NSB-konsernets prognose for årsresultat etter skatt i 2016 er på 550 mill. kr. Ordinær utbyttepoli-tikk for NSB AS er 50 pst. utbytte av årsresultatet i konsernet etter skatt. Det tilsier et utbytte på 275 mill. kr i 2017. I forbindelse med restrukturererin-gen av NSB AS er det lagt opp til å skille ut virk-somhet fra NSB AS, med påfølgende
restrukture-ring av selskapets eksterne finansierestrukture-ring. For å legge til rette for kapitalisering av NSB AS og ut-skilling av virksomhet foreslås det derfor at det ikke budsjetteres med utbytte fra NSB AS i 2017.
Endelig utbytte fastsettes av selskapets general-forsamling.
(i 1 000 kr)
Post Betegnelse
Regnskap 2015
Saldert budsjett 2016
Forslag 2017
85 Utbytte 753 000 595 000
Sum kap. 5611 753 000 595 000
Programkategori 21.60 Kystforvaltning
Utgifter under programkategori 21.60 fordelt på kapitler
Inntekter under programkategori 21.60 fordelt på kapitler
Regjeringen vil legge til rette for utvikling av en konkurransedyktig, trygg og miljøvennlig sjø-transport og en effektiv beredskap mot akutt foru-rensning som hindrer og begrenser miljøskade.
Miljøhensyn skal inkluderes i den løpende kyst-forvaltningen. Regjeringen vil utvikle de enkelte transportmidlenes fortrinn og styrke samspillet mellom dem, slik at det legges til rette for effektiv ressursutnyttelse. Som en del av dette arbeidet skal regjeringen legge til rette for at godstranspor-ten på veg kan overføres både til sjø og bane.
Samferdselsdepartementets virkemidler innenfor kystforvaltningen omfatter rettslig regu-lering, etatsstyring av Kystverket og tilskuddsord-ninger innen havneområdet. Kystforvaltning om-fatter sjøtransport og havnepolitikk, forebyg-gende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt foru-rensning. I dette ligger bl.a. utbygging, drift og vedlikehold av maritim infrastruktur og tjenester og myndighetsutøvelse etter havne- og farvanns-loven, losfarvanns-loven, forurensningsloven og svalbard-miljøloven og tilhørende forskrifter.
Rammene for arbeidet innenfor kystforvaltnin-gen for øvrig er Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023. Meld. St. 35 (2015–
2016) På rett kurs. Forebyggende sjøsikkerhet og be-redskap mot akutt forurensning som ble lagt fram for Stortinget i juni 2016, vil legge grunnlaget for å opprettholde og styrke det høye sikkerhetsnivået i årene framover.
I forvaltningen av havner og sjøtransport og for sjøsikkerhet og beredskap har Kystverket an-svar for å redusere klimagassutslippene og ta mil-jøhensyn innen egen sektor.
Til Kystverket foreslås bevilget 2,6 mrd. kr, mens det foreslås bevilget 47,4 mill. kr til driften av samfunnet Jan Mayen og avvikling av naviga-sjonssystemet Loran-C. Det budsjetteres med 789,8 mill. kr i sektoravgifter, jf. omtale av kap.
5577 under programkategori 21.10 Administra-sjon.
Regjeringen viderefører innsatsen på vedlike-hold av navigasjonsinfrastrukturen, og arbeidet med å redusere vedlikeholdsetterslepet på naviga-(i 1 000 kr)
Kap. Betegnelse
Regnskap 2015
Saldert budsjett 2016
Forslag 2017
Pst. endr.
16/17
1360 Kystverket 2 529 206 2 631 766 2 579 400 -2,0
1361 Samfunnet Jan Mayen og Loran-C 43 023 61 708 47 400 -23,2
Sum kategori 21.60 2 572 229 2 693 474 2 626 800 -2,5
(i 1 000 kr)
Kap. Betegnelse
Regnskap 2015
Saldert budsjett 2016
Forslag 2017
Pst. endr.
