Post 85 Utbytte
For å styrke Avinor AS’ evne til å finansiere inves-teringer samtidig som selskapet får bedre insenti-ver til å drive kostnadseffektivt, ble utbyttepolitik-ken for selskapet endret i 2014, jf. Prop. 97 S (2013–2014) Ein del saker om luftfart, veg og jern-bane og Innst. 255 S (2013–2014). For
regnskaps-årene 2014–2017 vil det bli tatt utbytte på 50 pst.
for resultat opp til 1 mrd. kr, mens det ikke vil bli tatt utbytte for resultat som overstiger dette belø-pet.
Avinors årsresultat etter skatt for regnskaps-året 2015 var på 2 449,0 mill. kr. Det ble i 2016 tatt ut et utbytte på 500 mill. kr.
(i 1 000 kr)
Post Betegnelse
Regnskap 2015
Saldert budsjett 2016
Forslag 2017
90 Avdrag på lån 444 370 444 400 444 400
Sum kap. 4312 444 370 444 400 444 400
(i 1 000 kr)
Post Betegnelse
Regnskap 2015
Saldert budsjett 2016
Forslag 2017
80 Renter 95 124 74 000 50 300
Sum kap. 5619 95 124 74 000 50 300
(i 1 000 kr)
Post Betegnelse
Regnskap 2015
Saldert budsjett 2016
Forslag 2017
85 Utbytte 500 000 500 000 500 000
Sum kap. 5622 500 000 500 000 500 000
For regnskapsåret 2016 venter Avinor et resul-tat etter skatt på 1 058 mill. kr. I tråd med utbytte-politikken for regnskapsårene 2014–2017 er det
foreslått å budsjettere med et utbytte fra Avinor AS på 500 mill. kr i 2017. Endelig utbytte vil bli fastsatt på generalforsamlingen i 2017.
Programkategori 21.30 Vegformål
Oversikt over budsjettforslaget
Utgifter under programkategori 21.30 fordelt på kapitler
Inntekter under programkategori 21.30 fordelt på kapitler
Hovedmålene i regjeringens samferdselspolitikk er trukket opp i Sundvolden-erklæringen og i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023, jf. Innst. 450 S (2012–2013).
Regjeringen følger opp hovedmålene gjennom å utvikle et moderne og framtidsrettet transport-system som gjør trafikkavviklingen enklere, ras-kere og sikrere, og som bidrar til å styrke næ-ringslivets konkurransekraft. Samtidig ivaretas klima- og miljøhensyn. Regjeringen vil fremme re-gional utvikling, og bedrer bymiljøet bl.a. ved å legge bedre til rette for kollektivtransport, sykkel og gange. En robust infrastruktur med god stan-dard og en høy innsats på trafikant- og kjøretøy-området bedrer trafikksikkerheten.
Departementets virkemidler for vegformål omfatter rettslig regulering, etatsstyring av Sta-tens vegvesen og eierstyring av Nye Veier AS.
Vegtilsynet vil i 2017 bli skilt ut som en egen etat og ansvarsområdet er fra 2016 utvidet til også å gjelde tilsyn av Nye Veier AS.
For vegformål totalt er budsjettforslaget for 2017 på 33,6 mrd. kr. 638,4 mill. kr er knyttet til kompensasjon for premiebetaling til Statens pen-sjonskasse. Ekskl. kompensasjonen er budsjett-forslaget en økning på 7,3 pst. fra saldert budsjett 2016. For kap. 1320 Statens vegvesen, er budsjett-forslaget på 30,5 mrd. kr. Ekskl. kompensasjonen er dette en økning på 1,6 pst. fra saldert budsjett 2016. For kap. 1321 Nye Veier AS er budsjettfor-slaget på 3,1 mrd. kr og som er i henhold til jevn (i 1 000 kr)
Kap. Betegnelse
Regnskap 2015
Saldert budsjett 2016
Forslag 2017
Pst. endr.
