Kap. 1301 Forskning og utvikling mv
Post 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv
Det foreslås å bevilge 21,1 mill. kr til Samferdsels-departementets ordinære utredningsvirksomhet.
Utredningsprosjektene utgjør et viktig kunn-skapsgrunnlag for politikkutformingen.
Samferdselsdepartementet gjennomførte i 2015 et metodeprosjekt som bl.a. utredet hvordan samfunnsøkonomiske tilnærminger i større grad enn i dag kan integreres i analyser og utredninger på samfunnssikkerhetsområdet. Dette arbeidet er videreført i 2016. I 2016 og inn i 2017 vil Samferd-selsdepartementet gjennomføre et utredningspro-sjekt for å kartlegge hvordan samfunnssikkerhets-messige virkninger av større samferdselsprosjek-ter kan vurderes. Målet er å finne et felles ramme-verk som transportvirksomhetene kan benytte i sitt planarbeid.
Reisevaneundersøkelsen er den største nasjo-nale undersøkelsen om befolkningens reisevaner, og data er avgjørende for bruk i transportmodel-ler. Modellene brukes til å lage anslag for utviklin-gen i transport og er et viktig verktøy for planleg-ging av framtidig infrastruktur. I løpet av 2016 vil Samferdselsdepartementet i samarbeid med transportetatene og Avinor AS starte gjennomfø-ringen av kontinuerlige nasjonale
reisevaneunder-søkelser. Tidligere har undersøkelsen blitt gjen-nomført hvert fjerde år. Omleggingen gi bedre tidsseriedata og mer rasjonell gjennomføring av datainnsamlingen. Pilotprosjektet gjennomføres i 2016, og selve undersøkelsen løper videre i 2017 og kommende år. I 2015 ble det gjennomført dyb-deanalyser av den siste reisevaneundersøkelsen fra 2013/2014. Arbeidet presenteres høsten 2016.
Fra høsten 2016 vil det også bli utført analyser og metodeutvikling knyttet til reisevaneundersøkel-sen.
Regjeringen ønsker å konkurranseutsette fly-sikringstjenestene på Avinors lufthavner. Arbeidet startet med at departementet fikk gjennomført en utredning av hvilke konkrete flysikringstjenester som egner seg for konkurranse, hvordan konkur-ransen bør fases inn og hvilke endringer som må gjøres i økonomiske, administrative og institusjo-nelle rammebetingelse for at konkurransen kan forventes å bli effektiv. Endelig rapport fra utred-ningen som ble gjennomført av det britiske konsu-lentselskapet Helios, ble lagt fram i februar 2016.
Som en hovedregel publiseres rapportene fra utredningene på departementets nettsider.
Tidsskriftet Samferdsel utgis av Transportøko-nomisk institutt og er det eneste av sitt slag i Norge. Det bidrar til kunnskapsformidling og de-batt om samferdselspolitiske spørsmål. Digitale (i 1 000 kr)
Post Betegnelse
Regnskap 2015
Saldert budsjett 2016
Forslag 2017 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv. 21 361 20 660 21 100
50 Samferdselsforskning, kan overføres 136 883 140 026 143 200
Sum kap. 1301 158 244 160 686 164 300
løsninger gir mulighet for å utvikle enda bedre formidlingskanaler. Omlegging til ren digital drift reduserer distribusjonskostnader, men det er fort-satt kostnader til produksjon av tidsskriftets inn-hold. Departementet vil derfor også i 2017 bidra til tidsskriftet Samferdsel.
Post 50 Samferdselsforskning
Det foreslås bevilget 143,2 mill. kr for 2017. Be-vilgningen fordeles med 58,3 mill. kr til forskning på elektronisk kommunikasjon og 84,9 mill. kr til transportforskning.
God infrastruktur er en grunnpilar i et mo-derne samfunn. Forskning kan frambringe ny tek-nologi og innsikt og er et bidrag til regjeringens arbeid for å sørge for at Norge har et moderne mobil-, bredbånds- og transportnett. Folk skal ha tilgang til moderne og trygge elektroniske kom-munikasjonstjenester og til transport som er sik-ker, har tilgjengelighet for alle og har kortere og mer forutsigbar reisetid. Næringslivet skal få sine varer og tjenester raskt og billig fram til marke-dene til en riktig kostnad. Transportsystemet skal være miljøvennlig og støtte opp under regjerin-gens mål om en langsiktig omstilling til et lavut-slippssamfunn innen 2050. Samferdselsdeparte-mentets bevilgning til forskning er et bidrag til kunnskapsgrunnlaget for beslutninger innen sek-toren og støtter opp under kunnskapsutvikling som kan bidra til bedre infrastruktur og tjenester innen sektoren.