16/17
4360 Kystverket 10 081 11 378 11 700 2,8
4361 Samfunnet Jan Mayen og Loran C 7 117 5 490 5 700 3,8
Sum kategori 21.60 17 198 16 868 17 400 3,2
sjonsinfrastruktur og fyrbygninger vil bli priori-tert. Utbedring av farleder, med utvidet bredde og dybde, og oppmerking med navigasjonsinstallasjo-ner vil gjøre seilasen tryggere, og sjøtransporten mer konkurransedyktig.
Regjeringen foreslår en treårig forsøksordning med tilskudd til overføring av gods fra veg til sjø, mens tilskuddsordningen for havnesamarbeid vi-dereføres i 2017.
Bygging av Kystverkets fjerde, av i alt seks planlagte multifunksjonsfartøy for oljevern og drift og vedlikehold av navigasjonsinfrastruktur, vil starte i 2017.
Dagens ordning for den nasjonale slepebåtbe-redskapen videreføres i 2017.
Kystverket bygger, utbedrer og vedlikeholder infrastruktur i tilknytning til fiskerihavnene.
Samferdselsdepartementet har forvaltningsan-svaret for Samfunnet Jan Mayen, mens driften iva-retas av Forsvaret.
Budsjettforslaget til kystområdet vil gi en opp-følging av de økonomiske rammene på 86,3 pst.
for første fireårsperiode i Nasjonal transportplan 2014–2023.
Tilstandsvurdering og hovedutfordringer Sjøtransport er en viktig del av det norske trans-portsystemet med stor betydning for norsk indus-tri og norske arbeidsplasser. Den har lave infra-strukturkostnader og lave eksterne kostnader knyttet til arealbeslag, kø, støy, ulykker og person-skader sammenliknet med andre transportformer.
Gitt høy kapasitetsutnyttelse, har godstransport på sjø over lange avstander relativt lavt energifor-bruk og lave klimagassutslipp pr. tonnkilometer.
Utslippet av miljø- og helseskadelige stoffer og klimagasser fra sjøtransporten vil gradvis reduse-res ved strengere miljøkrav for nye skip og ved bruk av ny teknologi. Skipenes lange levetid og høye kostnader ved ombygging og nybygging gjør at utslippskutt kan være utfordrende for sjø-transporten sammenliknet med andre transport-former.
Overføring av gods fra veg til sjø er viktig for å bedre framkommeligheten, øke transportsikker-heten på vegnettet og redusere transportsekto-rens samlede klima- og miljøpåvirkning. Effektiv drift og forvaltning av havnene vil kunne legge til rette for å overføre gods fra veg til sjø. I Nasjonal havnestrategi fra 2015 er det presentert flere tiltak som skal fremme en slik utvikling, bl.a. tilskudds-ordninger for havnesamarbeid og for godsoverfø-ring. Dessuten vil en videre utvikling og integre-ring av havner, godsterminaler og næintegre-ringsområ-
næringsområ-der være viktige elementer. Tilskuddsordningen for havnesamarbeid ble innført i 2015, og forsøks-ordningen for godsoverføring foreslås innført fra 2017.
For å lykkes med godsoverføring må aktører i hele transportkjeden bidra. De fleste trafikkhav-nene er kommunale, og staten eier ingen ordi-nære trafikkhavner. Kommunene har som plan-myndighet og havneeier derfor en helt sentral rolle i å tilby og legge til rette for attraktive hav-netjenester. Men det er markedsaktørene selv som velger den transportformen som er best til-passet egne behov.
Som en del av grunnlaget for Nasjonal trans-portplan 2018–2029 har transportetatene gjen-nomført prosjektet «Bred samfunnsanalyse av godstransport». Analysen viser at fem til sju mill.
tonn av dagens godstransport på om lag 270 mill.
tonn på veg potensielt kan overføres til sjø eller jernbane. Samferdselsdepartementet kommer til-bake til dette i Nasjonal transportplan 2018–2029.
