I dette avsnittet ,beskrives KSFM, THM og IReRI nærmere ved en sammenlikning med hverandre og med andre metoder/tilnærminger. Siktemålet er ikke å vurdere disse metodene/
tilnærmingene, men å bruke dem som hjelpemiddel ved vurdering av metodeapparatet i avhandlingen. Sammenlikningene går på både innholdsmessige og metodemessige likheter og forskjeller. Med innholdsmessige forskjeller tenkes på forskjeller med hensyn til hvilke aspekter ved beslutningssituasjonen som metodene avdekker. Med metodemessige forskjeller tenkes på forskjeller med hensyn til måten som data fremkommer på. Formålet med avsnittet er å få en bedre forståelse av muligheter og begrensninger til metodeapparatet. Beskrivelsen vil danne en del av grunnlaget for vurdering av metodeapparatet i del Ill. Innholdsmessige forskjeller kan lære oss noe om hvor velegnede metodene er for beskrivelse og diagnose ved at de fanger opp forskjellige aspekter ved en vanskelig beslutningssituasjon. Metodemessige forskjeller kan lære oss noe om hvor velegnede metodene er for selve kartleggingen.
3.4.1 Innholdsmessige likheter og forskjeller
Det valgte metodeapparatet er basert på synet på lederen som en rasjonell' beslutningstaker fra et organisasjonsmessig perspektiv, dvs. vi forventer at lederen arbeider for oppfyllelse av organisasjonens overordnede målsettinger, og vi forventer at han foretar målrettede valg basert på forståelse av omgivelser, av samspillet mellom organisasjon og omgivelser - og basert på utvikling og vurdering av konsekvenser av alternative handlinger. Metodeapparatet er m.a.o. i tråe!Il1~<i~orten 0IIl "_theadrnini~tra_!i~~_rnan"(Simon, 1976) - som igjen er konsistent med den overordnede modellen for en beslutningsprosess som ble lagt til grunn i kap. 2. Til tross for at metodeapparatet skal brukes i en vanskelig beslutningssituasjon, går jeg altså inn med et metodeapparat som er basert på forventninger om at det finnes organisasjonsmessige mål, og at lederens beslutninger er basert påen rasjonell tilnærming. Tilnærmingen kan ses i motsetning til "garbage can" beslutningsprosesser (March &Olsen, 1979) som også er en beskrivelse av beslutningsprosesser i ustrukturerte situasjoner. På den annen side skiller Simon's modell av en beslutningsprosess seg ikke avgjørende fra andre beskrivelser, f.eks. modellen tilMintzberg et al. (1976) som omfatter strategiske beslutninger, altså relativt ustrukturerte beslutningssit-uasjoner.
l. Begrepet rasjonalitet brukes her som det er definert av Simon (1976, s 75): " ... rationality is concerned with the selection of preferred behavior alternatives in terms of some system of values whereby the consequences of behavior can be evaluated".
Felles for metodene er at de fokuserer på den enkelte deltaker. Den enkelte deltaker kan ses i motsetning tilgruppeprosessen. se f.eks. Kaufmann (1980). Støtte av gruppeprosesser er et vesentlig nytt tema innenfor beslutningsstøtte, for en oversikt se f.eks. Kraemer & King (1988). Begrunnelsen for interessen for gruppeprosesser innenfor beslutningsstøtte er at vesentlige beslutninger i organisasjoner ikke fattes av enkeltpersoner, men er et resultat av et samarbeid. Gruppeprosesser omfatter flere typer samarbeid om en oppgave - fra diskusjoner i møter - til en gruppe personer som arbeider relativt uavhengig av hverandre med hver sitt delprosjekt. Støtte av gruppeprosesser ved hjelp av edb-teknologi har primært fokusert på støtte av samarbeidsaspektet og styring/dokumentasjon av prosessen (Nunamaker et al., 1988;
Stefik et al., 1987). Den programvare som inngår i gruppe-BSS (GBSS), er som regel generell programvare for støtte av beslutningsprosesser. Eksempler på modellverktøy er regneark, beslutningstre-analyse og beslutningsanalyse'. Det er altså ikke tale om skreddersydde mo-deller som tar sikte på å støtte bestemte ledere i en bestemt beslutningsprosess.
I avhandlingen rettes oppmerksomheten mot enkeltpersonen - ikke fordi gruppeprosesser ikke er interessante og vesentlige, men fordi enkeltpersonen også er interessant og vesentlig.