16/17
1320 Statens vegvesen 26 603 128 29 427 098 30 523 600 3,7
1321 Nye Veier AS 1 300 000 3 075 200 136,6
1323 Vegtilsyn - 20 800
-Sum kategori 21.30 30 727 098 33 619 600 9,4
(i 1 000 kr)
Kap. Betegnelse
Regnskap 2015
Saldert budsjett 2016
Forslag 2017
Pst. endr.
16/17
4320 Statens vegvesen 816 279 643 400 718 400 11,7
4322 Svinesundsforbindelsen AS 5 000 25 000 190 000 660,0
5624 Renter av Svinesundsforbindelsen AS 14 476 28 000 20 000 -28,6
Sum kategori 21.30 835 755 696 400 928 400 33,3
opptrapping av bevilgningen til 5 mrd. kr i 2018.
For kap. 1323 Vegtilsyn er budsjettforslaget på 20,8 mill. kr.
I Nasjonal transportplan 2014–2023 er det lagt vekt på å øke satsingen på vedlikehold for å øke påliteligheten og driftssikkerheten til vegnettet og for at vedlikeholdsetterslepet skal stanses tidlig i tiårsperioden. Regjeringen har lagt ytterligere vekt på styrking av vedlikeholdet. Vedlikeholdset-terslepet ble i 2015 redusert for første gang på flere tiår. I tillegg settes det av midler til fornying for å fjerne allerede oppstått vedlikeholdsetter-slep. I 2017 vil vedlikeholdsetterslepet samlet sett reduseres med om lag 1 600 mill. kr. Det gjennom-føres i fireårsperioden betydelige tiltak i riks-vegtunneler som er lengre enn 500 meter, og som har mangler i henhold til tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene. Samtidig gjøres tiltak for å re-dusere vedlikeholdsetterslep i tunnelene. Som følge av regjeringens tiltakspakke økes post 23 og post 30 med henholdsvis 300 mill. kr til vedlike-hold og 100 mill. kr til programområdene tiltak for gående og syklende.
Aktivitetsnivået for investeringer er høyt ved inngangen til 2017. Bevilgningen til Statens vegve-sen benyttes i hovedsak til å sikre rasjonell an-leggsdrift av vedtatte store prosjekter. Det er like-vel funnet rom for å prioritere oppstart av enkelte nye prosjekter i 2017. Det legges opp til anleggs-start på prosjektet E39 Bjørset–Skei i Sogn og Fjordane. Det er videre lagt til grunn statlige mid-ler i 2017 til prosjektene E16 Bjørum–Skaret i Akershus og Buskerud og E39 Rogfast i Rogaland med forbehold om Stortingets tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiert utbygging.
Skredsikringsprosjektet rv 13 Vik–Vangsnes i Sogn og Fjordane får også oppstart i 2017. Nye Veier AS vil, i tråd med avtale med Samferdsels-departementet, i løpet av 2017 ha startet opp ut-byggingen av prosjektene E18 Tvedestrand- Aren-dal, E6 Kolomoen–Moelv og E18 Rugtvedt–Dør-dal.Regjeringen mener det er nødvendig å fort-sette satsingen på planlegging av nye vegprosjek-ter, og prioriterer dette høyt også i 2017. Det vil bi-dra til å sikre planavklaring for prosjekter priori-tert i Nasjonal transportplan 2014–2023, og vil legge til rette for planavklaring av prosjekter som er aktuelle for prioritering i Nasjonal transport-plan 2018–2029.
Fra 2014 er det lagt inn midler i overføringene til fylkeskommunene til å dekke utgifter knyttet til opprusting og fornying av fylkesveger. Midlene fordeles mellom fylkeskommunene ut fra kriterier som reflekterer opprustings- og fornyingsbehovet
i den enkelte fylkeskommune (særskilt fordeling).
