EMD-Bulletin –

«diskriminering». Domstolen uttalte videre at det fra dette kunne utledes at de samme standardene som Domstolen har utviklet i rettspraksis om EMK artikkel 14 også gjelder

Domstolen viste videre til den lange tiden som hadde gått siden myndighetene ble klar over at familien hadde oppholdt seg i Pakistan mellom 1992 og 1996..

Domstolen konkluderte med at det ikke forelå et uforholdsmessig inngrep i klagerens rett til privatliv og familieliv etter artikkel 8 (1).. Følgelig forelå det ingen krenkelse

Ettersom sivillovboken ikke hadde som formål å ekskludere homoseksuelle par, bemerket Domstolen videre at partnerskapsloven, som trådde i kraft i 2010, kunne

Domstolen gikk videre til å vurdere om den nasjonale domstolen hadde gjort det tilstrekkelig klart at det ikke implisitt var tatt stilling til klagerens skyld. Dommen

Først vurderte Domstolen om den hadde kompetanse til å behandle saken uten å gjøre inngrep i statens eller Ministerkomitéens kompetanse etter artikkel 46.. Det hører til

Domstolen vurderte om det forelå særlige grunner i saken som kunne frita klageren fra hans ordinære plikt til å uttømme nasjonale rettsmidler.. Domstolen noterte

På denne bakgrunn konkluderte Domstolen med at det ikke forelå en reell risiko for at klageren ville bli utsatt for tortur eller annen mishandling i strid med artikkel 3