I Meld St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024 går det fram at bevilgningene til forskning og utdanning skal trappes opp innenfor seks langsiktige priori-teringer:
– Hav
– Klima, miljø og miljøvennlig energi
– Fornying i offentlig sektor og bedre og mer ef-fektive helse- og velferdstjenester
– Muliggjørende teknologier
– Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv – Verdensledende fagmiljøer.
Samferdselsdepartementets sektoransvar for forskning, både innenfor elektronisk kommunika-sjon og transport, rommer problemstillinger innenfor de fleste prioriteringene. Hovedvekten vil ligge innen klima, miljø, miljøvennlig energi og muliggjørende teknologier, men også hav, forny-ing av offentlig sektor og innovativt og omstil-lingsdyktig næringsliv byr på viktige kunnskaps-utfordringer.
Bevilgningen vil i sin helhet gå til Norges forskningsråd. I tillegg til forskning blir bevilgnin-gen også brukt til å finansiere deler av administra-sjonsutgiftene i Forskningsrådet knyttet til ordnin-gene. For nærmere omtale av finansieringen av administrasjonsutgiftene i Norges forskningsråd vises det til Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskaps-departementet, kap. 285, post 55.
Det er fastsatt disse fem målene for Norges forskningsråd:
– Økt vitenskapelig kvalitet – Økt verdiskaping i næringslivet – Møte store samfunnsutfordringer – Et velfungerende forskningssystem – God rådgivning.
Kunnskapsdepartementet fortsetter arbeidet med å utvikle styringssystemet for Forskningsrådet i samarbeid med de andre departementene og Forskningsrådet. Styringssystemet og samlede re-sultater av Norges forskningsråds virksomhet i 2015 er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet.
Tildelingen av midler til forskningsprogram-mer i regi av Norges forskningsråd er en sentral del av departementets oppfølging av sektoran-svaret for forskning. Gjennom brede tematiske programmer, der søkerne både må svare på kunn-skapsbehov som utlysningsteksten skisserer og der faglig kvalitet vurderes, bidrar Norges forskningsråd til å frambringe relevant forskning med god kvalitet. Samferdselsdepartementet er også opptatt av at Forskningsrådet bidrar til at re-sultatene fra forskningen blir formidlet til rele-vante brukere, beslutningstakere og forsknings-miljøer på en god måte.
Det internasjonale forskningssamarbeidet, spesielt deltakelse i EUs rammeprogram for forskning Horisont 2020, er viktig for norsk forskning. Regjeringens mål er å øke returprosen-ten fra Horisont 2020, og økt norsk deltakelse i rammeprogrammet krever innsats. Det er også viktig for Norge å delta i samarbeidsarenaer som finansierer forskningsaktiviteter i randsonen av Horisont 2020, både innen elektronisk kommuni-kasjon og transport. Norges forskningsråd har en viktig oppgave i dette arbeidet.
Gjennom bevilgningen gir Samferdselsdepar-tementet Norges forskningsråd et helhetlig an-svar for å følge opp den langsiktige kunn-skapsoppbyggingen innenfor elektronisk kommu-nikasjon og transport.
I Meld St. 26 (2012–2013) Nasjonal transport-plan 2014–2023 ble det varslet at departementets forskningsstrategi skulle revideres. Den nye
stra-tegien, FoU-strategi for Samferdselsdepartemen-tet 2016–2022, er nå fastsatt. Strategien omtaler både departementets bevilgninger til forskning og FoU i regi av underliggende etater. Den gir der-med en mer samlet oversikt over FoU på samferd-selsområdet.
Forskning på elektronisk kommunikasjon
Formålet med bevilgningen til forskning på elek-tronisk kommunikasjon (ekom) er å sikre bru-kerne gode, rimelige og framtidsrettede elektro-niske kommunikasjonstjenester i hele landet, samt bidra til innovasjon og videre utvikling i bransjen. Innbyggere, næringsliv og forvaltning blir stadig mer avhengige av effektive, sikre og på-litelige ekomtjenester for å utføre sine oppgaver.
Samtidig er ekommarkedet i stadig endring. Det er derfor viktig for departementet å støtte forskning, for å kunne drive god politikkutvikling for sektoren, legge til rette for videre vekst i mar-kedet og for å ivareta nasjonale interesser. Bevilg-ningen skal bidra til forskning på sikkerhetsmes-sige, teknologiske, næringsmessikkerhetsmes-sige, og samfunns-messige problemstillinger innen elektronisk kom-munikasjon.