I budsjettforslaget for 2017 fordeles 1 420 mill. kr på denne måten. Det er en økning på 200 mill. kr i forhold til 2016. Tilsvarende fordeles 286 mill. kr til gjennomføring av tunnelsikkerhetsforskriften spesielt over rammetilskuddet til fylkeskommu-nene.
Tilstandsvurdering og hovedutfordringer Riksvegene er hovedårene i vegtransportsys-temet, og består av nærmere 10 700 km veg og 17 ferjesamband. Av den samlede lengden på riks- og fylkesvegnettet utgjør riksvegene om lag 20 pst., men står for om lag halvparten av vegtrafikkarbei-det. For næringstransport med tunge kjøretøy er andelen om lag 65 pst.
For å oppfylle krav fastsatt i vegnormalene bør om lag 1 200 km av riksvegnettet være firefelts veg, og det bør være 1 450 km to- eller trefeltsveg med midtrekkverk. Ved utgangen av 2016 vil 626 km være firefelts veg som utgjør om lag 52 pst. i forhold til vegnormalenes krav. Det vil være midt-rekkverk på 335 km to- eller tre-felts veger som ut-gjør om lag 23 pst. i forhold til vegnormalenes krav. Om lag 1 550 km eller om lag 14 pst. av riks-vegene er for smale for å tilfredsstille kravene til tofelts veg med gul midtlinje. Det vil være om lag 1 450 km gang- og sykkelveger lang riksveg ved utgangen av 2016, mens det bør være 1 700 km for å oppfylle krav i vegnormalene. Når det gjelder kollektivfelt langs riksveg, vil det være etablert 66 km. For å oppfylle krav i vegnormalene bør det være om lag 200 km.
Stengte veger fører til ekstra kostnader og ulemper for næringslivet og øvrige trafikanter.
Fjelloverganger med ustabile kjøreforhold vinters-tid og skredutsatte strekninger fører til vinters-tidvis re-dusert framkommelighet. Antallet stengninger ventes redusert som følge av tiltak på vegnettet.
De fleste stengningene skyldes imidlertid forhold som det er vanskelig å gardere seg mot, som uvær, skred og trafikkuhell. Vinteren 2015–2016 var rv 7 over Hardangervidda periodevis stengt i til sammen 390 timer, E134 Haukelifjell 53 timer, E16 over Filefjell 6 timer og E6 Saltfjellet 65 timer.
Tallene innbefatter ikke planlagte stengninger.
Fra 2014 har regjeringen økt satsingen på ute-kontrollvirksomheten. For å bedre framkommelig-heten på vinterstid og for å hindre trafikale proble-mer forårsaket av tunge kjøretøy, har Statens veg-vesen økt beredskapen i utekontrollvirksomheten på dager hvor det er varslet vanskelig føre. Satsin-gen videreføres i 2017.
Det brukes betydelige ressurser på utbedring av tunneler i henhold til kravene i tunnelsikker-hets- og elektroforskriftene. Dette arbeidet omfat-ter 217 tunneler. Ved utgangen av 2016 vil 21 tun-neler være ferdig utbedret, og ytterligere om lag 25 i 2017. Noen av de 217 tunnelene vil ikke bli ut-bedret og noen utbedres etter fristen i 2019 fordi de erstattes av nye veg- og tunnelløsninger.
Det har vært lagt til grunn at kritisk forfall og andre forhold som er viktig for tunnelenes sikker-het, skal utbedres samtidig med tiltak i henhold til forskriftene og at øvrig vedlikeholdsetterslep ut-bedres på et senere tidspunkt. Mye av forfallet i tunnelene er knyttet til eksisterende sikkerhetsut-styr og manglende brannbeskyttelse av vann- og frostsikring i de eldste tunnelene. Erfaringene så langt viser at det er svært vanskelig å utsette utbed-ring av deler av vedlikeholdsetterslepet ut fra en vurdering av den totale sikkerheten i tunnelene.
