Modell bak metoden - Tolke høyt metoden

3.2 Tolke høyt metoden - THM

3.2.2 Modell bak metoden

Modellen bak tolke høyt metoden er en kognitiv prosess modell som er utformet av Shapiro&

Bonham (1973). Den bygger på flere sosial-psykologiske perspektiv, bl.a. kognitiv kom-pleksitetsteori (Schroder, Driver & Streufert, 1967) og Kellys personlighets teori (Kelly, 1955).

Modellen er hos Shapiro & Bonham (1973) knyttet til utenrikspolitiske beslutninger. I litteraturhenvisninger vises det også ofte til forskning innenfor utenrikspolitisk beslutningstak-ing først, og eksemplene er hentet derfra, men etterpå refereres til forsknbeslutningstak-ing innenfor sosial-psykologi generelt Modellen må derfor kunne brukes for andre beslutningsprosesser enn utenrikspolitiske - beslutningsprosesser som er komplekse og preget av usikkerhet, jfr. Holsti (1976).

Likevel må man være klar over forskjeller mellom utenrikspolitiske og bedriftsøkonomiske beslutninger slik at man tar hensyn til disse forskjellene når man analogiserer fra modellen.

Man må også være oppmerksom på forskjeller i formålet med bruk av modellen med metode.

En forskjell mellom de utenrikspolitiske situasjonene som modellen er anvendt på, og be-drift-søkonomiske beslutningssituasjoner er forholdet mellom eksterne og interne forhold. I de utenrikspolitiske situasjoner har det vært stormakter inne i bildet - USA og Sovjetunionen.

Ved vurdering av forhold mellom stormakter er det stort sett tale om deg og meg, høyst tre parter eller blokker. Ved bedriftsøkonomiske beslutninger, f.eks. investering i skip, er det tale om en liten organisasjon i forhold til andre nasjoner, markeder, konkurrenter og kunder. Det er tale om å vurdere både hva skjer i markedene, og hva er min situasjon. I motsetning til uten-rikspolitikk, må lederne innenfor skipsfart se seg selv som en liten aktør i forhold til mange upersonlige krefter som man i større eller mindre grad ikke kan påvirke, men som man må tilpasse seg og utnytte så godt som mulig.

I forklaringer av modellen er Shapiro & Bonham (1973) og især Bonham & Shapiro (1976) påvirket av sitt formål med bruk av modellen, nemlig at de skal simulere beslutningsprosessen ved hjelp aven datamaskin. Dette gir seg bl.a. utslag på den måten at beskrivelsen av den menneskelige beslutningsprosessen påvirkes av de muligheter som ligger i datamaskinen (se avsnittet om samspill mellom modell og underliggende teori nedenfor). De har ikke noe klart skille mellom hvordan mennesker tar beslutninger, og hvordan dette hensiktsmessig kan representeres i en datamaskin. De har heller ikke noen diskusjon av datamaskinens begrens-ninger i forhold til menneskers evne til å takle vanskelige beslutningssituasjoner.

Nedenfor følger en gjennomgang av Shapiro & Bonham's (S&B) modell, men her er det utelukkende lagt vekt på den menneskelige beslutningsprosess, og jeg har tatt i betraktning at det ved bedriftsøkonomiske beslutninger må skilles mellom eksterne og interne forhold. Først forklares fasene i S&B' s modell uten å gå i detaljer når det gjelder teorien. Eksemplene er hentet fra rederiprosjektet (se kap. 7) som en første anvendelse av modellen på bedriftsøko-nomiske beslutninger. Deretter drøftes på samspillet mellom modellen og den teorien den bygger på. Avsnittet avsluttes med en kort beskrivelse av kognitiv kompleksitetsteori som står sentralt ved diagnose av data fra THM.

