uber ør t preg .

Litter atur

Bekken, ^J. 1981. LItjell. Fugl og ^pattedyr. ^{K on -} t akt ut v. v assdragsr eg., Univ. Os lo, Ra pp. 80, 54s.

Bend iksen, E. og Ha lvorsen, R. 1981. Botaniske inv e nte ring e r i Lifj e llom ra det . K onta kt ut v.

vassdragsrev.,

Univ, Oslo, Rapp. 8 , 94 s.

+

vedleg g .

J an se n , I. J. 1982 . Li tj e llo mr Ade t K v ar te rg e o -

logisk og geomorfologisk oversikt. Kontakt utv.

v ass drag s reg. , Uni v. Os lo, Rapp. 44, 51 s.

+

k a rt .

Spikkeland, I . 1980. Hydrogr afi og evert ebratfau- na 1 vassd ragene på Lifjell, Telemark 1979.

Kontak t ut v, v ass drags reg ., Univ.Oslo, Rapp. 19, 55 s . + vedleg g .