En trinnvis gjennomføring gir også økte ulemper for trafikantene når mange tunneler må stenges for utbedring i to omganger. I tillegg kommer merkostnader på grunn av urasjonell gjennom-føring og økte byggherrekostnader.
Utbedring av tunnelene representerer en ut-fordring med hensyn til kapasitet og kompetanse i konsulent- og entreprenørmarkedet. Statens veg-vesen har derfor anbefalt at arbeidet med utbed-ring av tunnelene videreføres basert på at alt for-fall bør utbedres samtidig med tiltak i henhold til tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene. Samferd-selsdepartementet er enig i dette.
Statens vegvesen har gjennomgått kostnads-estimatene for utbedring av tunnelene. Dette viser en kostnadsøkning på nærmere 20 pst. i forhold til det opprinnelige overslaget basert på kartleg-gingen av vedlikeholdsetterslepet for riksvegnet-tet. Etter 2016 gjenstår det å finansiere tiltak for om lag 13,8 mrd. kr. Basert på ny gjennomførings-strategi og økte kostnader legger Samferdselsde-partementet derfor til grunn at utbedring av TEN-T tunnelene fullføres innen 2020/2021. For de resterende riksvegtunnelene skal utbedringene fullføres innen 2022/2023. Det vil bli tatt opp med EFTAs overvåkingsorgan (ESA) at fristen for ut-bedring av TEN-T tunnelene innen april 2019 ikke overholdes.
Ekstremvær, flom og skred gjør stor skade også i områder som tidligere har blitt vurdert som forholdsvis sikre. Klimaendringene krever økt forebyggende innsats. For å sikre liv, helse og samfunnsinvesteringer er det viktig å bygge opp et felles grunnlag for klimatilpasning i samarbeid med alle offentlige institusjoner og andre sam-funnsaktører i arealforvaltningen.
Bevilgningen til statens kjøp av riksvegferje-tjenester har økt fra 564 mill. kr i 2014 til 981 mill.
kr i 2016. Dette tilsvarer en økning på om lag 80 pst. Kostnadsanslag for framtidige utlysninger ty-der på fortsatt kostnadsvekst. Økningen skyldes bl.a. generell kostnadsøkning i ferjedriften, økt ka-pasitet og flere avganger som følge av trafikkvekst og nye myndighetskrav. Billettinntektene dekker dessuten en mindre andel av kostnadene som følge av en økning i rabatterte reiser. Statens veg-vesen har gjennomført en utredning om utford-ringer og mulighetene for å videreutvikle ferje-markedet på lang sikt. Utredningen vil danne grunnlag for en vurdering av langsiktige tiltak for å sikre brukerne et godt, sikkert og kostnadsrik-tig ferjetilbud som bidrar til økt samfunnsnytte.
Tiltakene har som ambisjon å legge premissene for utviklingen i ferjemarkedet fram mot 2050. Re-sultatene fra arbeidet vil være innspill til stortings-meldingen om Nasjonal transportplan 2018–2029.
Målrettet trafikksikkerhetsarbeid gir resulta-ter. Det har over tid vært en stabil nedgang i antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Norge var i 2015 det landet i Europa som hadde færrest drepte i vegtrafikken per innbygger. Utviklingen de siste årene har vært mer positiv når det gjelder antall drepte enn antall hardt skadde. Ved inn-gangen til 2016 viste tallene for drepte og hardt skadde ti flere enn det som er angitt i målkurven i Nasjonal transportplan 2014–2023 som nødven-dig progresjon i henhold til etappemålet for 2024.