Poenget er at vi må forstå hvordan det enkelte individet takler vanskelige beslutninger for å kunne støtte også gruppeprosesser med BSS. Er gruppen sammensatt av mennesker med lik kompetanse, vil kvaliteten avhenge av det mest kompetente medlem - og selv hans beslut-ningsprosess kan antakelig forbedres ved hjelp av skreddersydde BSS. Er gruppen sammen-satt av mennesker med forskjellig kompetanse, vil kvaliteten av beslutningsprosessen fortsatt avhenge av den enkeltes bidrag på sitt kompetanseområde'. I slike gruppeprosesser tas del beslutninger som har innflytelse på kvaliteten av den endelige beslutningen, og det er behov for å studere den enkeltes bidrag til beslutningen og finne ut hvordan edb-teknologi kan støtte prosessen. Når det er slått fast at avhandlingen fokuserer på enkeltpersoner, kan det tilføyes at gruppeaspektet indirekte kommer inn i datamaterialet via IReRr,nemlig ved eksterne per-soner og medarbeidere som informasjonskilder.
Valg av et metodeapparat som er basert på synet på lederen som rasjonell beslutningstaker fra et organisasjonsmessig perspektiv, betyr at vi møter lederen i den profesjonelle rollen som lederi en organisasjon og ikke som privatperson. Dermed vil fenomen som engstelse og stress antakelig ikke avdekkes av metodene. Her skiller metodeapparatet seg fra tilnærmingen til f.eks,Eden, Jones & Sims (1983) som nettopp avdekker problemer fra et personlig perspektiv.
2. Jeg antar at forskjellen mellom verktøy for beslutningstre-analyse og beslutningsanalyse ligger i at verktøy for beslutningsanalyse er mer omfattende, kanskje med sannsynligheter og nyuekurver??
3. Støtte for argumentasjonen finnes hos Kaufmann (1980).
Det er også klart at vi fokuserer på lederen ibeslutningstakerrollene (se Mintzberg, 1973).
Vi kommer f.eks. ikke inn på lederens evner som leder, dvs. til å lede og motivere sine medar-.beidere. På den annen side Br beslutningstakerrollen fra Simon' s perspektiv mer omfattende
enn hos Mintzberg idet informasjonssøking inngår som en del av beslutningsprosessen.
Et annet fellestrekk ved metodene er at de avdekker ledernes oppfatninger. Metodene avdekker imidlertid oppfatninger av forskjellige aspekter i en beslutningssituasjon. Med KSFM innhentes data om lederens oppfatninger av de vesentlige informasjonsbehovene.
THM kartlegger lederens oppfatninger av årsaker til og konsekvenser aven begivenhet i omgivelsene, og hvordan begivenheten på denne bakgrunnen skal takles i organisasjonen.
THM avdekker da også indirekte ledernes informasjonsbehov. Med IRCRI avdekkes lederens oppfatninger av sine informasjonsomgivelser, Det er nettopp disse komplementære egenska-pene til metodene som er grunnen til at de er valgt for utprøving i avhandlingen. Samspillet mellom metodene kommer vi tilbake til i neste avsnitt hvor det overordnede forskningsopp-legg presenteres.
Oppfatninger kan ses i motsetning til atferd. Atferd er imidlertid ikke et entydig begrep. Hos Fishbein & Ajzen (1975) brukes begrepet om observerbare reaksjoner ("observable responses").
Hos Schroder et al. (1967) gis begrepet atferd en videre betydning, nemlig som bruk av begrepsapparatet. De forskjellige informasjonsbehandlingsnivåene i kognitiv kompleksitets-teori omtales hos forfatterne som "behavior" og "behavioral patterns", jfr. avsnitt 3.2.2, punktet om kognitiv kompleksitetsteori. Idet følgende brukes begrepet atferd som hos Schroder et al. At det i avhandlingen er valgt metoder som avdekker oppfatninger, reflekterer antakelsen i kap. 2 om at lederens takling aven ustrukturert beslutningssituasjon er avhengig av hvordan han oppfatter problemet og muligheter for løsninger. Selv om metodene ikke eksplisitt fokuserer på lederens atferd, gir metodene likevel et innblikk i hvordan lederen håndterer en beslutningssituasjon, nemlig ved at metodene også avdekker ledernes oppfatnin-ger av sin atferd. KSFM avdekker handlingsvariabler, og THM spør etter planer og handlinger for å takle begivenheter i omgivelsene. IRCR! giret innblikk også i bruken av informasjons-kilder. Fra forskerens synspunkt er lederen et forskningsobjekt, men fra lederens synspunkt inngår han i intervjuene både som subjekt og objekt idet han beretter om sine oppfatninger både av omgivelser og av hvordan han selv agerer i disse omgivelsene.
