Kap. 1352 Jernbanedirektoratet
Post 72 Kjøp av infrastrukturtjenester – planlegging av investeringer
Det foreslås bevilget 1 473 mill. kr til post 72 Kjøp av infrastrukturtjenester – planlegging i 2017. Vi-dere planlegging av InterCity-utbyggingen, her-under Ringeriksbanen, elektrifisering av Trønder-/Meråkerbanen og utvikling av Alnabru godster-minal prioriteres. Det planlegges også for mindre infrastrukturtiltak som er nødvendig for å kunne ta imot flere nye tog i Østlandsområdet og på Vos-sebanen.
Tabell 5.36 oppsummerer prioriteringene innen-for planlegging av nye investeringer i 2017.
InterCity-planlegging
Det foreslås totalt 1 349 mill. kr til videre planleg-ging av InterCity-strekningene (IC) i 2017, inklu-dert Ringeriksbanen. Dette er fordelt med 776 mill. kr til de første IC-prosjektene Venjar-Eidsvoll-Langset og Kleverud-Sørli på Dovrebanen, og pro-sjektet Sandbukta-Moss-Såstad på Østfoldbanen, 202 mill. kr til videre planlegging av Ringeriks-banen, og 371 mill. kr til øvrig IC-planlegging, her-under planlegging av felles tekniske løsninger, stasjoner/knutepunkter og hensettingsområder.
I Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transport-plan 2014–2023 er det et mål å oppnå redusert reisetid, bedret driftsstabilitet og noen flere av-ganger gjennom å bygge ut IC-strekningene med dobbeltspor til Tønsberg, Seut/Fredrikstad og Hamar innen utgangen av 2024. Videre er det et mål å oppnå halvtimesavganger til/fra Skien og Sarpsborg, samt mer godskapasitet på Dovre- og Østfoldbanen.
Planleggingen av IC-strekningene ble sist om-talt i Prop. 1 S (2015–2016). Utviklingen av
togtil-budet på IC-strekningene ble omtalt i Prop. 1 S (2014–2015) og Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023, der de fem overord-nede prinsippene for utviklingen er nærmere de-taljert og konkretisert: 1) effektiv planlegging og utbygging, 2) koordinering, 3) framdrift, 4) hel-hetlig tilnærming og 5) totalkostnader. Planleg-gingen av IC-porteføljen er samlet sett mer omfat-tende enn det som var lagt til grunn i prioriter-ingen av planrammene i inneværende Nasjonal transportplan 2014–2023. Ambisjonene om ferdig-stilling for de neste prosjektene er derfor noe re-dusert. I grunnlaget til ny Nasjonal transportplan 2018–2029 har Jernbaneverket meldt inn økte kostnader for flere IC-prosjekter. Samferdsels-departementet kommer nærmere tilbake til priori-teringen av IC-utbyggingen i ny Nasjonal tran-sportplan 2018–2029 og i de årlige budsjettpropo-sisjonene.
IC-prosjektet omfatter planlegging av dobbelt-spor med tilhørende knutepunkter og henset-tingsområder på strekningene mellom Oslo og Halden, Skien, Lillehammer og Hønefoss. Planleg-Tabell 5.36 Planlegging av jernbaneinvesteringer
i mill. 2017-kr
Post 72 – Kjøp av infrastrukturtjenester – planlegging Forslag 2017
IC – prosjektene Venjar-Eidsvoll-Langset og Kleverud-Sørli på Dovrebanen,
Sandbukta-Moss-Såstad på Østfoldbanen 776
IC – Ringeriksbanen 202
IC – Øvrig, herunder stasjoner og knutepunkter og hensetting 371
Sum InterCity-planlegging 1 349
Elektrifisering av Trønder-/Meråkerbanen 50
Øvrig planlegging og grunnerverv 74
Sum post 72 1 473
gingen omfatter om lag 230 km jernbane, med sta-sjoner i 22 byer og tettsteder. Ringeriksbanen (Sandvika-Hønefoss) ble inkludert i IC-prosjektet etter at Stortinget behandlet Nasjonal transport-plan 2014–2023. IC-strekningene dimensjoneres (kurvatur/linjeføring/trasé, tunneltverrsnitt og jernbaneteknikk o.l.) hovedsakelig for hastighet inntil 250 km/t, der dette ikke medfører store merkostnader.