Utforkjøringsulykker og møteulykker står for mer enn 70 prosent av alle dødsulykker i trafik-ken. Utforkjøringsulykker passerte i 2015 møte-ulykker som den største ulykkestypen. Om lag 30 pst. av alle ulykkene med drepte og hardt skadde skjer på riksvegnettet, i underkant av 45 pst. på fylkesveger, nærmere 20 pst. på kommunale ve-ger og om lag 5 pst. på private veve-ger som er åpen for allmenn trafikk. Innsatsen fra fylkeskommu-nene og kommufylkeskommu-nene er derfor av stor betydning for ulykkesutviklingen. På riksvegnettet er møte-ulykker den dominerende ulykkestypen, mens ut-forkjøringsulykker dominerer på fylkesvegnettet og ulykker med gående og syklende på det kom-munale vegnettet.
Statens vegvesen har analysert alle dødsulyk-kene i trafikken siden 2005. For høy fart i henhold til fartsgrense og/eller etter forholdene var i 2015 en medvirkende årsak til om lag 35 pst. av dødsu-lykkene, mot om lag 50 pst. i gjennomsnitt for pe-rioden 2005–2009. Dette er en svært positiv utvik-ling. Andre viktige medvirkende årsaker til døds-ulykker er manglende dyktighet hos førerne, rus-påvirkning, forhold knyttet til veg og vegmiljø og
teknisk standard på involverte kjøretøyer. Man-glende bruk av bilbelte er av stor betydning for hvor alvorlige ulykkene blir. 41 pst. av de som om-kom i bilulykker i perioden 2005–2015, brukte ikke bilbelte. Etter mange år med økende bruk av bilbelte har den positive trenden de to siste årene stoppet opp utenfor tettbebygde strøk. Bilbelte-bruken er lavere for førere av tunge kjøretøyer enn for førere av personbiler.
I trafikksikkerhetsarbeidet må satsingen på til-tak som kan påvirke trafikantatferd, fysiske tiltil-tak på vegnettet og kjøretøyrettede tiltak videreføres.
Av fysiske tiltak prioriteres tiltak for å forhindre møteulykker og utforkjøringsulykker med vekt på å bygge midtrekkverk og forsterket midtopp-merking.
Det er dokumentert et betydelig omfang av ulovlig aktivitet innenfor trafikant- og kjøretøyom-rådet. Eksempler på slik aktivitet er bruk av fik-tive identiteter på kjøretøy, teknisk manipulering av kjøretøy, forfalskning av rettighetsdokumenter som for eksempel vognkort og førerkort, ulovlig verksteddrift, transportkriminalitet, juks ved fø-rerprøver m.m. Få saker blir anmeldt. I tillegg til fortsatt oppfølging gjennom tilsyn og kontroll har Statens vegvesen fra 2016 etablert en egen enhet som skal forebygge og avdekke kriminell og sam-funnsskadelig aktivitet innenfor trafikant- og kjø-retøyområdet. Statens vegvesen samarbeider tett med andre offentlige etater i dette arbeidet.
Norge er i dialog med EU om felles oppfyllelse av klimamålet for 2030. EU-kommisjonen har lagt frem et forslag til måltall for Norge på 40 pst. ut-slippskutt i ikke-kvotepliktig sektor fra 2005 til 2030. Balansen mellom tiltak hjemme og ute må bl.a. vurderes ut fra EU-regelverket og Norges mål for utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor, samt potensialet for utslippsreduksjoner i Norge og kostnader ved innenlandske reduksjo-ner og ved bruk av EU-intern fleksibilitet. De flek-sible mekanismene omfatter bl.a. muligheten til å konvertere kvoter fra EUs kvotesystem og mulig-heten til å handle med andre EU-land som over-oppfyller sine utslippsforpliktelser. Utslipp fra vegtrafikken utgjør om lag 40 pst. av utslippene i ikke-kvotepliktig sektor og har økt med 6,5 pst. si-den 2005. Klimautfordringen blir et viktig tema i Nasjonal transportplan 2018–2029.
Både økt trafikk, drift av vegnettet og vegut-bygging øker miljøskadelige utslipp og presset på naturen, bl.a. gjennom reduksjon av naturmang-fold. Disse utfordringene vektlegges spesielt i planlegging, utbygging og drift av vegene. Det er et mål å begrense inngrep i dyrket mark.
