5 Forskningsopplegg og datainnsamling
5.2 Situasjonsrnessig tilpasning av metodeapparatet
KSF-intervjuet, kjerneintervjuet og prosessintervjuet er situasjonsuavhengige. mM og IReRl krever derimot situasjonsmessig tilpasning.
5.2.1 Tolke høyt metoden - valg av situasjon
mM
tar sikte på å avdekke lederens oppfatninger av sin beslutningssituasjon med utgangs-punkt i en eller flere krisesituasjoner.Problemet ved situasjonsmessig bruk av mM er altså å finne krisesituasjoner som er relevante for alle deltakere i prosjektet. Det må finnes situasjoner som motiverer lederne til å tenke, og det må finnes situasjoner med et så bredt perspektiv at de kan gi et innblikk i lederens beslutningssituasjon rent generelt.
Ved valg av krisesituasjon for rederiprosjektet fikk jeg hjelp av to forskere innenfor skipsfart, og det var egentlig ikke noe problem å finne frem til svingninger i oljeprisen som utgangspunkt for kriser. Slike situasjoner er relevante både for tank, tørrlast og off shore virksomhet For tankrederier har svingninger i oljepris direkte innflytelse på fraktmarkedet og tonnasjemarkedet.
For tørrlast har svingningene innflytelse via bunkerspriser og kombinasjonsflåtens veksling mellom tank og tørrlast.
Den konkrete situasjon som ble foreslått av skipsfansforskerne var oljekrisen 1979/80 hvor de offisielle prisene på råolje steg med opptil 176% i løpet av 18 måneder. Dette var sommeren 1985 hvor oljeprisene var på vei nedover, og jeg valgte å bruke mM på tre kriser:
2. Begrepet krise vil i det følgende bli brukt som betegnelse for et voldsomt vendepunkt i en utvikling.
Vendepunktet behøver ikke å være av negativ karakter.
- oljekrisen 1979/80
- dagens situasjon, dvs. den oljekrisen som var under oppseiling sommeren 1985 - en fiktiv krise om utvikling av fusjonsenergi
Felles for krisene er at de er knyttet til energi og virker inn på både fraktmarkeder og tonnasjemarkeder. Situasjonene bør derfor kunne illustrere i hvilken grad ledernes begreps-apparat for en kjent situasjon - oljekrisen 1979/80 - er nyttig for dem når de stilles overfor en ny og uventet situasjon. Med den historiske situasjon aktiviseres begrepsapparatet. Med dagens situasjon må begrepsapparatet brukes til å utvikle konsekvenser for fremtiden, og relasjonene mellom begreper må vurderes med henblikk på om de er symmetriske for en oppgang og en nedgang i oljepriser. Med den fiktive krise stilles lederne overfor en helt ny og uventet situasjon. Tolkning av krisene stiller derfor stadig større krav til utviklingen i ledernes begrepsapparat. Det følger dels av Kellys teori om et begrepsapparat med utvikling av overordnede begreper som kan omfatte nye begivenheter. Det følger også av diagnosebegre-pene i avsnitt 4.4.2, bl.a. "løsrivelse fra eksterne øyeblikkelige stimuli".
Den fiktive krise går på at en reaktor for produksjon av fusjonsenergi vil være klar til operasjon i 1988. Hendelsen er fiktiv på den måte at hendelsesforløpet er skjøvet vel 15 år frem i tid, og at planlagte faser beskrives som gjennomførte. Informasjonen er hentet fra en artikkel i Illustrert Vitenskap nr. 2 1985, og spørsmål fra lederne ble besvart på grunnlag av informasjon fra artikkelen. Vedlegg B.2 er et notat som ble utarbeidet til støtte for de spørsmål som lederne kunne komme med.
Intervjuopplegget er vist i vedlegg B.l. Først følger en introduksjon til oljekrisen 1979/80.
