8 Analyse og diagnose av data fra IReRI

I dette kapitlet analyseres data fra IRCRI. I forhold til tidligere kapitler er kommentarene til analyse, den generelle diagnose og diagnosen av gjennomgangsfigurene mer detaljert. Detalj-graden er etter min mening et vesentlig bidrag for å illustrere hvordan IRCRI er en nyttig metode for analyse og diagnose av informasjonsoppfatninger. I arbeidet med metoden i HAU og i de innledende fasene av avhandlingen har jeg hatt store problemer med å anvende metoden på en fruktbar måte, og jeg har savnet en illustrasjon som følger nedenfor.

8.1 IReRI -

innhold

Avsnittet som behandler analyse og diagnose av innhold, følger disposisjonsmessig rekke-følgen i intervjuet med gjennomgang av informasjonskilder, informasjonsbegreper og oppfat-ninger av informasjonskildene (se avsnitt 4.5 og vedlegg C). Analysene nedenfor følger imidlertid ikke en så uavhengig linje idet begreper som beskriver kildene innholdsmessig, er benyttet ved kategorisering av kildene (f.eks. strategiske og driftsorienterte kilder) og ved beskrivelse av den informasjon som lederne kan hente fra kildene. Samtidig gir ytre egenskaperr ved kildene (f.eks. edb-baserte kilder) signaler til punkter som det kan være interessant å se på ved analyse av ledernes oppfatninger og bruk av kildene.

Når det gjelder informasjonskilder, vil hovedvekten først bli lagt på hvilke kilder og kildetyper som lederne har nevnt, og derpå hvilken informasjon som lederne kan hente fra disse kildene.

8.1.1 Informasjonskilder

Kommentarer til analyse

Tabell 8.1 viser en oversikt over de informasjonskilder som ble avdekket som svar på rollelisten. Kildene vil dermed være preget av rollelisten. Rollelisten (vedlegg C.2) er utformet slik at den avspeiler våre forventninger til hvilke typer kilder som lederen bruker, jfr.

diagnosedimensjonene, se tabell 4.6. Dessuten er de fleste rollene formulert slik at de burde avdekke kilder som lederne også faktisk bruker i en beslutningsprosess, iallfall når det gjelder

- - ^- - - - -

^I _I

I

I

- - - - - -

-

I-_l

I

- - - ^{- -}

--I

N I ⁱ

I

I I

I

I I

c, ,

I

I i

~,

~:

I

I

I

I

- I

I

~!§I

- --

-Sti

~~

I-- ~~

- -- -

--~j

§§

-~l ^-

--~j

jJ

^{,,~ ~~'"}

~

I

I

t

tabell 8.1 - IRCRI-informasjonskilder

personkildene og de kilder som utkommer regelmessig. De fleste rollene er utformet slik at de evaluativt er nøytrale. For å få karakterisert hvilke egenskaper ved informasjonskildene som lederne setter pris på/ikke setter pris på, inneholder rollelisten imidlertid en rolle som er negativt ladet, rolle 16 - "en spesialrapport som du kunne ha klart deg uten". Dessuten kan rolle 11 - "et fagtidsskrift som du leser sjeldent" oppfattes som negativt ladet. Ved tolkningen av ledernes oppfatninger av kilder/kildegrupper kan det være vesentlig å holde rede på hvilke kilder som er nevnt i forbindelse med et signal som er/kan oppfattes som negativt ladet. Derfor er disse kildene markert med et minustegn i parentes etter kildenavnet - hvis de også er plassert i siste eller nestsiste rute på skalaen "nyttig - ikke nyttig" på vurderingsskjemaet. Hvis kilden er nevnt av flere ledere, skal plasseringen på skalaen "nyttig - ikke nyttig" gjelde for alle ledere. Regelmessige kilder er merket med "R" i første kolonne. Periodisitet kan følge av rollen, f.eks. "månedlig meklerrapport". Dessuten er periodisitet sjekket mot begrepet "regel-messig - uregel"regel-messig" der det var mulig, eller jeg har spurt lederne, f.eks. om styrerapportene er regelmessige.

Rollelisten inneholder dessuten to kilder, nemlig "Skipsfartsøkonomisk institutt ved NHH" og Norbulk eller Nortank, dvs. NHH-utviklede modeller for markedsanalyse. Disse kildene er tatt med for å få ledernes oppfatning av dem. Ved tolkning av oppfatninger av kildetyper må man være oppmerksom på at disse to kildene ikke er nevnt av lederne på eget initiativ.

