Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m

Det foreslås bevilget 11 539,4 mill. kr i 2017. I be-vilgningen inngår 510,5 mill. kr i premiebetaling til Statens pensjonskasse, jf. omtale i del I. Ekskl.

disse 510,5 mill. kr vil 103,2 pst. av rammen i før-ste fireårsperiode av Nasjonal transportplan 2014–

2023 være fulgt opp etter fire år.

Bevilgningen på post 23 benyttes til forvalt-ning av riks- og fylkesveger, herunder overordnet

ledelse og strategisk planlegging, til drift, hold, byggherreoppgaver innen drift og vedlike-hold, trafikant- og kjøretøytilsyn, forskning og ut-vikling og drift av Norsk vegmuseum.

Videre er 31 mill. kr som gjelder administra-sjonskostnader ved kjøp av riksvegferjetjenester flyttet fra post 72 til post 23.

Til Norsk vegmuseum settes det av 38,5 mill.

kr som er en videreføring fra 2016. Det ble i 2016 vedtatt at Norsk vegmuseum og Norsk kjøretøy-historisk museum blir slått sammen, jf. Prop. 126 S (2015–2016) Nokre saker om luftfart, veg, sær-skilde transporttiltak og jernbane og Innst. 406 S (2015–2016). Det legges opp til oppstart av nytt bygg for Norsk kjøretøyhistorisk museum på tom-ten til Norsk vegmuseum med 10,0 mill. kr i 2017.

På post 23 foreslås det 51,5 mill. kr til forskning og utvikling som omtales samlet under Andre saker.

Tabell 5.1 Oppfølging av Nasjonal transportplan 2014–2017

Mill. 2017-kr

Post Betegnelse

Gjennom-snittlig NTP-ramme pr. år for 2014–2017

Bevilgning 2016

Forslag 2017²

Diff. mot NTP i kr

Oppfølging av NTP i pst.

23 Drift og vedlikehold av riksveger,

trafikant- og kjøretøytilsyn m.m. 10 625,4 10 821,8 11 029,0 1 369,1 103,2

26 Vegtilsynet¹ 18,1 17,2 - -23,6 67,4

29 Vederlag til OPS-prosjekter 513,2 469,8 519,0 -124,3 93,9

30 Riksveginvesteringer 14 724,7 14 912,7 14 453,9 -5 268,9 91,1

31 Skredsikring riksveger 1 007,2 679,3 659,0 -424,8 89,5

36 E16 over Filefjell 526,9 553,5 508,1 -114,1 94,6

37 E6 vest for Alta 358,3 346,0 328,7 91,8 106,4

61 Rentekompensasjon for

transporttiltak i fylkene 215,0 192,5 170,7 -50,3 94,2

62 Skredsikring fylkesveger 711,0 687,8 687,8 -246,8 91,3

72 Kjøp av riksvegferjetjenester 533,8 981,0 1 140,9 1 285,4 160,2

Sum kap. 1320 29 233,6 29 661,7 29 497,1 -3 506,3 97,0

Kap. 1321 Nye Veier AS - 1 336,4 3 075,2 -

-Kap. 1323 Vegtilsynet¹ - - 20,8 -

-Sum kap. 1320, 1321 og 1323 29 233.6 30 998,1 32 593,1 926,1 100.8

Forvaltning av riks- og fylkesveg m.m.

Det foreslås 2 410 mill. kr til forvaltning av riks- og fylkesveger i 2017, inkl. overordnet ledelse og strategisk planlegging som er noe høyere enn i 2016.

Overordnet ledelse og strategisk planlegging omfatter Statens vegvesens arbeid med Nasjonal transportplan, handlingsprogram og budsjett, sek-toroppgaver, ledelses- og styringsoppgaver og kommunikasjon. I overordnet ledelse og strate-gisk planlegging inngår også bistand til fylkes-kommunene med utredninger og andre faglige underlag i deres arbeid med strategier, økonomi-planer, handlingsprogrammer og budsjetter for fylkesvegene.

Statens vegvesens sektoransvar innebærer et samlet ansvar for hele vegtransportsystemet.

Dette omfatter bl.a. en pådriverrolle for å utvikle og opprettholde bedre, mer helhetlige og effektive løsninger innenfor areal- og transportplanlegging, kollektivtrafikk og miljøarbeid, både nasjonalt, re-gionalt og lokalt. Etaten bidrar også i betydelig grad til å opprettholde og utvikle et velfungerende marked for anleggsbransjen og rådgivningsbran-sjen innenfor planlegging og byggherreområdet.