Oppfatninger kan også ses i motsetning til kognitive prosesser. Med metodeapparatet tas sikte på å avdekke deltakernes kognitive strukturer, altså deres generelle kapasitet eller beredskap til å takle en vanskelig beslutningssituasjon. Selv om THM er basert på en kognitiv prosess modell, tas med metoden ikke sikte på å avdekke ledernes kognitive prosesser i tilknytning til investering i skip. Dette har dels sammenheng med at en omfattende beslutning som
investe-ring i skip ikke tas i løpet av 1 1/2 times intervju, og dels at en slik beslutning ikke tas uten støtte av hjelpemidler som f.eks. kalkulator, edb-baserte investeringsanalysesystemer, medar-beidere, jfr. Edwards (1983). Sammenliknet med drøftingen til Nisbett & Wilson (1977) og Ericsson &Simon (1984) er problemet her altså ikke hvorvidt intervjuobjekter er i stand til å verbalisere sine kognitive prosesser. I relasjon til drøftingen hos Nisbett & Wilson (1977) avdekker metodeapparatet nettopp innhold (content, privately held knowledge), og ikke pro-sess, og selv disse kritikerne av tenke høyt protokoller medgir at man med slike metoder kan få et mer nøyaktig innblikk i årsakene til en persons atferd enn ved å slutte seg til årsakene fra observasjon av atferd (ibid., s 256).
Ved at metodeapparatet avdekker både oppfatninger og også gir et innblikk i atferd, vil metodeapparatet belyse samspillet mellom oppfatninger og atferd. Dermed vil metodeap-paratet også belyse hvordan fasene i en beslutningsprosess gjennomføres, men vi vil ikke få et innblikk i kognitive prosesser på mikronivå. Samspillet mellom oppfatninger og atferd er basert på teorien til Fishbein &Ajzen (1975). Forfatterne skriver bl.a. at oppfatninger er de fundamentale byggesteiner i vår begrepsstruktur, og at summen aven persons oppfatninger tjener som det informasjonsgrunnlag som bestemmer hans holdninger, intensjoner og atferd (ibid, s 14).
Metodeapparatet har visse begrensninger i forhold til Fishbein & Ajzens definisjon av oppfat-ninger. Ifølge forfatterne er en oppfatning den subjektive sannsynligheten for at et objekt har en bestemt egenskap. Med metodeapparatet tas ikke sikte på å avdekke styrken i ledernes oppfatninger (belief strength), men kun oppfatningenes innhold. Når det gjelder TBM, må ovenstående likevel modereres idet ledernes uttrykk for usikkerhet i tilknytning til sine oppfatninger må tas vare på i de kognitive kartene. Dette kommer vi tilbake til i vedlegg B.4 hvor det er utviklet er opplegg for konstruksjon av kognitive kart for beslutningsstøtte. Likevel er det klart at ingen av metodene eksplisitt tar sikte på å avdekke ledernes subjektive sann-synligheter i tilknytning til de oppfatninger som det gis uttrykk for.
3.4.2 Metodemessige likheter og forskjeller
Felles for metodene er at de er intervjumetoder. Intervjumetoder kan variere fra helt standar-diserte opplegg hvor både spørsmål og svaralternativer fastsatt på forhånd, til ustrukturerte intervjuer hvor verken spørsmål eller svaralternativer klargjort på forhånd. Felles for metodene i avhandlingen er også at de er:relativt ustrukturerte intervjumetoder.
Valg av intervjumetoder henger sammen med avdekking av oppfatninger, jfr. Selltiz et al.
(1976). Intervju kan ses i motsetning til observasjon. Mintzberg brukte f.eks. observasjon for å studere ytre egenskaper ved lederes arbeidssituasjon (Mintzberg, 1973).
Valg av relativt ustrukturerte intervjumetoder henger sammen med ønsket om å avdekke individuelle oppfatninger aven vanskelig beslutningssituasjon. Metodene varierer imidlertid i grad av struktur. KSFM er den minst strukturerte metoden. Metoden strukturerer intervjuet i punktene mål og faktorer. I tillegg gjennomføres avdekkingen av faktorer ved at lederen eksplisitt spørres om faktorer langs de tre dimensjonene som sjekkboksen består av (fokusert intervju). THM er for så vidt et standardisert intervju, men med åpne spørsmål, dvs. det gis ingen svaralternativ. Alle deltakerne stilles de samme spørsmål i samme rekkefølge, men siden formålet med intervjuet er å avdekke alle lederens oppfatninger aven begivenhet, er det rimelig at intervjueren gis en viss frihet til å støtte lederen under intervjuet, f.eks. med spørsmål som "er det andre forhold som du tror kan komme inn i bildet" (jfr, avsnitt 5.3). ReR! er den mest strukturerte av metodene. ReRI er for så vidt en kombinasjon av intervju med åpne spørsmål og spørreskjema, men på den elegante måten at respondenten selv genererer sitt individuelle spørreskjema som en del av intervjuet. I tillegg til at ReR! strukturerer selve intervjuet i tre trinn: kilder - begrep - oppfatninger, strukturerer ReR! også de enkelte trinnene i intervjuet ved rollelisten, sorteringslisten og vurderingsskjemaet.