Kildene er gruppert i henhold til diagnosedimensjonene som er beskrevet i avsnitt 4.5 og oppsummert i tabell 4.6. Som overordnet dimensjon er valgt "personkilder - ikke-per-sonkilder", Dimensjonen er valgt fordi klyngeanalysene indikerer at dette skillet av de fleste ledere oppfattes som større enn mellom eksterne og interne kilder. Ved kategoriseringen ble det problemer med klassifisering av kilden "Skipsfartsekonornisk institutt ved NHH". Er Instituttet en personkilde eller en ikke-personkilde? Svaret vil avhenge av om lederne har kontakt med en eller flere personer på Skipsfartsøkonomisk institutt - eller hvorvidt de forbinder Instituttet med de rapporter som gis ut. Da rollelisten ble satt opp, hadde jeg personkontakten i tankene. Jeg antok at deltakerne hadde slik kontakt via møter. Rollen ble satt opp som "Skipsfartsøkonomisk institutt" fordi jeg mente at data ble for sensitive hvis jeg bad lederne om å vurdere en enkelt av de få personene ved Instituttet. Under intervjuingen ble det klart at iallfall to av lederne ikke har personlig kontakt med Instituttet. Plasseringen av Instituttet på vurderingsskjemaene tyder dessuten på at to av de øvrige ledere først og fremst forbinder Instituttet med de skriftlige rapportene. Instituttet er derfor plassert under ikke-personkilder, men ved tolkning av resultatene må man være oppmerksom at kilden har preg av personlig kilde for 1-2 av deltakerne'.

1. Ved å sette kilden "Skipsfartsøkonomiskilnstiunt ved NHH" på rollelisten, introduserte jeg ufrivillig et problem, nemlig vurdering aven organisasjon som informasjonskilde. Problemet drøftes i kap. 10.

Både personkilder og ikkepersonkilder er gruppert i henhold til lokalisering, dvs. "intern -ekstern". Grunnlaget for kategoriseringen er rollelisten. I tillegg er plasseringen av kildene kontrollert mot begrepet "intern - ekstern" som er nevnt av alle ledere (se tabell 8.3).

Lokaliseringen av kildene er bestemt ut fra hvor kilden er plassert eller fremstilt - en intern kilde kan altså omhandle eksterne forhold.

Ved oppsetting av rollelisten ble rollene for personkildene utformet slik at de skulle gi signaler om personer som lederen ofte er i kontakt med. I utgangspunktet antas derfor at personkildene også er kilder som er preget av høy grad av medierikdom, dvs. kilder som lederen har muntlig kontakt med. Det antas videre at personkildene også er personlige, dvs. at skriftlige meldinger - rapporter, memoer, elektronisk post, o.l. - er preget av at lederen er mottakeren (jfr. El Sawy, 1985; se også avsnitt 4.5.1). Ikke-personkildene er skriftlige kilder, og de er gruppert i vanlig skriftlige kilder og edb-baserte kilder. Edb-baserte kilder er igjen gruppert i dataorienterte og modellbaserte kilder.

Så langt har kategoriseringen av kildene fulgt de generelle diagnosedimensjonene. Ved en mer situasjonsmessig gruppering av de interne skriftlige kildene ble det tatt utgangspunkt i akti-vitetene fra kjerneintervjuet (som også ble fulgt ved grupperingen av interne faktorer fra KSF-intervjuet), altså en inndeling i kilder som gir informasjon av strategisk art,og i kilder som er knyttet tildriften. Grunnlaget for grupperingen av kildene er dels den informasjon som ligger i selve kildenavnet, dels plasseringen av kildene på vurderingsskjemaene på skalaene for begreper som "kortsiktig - langsiktig", "strategisk - ikke strategisk". Med strategiske kilder menes kilder som inneholder informasjon som har innflytelse på/kan endre rederiets fremtidige drift.

For de eksterne skriftlige kilders vedkommende ble det tatt utgangspunkt i rollelisten, dvs.

grupper for meklerrapporter, andre fagtidsskrifter, oppslagsverk og spesialrapporter. Forsk-nings-, konsulent- og spesialrapporter ble slått sammen i en gruppe fordi en rapport som f.eks.

aven leder ble nevnt som forskningsrapport, aven annen ble nevnt som konsulentrapport.

Forskjellen mellom fagtidsskrifter og oppslagsverk er at oppslagsverk kommer ut med ajour-ført informasjon, mens fagtidsskriftenes informasjon varierer fra nummer til nummer.

Av konfidensialitetshensyn er navnene på/initialene til de personlige kildene erstattet med rollebetegneisen. Navnene på de interne skriftlige kilder som f.eks. kan inneholde rederiets initialer, er også erstattet med neutrale betegnelser.

Et problem ved oppsetting av tabell 8.1 har vært at lederne ofte ikke husker korrekt navn på informasjonskildene, eller at de bare skriver et stikkord som f.eks. Fearnleys for et

In document Beslutningsstøtte : metode for diagnose av lederes informasjon- og situasjonsoppfatninger (sider 197-200)