Stadig større fartøyer krever større manøvre-ringsrom og øker behovet for å utdype og utvide farleder og havneområder. Disse tiltakene kan lo-kalt gi negative konsekvenser bl.a. for naturmang-fold og vannkvalitet.
For å unngå unødig miljøbelastning er det krav i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrif-ter, forurensningsloven og forurensningsforskrif-ten om utredning og skadebegrensende/avbø-tende tiltak ved farleds- og havnetiltak. Utford-ringen er å tilpasse omfanget av utredningene til formålet og finne løsninger som ivaretar miljøhen-syn innenfor forsvarlige økonomiske rammer.
For å redusere risiko for alvorlige hendelser, etablerer og drifter Kystverket forebyggende sjø-sikkerhetstiltak, som navigasjonsinfrastruktur, lostjenesten og sjøtrafikksentraltjenesten. Kyst-verket har også det operative ansvaret for den statlige beredskapen mot akutt forurensning, samt ansvaret for å samordne privat, kommunal og statlig beredskap i et nasjonalt beredskapssys-tem.
Det forventes at sjøtransporten vil øke i årene framover. Dette kan føre til flere skipsulykker og akutte forurensningshendelser dersom det ikke iverksettes nye tiltak som reduserer sannsynlig-heten for ulykker eller at eksisterende tiltak vide-reutvikles. Aktuelle tiltak er beskrevet i Meld. St.
35 (2015–2016) På rett kurs. Forebyggende sjøsik-kerhet og beredskap mot akutt forurensning.
Med økt maritim aktivitet i nordområdene er det behov for å utvikle nye metoder for å be-kjempe oljeforurensning i islagte farvann. Nye metoder kan medføre økt behov for opplæring og
gjennomføring av øvelser. Samferdselsdeparte-mentet har ansvaret for å utrede og utvikle et olje-vern- og miljøsenter i Lofoten/Vesterålen i sam-arbeid med Olje- og energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet. Det vises til omtale i 21.10 Administrasjon.
Det ventes at klimaendringer vil øke havnivået og føre til kraftigere og hyppigere vind og mer in-tens nedbør. Klimaendringene kan kreve endret standard på nyanlegg og øke kostnadene til plan-legging, etablering, vedlikehold og drift av mari-tim infrastruktur. Dette følges opp i planproses-sene bl.a. gjennom endrede krav til dimensjone-ring.
Kystverkets navigasjonsinfrastruktur består av om lag 21 000 navigasjonsinnretninger som bl.a.
fyr, lykter, faste og flytende merker og radarsva-rere. Tilgjengeligheten (oppetid) til navigasjons-innretningene er høy, og bedre enn anbefalingene i internasjonale retningslinjer. Kystverket anslår at vedlikeholdsetterslepet for navigasjonsinnret-ninger og fyrbygnavigasjonsinnret-ninger er på om lag 1,6 mrd. kr.
Forutsatt samme slitasje på innretningene som tidligere, vil økt innsats på vedlikehold og forny-ing bidra til å redusere vedlikeholdsetterslepet.
Norsk tilstedeværelse på Jan Mayen opprett-holdes også etter at Loran-C ble lagt ned 1. januar 2016. Jan Mayens beliggenhet gjør øya godt egnet for referansestasjoner for satellittbaserte naviga-sjonssystemer, slik som EGNOS og Galileo. Byg-ningsmassen på øya er av eldre dato, og de senere årene er det kun utført strengt nødvendig vedlike-hold.
Resultatrapport 2015 Framkommelighet
Samferdselsdepartement startet i 2014 en gjen-nomgang av havne- og farvannsloven, og anbefa-lingen til videre arbeid ble presentert i 2015. På grunnlag av anbefalingene nedsatte regjeringen 12. august 2016 et lovutvalg som skal foreslå ny havne- og farvannslov. Regjeringen ønsker med dette å få på plass et mer brukervennlig og tidsrik-tig regelverk for å bedre sikkerheten til sjøs og legge til rette for en mer effektiv og miljøvennlig sjøtransport.
