Innenfor litteraturen er det vel enighet om at målet med innføring av BSS er høyere grad av måloppnåelse (Bennett, 1983; Keen &Scott Morton, 1978), men ellers er det ingen enhetlig oppfatning av hva beslutningsstøtte omfatter, og hvordan man bør gå frem for å oppnå hensikten med systemutviklingen. Dette spørsmålet har igjen sammenheng med hvilken rolle lederen og systembyggeren skal ha ved utformingen av BSS.
Stabell (1987) trekker frem fire forskjellige beslutningsstøtte-skoler: beslutningsanalyse (f.eks.
Keeney & Raiffa, 1976), beslutningskalkyle (f.eks. Little, 1971) og iverksettingsprosess (f.eks. Courbon et al., 1978; Keen, 1980), foruten beslutningsforskning. Hertil kommer etter min mening en femte skole: the ROMC-approach, hvor ROMC står for representations, operations, memory og control (Sprague & Carlson, 1982). Drøftingen av de fem skolene i det følgende er relatert til tabell 2.1 som er en bearbeiding av tabell 1 hos Stabell (1987).
Sammenlikning av alternative beslutningsstøtte-skoler:
Beslutnings- Beslutnlngs- Beslutnings- Iverkset- ROMC·
analyse kalkyle forskning tingsprosess tilnærming
Mål <bedre beslutninger ved støtte av beslutningene>
Middel konsistens bedre modell norm. endring bruk av bruk av
av beslutn.pros, teknologi teknologi Læring betingede sanns. bedre forståelse bedre forståelse iBSS
holdning til av beslutn.sit., av egen atferd
risiko i modellen og beslutn.sit.,
iBSS
Type BSS modellorientert, rnodellorientert, modell/data- modell/data- dataorientert,
type besluln.tre skreddersørn orientert, orientert type ROMC
skreddersøm skreddersøm
Fokus valg, problemløsning, hele prosessen hele prosessen
besl.pros. problemløsning valg hele prosessen
Fokus analyse, struktur analyse, struktur analyse iverksetting analyse, struktur
utvikl.pros, for utforming for utforming for utforming
Håndtering innpass i strukturere utforske mangel ? innpasse i
mangel på BA-strukrur på struktur utprØve ROMC-strukrur
struktur strukturer
tabell 2.1 - sammenlikning av alternative BS-skoler
Felles for de to første skolene, beslutningsanalyse og beslutningskalkyle, er at de har et norma-tivt siktepunkt med utvikling av BSS, men at de bare fokuserer på deler aven beslutningspro-sess. I beslutningsanalyse fokuseres på konsistens i vurdering og valg av allerede identifiserte problemer og genererte løsninger. Teknologiens rolle innenfor beslutningsanalyse er å hjelpe beslutningstakere til å kvantifisere preferanser og sannsynligheter og beregne forventede nåverdier, Beslutningskalkyle-skolen går ut på å finne bedre løsninger på et allerede definert problem ved hjelp av modeller som skal støtte lederens skjønn og erfaring. Skolen er en reaksjon på observasjonen at operasjonsanalyse-modeller stort sett ikke ble brukt av ledere.
Grunnen kunne være at vanskelige sammenhenger var utelatt fordi operasjons analytikeren ikke hadde data for beregning av parametere - modellene var ikke fullstendige på vesentlige punkter. Grunnen kunne også være at lederen ikke hadde tilstrekkelig kontroll med modellene fordi de var utviklet av andre - han kunne ikke følge forutsetningene i modellene. Beslut-ningskalkyle-skolen gir derfor retningslinjer for utvikling av kvantitative modeller som er forankret i lederens oppfatninger av situasjonen med skjønnsbaserte parametere hvor det ikke finnes data for beregning av modellparametere. Ved gjentatt bruk av modellen og sammen-likning av modell med erfart virkelighet forbedres gradvis både modellen, men først og fremst lederens forståelse av av de omgivelsene som han arbeider i.