Det ble lagt vekt på å gi en kortfattet beskrivelse av krisen slik at ledernes tolkning ble knyttet til hendelsene slik de har oppfattet og husker dem - og ikke til introduksjonen. Deretter følger spørsmålene for oljekrisen 1979/80. Intervjuet er lagt opp slik at de 7 første spørsmålene går eksplisitt på oljekrisen 1979/80, mens spørsmål 8 om målsettinger og spørsmål 9 om om-stendigheter for liknende kriser er mer generelle. Spørsmål 9 danner dessuten opptakten til intervjuet om dagens situasjon som omhandles i spørsmål 10 - 17. Videre følger en kort beskrivelse av den fiktive hendelsen om produksjon av fusjonsenergi.
Intervjuspørsmålene for hver situasjon er utformet etter samme mønster, nemlig et mønster som følger den underliggende modellen. I avsnitt 3.2.3 er dette mønsteret gjennomgått fra et generelt perspektiv, men med referanse til oljekrisen 1979/80, og intervjuet vil derfor ikke bli gjennomgått igjen her.
5.2.2 IReRI - utforming av rolleliste og sorteringsliste
Det største problem med forarbeidet til bruk av IReRI er utformingen aven rolleliste.
Rollelisten er et hjelpemiddel for å få avdekket et representativt utvalg av informasjonskilder som lederen er kjent med. For å kunne avdekke et representativt utvalg av lederens infor-masjonskilder, må det altså i forveien utformes en rolleliste som får lederen til å tenke på et slikt representativt utvalg!
Som nevnt i avsnitt 3.3.3 skal rollene helst være basert på egenskaper som ikke er egenskaper ved selve kildene, f.eks. "en rapport som du nylig har lest". Det kan være vanskelig å finne tilstrekkelig med slike egenskaper, og det er naturlig å se på hvilke egenskaper som andre har benyttet ved oppsetting av rollelister. Vedlegg
e.6
gir en oversikt over egenskaper som er brukt ved oppsetting av rollelister i HAU, hos Stabell (1974) og hos Wilcox (1972). I HAU er objektene informasjonskilder. Hos Stabell er objektene informasjonskilder og verdipapir-porteføljer, mens objektene hos Wilcox er aksjer.Ser vi på den rolleliste som Wilcox (1972) satte opp, er et karakteristisk trekk ved den at rollene ofte er ordnet parvis slik at den første rolle i et par er positiv, men den annen er negativ i sitt innhold, f.eks.:
3 Your present favorite stock 4 The stock you most dislike
5 A stock which has gone up significantly 6 A stock which has fallen significantly
Wilcox begrunner ikke hvordan han har utformet listen. Logisk kunne man tenke seg at fremgangsmåten har den fordel ved den etterfølgende sortering at kildene blir egnet til å avdekke måter hvorpå to objekter er like, men forskjellige fra en tredje.
Rollelisten for rederiprosjektet ble satt opp på grunnlag av et møte med en forsker innenfor skipsfart. Formålet var å få en oversikt over de informasjonskilder som forskeren mente en leder i et rederi har tilgjengelig når han skal ta beslutninger om investeringer i skip. Dessuten brukte jeg de kilder som lederen i pilotprosjektet (se avsnitt 5.3 nedenfor) nevnte i kjerne-intervjuet. Ved å sammenstille kildetypene som ble nevnt av skipsfartsforskeren og av lederen i pilotprosjektet, og inkludere erfaringen fra HAU og Stabell (1974), får vi en oversikt over kildetyper som vist i vedlegg C.7.