I 2017 legges det opp til å videreføre planleg-gingen på alle plannivåer; fra kommunedelplan med teknisk hovedplan, til reguleringsplan med teknisk detaljplan, grunnerverv, ekstern kvalitets-sikring (KS2) og forberedende anleggsarbeid. Det planlegges for å ivareta felles tekniske løsninger og funksjonelle knutepunkter, og hensettingsan-legg (parkeringsanhensettingsan-legg for tog) for IC-streknin-gene.
Det foreslås satt av 776 mill. kr til videre plan-legging av de tre første IC-prosjektene. Dette er prosjektene Venjar-Eidsvoll-Langset og Kleverud-Sørli på Dovrebanen, og prosjektet Sandbukta-Moss-Såstad på Østfoldbanen. Samferdselsdepar-tementet legger opp til mulig oppstart av ekstern kvalitetssikring (KS2) for hvert av disse prosjek-tene i løpet av høsten 2016 eller begynnelsen av 2017.
Dovrebanen – Kleverud-Sørli: Prosjektet omfat-ter 16 km nytt dobbeltspor på strekningen og er en videreføring av dobbeltsporet Langset-Kleve-rud, som åpnet i desember 2015. Det omfatter også ny stasjon ved Tangen vest for eksisterende stasjon. Reguleringsplan for delstrekningen Espa-Sørli ble lagt ut for offentlig planbehandling våren 2016 og vedtatt i juni 2016. For delstrekningen Kleverud-Espa foreligger det reguleringsplan fra 2010.
Dovrebanen – Venjar-Eidsvoll-Langset: Prosjek-tet omfatter utvidelse fra ett til to spor på Garder-mobanen mellom Venjar og Eidsvoll, tilpasninger på Eidsvoll stasjon og nytt dobbeltspor fra Eids-voll til Langset. Strekningen er på totalt 13 km og knytter dobbeltsporet Langset-Kleverud sammen med Gardermobanen. Reguleringsplan ble lagt ut for offentlig planbehandling våren 2016, og vedtak ventes i fjerde kvartal 2016.
Østfoldbanen – Sandbukta-Moss-Såstad: Pro-sjektet omfatter 10 km nytt dobbeltspor med mes-teparten i tunnel, ny stasjon i Moss, anlegg for vending av tog, samt tilrettelegging for og tilkob-ling til, nytt havnespor. Nye Moss Stasjon skal ligge i dagen sør for dagens stasjon og dimensjo-neres for ni tog i timen (lokal-, region-, og gods-tog). I kombinasjon med Follobanen reduseres raskeste reisetid mellom Moss og Oslo fra om lag
40 minutter til om lag 30 minutter. Reguleringspla-nene ble lagt ut for offentlig planbehandling våren 2016, og det ventes planvedtak i løpet av 2016.
Ringeriksbanen – Sandvika-Hønefoss: Det er satt av 202 mill. kr til videre planlegging av Ringe-riksbanen i 2017. Prosjektet ble sist omtalt i Prop.
1 S (2015–2016). Jernbaneverket og Statens veg-vesen gjennomfører reguleringsplanarbeidet for Ringeriksbanen og ny E16 som et felles prosjekt.
Fellesprosjektet består av hele Ringeriksbanen fra Sandvika til Hønefoss og E16 på strekningen Høg-kastet-Hønefoss. Prosjektet gjennomføres som statlig plan, og etatene har avtalt at fellesprosjek-tet gjennomføres under Jernbaneverkets ledelse.
Samferdselsdepartementet vurderer nærmere hvordan fellesprosjektet bør forvaltes og organi-seres etter jernbanereformen. Bevilgningen til Ringeriksbanen inkluderer hele fellesprosjektets planaktivitet.
Jernbanestrekningen utgjør totalt om lag 40 km med dobbeltspor. Den nye banen går i tunnel fra Sandvika til Sundvollen, med om lag 13 km fel-les trasé for veg og bane over Kroksund og videre mot Hønefoss. Prosjektet planlegges med veg og jernbanetunneler på om lag 26 km, veg- og jernba-nebruer over Kroksund og togstasjon ved Sund-vollen. Prosjektet vurderer ulike alternativer for Hønefoss stasjon, herunder ny stasjon ved Tol-pindrud eller en mer omfattende ombygging av dagens stasjon. Ringeriksbanen gir redusert kjø-retid mellom Sandvika og Hønefoss til om lag 20 minutter og gir vesentlig reduksjon i kjøretiden på strekningen Oslo-Hønefoss-Bergen.