Eksterne utredninger av godstransportsekto-ren generelt, og sjøtransport og havnemarkedet spesielt, har gitt et bedre faglig grunnlag for å ut-vikle virkemidler og tiltak innen transportsekto-ren. Transportetatene har gjennomført en Bred samfunnsanalyse av godstransport. Samferdselsde-partementet har hatt ansvaret for å bedre
data-grunnlaget for å utvikle mer pålitelig statistikk og kartlegging av varestrømmer. Gjennom Norges forskningsråd ble det også tildelt ekstra midler til forskning og utredning om godstransport på sjø og kombinerte transportløsninger. Kystverket har styrket sin kapasitet og kompetanse innen analyse og utredning.
Følgende investeringsprosjekter ble avsluttet i 2015:
Fiskerihavner
– Træna i Træna kommune, Nordland – utdy-ping av havna og ny innseiling, samt bygging av molo,
– Vannvåg i Karlsøy kommune, Troms – bygging av molo.
Farleder
– Innseiling Florø i Flora kommune, Sogn og Fjordane
– Innseiling Bergen/Askøy i Askøy kommune, Hordaland
– Innseiling Ålesund i Ålesund kommune, Møre og Romsdal
– Gjennomseiling Husøy/Melandsflua i Karmøy og Haugesund kommuner, Rogaland.
Stad skipstunnel er omtalt i Meld. St. 26 (2012–
2013) Nasjonal transportplan 2014–2023. Kystver-ket har utarbeidet en konseptvalgutredning (KVU) med to alternativer for dimensjonering av en tunnel gjennom Stadlandet. Det ble varslet opp-start av reguleringsplanarbeid og høring av plan-program for Stad skipstunnel i 2015. Arbeidet inn-går som en del av forprosjekt som tar utgangs-punkt i det største tunnelalternativet. Endelig rap-port vil foreligge i 2017.
Longyearbyen havn er omtalt i Nasjonal trans-portplan 2014–2023. Kystverket fikk i desember 2015 i oppdrag å gjennomføre en utredning for å vurdere ulike konsepter for ny havneinfrastruktur i Longyearbyen, jf. Prop. 1 S (2015–2016). Endelig rapport med anbefaling av videre framdrift vil bli lagt fram høsten 2016.
Sjøsikkerhet
Vedlikeholdet av navigasjonsinnretninger ble i 2015 i hovedsak gjennomført etter plan. Økte be-vilgninger de siste tre årene har redusert vedlike-holdsetterslepet. Av hensyn til sjøsikkerheten er vedlikehold av innretninger med direkte betyd-ning for sikker navigasjon prioritert framfor byg-ninger. For å opprettholde sikkerhetsnivået ble det i 2015 også prioritert å utbedre stormskader på innretningene.
Tabell 5.38 viser tilgjengelighet (oppetid) for Kystverkets navigasjonsinnretninger med lys, dvs. fyr, lykter, lanterner og lysbøyer, samt radar-svarere (RACON). Tilgjengeligheten var 99,7 pst.
i 2015, det samme som i 2014.
Den høye tilgjengeligheten er medvirkende til at det i 2015 ikke var ulykker som følge av svikt i Kystverkets navigasjonsinnretninger.
Kilde: Kystverket
Automatisk Identifikasjon System (AIS) er et sen-tralt hjelpemiddel i sjøtrafikkovervåkingen. Sjøtra-fikksentralene benytter informasjon både fra de landbaserte AIS-basestasjonene og AIS-satellit-tene. Gjennomsnittlig tilgjengelighet (oppetid) for de 50 AIS-basestasjonene som opereres av Kyst-verket, var 99,7 pst. I 2015 ble det gjennomført for-nying av AIS-basestasjonene langs norskekysten.
Det ble også etablert en bakkestasjon i Vardø for nedlesing av data fra satellittene. En ny AIS-satellitt, AISSat-3, er anskaffet, og det tas sikte på å sette den i drift i løpet av 2016.