Når man har fått opp en slik liste, er det klart at det må brukes relativt generelle begreper for å få flest mulig av kildetypene representert på rollelisten. Rollelisten bør ikke inneholde mer enn ca. 20 roller. Jeg har f.eks. antatt at aviser kan gå inn under fagtidsskrift. Jeg har antatt at statistikker kan gå inn under oppslagsverker og spesialrapporter. Når det gjelder eksterne personkilder' , har jeg ikke tatt med både en positiv og en negativ ladet rolle fordi jeg har antatt at eksterne personkilder pr. definisjon vil være positivt ladet. Jeg har også kuttet ut negativt ladede interne personkilder fordi det er ingen grunn til å gjøre materialet mer sensitivt enn høyst nødvendig. Spenningene mellom positivt og negativt ladede kilder kan eventuelt komme frem i sorteringer med både personer og skriftlige kilder. Vi er vel også mest interessert i negative sider ved de skriftlige eller edb-baserte kilder siden det i det vesentlige er slike kilder som BSS kan supplere og eventuelt erstatte. Ovennevnte forarbeid har resultert i rollelisten for rederiprosjektet. Rollelisten er vist i vedlegg C.2.
Sorteringslisten for prosjektet er vist i vedlegg C.3. Ved oppsetting av sorteringslisten ble kildene sortert dels etter kildetype, dels etter innhold - som beskrevet i avsnitt 3.2.2. Egen-skapene som dannet grunnlagene for den enkelte sortering, er nevnt i vedlegg C.3 etter rol-lenumrene.
5.3 Datainnsamling
Åtte ledere fra tre norske rederier og tre forskere innenfor skipsfart deltok i prosjektet, jfr.
avsnitt 5.5. Det ble lagt opp en intervjuserie for de åtte ledere på tre møter av 1 1/2 - 2 timers varighet. Varigheten av møtene var basert på erfaringene fra HAU. Det er vanskelig å få avtaler av varighet på mer enn to timer. Videre er møtene anstrengende for både leder og intervjuer slik at man ikke er motivert for å holde på lenger. Kjerneintervjuet og prosess-intervjuet ble gjennomført i det første møte. Derpå fulgte KSF-prosess-intervjuet og IRCRI. THM avsluttet innsamling av data. Skipsfartsforskerne ble intervjuet med tolke høyt metoden i et møte av to timers varighet.
Sommeren/høsten 1985 ble et pilotprosjekt gjennomført med en av lederne som hadde sagt seg villig til å være med på utprøving av intervjuopplegget. Datainnsamling for seks ledere foregikk utover 1986, mens forskerne kom inn i bildet høsten 1986. Kontakt med den siste leder ble først etablert høsten 1986, og her foregikk datainnsamlingen utover våren 1987.
Grunnen til at datainnsamlingen strakte seg over så lang tid, var at det var vanskelig å få avtalt
3. I tråd med utvidelsen av kildebegrep i avsnitt 4.5 har jeg valgt å bruke begrepet personkilder når begrepet betegner kilde type.
møte med to ledere om gangen, og av økonomiske grunner kunne jeg ikke reise langt for å møte en leder. En annen årsak var at jeg på det tidspunkt hadde problemer rent teknisk med å få fremstilt de kognitive kart. I 1986 hadde jeg ikke en datamaskin med tegneprogram til disposisjon, og det var svært arbeidskrevende å fremstille kognitive kart uten et slikt hjelpe-middel. Problemene ble forsterket fordi opplegget for fremstilling av kognitive kart for beslut-ningsstøtte - se vedlegg B.4 - ble utviklet i en prøve- og feileprosess under analyse av tolke høyt data.
Selve intervjuene ble gjennomført som beskrevet i kap. 3. Det ble dog foretatt to endringer av tolke høyt intervjuet. Ifølge den overordnede ramme for datainnsamling og diagnose i avsnitt 3.5 var det ventet at IRCRI skulle belyse ledernes informasjonssøking og -analyse. Under ,alyse av data fra IRCRI ble det klart at datamaterialet ga et dårlig innblikk, spesielt i hvordan lederne analyserte eksterne data - se avsnitt 8.1.2. Intervjuene hadde avdekket få begreper som gikk på analyse av data. Såfremt det ble anledning, forsøkte jeg derfor å få lederne til å fortelle om rederiets planleggingsprosess under tolke høyt intervjuet. Videre ble spørsmå180m målsetninger utvidet til også å omfatte strategier for håndtering aven krise-situasjon som oljekrisen 1979/80.