Det var overskridelser av grenseverdiene for NO2 denne vinteren. Nye avgasskrav gjør at dette problemet avtar, men i kalde perioder kan det komme slike episoder i flere år framover. Stortin-get har vedtatt en lovhjemmel for lavutslippsso-ner, og det arbeides med å tilrettelegge for miljø-differensierte bompenger. Dette vil bidra til at grenseverdiene for NO2 kan overholdes raskere.
I tillegg til miljøutfordringer har mange av by-ene utfordringer knyttet til framkommelighet.
Klimaforliket og Nasjonal transportplan 2014–
2023 har som mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.
Pålitelighet, god framkommelighet og kapasi-tet er de viktigste virkemidlene for å gjøre kollek-tivtransporten konkurransedyktig overfor bil-trafikken. Siden 2005 har bruken av kollektiv-transport økt med om lag 36 pst. For å nå målet i Nasjonal transportplan 2014–2023 om en nasjonal sykkelandel på 8 pst. innen 2023 legges det bedre til rette for sykling. Videre legges det til rette for at flere kan gå mer.
Det er betydelige utfordringer med å gjøre hele reisekjeder universelt utformet og tilgjenge-lige hele året. En vesentlig del av bussholdeplas-ser og kollektivknutepunkter på riksvegnettet må oppgraderes for å bli universelt utformet. Sam-arbeidet mellom staten, fylkeskommunene og kommunene er avgjørende for å få til gode løsnin-ger for alle trafikantgrupper.
Resultatrapport 2015 Framkommelighet
I 2015 ble 45,2 km nye riksvegstrekninger åpnet for trafikk. Følgende prosjekter med kostnad over 200 mill. kr ble åpnet for trafikk:
– E18 Sydhavna i Oslo. Prosjektet omfattet bygg-ing av nytt kryss på E18 Mosseveien med plan-skilt rundkjøring. Fra krysset er det bygd ny bru ned til havna. I tillegg er Mosseveien ut-videt på en om lag 900 meter lang strekning for å få plass til kollektivfelt i begge retninger.
– Rv 22 Lillestrøm–Fetsund i Akershus. Prosjek-tet omfatProsjek-tet bygging av en om lag 5,1 km lang strekning, hvorav 4,3 km firefelts veg, gang- og sykkelveg langs hele strekningen, to planskilte kryss og en rekke støyskjermingstiltak.
– E18 Bjørvikaprosjektet i Oslo. Tunnelen under Bjørvika og Bispevika ble åpnet for trafikk i 2010, mens siste del av Dronning Eufemias gate ble åpnet for trafikk i 2015. Bispegata er ventet åpnet for trafikk i 2018/2019 mot tidli-gere forutsatt 2017/2018.
– E39 Harangen–Høgkjølen i Sør-Trøndelag.
Prosjektet omfattet bygging av en om lag 10,5 km lang strekning på E39 i Orkdal kommune og en om lag 800 meter lang tunnel. Om lag 7,5 km ble lagt i ny trasé mellom Høgkjølen og Stokkhaugen (Harangen) på fv 714.
– E134 Skjold–Solheim i Rogaland. Prosjektet omfattet omlegging av E134 forbi Skjold på en strekning på om lag 3 km og bygging av ei bru, to tunneler, ett toplanskryss og gang- og syk-kelvegbru.
– E6 Minnesund–Skaberud i Akershus og Hed-mark. Prosjektet omfattet utbygging av en strekning på E6 på om lag 20 km til firefelts veg med midtdeler. Hovedprosjektet åpnet for tra-fikk i 2014, mens en delstrekning på om lag 4 km ble åpnet først sommeren 2015. Utsettelsen skyldtes konkurs hos utførende entreprenør.
– E6 Oppdal sentrum i Sør-Trøndelag. Prosjektet omfattet omlegging av E6 utenfor Oppdal sen-trum, og bygging av tre rundkjøringer som knytter sentrumstrafikken og trafikk fra rv 70 til E6.