Kystverkets sjøtrafikksentraler gir informa-sjon til fartøyer om bl.a. værforhold og skipstra-fikk, assisterer fartøyer med navigeringen ved be-hov og organiserer trafikken i sine tjenesteområ-der for å unngå farlige situasjoner. Sjøtrafikksen-tralene ga i overkant av 368 000 seilingsklarerin-ger i 2015, som er en økning med 2,1 pst. fra 2014, jf. tabell 5.39. Økningen gjelder primært Horten sjøtrafikksentral, som fikk utvidet sitt tjenesteom-råde fra 1. oktober 2015 til å dekke indre del av Oslofjorden, inkludert Oslo havn.
Fra 2009 til 2015 har antallet seilingsklarerin-ger økt med over 41 pst.
Kilde: Statistisk sentralbyrå/Kystverket – StatRes
Tabell 5.38 Tilgjengelighet (oppetid) for Kystverkets navigasjonsinnretninger
2014 2015
Endring i pst.
2014–2015
Antall anlegg 5 979 6 094 1,9
Antall slukninger 956 992 3,8
Antall slukkedøgn 6 242 6 731 7,8
Tilgjengelighet i pst. 99,7 99,7 0,0
Tabell 5.39 Antall seilingsklareringer fordelt på sjøtrafikksentral
2014 2015
Endring pst.
2014–2015
Fedje 93 251 93 466 0,2
Kvitsøy 155 438 151 796 -2,3
Horten 103 580 114 268 10,2
Brevik 8 608 9 063 5,3
Alle seilingsklareringer 360 877 368 593 2,1
Kilde: Kystverket
Det ble registrert tre ulykker med skip i sjøtra-fikksentralenes tjenesteområder i 2015. Ingen av disse skyldtes svikt i sjøtrafikksentraltjenesten.
Lospliktig trafikk omfatter både fartøy med los om bord og fartøy hvor føreren har farledsbevis.
Den registrerte lospliktige trafikken i 2015 var 1,4 pst. høyere enn i 2014 (1 581 flere seilaser). Antall registrerte seilaser på farledsbevis har økt med 4 897 seilaser eller 7,1 pst. fra 2014 til 2015. Samti-dig gikk antall seilaser med los om bord ned med 2 481 eller 5,5 pst. Dette indikerer at endringene i lospliktregelverket som ble innført i 2015, allerede har medført økt bruk av farledsbevis framfor sei-las med los. Det er ventet at denne endringen vil fortsette etter hvert som skipsfartsnæringen til-passer seg de nye reglene.
Det ble i 2015 registrert 14 ulykker med lospliktige fartøyer, hvorav sju ulykker med los ombord. Det skjedde ingen ulykker med fartøyer som hadde dispensasjon fra losplikten. Antallet ulykker er noe lavere enn i 2014, til tross for økt trafikk.
Konkurranseutsetting av tilbringertjenesten, det vil si transporten av los til og fra skip, ble slutt-ført i 2015. Avtalen ble gjennomslutt-ført gradvis våren 2016.
Kystverkets nettbaserte meldingsportal Safe-SeaNet Norway er videreutviklet til en nasjonal meldingsportal for skipsfarten i tråd med EUs rap-porteringsdirektiv for skip. Dette innebærer at det er lagt til rette for at skipsfarten kan oppfylle sin rapporteringsplikt til Kystverket, Tollvesenet, Sjø-fartsdirektoratet, Forsvaret, Politiet og havnene gjennom én elektronisk melding i SafeSeaNet Norway. For næringen gir dette en betydelig for-enklings- og effektiviseringsgevinst. Systemet bi-drar også til effektiv behandling av informasjonen hos mottakerne. Fra 1. juni 2015 er skipsfarten på-lagt å sende meldinger til norske havner digitalt gjennom SafeSeaNet Norway. I 2015 var tjenesten tilgjengelig for brukerne i 99,8 pst. av tiden.