Fasene i den kognitive model/en:

Fem prosesser inngår i beslutningsrnodellen når en beslutningstaker konfronteres med en ny situasjon som krever reaksjon: aktivisering av oppfatninger, søking etter årsaker, søking etter

konsekvenser, søking etter handlingsalternativer og valg. Prosessene er illustrert i figur 3.2 som er hentet fra Shapiro &Bonham (1973), men supplert med endringene hos Bonham &Shapiro (1976) slik jeg oppfatter dem:

informasjon om begivenhet

aktivisering av begreper

valg av alternativ

figur 3.2 - flytdiagram for tolke høyt modellen

Aktivisering av begreper: Under den første prosessen forsøker beslutningstakeren å sette den nye situasjonen i sammenheng med sine erfaringer. Det er en prosess hvor han bringer forskjellige elementer isituasjonen sammen med sine eksisterende begreper. eller oppfatninger om andre aktører, begivenheter, økonomiske sammenhenger og interne forutsetninger i orga-nisasjonen slik at han kan forstå situasjonen. Når lederen f.eks. får informasjon om en kraftig økning i tanktrafikken fra Midt-Østen, aktiviseres begreper fra hans begrepsapparat som OPEC-strategi, tilbud råolje, oljepriser, etterspørsel tanktonnasje, egen tankflåte.

2 Søking etter årsaker: Etter aktivisering av begreper søker beslutningstakeren i sitt begrepsapparat etter årsaker til situasjonen, f.eks. de intensjonene til Saudi-Arabia og Kuwait som gjorde at OPEC valgte en strategi som utløste oljekrisen i 1979/80, dvs. en kraftig prisstigning på råolje.

Hvis det ikke finnes noen årsaksforklaring i beslutningstakerens begrepsapparat med til-strekkelig deduktiv støtte, forsøker han å finne induktiv støtte for en forklaring. Deduktiv støtte vil si det antall logisk uavhengige grunner som styrker en forklaring. Ved induktiv støtte ransaker beslutningstakeren sin hukommelse og forsøker å finne liknende begivenheter som kan gi en forklaring på situasjonen. Er det f.eks. forhold ved oljekrisen i1973 som også kan trekkes inn ved forklaring av oljekrisen i1979/80? Induktiv støtte kan også gå ut på at lederen prøver å se elementene i situasjonen på en ny måte slik at han kan finne en annen forklaring på den situasjon som er oppstått.

3 Søking etter konsekvenser: Når beslutningstakeren har en ide om årsakene til en situasjon, søker han å forutsi hva situasjonen vil føre til hvis han ikke griper inn. Han søker etter konsekvenser både for markedssituasjonen og for sin egen organisasjon, f.eks. nedgang i etterspørsel etter råolje fra Midt-Østen fører til nedgang igjennomsnittlig seilingsdistanse, som igjen fører til nedgang i etterspørsel etter tanktonnasje. Det kan få uheldige konsekvenser for egen tankflåte.

Hvis lederen ikke er i stand til å forutsi konsekvenser med tilstrekkelig deduktiv støtte, starter en induktiv søkeprosess på samme måte som forklart ovenfor.

Resultatene av de foregående prosessene er beslutningstakerens oppfatninger av det beslut-ningsproblemet han står overfor. Prosessene utgjør med andre ord problemsøkingsfasen aven beslutningsprosess. Deretter innledes løsningsfasen av beslutningsprosessen, generering av handlingsalternativer:

4 Søking etter handlingsalternativer: I denne prosessen ser beslutningstakeren etter handlingsalternativer som er forankret i hans forklaring av situasjonen, og som kan gi ham en viss kontroll over begivenhetene. Det er altså tale om en søkeprosess etter alternativer som er begrenset av beslutningstakers oppfatninger av årsaker tilog konsekvenser av situasjonen.

Hvis beslutningstakeren ikke finner alternativer med tilstrekkelig deduktiv støtte, søker han etter induktiv støtte på samme måte som i de to foregående fasene, f.eks. hva gjorde vi forrige gang vi ikke klarte å beskjeftige riggene i Nordsjøen?

