EMD-Bulletin –

«diskriminering». Domstolen uttalte videre at det fra dette kunne utledes at de samme standardene som Domstolen har utviklet i rettspraksis om EMK artikkel 14 også gjelder

Domstolen konstaterte imidlertid at en offentlig person ikke mister retten til respekt for sitt privatliv selv om vedkommende tidligere har uttalt seg til eller samarbeidet med

Domstolen fant at det ikke var umiddelbart klart om klagerens ytringer falt innenfor virkeområdet til artikkel 17, og at dette spørsmålet overlappet en vurdering av om inngrepet

Domstolen viste videre til den lange tiden som hadde gått siden myndighetene ble klar over at familien hadde oppholdt seg i Pakistan mellom 1992 og 1996..

Domstolen konkluderte med at det ikke forelå et uforholdsmessig inngrep i klagerens rett til privatliv og familieliv etter artikkel 8 (1).. Følgelig forelå det ingen krenkelse

For den videre vurderingen av saken valgte Domstolen å ta utgangspunkt i at lovgivningen utgjorde et inngrep i klagernes rett etter artikkel 8 til å unnfange et barn ved hjelp

På denne bakgrunn konkluderte Domstolen med at det ikke forelå en reell risiko for at klageren ville bli utsatt for tortur eller annen mishandling i strid med artikkel 3

Staten anførte videre at selv om det forelå dobbeltstraff, var ileggelsen av tilleggsskatten og den etterfølgende straffeforfølgningen så tett knyttet opp mot hverandre at det