Kystverket har siden 2015 samarbeidet med Statistisk sentralbyrå om å øke omfanget av rap-porteringen via SafeSeaNet slik at den også
omfat-ter rapporomfat-tering av godsmengder og destinasjon.
Fra 1. januar 2016 er denne rapporteringen for-skriftsfestet.
E-navigasjon er et globalt konsept under utvik-ling i regi av FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å legge til rette for digital, automatisk og sømløs ut-veksling av informasjon mellom skip og mellom skip og myndigheter og havner. I 2015 startet Kystverket et samarbeid med norsk industri og forskningsmiljøer for å prøve ut enkelte e-naviga-sjonsløsninger langs norskekysten. Kystverket har i tillegg e-navigasjonssamarbeid med Sin-gapore og Brasil om uttesting av automatisk skips-rapportering. Resultatene skal bidra i arbeidet med å endre eksisterende IMO-retningslinjer for skipsrapportering.
Innen havnesikringsområdet har Kystverket oppdatert rutiner og varslingssystemer for å få en raskere situasjonsvurdering og mer effektiv be-slutning om endring av sikringsnivået i havnene.
Både IMOs og EUs regelverk krever at det gjen-nomføres sårbarhetsvurderinger og sikringspla-ner for alle havsikringspla-ner og havneanlegg som er omfat-tet av dette sikringsregelverket. Alle havneanlegg som er omfattet av regelverket, om lag 630, var godkjent ved utgangen av 2015.
For å følge opp EUs bestemmelser om havne-sikring gjennomførte Kystverket i 2015 et stort antall revisjoner og andre oppfølgingstilsyn av havneanlegg i henhold til havnesikringsforskrif-ten. Ved avvik fra regelverket utsteder Kystverket pålegg om å lukke avvikene og at opprettingen skal dokumenteres.
BarentsWatch er et helhetlig overvåkings- og informasjonssystem som skal gi tilgang til kvali-tetssikret informasjon om de nordlige hav- og kystområder. I 2015 fortsatte utviklingen av føl-gende åpne tjenester:
– Navigasjonsassistanse – bl.a. spesialvarsel for bølger og polare lavtrykk
– FiskInfo – informasjon fra det offentlige – også rett på fiskerens kartplotter
– Fiskehelse – i første omgang for Mattilsynet – Havbase – utviklingstrekk ved skipstrafikken Tabell 5.40 Antall og andel inngrep fra sjøtrafikksentralene for å avklare trafikksituasjonen
2014 2015
Endring pst.
2014–2015
Antall inngrep 7 225 7 403 0,02
Andel inngrep av alle seilaser 2,0 2,0 0,0
– Arealverktøy – demonstrator og målbilde. Skal effektivisere arbeidet med etatenes forvalt-ningsplaner for havområdene.
I 2015 er det utviklet et teknisk rammeverk for na-sjonalt Felles ressursregister som effektiviserer den operasjonelle innsatsen for etater med ansvar for søk, redning, akutt forurensning osv. Testing av tjenesten pågår ved Hovedredningssentralen. Tje-nesten Sporing og samhandling hadde ved utløpet av 2015 over 100 brukere i seks operative etater.
Denne tjenesten benyttes også ved tverretatlig analyseenhet i Vardø. Det har også vært jobbet med infrastruktur for sikker samhandling og del-takelse i EU-prosjektet prosjektet Common Infor-mation Sharing Environment (CISE), som har lik-hetstrekk med BarentsWatch. Antall brukere av BarentsWatch økte med 85 pst. fra 2014 til 2015 og antall unike sidevisninger med 75 pst. Andel bru-kere på mobil og nettbrett økte fra 26 til 43 pst.
Signalene fra de norske Loran-C-stasjonene Jan Mayen, Værlandet, Bø og Berlevåg var tilgjen-gelige tilnærmet 100 pst. av tiden. Det ble bare ut-ført strengt nødvendig vedlikehold av stasjonen på Jan Mayen for å kunne opprettholde operativ evne fram til nedleggelsen 1. januar 2016.