Administrative utgifter til forvaltning av riks-vegferjedriften er fra 2017 flyttet fra post 72 til post 23 og forvaltning av riks- og fylkesveg m.m.

Staten har ansvaret for forvaltning av riks-vegene, og fylkeskommunene for forvaltningen av fylkesvegene. Statens vegvesen gjennomfører for-valtningsoppgaver på riksveg. Regionene gjen-nomfører også bl.a. forvaltningsoppgaver på fyl-kesveg som fylkeskommunene har ansvaret for.

Statens vegvesen har som statlig organ oppgaver både på riks- og fylkesveger, herunder:

– Vedta og gjennomføre trafikkregulerende til-tak, fastsette veglister, behandle dispensasjon for spesialtransporter

– Ansvar for å drifte vegtrafikksentralene som overvåker og styrer trafikken, herunder tunneler på riks- og fylkesveger

– Forvalte grunneiendommer, avgi eller bistå ved uttalelser til andres planer etter plan- og bygningsloven, behandle eller bistå ved be-handling av søknader om dispensasjon fra byg-gegrense, avkjørsel, gravetillatelse

– Samle inn eller bistå ved innsamling og be-arbeiding av veg- og vegtrafikkdata

– Etablering og drift av automatisk trafikkontroll (ATK)

– Inspeksjon og sikkerhetskontroll av veg og vegrelaterte elementer

– Ivareta arbeidet med samfunnssikkerhet og be-redskap.

Det ble fra 1. januar 2016 opprettet et utbyggings-selskap for veg, jf. Meld. St. 25 (2014–2015) På rett vei. Reformer i veisektoren . Det gjenstår fortsatt arbeid med å avklare grensesnittet mellom Sta-tens vegvesen og Nye Veier AS.

Aktivitetsnivået økes fra 2016 til 2017 for å starte sentrale utviklingsoppgaver og utvikling av et sentralt system for vegtrafikksentralene. Det er i årene fremover behov for en mer moderne IKT-portefølje for å støtte opp om forbedringer i ar-beidspraksis og effektiviseringstiltak i hele Sta-tens vegvesen.

Drift

Det foreslås 3 170 mill. kr til drift av riksveger i 2017 som er om lag det samme som i 2016.

Drift av vegnettet omfatter alle oppgaver som er nødvendige for at vegnettet skal fungere for tra-fikantenes daglige bruk, og for å holde god miljø-standard. Dette er aktiviteter som brøyting, strø-ing med salt og sand, vegoppmerkstrø-ing, vask og renhold, oppretting av skilt, skjøtsel av grøntarealer, trafikkstyring og trafikkinformasjon.

Basert på en vurdering av samfunnsøkonom-isk lønnsomhet er det for vinterdriften innført høyere standard for kontrakter som gjelder fra 2013. Den nye standarden omfatter bl.a. krav om kontinuerlig brøyting under snøvær, økte krav til friksjon på snø- og isdekke og skjerpede krav til drift av anlegg for gående og syklende. Ved inn-gangen av 2017 vil den nye standarden omfatte om lag 80 pst. av driftskontraktene. Standarden vil inngå i alle kontraktene fra høsten 2017.

Innenfor vinterdriften er brøyting, salting og strøing de viktigste oppgavene. Strekninger med mange og alvorlige ulykker blir fulgt opp spesielt.

Riktig bruk av salt om vinteren er viktig for tra-fikksikkerheten, framkommeligheten og miljøet.

Det er et mål at forbruket av salt er på et lavest mulig nivå, samtidig som kravene til trafikksikker-het og framkommeligtrafikksikker-het ivaretas. For å begrense saltforbruket vil Statens vegvesen foreta en gjen-nomgang av standardkravene for vinterdrift og vurdere om enkelte av vegene har fått en for høy driftsklasse med for strenge krav. For kontrakter med oppstart i 2016 og senere er det innført streng-ere krav til dokumentasjon ved bruk av salt for å bedre oversikten og kontrollen med saltforbruket.

I samarbeid med entreprenørene arbeides det nå med tiltak for å sikre at det i alle kontrakter anven-des rett tiltak slik at saltbruken blir begrenset

uten at dette går ut over trafikksikkerheten. Vann-kvaliteten langs riksvegnettet overvåkes. Statens vegvesen har et pågående overvåkningsprogram som undersøker saltpåvirkningen i 68 vegnære innsjøer. I tillegg skal det gjennomføres biolo-giske undersøkelser i totalt 21 av innsjøene i løpet av 2016–2018 for å se om forhøyede saltkonsentra-sjoner i overflatevannet påvirker mengden og sammensetningen av alger.

