Tolke høyt metoden - diagnose begreper

Tolke høyt metoden (THM) avdekker hvordan utvikling i begrepsstrukturer gir seg utslag i informasjonsbehandlingsnivået, jfr. avsnitt 3.2.2. Vi får et innblikk i hvordan lederen tolker en begivenhet, og hva han på denne bakgrunnen mener bør gjøres. I motsetning til IReRI er THM mindre egnet til måling av utviklingen i begrepsstrukturer (se avsnitt 4.5), men metoden gir til gjengjeld systembyggeren større muligheter til å illustrere retningen for utvikling av beslutningsprosessen ved å sammenlikne lederens tolkeprosess med en eller flere normative referenter blant deltakerne.

4.4.1 THM - innhold

Utfra modellen bak tolke høyt metoden (se avsnitt 3.2.2), forventer vi at lederen er i stand tilå tolke en begivenhet, dvs. identifisere årsaker og forutsi konsekvenser. Vi forventer videre at han kan generere handlingsalternativer for å takle den situasjonen som er oppstått, spesifisere sine preferanser og foreta konsistente valg.

Når THM brukes for økonomiske forhold, forventer vi at lederen skiller mellom interne og eksterne forhold, jfr. f.eks. forskjellen i strategisk ledelse mellom eksterne trusler og mulig-heter og interne styrker og svakmulig-heter (Ansoff, 1979).

Vi har da to underbegreper for tolkninger av begivenheter:

årsaker - konsekvenser intern - ekstern

Med "interne årsaker" menes forhold som virker begrensende eller fremmende på handlings-alternativene. Det kan være forhold som overvåking av omgivelsene, hvilke signaler som ble snappet opp, hvilke planer som ble lagt for takling av situasjonen som var under oppseiling.

Dessuten tenkes på den generelle ressurssituasjonen i organisasjonen med hensyn til bl.a.

økonomi og kompetanse.

Når det gjelder handlingsalternativer, kan man tenke seg to typer handlinger - aktive og reaktive. Aktive handlinger går ut på aktivt å utnytte muligheter og takle trusler og helst være et skritt foran det som skjer i omgivelsene. Reaktive handlinger er defensive og betinget av omgivelsene. Underbegrepet henger sammen med utvikling i begrepsstrukturer (se avsnitt 3.2.2), og det har en normativ retning mot den aktive polen.

4.4.2 THM - struktur

En strukturell norm ved.THM er at det er positivt å ha ethøyt informasjonsbehandlingsnivå i uoversiktlige situasjoner som stadig endrer seg, altså situasjoner som ble definert som vanske-lige beslutningssituasjoner i avsnitt 2.1.

Nedenfor presenteres en rekke diagnose-elementer for analyse og diagnose av tolke høyt data.

Utgangspunktet er et opplegg av Shapiro &Bonham (1973) som gikk ut på å finne ut hvordan kognitiv kompleksitet kommer til uttrykk i beslutningsprosessen. Av artikkelen fremgår ikke klart hvordan Shapiro & Bonham har gått frem, men det virker som om de først har gruppert politikere ut fra kompleksitet i begreps strukturer og deretter studert hvordan forskjellene slår ut i beslutningsprosessen, altså et rent empirisk opplegg.

I første omgang utledet jeg strukturelle normer fra Shapiro & Bonhams artikkel (Fuglseth, 1986), men ble etter hvert klar over at en svakhet ved denne fremgangsmåten er at den ikke fanger opp kjernepunktet ved kognitiv kompleksitet, nemlig evnen til å integrere oppfatninger langs forskjellige dimensjoner. Derfor har jeg senere gått den motsatte veien og utledet strukturelle normer fra gjennomgangen av informasjonsbehandlingsnivå hos Schroder et al.

(1967). I tillegg har jeg brukt deler aven generell manual for hvordan man kan vurdere kognitiv kompleksitet på en syv-punkts skala, såkalt strukturanalyse av verbal respons (ibid., vedlegg 2). Et problem ved anvendelse av kognitiv kompleksitetsteori på økonomiske forhold er at teorien er illustrert med eksempler fra sosiale situasjoner. Det kan derfor være vanskelig å "kjenne igjen" teorien når man møter den i praksis innenfor økonomi. Som en første omstilling til anvendelse på økonomiske forhold, er eksemplene nedenfor hentet fra rederi-prosjektet.

Antall årsaker og konsekvenser: Antakelsen er at antall årsaker og konsekvenser vil øke med utvikling i informasjonsbehandlingsnivå. En av forutsetningene for utvikling av infor-masjonsbehandlingsnivå er å kunne plassere det samme stimulus flere steder på samme dimensjon. Åkunne kombinere og bruke minst to tolkningssystemer øker det antall alternative forklaringer som kan genereres. Åoppfatte omgivelsene langs flere dimensjoner innebærer også muligheter for å se flere årsaker.

Antall handlinger: Begrunnelsen er den samme som ovenfor. Åkunne kombinere og bruke to tolkningssystemer øker det antall alternative løsninger som kan genereres.

Perspektiv i tolkninger: Med perspektiv menes både differensiering, dvs. bredde i di-mensjoner, og diskriminasjon, dvs. evne til å skjelne mellom stimuli innenfor en dimensjon.

Eksempel på bredde i dimensjoner er å se en begivenhet fra både en økonomisk, teknologisk, politisk, industriell og geografisk synsvinkel. Eksempel på høy grad av diskriminasjon kan være geografisk bredde, både nominelle og reelle vurderinger av økonomiske størrelser, etter-spørsels- og tilbudsmekanismer brutt opp i del-elementer.