Kostnadsoverslaget fra utredningsfasen med tilhørende ekstern kvalitetssikring er førende for den videre planleggingen av prosjektet. Kost-nadsanslaget for både veg og jernbane er på om lag 26 mrd. 2014-kr, som tilsvarer om lag 27,8 mrd. 2017-kr. Det er knyttet usikkerhet til dette estimatet.
Planlegging av resterende IC-prosjekter m.m:
Det foreslås til sammen 371 mill. kr til resterende IC-prosjekter, fordelt med 226 mill. kr til videre planlegging av «Indre IC», og 145 mill. kr til plan-legging av «ytre IC» samt felles planplan-legging av sta-sjoner og knutepunkter og hensettingsområder.
«Indre IC» omfatter strekningene: Dovrebanen:
Sørli-Åkersvika-Hamar-Brumunddal, Vestfoldbanen:
Drammen-Kobbervikdalen og Nykirke-Barkåker, Østfoldbanen: Haug-(Råde)-Seut og Seut-Fredrik-stad-Sarpsborg, samt Ringeriksbanen: Sandvika-Hønefoss. «Ytre IC» omfatter planlegging av strek-ninger der målet om ferdigstilling i henhold til Na-sjonal transportplan 2014–2023 er innen 2030.
Dette er strekningene: Dovrebanen:
Åkersvika-Hamar-Brumunddal-Lillehammer, Vestfoldbanen:
Tønsberg-Larvik og Porsgrunn-Skien, Østfoldbanen:
Sarpsborg-Halden. De resterende IC-prosjektene får noe lavere planframdrift enn forutsatt i Nasjonal transportplan 2014–2023, der ferdigstilling er mål-satt til 2024, 2026 og 2030. Målsetningene må vur-deres ved rulleringen av Nasjonal transportplan.
Dovrebanen – Sørli-Åkersvika-Hamar-Brumund-dal: Prosjektet omfatter den 30 km lange strek-ningen fra Sørli via Stange og Hamar stasjoner til Brumunddal. I henhold til planprogram fastsatt i Hamar, Stange og Ringsaker kommuner, er det utredet én trasekorridor gjennom Stange og Ringsaker og fire alternativer i tre ulike trasékorri-dorer gjennom Hamar. I 2017 planlegges det opp-start av regulerings- og detaljplan. En frekvensøk-ning til Hamar forutsetter sammenhengende dob-beltspor til Åkersvika i Stange kommune. En de-ling av prosjektet ved Åkersvika kan bli avklart gjennom planarbeidet i 2017. Med sammenheng-ende dobbeltspor gjennom Hamar til Brumunddal kan reisetiden mellom Oslo og Hamar bli en halv time kortere enn dagens reisetid.
Vestfoldbanen – Drammen-Kobbervikdalen og Drammen-Gulskogen: Prosjektet omfatter 9 km dobbeltspor på strekningen, hvorav 6,5 km i tun-nel, og reduserer reisetiden på Vestfoldbanen med 3-4 minutter ved henholdsvis åpning av strek-ningen og når hastigheten på eksisterende dob-beltspor forbi Skoger blir økt. Tiltaket gjør det også mulig å øke frekvensen til Tønsberg. På strekningen Drammen-Gulskogen bygges 2 km dobbeltspor, og Gulskogen stasjon bygges om slik at den får fire lange spor til plattform. Drammen stasjon planlegges bygd ut slik at den får kapasitet til prognosene for langsiktig trafikkvekst. Av hen-syn til framtidig kapasitetsbehov og avvikling av togtrafikken i byggefasen samordnes planlegging og bygging på Drammen stasjon, Drammen-Kob-bervikdalen og Drammen-Gulskogen. Kommune-delplanen for Drammen-Kobbervikdalen og Dram-men-Gulskogen ventes vedtatt i slutten av 2016.
Vestfoldbanen – Nykirke-Barkåker: Prosjektet omfatter 14 km nytt dobbeltspor og 7 km av dette i tunneler, og ny Horten stasjon ved Skoppum vest.
Dette prosjektet sammen med Drammen-Kobber-vikdalen kan gi kapasitet til avganger hvert kvar-ter og med kjøretid på under én time mellom Oslo og Tønsberg. Kommunedelplan for strekningen forutsettes vedtatt i Re, Horten og Tønsberg kom-muner i 2016. I 2017 er det lagt opp til videre ar-beid med detalj- og reguleringsplan.