Driften av vegnettet omfatter en rekke tiltak som har betydning for miljøet, og de som bor langs vegen. Dette omfatter driftsmessige ut-bedringer av konflikter mellom vegen og biologisk mangfold, tiltak mot fremmede arter, måling av luft- og vannkvalitet og drift av objekter som er statens ansvar i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner m.m.

Driftskontraktene, som normalt har varighet på fem år, har gjennomgått betydelige endringer de siste årene. Den viktigste endringen har vært en mer balansert risikovurdering der Statens veg-vesen har tatt en større del av risikoen for kost-nader som bl.a. skyldes omfanget av vinterdriften.

Dette har bidratt til økt konkurranse og over tid reduserte kostnader.

Videre har de nye kontraktene fått økt omfang og det er satt høyere krav til standard og kvalitet enn i de kontraktene som blir avløst. Dette gjelder særlig for vinterdrift (brøyting m.m.). Det er store variasjoner mellom de enkelte kontraktene, men en samlet gjennomgang viser en realnedgang for kontraktene med start i 2016 på om lag 3 pst. sam-menlignet med foregående kontraktsperiode.

Vedlikehold

Det foreslås 2 770 mill. kr til vedlikehold av riks-veger i 2017 som er 50 mill. kr lavere enn i 2016.

Vedlikehold av vegnettet består av tiltak for å ta vare på og sikre funksjonaliteten på den fysiske infrastrukturen. Dette innebærer tiltak for å opp-rettholde standarden på vegdekker, grøfter, bruer, tunneler, støyskjermer, holdeplasser og andre tek-niske anlegg i tråd med fastsatte kvalitetskrav.

Vedlikeholdet skal bidra til å sikre god trafikksik-kerhet, god framkommelighet, godt miljø og god tilgjengelighet for alle trafikantgrupper. I tillegg vil tilstrekkelig med midler til vedlikehold bidra til at driftskostnadene ikke øker. Ut fra en hensikts-messig utnyttelse av ressursene vil fordelingen av midler mellom de ulike tiltakstypene variere noe fra år til år.

En stor del av tunnelene på riksvegnettet er mer enn 30 år gamle. Mange er lange og har mye teknisk utstyr. Tiltak som er kritiske for at

tunnel-ene kan holdes åpne for normal trafikk og repara-sjon av skader som kan være starten på en aksele-rerende skadeutvikling, prioriteres.

Tiltak i tunneler med vedlikeholdsetterslep og behov for oppgraderinger for å ivareta krav i tun-nelsikkerhets- og elektroforskriftene prioriteres.

Utilstrekkelig finansiering av vedlikehold av tun-nelene over mange år har ført til behov for om-fattende vedlikehold, reparasjon og utskifting av gammelt sikkerhetsutstyr. For å sikre en effektiv utnyttelse av ressursene er det viktig at den totale satsingen på vedlikehold og utbedring i henhold til tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene ses i sammenheng. Dette innebærer at utbedring av tunnelene finansieres med midler både fra pos-tene 23 og 30. Total innsats til vedlikehold og for-nying av tunneler (post 23 og post 30 samlet) i 2017 er på om lag 2 535 mill. kr, som er en økning med om lag 350 mill. kr fra 2016. På post 23 bud-sjetteres det med om lag 760 mill. kr til tunnel-vedlikehold i 2017, en økning på om lag 135 mill.

kr fra 2016. Det vises til nærmere omtale under fornying.

Samlet sett vil vedlikeholdsetterslepet på riks-vegnettet reduseres med om lag 1 600 mill. kr, hvor særlig prioriteringen av tunneloppgraderin-ger gjør at etterslepet reduseres.

For å bidra til at vedlikehold blir utført til rett tid gjennomføres det systematiske inspeksjoner av bruer, ferjekaier og tunneler. Dette sikrer at skader blir oppdaget, overvåket og rettet slik at al-vorlige hendelser ikke oppstår.