IKTPLUSS er Norges forskningsråds store satsing på IKT og innovasjon. Satsingen inklude-rer både grunnleggende og anvendt forskning, forskningsbasert innovasjon og formidling og im-plementering av resultater. Hovedmålet med IKT-PLUSS er å styrke kvaliteten og øke dristigheten og relevansen i norsk IKT-forskning ved å koble investeringene i forskning og utvikling med nasjo-nale forutsetninger og innovasjon. Programmet ser særlig på de IKT-faglige områdene «Komplek-sitet og robusthet», «Data og tjenester overalt» og
«Et trygt informasjonssamfunn». Disse områdene er alle relevante for ekomsektoren. Programom-råde 1 og 3 inkluderer sikkerhet, personvern, be-redskap og robuste nett, mens område 2 dekker forskning på framtidsrettede ekomtjenester i hele landet. Samferdselsdepartementet har siden opp-starten i 2015 bidratt til å finansiere IKTPLUSS og vil også bidra i 2017.
I 2015 hadde IKTPLUSS et disponibelt bud-sjett på 162,3 mill. kr, og 36,8 mill. kr av dette kom fra Samferdselsdepartementet. Programmet gjen-nomførte i 2015 en stor utlysning på 160 mill. kr på programområdet «Et trygt informasjonssam-funn». Det er satt i gang sju nye store forskerpro-sjekter, som sammen med pågående prosjekter og prosjekter med finansiering fra EU gir en god plattform å bygge videre på. De nye prosjektene vil bidra godt til utdanning og rekruttering bl.a.
ved å finansiere over 20 nye doktorgradsstillinger.
I et samarbeid mellom IKTPLUSS, SFI-ordningen og FRIPRO ble det tidlig i 2015 gjort investeringer i områdene «Kompleksitet og robusthet» og «Data og tjenester overalt». Spesielt når det gjelder tek-nologisk innsikt, forståelse og anvendelse av store datamengder (Big Data) vurderer Norges forskningsråd at det nå er etablert en sterk porte-følje. IKTPLUSS har også i 2015 gjennomført et samarbeid med INTPART (Internasjonale part-nerskapsprosjekt) for å bidra til utvikling av ver-densledende fagmiljøer i Norge gjennom økt insti-tusjonelt samarbeid mellom miljøer nasjonalt og internasjonalt.
Via Norges forskningsråd mottar Simula Rese-arch Laboratory en grunnfinansiering og støtte til to forskningssentre fra Samferdselsdepartemen-tet. Støtten foreslås videreført i 2017. Simula dri-ver grunnleggende forskning på sentrale områder innen IKT, med en målsetning om at forskningen skal gi avkastning i form av nyskapning og innova-sjon. Forskningen spenner fra problemstillinger knyttet til utvikling av programvare og komponen-ter i større systemer, til analyse, utvikling og bruk av store, nettbaserte programsystemer. Simula har over tid oppnådd gode resultater, internasjo-nal annerkjennelse og bidratt til innovasjon og for-retningsutvikling innen departementets ansvars-områder.
Forskningsaktivitetene i Robuste nett senter (CRNA) utvikler bl.a. systemer som gjør det en-klere og raskere å finne feil i nettverkskomponen-ter og utvikler metoder for ruting og selvkonfigu-rering som er motstandsdyktige mot feil og sabo-tasje. Senteret drifter også et nasjonalt sensornett som måler kvaliteten i ekomnettene. Prosjektet har oppnådd gode resultater og er nyttig både for enkeltbrukere, myndigheter og bedrifter. At dette er forskningsaktiviteter med god kvalitet og nytte understøttes av at prosjektet MONROE (Mea-suring Mobile Broadband Networks in Europe), der Simula er prosjektkoordinator, fra 2015 er støttet av EUs rammeprogram for forskning og innovasjon Horisont 2020.
Forskningssenteret Simula@UiB har som ho-vedformål å drive grunnleggende forskning og ut-vikle utdanningstilbud på utvalgte områder innen informasjons- og kommunikasjonssikkerhet. Sen-teret er et samarbeid mellom Simula og Universi-tetet i Bergen, og ble etablert i 2016. I tillegg til senterets akademiske formål er målet å bygge opp under norsk operativt sikkerhetsarbeid gjennom å tilby rådgivning, samarbeid og høykompetent ar-beidskraft til myndigheter, ekomtilbydere og sik-kerhetsaktører i næringslivet generelt. Senteret
vil kunne være en viktig kilde til nasjonal kunn-skap om informasjonssikkerheten i ekomnett og ekomtjenester med tanke på cyberkriminalitet, overvåkning og industrispionasje.