– E136 Tresfjordbrua i Møre og Romsdal. Pro-sjektet omfattet bygging av en om lag 3 km lang strekning. Brua utgjør om lag 1,2 km av strekningen. Videre omfattet prosjektet bygg-ing av lokalveger med gang- og sykkelveg.
Brua kortet inn E136 med om lag 13 km.
Målet for 2015 var å åpne 7,3 km firefelts veg for trafikk. Det ble åpnet 9,3 km. Økningen skyldes i hovedsak at måltallet for strekningen E6 Minne-sund–Skaberud var underestimert.
For 2015 var målet å utbedre 5 skredutsatte punkter, mens 3 ble utbedret. Prosjektet E134 Stordalstunnelen som var forutsatt åpnet for tra-fikk i 2015, ble ikke åpnet før sommeren 2016.
Det var satt som mål å bygge 1,1 km kollektiv-felt på riksvegnettet i 2015, mens det ble bygd 5,8 km. I tillegg ble det bygd lokalt vegnett i for-bindelse med E18 Bjørvikaprosjektet som ikke var med i måltallet i Prop. 1 S (2014–2015).
I 2015 ble 22,2 km veg utbedret slik at veg-bredden tilfredsstilte kravet til å etablere gul midt-linje. Dette var om lag som forutsatt i Prop. 1 S (2014–2015).
Totalt ble 37,1 km riksveg lagt til rette for gå-ende og syklgå-ende i 2015. 13,5 km av dette var som en del av sammenhengende sykkelvegnett i byer og tettsteder. Målet var henholdsvis 37 km totalt og 7,4 km i byer og tettsteder. Avviket for byer og tettsteder skyldes i hovedsak at enkelte prosjekter som skulle vært ferdigstilt i 2014, først ble avsluttet i 2015.
Statens vegvesen hadde 99 driftskontrakter pr.
1. september 2015 fordelt på 14 ulike entrepre-nører. For alle driftskontrakter som har blitt for-nyet siden 2013, er det innført krav til noe høyere standard for vinterdrift, drenering og vegoppmer-king. For vinterdrift omfatter dette bl.a. krav om kontinuerlig brøyting under snøvær, økte krav til strøing på snø- og isdekke og skjerpede krav til drift av anlegg for gående og syklende. Dette gir bedre trafikksikkerhet og framkommelighet. Ny standard vil være innfaset i alle driftskontraktene innen vinteren 2017–2018.
Til vedlikehold av vegdekker ble det i 2015 be-nyttet om lag 1 300 mill. kr. Om lag 1 340 km veg, inkludert gang- og sykkelveger, fikk nytt veg-dekke.
Statens vegvesen har i sin vedlikeholdsstan-dard satt mål for vegdekkenes kvalitet gjennom krav til spordybde og jevnhet. Andelen vegdekker på riksvegnettet som har bra eller meget bra stan-dard, økte fra 76,5 pst. i 2014 til 79,9 pst. i 2015.
Trafikksikkerhet
I 2015 ble 810 personer drept eller hardt skadd i vegtrafikkulykker. Dette er en reduksjon på 1,3 pst. fra 2014, og en positiv utvikling i retning av etappemålet på maksimalt 500 drepte og hardt skadde i 2024. 117 personer omkom. Det er det laveste tallet siden 1947. Fra 1970 til 2015 er antall omkomne i trafikken redusert med 79 pst. sam-tidig som trafikken er mer enn tredoblet (se figur 5.3).
I Prop. 1 S (2014–2015) ble det lagt til grunn at vegprosjekter som ble åpnet for trafikk i 2015, ville gi fire færre drepte og hardt skadde.
I Prop. 1 S (2014–2015) ble det lagt til grunn at vegprosjekter som ble åpnet for trafikk i 2015, ville gi fire færre drepte og hardt skadde.