Mange av bruene på riksvegnettet ble bygd på 1960- og 70-tallet. Disse har nådd en levealder med behov for omfattende vedlikehold og rehabi-litering for å opprettholde bæreevne. Tilstands-utviklingen de siste årene viser at det er behov for å øke innsatsen til vedlikehold og større utbedrings-arbeider på bruene. Vedlikehold av ferjekaier, her-under oppretting av skader etter uforutsette hen-delser, er viktig for å ivareta regulariteten i ferje-driften. Det er i 2017 funnet rom for å prioritere 300 mill. kr til vedlikehold av bruer og ferjekaier.

Vedlikehold av vegdekker har vært høyt priori-tert de siste årene og andelen vegdekke med til-fredsstillende standard har økt fra om lag 74 pst.

ved utgangen av 2013 til om lag 80 pst. ved utgangen av 2015. Som følge av regjeringens tiltakspakke mot ledighet foreslås det 300 mill. kr til vedlike-hold av vegdekker på Sør- og Vestlandet. Det er i 2017 satt av til sammen 1 224 mill. kr til vedlike-hold av vegdekker, som er en videreføring sam-menlignet med forventet nivå på dekkelegging i 2016. Oljeprisen har gått ned det siste året, og Sta-tistisk sentralbyrås dekkeindeks viser en nedgang

på om lag 5,7 pst. fra 2015 til første kvartal 2016.

Noe av prisutviklingen gjenspeiles i kontraktene for dekkevedlikehold. Forutsatt at prisen holder seg på dagens nivå vil det foreslåtte beløpet gi nye vegdekker på om lag 1 400 km riksveg. Tiltaks-pakken i Agder-fylkene og på Vestlandet inne-bærer at andelen vegdekke med tilfredsstillende standard vil øke i disse fylkene ved utgangen av 2017. Andelen vegdekke med tilfredsstillende standard for øvrige deler av landet vil være på om lag samme nivå som ved utgangen av 2016.

Det er nødvendig å sette av midler for å sikre riktig levetid for de nye vegdekkene, herunder rensk av grøfter og vedlikehold av dreneringssys-temet langs vegene. Flere perioder med intense nedbørsmengder påvirker vegens bæreevne. Et velfungerende dreneringssystem er en forutset-ning for en akseptabel levetid på vegdekkene og for at vegnettet skal kunne holdes åpent for tra-fikk i perioder med mye nedbør. Til grøfter, kum-mer og rør er det funnet rom for å sette av om lag 175 mill. kr i 2017.

Det er viktig å ta vare på vegutstyr for trafikk-sikkerhet, framkommelighet og miljø. Dette om-fatter bl.a. utbedring av rekkverk langs vegen, profilerte kantlinjer, ettergivende master for lys, skilt, signaler og annet veg- og trafikkutstyr m.m.

som skal redusere faren for personskade ved på-kjørsel. I det avsatte beløpet på 136 mill. kr inngår også strakstiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjo-ner.For å gjennomføre vedlikeholdstiltakene set-tes det av om lag 180 mill. kr i byggherrekostna-der. Dette er samme nivå som i 2016.

Byggherrekostnader innenfor drift og vedlike-hold av fylkesveg

Gjennom forvaltningsreformen påtok staten seg ansvaret for byggherrekostnadene innenfor drift og vedlikehold på fylkesvegnettet.

Det foreslås om lag 442 mill. kr for å dekke byggherrekostnadene for fylkesveger i 2017.

Byggherreoppgaver omfatter bl.a. planlegg-ing av tiltak, utarbeide konkurransegrunnlag, inn-hente og behandle tilbud, inngå kontrakter, følge opp og kontrollere entreprenørenes leveranser, ivareta byggherrens HMS-ansvar gjennom hele prosessen, overtakelsesforretning og oppfølging i garantiperioden.

Trafikant- og kjøretøytilsyn

Det foreslås 2 146 mill. kr til trafikant- og kjøretøy-området i 2017 som er en økning på 120 mill. kr fra saldert budsjett 2016.

Innenfor trafikant- og kjøretøyområdet priori-teres oppgavene i tråd med målene for trafikksik-kerhet og miljø i Nasjonal transportplan 2014–

2023. Samtidig skal brukernes forventninger til service, kvalitet og en effektiv forvaltning ivare-tas.

Systematisk og målrettet innsats innenfor til-syn- og kontrollvirksomheten skal bidra til å få ned tallet på hardt skadde og drepte i trafikken ved å luke ut farlige kjøretøyer og trafikanter fra vegene. Kjøretøyer med gode miljøegenskaper vil bidra til å redusere utslippene fra vegtrafikken.