Samferdselsdepartementet og Nasjonal kom-munikasjonsmyndighet vil ha årlige styrings- og dialogmøter med Robuste nett senter og Si-mula@UiB. Sentrene vil underlegges jevnlige eva-lueringer i regi av Norges forskningsråd. Evalue-ringene vil være et viktig grunnlag for departe-mentets vurdering av framtidig støtte.
Transportforskning
Transportforskningen skal framskaffe grunnleg-gende kunnskap for mer effektiv, miljøvennlig, universelt utformet og sikker transport. Bedre for-ståelse av transportmarkedene, virkninger av transport, nye teknologiske muligheter og kunn-skap om transportpolitiske virkemidler er nødven-dig for å oppnå dette. Departementet ønsker å rette forskningsinnsatsen mot disse kunnskapsut-fordringene, gjennom støtte til Norges forsknings-råds programmer Transport2025 og ENERGIX samt støtte til strategiske instituttsatsinger ved Transportøkonomisk institutt.
Transport 2025 startet opp i 2015 som et bredt, tiårig program for transportforskning. Viktige pri-oriteringer i programmets oppstartsår var at pro-sjektene skal bidra til en helhetlig forståelse av transportsystemet og skape endring. Prosjekter som har fått støtte, har derfor ofte relevans for mer enn én transportform. Programmet har hatt tre utlysninger som i alt mottok 70 søknader, hvorav 16 fikk tildelt midler. I tillegg har program-met avsatt midler til felles aktiviteter med andre programmer innenfor og utenfor Forsknings-rådet, i tråd med programmets mål om å bidra til å samle forskningen knyttet til transportsektoren og å fremme norske miljøer i internasjonalt sam-arbeid. Transport 2025 følger også opp pågående prosjekter fra TRANSIKK-programmet, et pro-gram for forskning på transportsikkerhet som ble avsluttet i 2015. I forbindelse med avslutningen av programmet utarbeidet Transportøkonomisk
in-stitutt i 2015 rapporten «Statusrapport og fremti-dige trender og utfordringer innenfor transport-sikkerhet» på oppdrag fra Norges forskningsråd.
Støtten til forskning knyttet til fornybar energi til transportsektoren kanaliseres til programmet ENERGIX. Programmet løper i perioden 2013–
2022 og skal gi ny kunnskap som fremmer en langsiktig og bærekraftig omstilling av energisys-temet. Støtten fra Samferdselsdepartementet til ENERGIX går til prosjekter som gir kunnskaps-utvikling og løsninger som reduserer skadelige klimagassutslipp fra transportsektoren. Høsten 2015 hadde ENERGIX en stor utlysning innen batteriforskning, og åtte prosjekter fikk midler.
Prosjektene hadde tematisk god spredning, men med en klar overvekt mot transport og energi-bruk. For å sikre at forskningsresultater får størst mulig anvendelse er det positivt med samarbeid mellom Norges Forskningsråd og andre aktører i virkemiddelapparatet. Et eksempel på dette var samarbeidet i 2015 mellom flere av Norges forsk-ningsråds programmer og ENOVA. Dette kom-mer for eksempel til uttrykk gjennom PILOT-E, et forsert løp for å få forskningsresultater over i kommersiell anvendelse innenfor miljøvennlig energiteknologi.
Departementet støtter strategiske instituttsat-singer (SIS) ved Transportøkonomisk institutt.
Fra 2011 har instituttet hatt slike strategiske insti-tuttsatsinger med temaer knyttet til bærekraftig bytransport, bedre verktøy for transportprogno-ser, hva som øker etterspørsel etter jernbanetje-nester og trafikksikkerhet med vekt på samspillet mellom trafikanter og teknologi. Disse ble avslut-tet i 2015. Transportøkonomisk institutt har også en strategisk instituttsatsing knyttet til trender og utfordringer innen reisevaner og mobilitet. Denne startet opp i 2013 og er planlagt videreført til 2017.
Departementet bidrar også til finansieringen av SAMRISK II (2013–2018), som skal gi ny kunn-skap om samfunnets evne til å forebygge og hånd-tere uønskede hendelser. Forskningen er tverrs-ektoriell og dekker en rekke områder, bl.a. fore-bygging, beredskap og krisehåndtering.