Østfoldbanen – Haug-(Råde)-Seut: Prosjektet omfatter 16 km dobbeltspor på strekningen og ny stasjon ved Råde, der stasjonen må flyttes for å
rette ut traseen. Det er allerede dobbeltspor på strekningen Såstad-Rygge-Haug. Dobbeltspor vi-dere til Seut gir tilstrekkelig kapasitet for frekven-søkning til Fredrikstad. Planarbeidet for streknin-gen bases på kommunedelplaner for dobbeltspor-strekningen Haug-Seut gjennom Råde kommune fra 1996 og Fredrikstad kommune fra 1997, samt forstudie for strekningen Haug-Riksgrensen utar-beidet i 2016. Planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning sendes på høring høs-ten 2016. I 2017 legges det opp til arbeid med re-gulerings- og detaljplan, med sikte på behandling av reguleringsplanene i 2018.
Østfoldbanen – Seut-Fredrikstad-Sarpsborg: Det pågår arbeid med kommunedelplan med konse-kvensutredning og teknisk hovedplan for 18 km nytt dobbeltspor fra Seut via ny Fredrikstad sta-sjon på Grønli til Sarpsborg.
Felles løsninger, knutepunkter og hensettingsan-legg: Pågående arbeid med framtidig knutepunkt-utvikling, i tråd med bl.a. føringene i Nasjonal transportplan 2014–2023 om samarbeid med an-dre aktører og i Prop. 1 S (2014–2015) om at Inter-City-satsingen skal gi høyest mulig samfunns-nytte, videreføres i 2017. Det samme gjør arbeidet med å ivareta felles funksjonelle, gjennomgående tekniske løsninger. I forbindelse med de nye tog-tilbudene som IC-utbyggingen legger til rette for, planlegges det for økt kapasitet og mer optimali-sert hensetting av togmateriellet. Konkret plan-legges det nye hensettingsanlegg for Moss, Fred-rikstad/Sarpsborg, Hamarområdet og Vestfold-banen sør for Tønsberg.
Elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen
Det foreslås 50 mill. kr til videre planlegging av prosjektet i 2017.
Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2015–
2016). Det gjelder elektrifisering av dagens trasé fra Trondheim til Hell, og videre fra Hell til hen-holdsvis Storlien (Meråkerbanen) og Steinkjer (Trønderbanen), foruten Stavne-Leangen-banen;
til sammen om lag 200 km. Prosjektet gir sam-menhengende elektrisk jernbane rundt Trond-heim, til/fra utlandet over Storlien i Sverige, og er tilkoblet eksisterende elektrisk jernbane sør for Trondheim. Prosjektet legger til rette for mer ef-fektiv framføring av person- og godstog, og mer effektiv og fleksibel togproduksjon hos trafikk-operatørene. Elektriske tog støyer mindre enn dieseltog og har ikke direkte utslipp av partikler og klimagasser.
Prosjektet omfatter banestrømforsyning (mas-ter og fundamen(mas-ter, kjøreledning,
transformato-rer, og høyspentlinjer), to nye omformerstasjoner, som planlegges bygd ved Steinkjer og Stjørdal/Ei-dum, samt mindre tilpassinger i eksisterende sik-ringsanlegg (sporfelt/togdeteksjon). Videre om-fatter prosjektet utvidelse av tverrprofilet i tunne-ler og under bruer som krysser jernbanen. Anleg-gene får kapasitet tilpasset anslått trafikkutvikling fram mot 2040. Alle tekniske løsninger dimensjo-neres for hastigheter opptil 160 km/t. Det er satt i gang ekstern kvalitetssikring (KS2) av prosjektet, og Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget etter at denne er gjennomført.
Øvrig planlegging og grunnerverv
Det foreslås totalt om lag 74 mill. kr til øvrig plan-legging og grunnerverv i 2017. Dette omfatter bl.a. planlegging av videreutviklingen av Alnabru godsterminal (fase 2), dobbeltspor Drammen-Hokksund og tiltak under programområdene «Ka-pasitetsøkende tiltak» og «Stasjoner og knute-punkter».
Alnabru godsterminal – fase 2
Utvikling av Alnabru godsterminal ble først omtalt i Nasjonal transportplan 2006–2015 og senest i Prop. 1 S (2015–2016). Alnabru er navet for god-stransport på jernbane i Norge. Driftsstabilitet og kapasitet på Alnabru er avgjørende for godstrans-porten i Norge og til/fra utlandet. Behovet for ut-viklingen av Alnabru og terminalens rolle og stør-relse inngår i pågående KVU-prosjekt om termi-nalstruktur i Østlandsområdet og langs Oslofjor-den.