For samtlige deltakere forsøkte jeg å holde samme opplegg. Deltakerne ble stilt de samme spørsmål, men der hvor de ordla seg slik at de la opp til flere tankerekker, holdt jeg greie på stikkord. Stikkordene ble derpå brukttilå lede deltakerne inn på de andre tankerekker hvis de selv bare gjorde seg ferdig med en. Et annet prinsipp som ble fulgt for alle, var at jeg gikk tilbake i mine notater og oppsummerte hva deltakeren hadde sagt, og spurte: er det andre forhold som du tror kan komme inn i bildet. Et vanskelig spørsmål ved intervjuing er i hvilken grad man skal be deltakerne begrunne og utdype det han har sagt. Her fulgte jeg den prosedyre at jeg ikke ba lederen begrunne eller utdype, bortsett fra begreper som jeg ikke forstod betydningen av. Erfaringen fra pilotprosjektet var at med stadige spørsmål om å begrunne, ville jeg styre innholdet i intervjuene for mye. Formålet med intervjuene var å avdekke deltakernes oppfatninger og ikke mine. I stedet brukte jeg grundig teknikken med å oppsum-mere hva lederen hadde sagt, og lot det være opp til ham hvorvidt han ønsket å utdype det han hadde sagt.
Jeg var nøye med å overholde tidsfristen fordi lederne ofte hadde andre møter rett etter møtene med meg. Bare i de tilfeller hvor lederne uten oppfordring gikk med på å fortsette, gikk jeg over tiden. Til KSF-intervjuet var det satt av 1 1/4 time. I løpet av denne tiden ble det gått grundig gjennom målene, og de kritiske faktorer ble utledet for hvert mål. Det ble ikke tid til å avdekke indikatorer, bortsett fra ett tilfelle hvor lederen sa fra om at det var i orden for ham å gå utover den avsatte tid. I tolke høyt intervjuet fikk jeg tidsnød i ett tilfelle. Det var med en
forsker hvor jeg gikk kraftig over tiden med de to første krisesituasjoner. Her fIkk jeg ikke krisen med fusjonsenergi med i datamaterialet.
Ved alle intervjuene ble det tatt notater for hånd. For THM ble det i tillegg benyttet lydbånd.
Samtlige deltakere sa ja til at lydbånd ble benyttet, og jeg tror ikke det ville ha vært mulig å konstruere kognitive kart uten lydbåndene. I ett tilfelle gikk strømmen midt under intervjuet.
Av tidshensyn var vi nødt til å fortsette intervjuet uten lydbånd. Her var erfaringen at jeg klarte å få med de begreper som lederen brukte, men jeg klarte ikke å notere ned måten han relaterte begrepene til hverandre på.
Etter hvert utviklet jeg en teknikk for notering - som bygger opp under de prinsipper for datainnsamling som er nevnt ovenfor. Jeg snudde en A4-blokk og brettet arkene på midten.
Notater ble skrevet på høyre side av bretten. På venstre side markerte jeg med et hakk hvor jeg skulle gå tilbake og følge opp, og her markerte jeg med en vannrett strek hvor langt jeg hadde oppsummert for lederen det han hadde sagt. Oppsummeringen hjalp også meg selv til bedre å huske hva som var blitt sagt under intervjuene. Etter intervjuene gikk jeg gjennom notatene og skrev begrepene rent, og skrev begreper fullt ut der hvor jeg hadde brukt forkortelser. Jeg kan stenografere, og en del av notatene er i form av stenogrammer, men erfaringen er egentlig at notering av bare de vesentlige begreper som lederen brukte, er vel så effektivt. Ofte lønner det seg å ligge litt på etterskudd med noteringen slik at man får tid til å reflektere over hva som egentlig er de vesentlige begreper i lederens ordstrøm,