Programkategori 21.20 Luftfartsformål
Utgifter under programkategori 21.20 fordelt på kapitler
Inntekter under programkategori 21.20 fordelt på kapitler
Regjeringen har i Sundvolden-erklæringen lagt opp til å føre en konkurranseorientert luftfartspo-litikk basert på forståelsen av at flytrafikken er en sentral del av det norske transportnettet. Der det er hensiktsmessig vil regjeringen bidra til færre, større og mer konkurransedyktige lufthavner. Re-gjeringen vil konkurranseutsette flysikringstje-nester, samt åpne for konkurranse bl.a. innen ut-vikling, drift og vedlikehold av flyplasser.
Samferdselsdepartementet følger opp målset-tingene som er gitt på luftfartsområdet i Meld. St.
26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–
2023, jf. Innst. 450 S (2012–2013).
Departementets virkemidler for luftfarten om-fatter rettslig regulering, etatsstyring av Luftfarts-tilsynet og Statens havarikommisjon for transport, eierstyring av Avinor AS, kjøp av flytransporttje-nester, samt tilskudd til ikke-statlige lufthavner.
Samlet forslag til bevilgning til luftfartsformål er på 1 137,2 mill. kr. Det foreslås å bevilge 815,4 mill. kr til kjøp av flytransport. Til ordningen med driftstilskudd til regionale ikke-statlige flyplasser foreslås det bevilget 29,3 mill. kr.
Til Luftfartstilsynet foreslås det bevilget 220,4 mill. kr, hvorav 137,2 mill. kr finansieres gjennom gebyrinntekter.
(i 1 000 kr)
Kap. Betegnelse
Regnskap 2015
Saldert budsjett 2016
Forslag 2017
Pst. endr.
16/17
1310 Flytransport 727 236 811 400 815 400 0,5
1311 Tilskudd til regionale flyplasser 36 670 28 500 29 300 2,8
1313 Luftfartstilsynet 197 279 194 112 220 400 13,5
1314 Statens havarikommisjon for
trans-port 64 479 63 374 72 100 13,8
Sum kategori 21.20 1 025 664 1 097 386 1 137 200 3,6
(i 1 000 kr)
Kap. Betegnelse
Regnskap 2015
Saldert budsjett 2016
Forslag 2017
Pst. endr.
16/17
4312 Avinor AS 444 370 444 400 444 400 0,0
4313 Luftfartstilsynet 129 495 129 446 137 200 6,0
5619 Renter av lån til Avinor AS 95 124 74 000 50 300 -32,0
5622 Aksjer i Avinor AS 500 000 500 000 500 000 0,0
Sum kategori 21.20 1 168 989 1 147 846 1 131 900 -1,4
Statens havarikommisjon for transport er en fast undersøkelseskommisjon med ansvar for å undersøke ulykker og alvorlige hendelser innen-for luftfart, jernbane, vegtrafikk og sjøfart. Det foreslås å bevilge 72,1 mill. kr til Statens havari-kommisjon for transport.
For Avinor AS foreslår Samferdselsdeparte-mentet å budsjettere med et utbytte på 500 mill.
kr. Avdrag på statslånet til Avinor AS er på 444,4 mill. kr.
Tilstandsvurdering og hovedutfordringer Til grunn for transportpolitikken ligger en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i sektoren. I Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 er målet for planperioden å opprettholde og styrke det høye sikkerhetsnivået i luftfarten. I norsk luft-fart er sikkerheten innenfor kommersiell trafikk høy. Det er likevel nødvendig å fortsette arbeidet med å styrke flysikkerheten og redusere ulykkes-risikoen innenfor alle deler av luftfarten.
Sivil luftfart er i stor grad underlagt internasjo-nal regulering gjennom tekniske krav og standar-der fastsatt av FNs internasjonale luftfartsorgani-sasjon ICAO (International Civil Aviation Organi-zation) og EU-regulering gjennom EØS-avtalen.
Norge deltar i internasjonalt samarbeid gjennom medlemskap ulike organisasjoner, herunder ECAC (European Civil Aviation Conference) og Eurocontrol. Norge deltar også i det europeiske luftfartssikkerhetsbyrået EASA (European Avia-tion Safety Agency).