Statens vegvesen har ansvaret for å utvikle nasjo-nalt regelverk, og påvirke utformingen av og im-plementere EØS-regelverk innenfor trafikant- og kjøretøyområdet.

Tilsynsarbeidet har en sentral posisjon i tra-fikksikkerhetsarbeidet, og bidrar til å sikre at kva-liteten i nasjonal trafikkopplæring og teknisk til-stand på kjøretøyparken opprettholdes og utvikles i tråd med krav og retningslinjer. Statens vegve-sen arbeider aktivt med å forhindre svindel med kjøretøy og førerrettigheter, sikre forbrukerrettig-heter og å fremme like konkurransevilkår mellom aktører i transport-, trafikkopplærings- og verk-stedsbransjen.

En styrket utekontrollinnsats videreføres.

Kontroll av vinterutrustning, bremser på tunge kjøretøy og kabotasje prioriteres fortsatt. Statens vegvesen vil i 2017 videreføre samarbeidet med andre kontrollmyndigheter både nasjonalt og in-ternasjonalt. Dette innebærer bl.a. å legge bedre til rette for felles kontroller og utveksling av infor-masjon og kompetanse.

Statens vegvesen vil i 2017 arbeide videre med tiltak for økt målretting av kontrollene, herunder utvikling av et system for risikoklassifisering av transportforetak. Målet er i minst mulig grad å stanse kjøretøy uten feil og mangler, mens de som klassifiseres som risikoobjekter kontrolleres grundigere.

Økt etterlevelse av regelverket på trafikant- og kjøretøyområdet krever nødvendige hjemler for effektive sanksjoner mot brudd på vegtrafikk-lovgivningen. Lover og forskrifter som bl.a. gir muligheten for å sanksjonere mot transportfore-tak og transportkjøper, og ikke kun sjåføren av hver transport, er under utarbeidelse. Dette gir ytterligere anledning til å foreta beslag for kon-trollmyndigheten. Trygg trailer er et

samarbeids-prosjekt mellom Statens vegvesen og transport-næringen for å bedre trafikksikkerheten og fram-kommeligheten for tunge kjøretøy i Norge. Dette har blitt godt mottatt av næringen. Statens veg-vesen vil evaluere prosjektet i 2017 med tanke på en videreføring og organisering.

Stikkprøver av periodiske kjøretøykontroller og tilsyn med omfang og innhold ved opplærings-institusjoner skal prioriteres som tidligere, sam-tidig med at krav fra EU krever økt tilsyn med fartsskriververksteder. Tilsynsvirksomheten skal bli mer målrettet, noe som medfører økt res-sursbruk pr. tilsyn. Tilsynsområdet utvides i 2017 ved at Statens vegvesen blir tilsynsmyndighet for rettigheter for busspassasjerer, tilsyn med løyve-utdanning og nytt regelverk om vilkårsparkering.

Dette omfatter både privat og offentlig parkerings-virksomhet. I tillegg kan andre tilsynsoppgaver bli aktuelle.

Statens vegvesen viderefører kompetansehe-vende tiltak for eget personell. Dette vil i 2017 også omfatte tilsyns- og kontrollpersonell for å sikre at kvalifikasjonskrav som følge av nye direk-tiv om periodisk kjøretøykontroll og teknisk kon-troll av nyttekjøretøy langs veg, er oppfylt innen 2018.

I 2016 har Statens vegvesen opprettet en egen enhet som skal styrke arbeidet med å forebygge og avdekke kriminell og samfunnsskadelig aktivi-tet innenfor trafikant- og kjøretøyområdet. I 2017 prioriteres arbeidet med transportkriminalitet, juks innenfor trafikantområdet og ulovlige verk-steder. Samarbeidet med øvrige etater og næringen vil videreutvikles og legger til rette for økt in-formasjonsutveksling.

Statens vegvesen utfører en rekke tjenester innen trafikant- og kjøretøyområdet slik som fører-prøver, utstedelse av førerkort og kompetanse-bevis, myndighetskontroll av tunge og lette kjøre-tøy i hall og registrering av kjørekjøre-tøy. Flere av tje-nestene har blitt eller vil bli selvbetjente slik at brukerne ikke lenger må møte fram på en trafikk-stasjon for å få utført disse. Selvbetjeningsløsninger er et viktig virkemiddel for å effektivisere etaten og å yte bedre service til brukerne. Selvbetjente løsninger blir godt mottatt av brukerne og bidrar til økt tilgjengelighet og likebehandling av innbyg-gerne. I 2017 vil videre utvikling og drift av selv-betjeningsløsninger fortsatt prioriteres slik at tje-nestene blir enklere og mer tilgjengelige. Videre er det i 2017 et mål å øke andelen som benytter seg av de ulike løsningene.