5 Vurdering og valg av alternativer: De genererte alternativene må deretter vurderes mot organisasjonens mål, og lederen må dessuten ta i betraktning hvilke alternativer som faktisk er mulig å gjennomføre. En leder kan f.eks. ønske å spekulere på annenhåndsmarkedet for tankskip, men må innse at rederiet er bundet opp av tidligere engasjementer slik at det ikke er mulig å reise kapital til kjøp av skip. Modellen antar at lederen har et målhierarki, og at han velger det alternativ - eller sett av alternativer - som best tilfredsstiller målene ovenfra og ned i hierarkiet.

Slik modellen ovenfor er formulert, omfatter den altså fem faser. I formuleringen av modellen fra 1973 omfatter den fire faser idet Shapiro & Bonham bruker begrepet "forklaring" om både årsaker til og konsekvenser aven endring i omgivelsene - i motsetning til f.eks. Tversky &

Kahneman (1982a) som skiller mellom forklaring og prediksjon. I formuleringen fra 1976 kommer skillet mellom årsaker og konsekvenser klarere frem, og her skrives det at prosessen med deduktiv og eventuelt induktiv støtte kan komme inn i bildet både ved søking etter årsaker og ved søking etter konsekvenser. Jeg har tatt utgangspunkt i denne siste formuleringen av modellen og tegnet den inn på figuren, ogjeg bruker begrepet "forklaring" på samme måte som Tversky & Kahneman.

Samspill mellom modell og underliggende teori:

I artikkelen fra 1973 går S&B grundig inn på det teorigrunnlag som de bygger sin modell på.

Drøftingen i det følgende tar utgangspunkt i denne artikkelen. Når S&B knytter modellen til atferdsteori, ser de den fra en litt annen synsvinkel enn ovenfor. De ser den som en modell som forklarer både hvordan informasjon kombineres, og hvordan informasjon velges ut.

- Under kombinasjon av informasjon kan vi først se på de deduktive prosesser som inngår både ved problemdefinisjon og alternativ generering.

Her henvises bl.a. til Bern (1970) med eksempler på syllogistisk resonnering. En syllogisme består av tre oppfatninger hvorav to er premisser, og den tredje er konklusjonen. Et eksempel på en syllogisme fra prosjektet investering i skip kan være:

premiss 1:

premiss 2:

konklusjon:

Saudi-Arabia og Kuwait har enorme råoljereserver

produksjonskostnadene i Saudi-Arabia og Kuwait er omtrent null Saudi-Arabia og Kuwait sitter med nøkkelen til fremtidig oljepris

Et bredere alternativ for forklaring av de deduktive prosessene i modellen kunne f.eks. være Fishbein & Ajzen (1975, kap. 5 om inferensoppfatninger), dvs. at beslutningstakeren i tillegg til informasjon om en ny situasjon bruker sin erfaring tilå trekke logiske konklusjoner om årsaker og virkninger - se dessuten nedenfor under induktiv støtte.

Når det gjelder valg av handlingsalternativ (fase 5 i modellen), trekker S&B inn Fishbein's holdningsteori (Fishbein & Ajzen, 1975). Teorien har klare paralleller til den økonomiske modellen om rasjonelle valg basert på maksimering av forventet nytte (f.eks. Copeland &

Weston, 1980), jfr. Fishbein & Ajzen (1975), og den er også i overensstemmelse med Simon's rasjonalitetsbegrep (Simon, 1976). Punktet i modellen omvalg av en forklaring med tilstrek-kelig deduktiv støtte (fase 2 og 3) er begrunnet ut fra kogniv konsistensteori, se f.eks. McGuire (1968).

Valg av informasjon og den induktive støtten i problemdefinisjons- og alternativgenere-ringsfasen er basert på Kelly's personlighetsteori (Kelly, 1955). Ifølge Kelly er en persons kognitive system et sett bipolare begreper som er relatert til hverandre. Begrepsapparatet er det grunnlag som mennesker bruker til å forstå og forutsi begivenheter, jfr. avsnitt 3.3. Det er således de begreper som lederen har i sitt begrepsapparat, som bestemmer hvilken informasjon som velges ut når det skjer en endring i omgivelsene, jfr. den første fasen i modellen om aktivisering av begreper.

