Med grunnlag i den foregående drøftingen i dette kapitlet kan vi nå sette opp den overordnede modellen for datainnsamling og diagnose i avhandlingen. Modellen er motivert ut fra et ønske om å studere samspillet mellom ledernes oppfatninger av sine informasjonsomgivelser og deres oppfatninger av sin beslutningssituasjon. Antakelsen er at utviklingen av ledernes oppfatninger av sine informasjonskilder og av beslutningssituasjonen sammen spiller en rolle ved ledernes informasjonsbehandling og ved deres beslutningsatferd. Ved å forstå dette samspillet forventer vi å få informasjon som gir grunnlag for å foreslå og utforme nye edb-baserte informasjonskilder som kan endre ledernes beslutningsprosess i normativ retning.
Antakelsen er basert på skillet mellom primære og sekundære beslutninger og skillet mellom prosedyre og substans (Stabell, 1978; 1983), se avsnitt 2.1. KSFM gir et innblikk i hvilke informasjonsbehov lederen har. THM kartlegger årsaker til og konsekvenser aven endring i omgivelsene og de handlingsalternativ som lederen genererer på grunnlag av sine oppfatninger av hendelsen. Dermed gir både KSFM og THM et innblikk i ledernes oppfatninger av substansen i beslutningssituasjonen. IRCR! kartlegger ledernes oppfatninger og bruk av informasjonskilder, dvs. hvilke kilder han bruker, og hvordan han bruker dem i den primære beslutningsprosessen. IRCR! gir altså et innblikk i ledernes sekundære beslutninger og dermed også hvordan informasjonssøking og -analyse foregår (prosedyre). Forståelse av samspillet mellom prosedyre og innhold er vesentlig fra et beslutningsstotteperspektiv idet utforming og innføring av nye informasjonskilder som BSS tar sikte på å forbedre lederes beslutningsatferd gjennom inngrep som går på begge disse forholdene. Poenget er at bevisst bruk av visse kilder og analysemetoder (prosedyre) kan påvirke substansen i den primære beslutningssituasjonen ved at lederen får en bedre forståelse av den, en forståelse som samtidig er en utvikling av hans begrepsapparat for situasjonen.
Den overordnede modellen for datainnsamling, analyse og diagnose er avbildet i figur 3.5.
Modellen omfatter to typer komponenter: oppfatninger og atferd. Oppfatninger representeres ved bokser med avrundede hjørner, og atferd representeres ved rektangler.
Med en oppfatning menes den kunnskap som lederen har om et fenomen. Ved kartlegging av lederens oppfatninger får vi et innblikk i hans kognitive strukturer, dvs. begrepsapparater. I avhandlingen vil ordene begrepsapparat, oppfatninger og begrep bli brukt, jfr. avsnitt 3.2.2.
Begrepsapparatet representerer lederens kunnskap innenfor et område, f.eks. barneoppdra-gelse og investering i skip. Forholdet mellom begrepsapparat og oppfatninger er at oppfatnin-ger består av deler av begrepsapparatet som er relatert til objekter, situasjoner og begivenheter.
Skillet mellom begrep og oppfatninger er et analytisk skille, idet et begrep kan oppfattes som en oppfatning av et bestemt ord. Vi bruker f.eks. begrepet "stol" uten å presisere hva vi mener med begrepet, men på et.lavere plan består også dette begrepet av den kunnskap som vi har knyttet til ordet stol, og også dette begrepet kan oppfattes med forskjellige grader av ab-straksjon. Et barn kan f.eks. forbinde begrepet med et sete og fire ben, mens en voksen vil forbinde begrepet med en mer abstrakt formulering som en gjenstand med det formålet å sitte på, altså en formulering som kan omfatte også nye, fremtidige "stol-forekomster".
Overordnet modell for datainnsamling og diagnose:
oppfatninger av
figur 3.5 - overordnet modell for datainnsamling og diagnose
I modellen skilles mellom to typer atferd: informasjonsbehandling og beslutningsatferd.