For å kunne effektivisere og gjøre det lettere for brukerne vil Statens vegvesen sammen med Helsedirektoratet og Politidirektoratet gå

gjen-nom etatenes samhandling i førerkortsaker. Som følge av flere eldre med førerkort vil antall kjøre-vurderinger øke i 2017. Disse vurderingene er mer ressurskrevende og kommer i tillegg til de vanlige førerprøvene.

Føreropplæringsmodellen fra 2005 er evaluert og justert i alle førerkortklasser. Endringene blir iverksatt fra 1. januar 2017. Det vil bli gjort mindre endringer og tilpasninger i alle førerkortklasser, og noe skjerpede krav til opplæring for lett motor-sykkel og snøscooter på bakgrunn av ulykkesut-viklingen. Føreropplæringen har vist seg å være et viktig bidrag til å redusere ungdomsulykkene.

God og oppdatert kompetanse hos trafikklærerne er avgjørende for å få føreropplæringsmodellen til å virke som forutsatt. Statens vegvesen vil derfor, i tillegg til å bidra til god implementering av den re-viderte opplæringen, arbeide for å vurdere obliga-torisk etterutdanning for trafikklærere.

I tillegg vil Statens vegvesen i 2017 se på revi-dering av bl.a. regelverket for tungtransport som følge av økt bruk av modulvogntog. Det inter-nasjonale regelverket for godkjenning av kjøretøyer er i stadig utvikling. EU har foreslått endringer i typegodkjenningsregelverket for å gjøre nye kjøre-tøy sikrere og mer miljøvennlige, og for å gjøre typegodkjenningssystemet mer robust mot juks, misbruk og utilsiktet tilpasning. Statens vegvesen vil i 2017 starte forberedelsene til å implementere dette regelverket i Norge.

Kampanjer

Statens vegvesen vil videreføre gjeldende strategi for trafikksikkerhetskampanjer. Den innebærer at det satses på et fåtall større nasjonale kampanjer med varighet over flere år. Kampanjene skal rette seg mot de mest alvorlige ulykkene der en kam-panje som tiltak, vil kunne ha effekt. Kamkam-panjene evalueres fortløpende, og evalueringene brukes til justering og som grunnlag for å vurdere hvilke kampanjer som til enhver tid gjennomføres. De siste årene har bilbelte, fart og samspill mellom bilist og syklist vært hovedtema. I løpet av høsten 2016 vil kampanjetemaene som skal gjelde i perio-den 2017–2020, bli gjennomgått.

Autosys

Statens vegvesen arbeider med å modernisere førerkort- og motorvognregisteret–Autosys. De delene av prosjektet som gjelder førerkort, er alle-rede gjennomført og satt i drift. Nå gjenstår å er-statte kjøretøydelen av systemet.

Samferdselsdepartementet redegjorde i Prop.

1 S (2012–2013), Prop. 156 S (2012–2013), Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 97 S (2013–2014) om for-sinkelse, økte kostnader og videre arbeid og kvali-tetssikring av prosjektet. Endelig revidert KS2-rapport av gjenstående deler av prosjektet, med forslag til ny styrings- og kostnadsramme, forelå i 2015. I Prop. 1 S (2015–2016) ble det gitt en om-tale av det videre arbeidet i prosjektet med forslag til en kostnadsramme for hele prosjektet på 1 810 mill. 2016-kr, basert på kvalitetsikrer sine anbefa-linger. Videre ble det redegjort for at det er brukt

1 S (2012–2013), Prop. 156 S (2012–2013), Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 97 S (2013–2014) om for-sinkelse, økte kostnader og videre arbeid og kvali-tetssikring av prosjektet. Endelig revidert KS2-rapport av gjenstående deler av prosjektet, med forslag til ny styrings- og kostnadsramme, forelå i 2015. I Prop. 1 S (2015–2016) ble det gitt en om-tale av det videre arbeidet i prosjektet med forslag til en kostnadsramme for hele prosjektet på 1 810 mill. 2016-kr, basert på kvalitetsikrer sine anbefa-linger. Videre ble det redegjort for at det er brukt

In document Prop. 1 S(2016 – 2017)Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) (sider 60-65)