Når det gjelder iverksettingsprosess og RaMC, tas for så vidt sikte på å støtte hele beslutnings-prosessen, men det tas ikke eksplisitt stilling til hvilke systemer som bør utvikles i den konkrete situasjonen, og hvordan teknologien kan støtte ledelsen slik at målet nås. For begge skolene virker det som om beslutningsstøtte i første rekke er et spørsmål om å stille teknologi til rådighet for lederen i den utformingen som lederen ber om. Den filosofien som tilsynela-tende ligger bak, er at lederen best vet hva han trenger av støtte i sitt arbeid. Dette fører til en utviklingsprosess hvor systembyggeren tilsynelatende har en passiv rolle - hangir lederen hva lederen ønsker. Utvikling i bruken av systemene ses som god uansett hvordan de brukes. Det virker som om bruk i seg selv er positivt. Kriteriet på et vellykket system innenfor iverkset-tingsprosess er at systemet blir brukt, at det blir mye brukt, og at lederen fmner at han trenger en utvikling av systemet. Veden slik utviklingsprosess aksepteres alle beslutningsprosesser som likeverdige - se f.eks. Sprague &Carlson, 1982, s 98-99.
Den største forskjellen i skolene ligger i selve utviklingsprosessen. Iverksettingsprosess støtter en prototyperingsprosess. Som det fremgår av navnet, legger skolen vekt på implemen-tering av systemer. Nøkkelord for skolen er å begynne enkelt, komme hurtig i gang og gradvis utvide og forbedre systemet. RaMC er en interessant tilnærming til å knytte informasjons-behov til dataorienterte BSS. Skolen er basert på fire observasjoner fra analyse av beslutnings-takere: De bruker representasjoner som grafer, kart, tabeller, ete. De utfører forskjellige aktiviteter for problemsøking, alternativgenerering og vurdering og valg som f.eks. å finne
frem data, foreta fremskrivninger under forskjellige forutsetninger, lage rapporter. De har behov for støtte av hukommelsen i form av f.eks. kladdepapir, huskelapper, og de vil ha kontroll over sine hjelpemidler. På grunnlag av disse fire observasjonene har Sprague &
Carlson utformet the ROMC-approach som nettopptarsikte på å overføre hvert av ovennevnte behov til systemegenskaper (representations, operations, memory aids, control mechanisms), og resultatet er blitt systemer som bygger på grafisk representasjon av data og et grensesnitt mellom bruker og system som bygger på Bennetts prinsipper for utforming aven brukervennlig dialog (Bennett, 1983).
Felles for beslutningsforskning, beslutningsanalyse og beslutningskalkyle er at utforming av BSS er en målrettet prosess, men i motsetning til beslutningsanalyse og beslutningskalkyle tar beslutningsforskning sikte på å støtte hele beslutningsprosessen fra problemsøking til oppfølg-ing av beslutnoppfølg-ingen - som er et ledd i en ny problemsøkoppfølg-ingsfase.
I motsetning til iverksettingsprosess og ROMC aksepteres ved beslutningsforskning ikke uten videre at lederen vet best hva han trenger av støtte. På den annen side innføres heller ikke en systembygger-ekspert som vet best. Det er snakk om et samarbeid mellom en eller flere ledere og en eller flere systembyggere med det formålet å forbedre beslutningsprosessen.
I motsetning ril iverksettingsprosess og ROMC spiller teknologien en mindre sentral rolle ved beslutningsforskning. Teknologien er ett av flere midler til å nå det overordnede målet - bedre beslutninger .
.En ulempe med beslutningsforskning er at det er en omstendelig prosess å gå gjennom alle fasene før lederen ser noe konkret resultat av sin medvirkning slik at han kan miste lysten til å være med på en slik prosess. Her kan iverksettingsprosess komme inn som et nyttig supple-ment ved å hjelpe lederen med å utvikle system som han selv føler øyeblikkelig behov for.
En ulempe med beslutningsforskning er videre at skolen som helhet er lite operasjonell.
Skolen sier bl.a. lite om hvordan konkrete systemer skal utvikles, bortsett fra "The D*2 Approach to Decision Support" (Stabell & Fuglseth, 1983). Her legges vekt på utforming av en bruker-system dialog som har visse beslutningsførende egenskaper som er i tråd med skolens målrettede bruk av teknologi. Når det gjelder systemutvikling, kan beslutningsforskning kombineres med beslutningskalkyle-skolen og ROMC for henholdsvis modellbaserte og databaserte systemer. I stedet for å oppfatte de forskjellige beslutningsstøtte-skolene som alternativer, bør de oppfattes som komplementære skoler.