Utviklingen av Alnabru godsterminal planleg-ges og gjennomføres i to faser. Fase 1 omfatter til-tak på kort sikt for å bedre driftsstabiliteten på ter-minalen. Gjennomføring av fase 1 er nå i gang, jf.
egen omtale under programområdet «Kapasitetsø-kende tiltak». I 2017 videreføres planleggingen av fase 2, som omfatter utvikling av framtidig kon-sept for utviklingen av terminalen. Dersom drifts-stabiliteten på Alnabru skal forbedres, er det be-hov for å intensivere arbeidet med fornying og ut-skifting av deler av anlegget.
Dobbeltspor Drammen-Hokksund
I 2016 startet arbeidene med teknisk hovedplan og kommunedelplan for dobbeltspor på strek-ningen (Drammen)-Gulskogen-Hokksund, der Drammen-Gulskogen inngår i IC-prosjektet Drammen Kobbervikdalen. Planarbeidet på Gul-skogen-Hokksund videreføres og ferdigstilles i
2017, og omfatter ombygging av Hokksund sta-sjon, samt konsekvensutredning av to steder for hensetting i området. Muligheten for trinnvis byg-ging blir vurdert nærmere. Det er dialog med be-rørte kommuner (Drammen, Nedre Eiker og Øvre Eiker) i tillegg til planforum Buskerud.
Kommunedelplan ferdigstilles tidlig i 2017 for po-litisk behandling og forventes vedtatt vår/som-mer 2017. Den største utfordringen i denne fasen av prosjektet er konflikter med landbruksinteres-sene i området.
Planlegging av «Kapasitetsøkende tiltak»
Oslo omformerstasjon planlegges bygd ved Åsland og erstatter eksisterende omformerstasjoner på Alnabru og Holmlia. Den nye omformeren forster-ker strømforsyningen til den sør-østlige delen av jernbanen i Oslo-området, og skal ha tilstrekkelig kapasitet til planlagt togtrafikk på Follobanen. An-slått prosjektkostnad er 450–500 mill. kr.
Narvik omformerstasjon planlegges bygd ved Narvik eller Sildvik til erstatning for den eksis-terende omformerstasjonen på Rombak. Den nye omformeren forsterker strømforsyningen til Ofot-banen, og skal ha tilstrekkelig kapasitet til fram-tidig godstrafikk på banen. Anslått prosjektkost-nad er 250–280 mill. kr.
Planlegging av tiltak på «Stasjoner og knutepunkter»
Skarnes stasjon på Kongsvingerbanen planlegges oppgradert med nye spor, nye større sporveksler og en universelt utformet personundergang. I 2017 legges det opp til å fullføre detaljplanarbei-det, med sikte på mulig oppstart i 2018. Foreløpig kostnadsanslag for Skarnes stasjon er om lag 240–
260 mill. kr. Det planlegges ny stasjon ved Rånås-foss, som også omfatter forlenging av det eksis-terende kryssingssporet. I 2017 legges det opp til å starte arbeidet med detaljplan.
I 2016 fullføres hovedplanarbeid for å oppgra-dere Nittedal stasjon på Gjøvikbanen, og i 2017 vi-dereføres arbeider med detalj-/reguleringsplan.
Prosjektet omfatter oppgradering av plattformer og adkomst. Det vurderes også om det er mulig å forlenge og øke kapasiteten på kryssingssporet på Nittedal stasjon. Prosjektet planlegges bygd i peri-oden 2019–2023.
På Leangen stasjon planlegges det ny mellom-plattform med adkomst fra ny vegbru over Trøn-derbanen. Det planlegges to spor til plattform og et tredje kryssingsspor. Arbeidet med detaljplan startet i 2015, og i 2017 er det planlagt å ferdigs-tille detalj- og byggeplan.
På Myrdal stasjon på Bergensbanen planlegges det bygging av ny plattform og overgang fra Ral-larvegen. Tiltakene skal bedre sikkerheten for passasjerene og legger til rette for økt kapasitet. I 2017 legges det opp til å ferdigstille arbeidet med detaljplan, som startet i 2016. Foreløpig kost-nadsanslag for ombyggingen av Myrdal stasjon er om lag 180–200 mill. kr.
Post 73 Kjøp av infrastrukturtjenester –