Miljø
Ifølge Statistisk sentralbyrå var klimagassutslip-pene fra innenriks sjøfart og fiske på 2,9 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2014, eller 5,5 pst. av de nasjo-nale klimagassutslippene. Dette er en reduksjon i sektorens andel av de samlede utslippene på 0,7 prosentpoeng sammenliknet med 2013, og er det laveste klimagassutslippet som er registrert for sektoren i perioden fra 1990. Nedgangen i klima-gassutslipp skyldes dels energieffektivisering og dels noe redusert aktivitet.
Innenriks sjøfart og fiske slapp ut 23 800 tonn nitrogenoksider (NOX) i 2014. Dette er 16,8 pst.
av de samlede NOX-utslippene i Norge, og sekto-rens andel ble redusert med 4,9 prosentpoeng sammenliknet med 2013. Reduksjon i utslippene skyldes både rensetiltak finansiert av NOX-fondet og noe redusert aktivitet.
Av miljøtiltak har Kystverket videreført arbei-det for å fjerne kvikksølvrotasjon fra fyrstasjoner.
Videre er det gjennomført tiltak for å redusere/
forhindre negative konsekvenser av utbyggings-prosjektene, for eksempel miljømudring og skån-som sprengning.
Kystverket arbeider for å redusere klimagass-utslipp og energibruk i egen virksomhet gjennom å kontrahere lav- og nullutslippsfartøy (OV
Bøk-fjord) og ved overgang til LED, solcelle og strøm-tilkobling av navigasjonsinnretninger.
I prosjektet Ren Harstad havn har Kystverket i samarbeid med andre gjennomført opprydding av forurensede masser i havnebassenget i Harstad.
Videre har Kystverket gjennomført avbøtende til-tak for å unngå skade ved utbyggingsprosjekter bl.a. ved å hindre spredning av forurensede sedi-menter.
Beredskap mot akutt forurensning
Staten sørger for beredskap mot større tilfeller av akutt forurensning som ikke er dekt av kommunal eller privat beredskap. Kystverket er nasjonal for-urensningsmyndighet ved akutt forurensning el-ler fare for akutt forurensning, og ivaretar statens beredskap mot akutt forurensning gjennom å ha personell og materiell i beredskap.
Formålet med beredskapen er å forhindre og begrense miljøskade ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Statens beredskap er innrettet mot tilfeller av større utslipp fra skips-farten. I motsetning til større bedrifter og petrole-umsvirksomheten har skipsfarten ingen krav om egen beredskap for å håndtere en akutt forurens-ningshendelse. Ved større forurensningshendel-ser kan Kystverket helt eller delvis overta håndte-ringen av den akutte hendelsen.
Dimensjoneringen av den statlige beredska-pen mot akutt forurensning bygger på kunnskap om miljørisiko og analyser av beredskapen. Anbe-falingene i Kystverkets miljørisiko- og bered-skapsanalyse for kysten av fastlandet fra 2011 og for Svalbard og Jan Mayen fra 2014 legges til grunn for arbeidet med å styrke den statlig bered-skapen mot akutt forurensning. Anbefalingene ble i 2015 og 2016 fulgt opp bl.a. ved at det ble anskaf-fet oljevernutstyr til Sysselmannens fartøy Polar-syssel, gitt oljevernsertifikat til lokale fartøyer på
Dimensjoneringen av den statlige beredska-pen mot akutt forurensning bygger på kunnskap om miljørisiko og analyser av beredskapen. Anbe-falingene i Kystverkets miljørisiko- og bered-skapsanalyse for kysten av fastlandet fra 2011 og for Svalbard og Jan Mayen fra 2014 legges til grunn for arbeidet med å styrke den statlig bered-skapen mot akutt forurensning. Anbefalingene ble i 2015 og 2016 fulgt opp bl.a. ved at det ble anskaf-fet oljevernutstyr til Sysselmannens fartøy Polar-syssel, gitt oljevernsertifikat til lokale fartøyer på