Et effektivt og trygt flytilbud er viktig for be-folkningen og næringslivet. Innenriks i Norge har flyselskapene samlet sett et omfattende tilbud av kommersielle flyruter. I tillegg gjennomfører Sam-ferdselsdepartementet statlig kjøp på 19 ruteom-råder for å sikre et flyrutetilbud på regionale ruter der markedet alene ikke gir en tilfredsstillende transportstandard.
Mellom Norge og utlandet blir flyrutetilbudet stadig bedre gjennom tilgang til flere internasjo-nale destinasjoner og flere direkte ruter. Innenfor EØS-området kan alle EØS-flyselskaper fritt eta-blere flyruter. For å kunne etaeta-blere flyruter til og fra stater utenfor EØS, kreves det egne bilaterale eller multilaterale luftfartsavtaler. Luftfartsavtaler med trafikkrestriksjoner legger begrensninger på mulighetene til å etablere direkteruter mellom Norge og enkelte destinasjoner utenfor Europa.
Samferdselsdepartementet arbeider med å fornye og forbedre luftfartsavtalene der dette er mulig, men det er fortsatt en utfordring å få forhandlet
fram avtaler som sikrer god markedstilgang for norske aktører som ønsker å opprette ruter til an-dre kontinenter.
Dagens utvikling med globalisering ventes å fortsette. Konkurranseforholdene i luftfarten medfører kontinuerlige endringer. Teknologiut-viklingen påvirker alle deler av luftfarten. Luftfar-tens globale utfordringer gjelder også i hovedsak for Norge. I tillegg fins det særnorske utfordrin-ger knyttet til operasjoner under vanskelige geo-grafiske og klimatiske forhold. Samferdselsdepar-tementet har gjennomført en utredning av globali-sering og økt konkurranse innenfor sivil luftfart.
Utredningen viser bl.a. at det kreves styrket sam-arbeid internasjonalt for å få på plass mer rettfer-dig konkurranse, rydrettfer-dige arbeidsforhold og sik-rere luftfart.
Luftfartstilsynet har hovedansvar for tilsynet med norsk sivil luftfart og utfører samtidig en rekke direktoratsoppgaver. Tilsynets kjerneopp-gaver er adgangskontroll, virksomhetstilsyn, re-gelverksutvikling og informasjonsvirksomhet.
Luftfartstilsynet deltar også sammen med Sam-ferdselsdepartementet i internasjonale organisa-sjoner for å ivareta norske interesser.
Luftfartstilsynet har informert Samferdselsde-partementet om at sikkerhetsnivået i norsk luft-fart er tilfredsstillende og at tilsynet ikke er be-kymret for flysikkerheten. Aktivitetsnivået i luft-farten har økt de senere årene. Luftfartstilsynet satt i gang en prosess for å omstille og effektivi-sere virksomheten.
Statens havarikommisjon for transport under-søker ulykker og alvorlige hendelser i luftfarts-, jernbane-, veg- og sjøfartssektorene. Gjennom un-dersøkelsene bidrar havarikommisjonen til å fore-bygge nye transportulykker i alle disse sektorene.
En del ulykker og alvorlige hendelser er havari-kommisjonen pålagt å undersøke. I tillegg kan den velge å undersøke flere ulykker og hendelser innen transportområdet der undersøkelsene gir mer kunnskap om ulykkene og dermed bidrar til økt sikkerhet. Kravene og forventningene til un-dersøkelsene er høye, samtidig som undersøkel-sene blir stadig mer komplekse. Det er derfor nødvendig å prioritere og avgrense undersøkel-sesarbeidet.
Statens eierskap av Avinor AS forvaltes av Samferdselsdepartementet. Selskapet har ansvar for å eie, drive og utvikle et landsomfattende nett av lufthavner for den sivile luftfarten og en samlet flysikringstjeneste for den sivile og militære luft-farten. Flysikringsvirksomheten i Avinor er skilt ut i datterselskapet Avinor Flysikring AS. Avinor finansierer sitt samlede nett av lufthavner
gjen-nom avgifter og kommersielle inntekter. I løpet av 2017 åpner nye terminalbygg ved lufthavnene i Oslo og Bergen. Dette vil gi økt kapasitet og nye markedsmuligheter for Avinor. Samtidig kan endringer i den økonomiske situasjonen gjøre det utfordrende å opprettholde marginale ruter og
skape trafikkvekst. Lufthavner med trafikk i til-knytning til oljesektoren har allerede opplevd til dels betydelig nedgang i flytrafikken.
skape trafikkvekst. Lufthavner med trafikk i til-knytning til oljesektoren har allerede opplevd til dels betydelig nedgang i flytrafikken.