En del begreper - eller oppfatninger - er "stivnede" (congealed) i form av faste relasjoner mellom objekter og egenskaper. Disse oppfatningene er dannet på grunnlag av individets subjektive forståelse av tidligere begivenheter, og de går inn som komponenter i dendeduktive delen av beslutningsprosessen. Når beslutningstakere er usikre på betydningen aven ny begivenhet, ransaker de sin hukommelse og forsøker å analogisere fra "liknende" historiske begivenheter. Hvilke begivenheter som lederen oppfatter som "liknende" er igjen en funksjon av hans begrepsapparat. Beslutningstakerens erfaring kommer altså inn i modellen på to måter, implisitt i form av faste oppfatninger som er basert på allerede tolkede tidligere begivenheter, og eksplisitt når de bevisst anvender analogier.

Denne eksplisitte anvendelse av analogier kalles induktiv støtte hos S&B, dvs. de legger bare vekt på erfaring i form av liknende historiske begivenheter. Dette kan henge sammen med forfatternes ønske om å simulere beslutningsprosessen i en datamaskin hvor ny kunnskap ikke kan genereres. Ifølge Kelly omfatter induktiv støtte også at beslutningstakeren ser på elemen-tene i situasjonen på nytt og prøver å lage en ny forklaring, et nytt alternativ - et nytt begrep (Kelly, 1955, bind II, s 663). Når det gjelder samspillet mellom modellens deduktive og induktive prosesser, finner man også støtte for dette hos Kelly (1955, bind Il, s 663).

Det virker som om S&B bruker kognitiv kompleksitetsteori utelukkende ved tolkningen av forskjeller hos beslutningstakerne - at de ikke har basert selve modellen på teorien. De refererer bl.a. til Asch (1952) når det gjelder sammenhengen mellom problemdefinisjon og problemløsning, men dette at løsningsalternativer begrenset av oppfatningen av problemet, følger egentlig også av kompleksitetsteori (Schroder, Driver & Streufert, 1967), og det følger også av Kelly's teori, jfr. ovenfor.

Prosessrnodellen har klare likhetspunkter med Simon's beslutningsmodell, jfr. avsnitt 2.1, men den er mindre omfattende. Den fokuserer på hvordan lederen oppfatter og takler en begivenhet i omgivelsene med kartlegging av årsaker, konsekvenser og handlinger. Dermed hjelper modellen oss til å fokusere på bestemte aspekter ved lederens beslutningsprosess. Modellen har flere egenskaper som gjør den interessant fra et beslutningsperspektiv. For det første ses problemsøkingsfasen som en egen beslutningsprosess. Det er dette skillet i modellen mellom

"an explanatory calculus" og "a decision calculus" som ligger til grunn for forslaget om å skille mellom problemprosesser og beslutningsprosesser i avsnitt 2.1. Et annet interessant trekk ved modellen er, som nevnt innledningsvis, at den ser problemsøkingsfasen og altemativgenere-ringsfasen i sammenheng. Hvordan problemer identifiseres og formuleres, avhenger av beslutningstakerens oppfatninger av situasjonen, og de løsningsalternativene han genererer, er igjen forankret i hans formulering av problemet. Modellen belyser hvordan lederens oppfat-ninger av den eksterne begivenheten begrenser de handlingsalternativer som han kan generere.

Et tredje interessant trekk er samspillet mellom deduktive og induktive prosesser som bl.a. er begrunnet med Kellys personlighetsteori. Her belyser modellen hvordan ledere er i stand til å tolke og håndtere nye situasjoner. Vi er opptatt av vanskelige beslutningssituasjoner, dvs.

situasjoner hvor beslutningsproblemer ikke foreligger ferdig definert, men hvor det er opp til lederen å se problemer/muligheter i omgivelsene. Tolkehøyt modellen bygger på teorier som knytter lederens tolkning aven vanskelig beslutningsprosess til utvikling av lederens begreps-apparat.