Perspektiv i handlinger: Dette punktet går både på hvorvidt en leder setter inn tiltak på forskjellige områder, og på variasjon i typen tiltak. Et eksempel på perspektiv i handlinger i et rederi ved reduksjon i oljepriser kan være nedtoning av bunkersklausuler i fraktkontrakter, planlegging ut fra endrede behov for bilskip, ansøking om moratorium for riggengasjement og avvikling av linjetraftkk på Midt-Østen.

Oppfanging av signaler: Ifølge teorien er en person med velutviklet begrepsapparat mer sensitiv overfor ny informasjon, og han kan oppfange svake endringer i omgivelsene.

Økning i oppfatning av usikkerhet: Usikkerhet øker med tilstedeværelse av et mer utviklet begrepsapparat - ikke slik at verden blir mer kaotisk, men snarere på den måte at man ser at det eksisterer flere mulige tolkninger og alternativ.

Kompleksitet i tolkninger: Dette punktet går på i hvilken grad lederen genererer og integrerer alternative tolkninger aven begivenhet Det er satt sammen av følgende under-punkter som vil bli forklart nedenfor:

- alternative tolkninger aven begivenhet - betydningen av alternative tolkninger - se situasjonen fra flere sider

- se forskjellige perspektiv i sammenheng - løssrivelse fra øyeblikkelige eksterne stimuli - teoretisering, generelle lover

Med alternative tolkninger aven begivenhet menes at et stimulus plasseres flere steder innenfor samme dimensjon. For eksempel kan en oljeprisoppgang tolkes både positivt og negativt. Når prisene går opp, er det negativt for tankfart, men positivt for oljeleting i Nordsjøen. Det er negativt for oljeimporterende land (U-land), men positivt for olje-eksporterende land.

Med betydningen av alternative tolkninger menes at lederen ikke bare lister opp de umiddelbare konsekvensene aven begivenhet, men at han aktivt utbroderer hvordan

alternative tolkninger aven begivenhet slår forskjellig ut - f.eks. for generell økonomi, for handel, befraktning, etrerspørsels-ztilbudsforhold for skip, investering.

Med å se situasjonen fra flere synsvinkler menes at lederen forsøker å utvikle situa-sjonen sett f.eks. fra OPEC' s synspunkt, fra amerikanernes synspunkt, fra oljeselskape-nes synspunkt - eller fra forskjellige forretningsområder, f.eks. tank, tørrbulk, kombi-nert.

Se de forskjellige perspektivene i sammenheng er en ytterligere påbygning av det forrige punktet. Her vurderes hva som er rasjonell atferd sett fra hver side, og på denne bakgrunnen argumenteres for hva som sannsynligvis kommer til å skje.

Løsrivelse fra øyeblikkelige eksterne stimuli kan f.eks. bety at man utvikler kon-sekvenser basert på forskjellige mulige fremtidige oljepriser eller at man utvikler alter-native fremtidsbilder (scenarier). I punktet ligger også at man tolker en begivenhet og forutsier konsekvenser ved å analogisere fra liknende historiske begivenheter - eller fra andre områder hvor man finner likhetspunkter.

Teoretisering er det øverste nivået i informasjonsbehandling ifølge kognitiv kom-pleksitetsteori. På dette nivået genereres og anvendes generelle lover.

Kompleksitet i vurdering og valg av handlinger: Dette punktet er satt sammen av følgende underpunkter:

- se virkninger av atferd fra forskjellige synspunkt - sammenheng med tolkninger av begivenheten - se handlingene i sammenheng

- strategibygging (teoretisering)

Se virkninger av atferd fra forskjellige synspunkt betyr f.eks. a't handlingene vur-deres mot alternative markedsutviklinger - det er mulig at tankmarkedet vokser litt til, derfor sitter vi på en del tankskip, men det er også mulig at det ikke er potensial i tank, og derfor ervitilbakeholdne med egne investeringer.

Sammenheng med tolkninger av begivenheter er en påbygning av punktet ovenfor. I tillegg går det på hvorvidt lederen setter inn tiltak for å takle alle de konsekvensene han har utviklet.

Se handlingene i sammenheng går på et porteføljesyn. Lederen bør ikke bare utvikle tiltak for å takle konsekvenser/utnytte muligheter. Han må også se fremover og sørge for at tiltakene gir organisasjonen flere ben å stå på. Man bør f.eks. ikke satse både på Midt-østen og Nordsjøen fordi begge områdene er svært sensitive i samme retning for endring i oljeprisen, mens tankfart og oljeleting er i kontra-syklus med hverandre.

Strategibygging går ut på å legge opp et batteri av handlingsalternativer under antakelse om forskjellige markedsutviklinger, men også ut fra betraktninger om at fremtiden er usikker. Et eksempel på slik strategibygging er lederen som har den strategi at man bør benytte gode markeder tilå selge 1-2 av mange enheter,for hvis markedet blir dårlig, så har man solgt til gode priser. Hvis markedet ikke blir dårlig, så sitter man med en betydelig kontantmengde, og det er ikke noe galt i det.

4.4.3 Oppsummering av THM - diagnose dimensjoner

De innholdsmessige og strukturelle diagnosebegrepene for THM er sammenfattet i tabell 4.4:

THM - diagnosebegreper Innhold:

Struktur:

tolkning av begivenhet - årsaker - konsekvenser - interne - eksterne handlingsalternativer

- aktive - re aktive antall årsaker og konsekvenser antall handlinger

perspektiv i tolkninger perspektiv i handlinger oppfanging av signaler oppfatning av usikkerhet kompleksitet i tolkninger kompleksitet i handlinger

tabell 4.4 - diagnosebegreper for tolke høyt metoden