Metodene er også forskjellige som intervjumetoder ved at de kan plasseres forskjellige steder på aksen direkte· indirekte. KSFM og THM kan karakteriseres som direkte metoder. Med KSFM avdekkes lederens oppfatninger av sine informasjonsbehov ved at intervjueren spør direkte om mål og faktorer. Tilsvarende kartlegges ledernes oppfatninger i THM ved at intervjueren spør direkte om årsaker og konsekvenser og handlinger. Ved ReR! går in-tervjueren mer indirekte til verks. Her kommer lederens oppfatninger til uttrykk gjennom utfylling av vurderingsskjemaet som er generert i intervjuet ved hjelp av rollelisten og sorteringslisten.
Felles for metodene er at de primært er metoder for datainnsamling. Metoder for data-innsamling kan f.eks. ses i motsetning til metoder for presentasjon av data på strukturert form og metoder for analyse av data. Eksempler fra forskjellige områder er ISAe-metoden (Lundeberg et al., 1981) og teknikken for analyse av beslutningstre (Raiffa, 1970) som begge er velutbygget når det gjelder presentasjon og analyse av data, men som forutsetter at data foreligger. Hertil kommer edb-baserte statistikkpakker med stadig mer avanserte teknikker for grafisk presentasjon og interaktiv analyse av data - f.eks. StatView, DataDesk, Explorer.
KSFM er en ren datainnsamlingsmetode. Metoden sier ingenting om hva som skal gjøres med data etterpå, bortsett fraat leder og systembygger måbli enige om hvordan rapportene skal se ut. THM er utviklet til også å representere data i form av kognitive kart. Metoden omfatter ikke anal yse av data med henblikk på diagnose fordi metoden i første rekke er utviklet og brukt av Shapiro & Bonham (1973) for å beskrive og forstå, men ikke eksplisitt for å forbedre.
Kelly's RCRI er egentlig en del av et omfattende metodeopplegg som omfatter både da-tainnsamling (RCRI), analyse (form for faktoranalyse med binære tall), diagnose og terapi.
Problemet her er at metoden er utviklet for psykoterapi og ikke for diagnose av menneskers oppfatninger av sine informasjonskilder. Til utvikling av et metodeapparat for beslutningsstøtte trenges metoder som kan støtte både leder og forsker i hele prosessen fra datainnsamling via analyse til diagnose og videre til systemutvikling, implementering og oppfølging. I denne omgang er oppgaven avgrenset til diagnose, og metodene må altså videreutvikles for analyse og diagnose. Dette problemet drøftes i kap. 4.
Felles for metodene er også at de er deskriptive metoder. Deskriptive metoder er i over-ensstemmelse med modellen for faser i en beslumingsstøtteprosess (se avsnitt 2.3), nemlig at diagnosen skal være basert på en beskrivelse av ledernes nåværende atferd, fordi den er utgangspunktet for endring. Deskriptive metoder kan ses i motsetning tilnormative metoder.
Et eksempel her er igjen beslutningsanalyse, Bayesiansk statistikk for justering av subjektive sannsynligheter på grunnlag av ny informasjon og den økonomiske teorien om "economic man".
KSFM er ikke atferdsbasert og bryter for så vidt med det første prinsipp for beslutningsforskning (se avsnitt 2.3). Metoden tar utgangspunkt i en "teori" om hvilke informasjonsbehov ledere har (sjekkboksen), og en forutsetning om at kritiske suksess faktorer fmnes mer eller mindre eksplisitt hos lederne, jfr. avsnitt 3.1.2, punkt 4. KSFM er for så vidt i tråd med Carlson (1983) og Keen &Gambino (1983) - at lederen vet hva han trenger av informasjon, og at system-byggerens rolle er å gi lederen hva han vil ha. Både THM og IRCRI er atferdsbaserte metoder. THM er basert på en kognitiv prosess modell som bl.a. bygger på kognitiv kom-pleksitetsteori (Schroder et al., 1967) og Kelly's personlighetsteori (Kelly, 1955). RCRI er forankret i en gjennomarbeidet psykologisk teori (ibid.), og Kelly brukte RCRI-data som grunnlag for diagnose og endring av atferd.