Informasjonsbehandling omfatter informasjonssøking og -analyse eller tolkning. Med infor-masjonssøking menes søking etter ny kunnskap. Med informasjonsanalyse menes analyse av innhentet informasjon for å forstå. Analyse og utvikling av alternativer innebærer ikke noen endring av organisasjonens forhold til sine omgivelser - bortsett fra en utvikling av ledernes oppfatninger, dvs. bedre forståelse av beslutningssituasjonen. Med beslutningsatferd menes resultatet av ledernes informasjonsbehandling i form av et valg som endrer/kan endre orga-nisasjonens forhold til sine omgivelser. Valget kan være å kjøpe et bestemt skip. Valget kan være aksept aven plan. En strategisk plan innebærer at organisasjonen endrer kurs i forhold til omgivelsene. Til gruppen beslutningsatferd regnes imidlertid også valg av forebyggende handlinger, dvs. beredskapstilstand, planer som setter organisasjonen i stand til å reagere raskere ved en eventuell endring i arbeidsbetingelsene.
Beslutningsatferd er anbrakt til høyre i figur 3.5 for å markere at handlingene er et resultat av beslutningstakerens forståelse av beslutningssituasjonen etter at han har vurdert både omgi-velser, samspill mellom omgivelser og organisasjon og alternative muligheter for å utnytte muligheter/løse problemer. Begrunnelsen er også å markere forskjellen mellom
informasjons-behandling og beslutning. Et alternativ hadde vært å plassere besiutningsatferd under infor-masjonsbehandling. Da ville modellen ved første øyekast ha passet inn i en prosessmodell etter Simon med fasene informasjonssøking, -analyse og valg. Poenget er imidlertid at modellen ikke er en prosessmodell. Den gir et bilde aven tilstand, nemlig hvordan ledernes beslutningsatferd kan ses i lys av ledernes oppfatninger av beslutningssituasjonen, oppfatnin-ger som er dannet gjennom et komplisert samspill med oppfatninoppfatnin-ger av informasjonsomgi-velser via informasjonssøking og -analyse.
Relasjonene i figur 3.5 har piler i begge retninger. Dette er for å indikere at oppfatninger og atferd inngår i et komplekst samspill med hverandre. Lederens atferd påvirkes av oppfatnin-ger, men atferden påvirker samtidig oppfatningene. Ledernes oppfatninger av sin beslutnings-situasjon utvikles gjennom informasjonssøking og -analyse, bl.a. diskusjoner med personlige informasjonskilder, eksterne kontakter og medarbeidere. Ledernes oppfatninger av sine informasjonsomgivelser bygges opp gjennom bevisst søking, vurdering og valg av infor-masjonskilder og verktøy. En del av vurderingen av informasjonskildene er vurderingen av den informasjon som lederen får fra dem, både innholdsmessig, men også når det gjelder andre egenskaper, f.eks. tidsperspektiv, tidshorisont, presentasjonsform. Informasjonsegenskaper kommer vi tilbake til i kap. 8. Også relasjonene mellom beslutningsatferd og oppfatninger av beslutningssituasjon har piler i begge retninger. Dette skyldes nettopp antakelsen om at handlinger påvirker organisasjonens forhold til omgivelsene, og dermed også oppfatningene av beslutningssituasjonen. Hvis rederiet eriøkonomiske vanskeligheter på grunn av uheldige disposisjoner, kan lederen kanskje ikke investere i tankskip selv om han mener at beslutningen er god basert på vurderinger av fremtidig utvikling av tankmarkedet.
Modellen i figur 3.5 gir den overordnede ramme for datainnsamling, analyse og diagnose i avhandlingen. Den illustrerer det overordnede forskningsopplegg slik det var tenkt ut fra valget av KSFM, THM og IReRI. Modellen vil bli operasjonalisert og tilpasset situasjonen investering i skip i kap. 5.
3-NHH