Kognitiv kompleksitetsteori:

Kognitiv kompleksitetsteori (Schroder, Driver & Streufert, 1967) (SD&S) er en teori som forklarer menneskers informasjonsbehandlingsnivå ut fra utviklingen av deres kognitive struk-turer - deres begrepsapparat. Forfatteme bruker ordet schema, eller som oftest i flertall schemata, mens Kelly bruker ordene construct systems og constructs. I tråd med Kelly har jeg valgt å bruke ordet begrepsapparat'.

Et begrepsapparat består av dimensjoner og relasjoner. Disse komponentene står i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre. Dimensjonene representerer innholdet i begrepsapparatet.

Relasjonene bestemmer hvordan en person kombinerer informasjon. Ifølge SD&S er det især utviklingen i relasjoner som er bestemmende for menneskers kognitive utvikling, men jo større antall dimensjoner, jo mer sannsynlig er utviklingen av mer komplekse relasjoner. Vårt begrepsapparat kan oppfattes slik at det består av flere "under-begrepsapparater" (jfr. sub-schemata). Man kan f.eks. ha et begrepsapparat for barneoppdragelse, for investering i skip og/eller for kredittvurdering av lånesøknader. Begrepsapparatene kan være forskjellig utviklet.

Man kan ha et velutviklet begrepsapparat for investering i skip, men vite lite om barneoppdra-gelse og kredittvurdering av lånesøknader. Utvikling av begrepsapparat er altså ikke en personlighetsvariabel, men våre begrepsapparater innenfor forskjellige områder utvikles i et komplekst samspill med omgivelsene, og vi kan selv gjøre noe for å utvikle dem videre.

I sin bok beskriver SD&S fire utviklingsnivåer i begrepsapparatet og forklarer samspillet mellom hvert utviklingsnivå og informasjonsbehandlingsatferden. Beskrivelsen nedenfor er en sterkt forenklet versjon av kap. 2 hos SD&S.

Enkle begrepsapparater er karakterisert ved hierarkiske relasjoner mellom dimensjoner som vist i figur 3.3.

Informasjonsbehandlingen for en person med et enkelt begrepsapparat er karakterisert ved kategorisk svart-hvit tenkning, minimalisering av konflikt og forankring av atferden i eksterne betingelser. Et barn kan f.eks. mene at "Mor er god", og tegn på at Mor kanskje også har mindre gode sider, blir undertrykt

1. Skjema brukes mye i nyere kognitiv teori, men med forskjellig innhold, sml. f.eks. Lord &Foti (1986) og Rumelhart (1980). Rumelhart er en mye sitert forfatter når det gjelder skjemateori. Rumelhart inkluderer prosedyrer i sitt skjemabegrep og gir dermed begrepet et meromfauende innhold enn bl.a. Schroder, Driver &

Streufert.

dimensjoner

hierarkiske relasjoner

figur 3.3 - struktur i enkelt begrepsapparat

Neste trinn i utviklingen av begrepsapparatet er relasjoner som tillater forskjellige kombi-nasjoner av dimensjoner. Atferden på dette nivået er karakterisert ved evne til også å tenke i nyanser, altså ikke bare svart-hvitt. En situasjon kan ses fra flere sider. Barnet kan f.eks.

oppfatte Mor som god under visse betingelser og mindre god under andre betingelser.

På det moderat høye nivået er begrepsapparatet utvidet med relasjoner som tillater sammen-likning og vurdering av de forskjellige kombinasjoner av dimensjoner. På dette utviklingsnivå øker usikkerheten, ikke på den måten at verden blir mer kaotisk, men på den måten at man ser at alternative tolkninger eksisterer. Man søker mer informasjon før man gjør seg opp en mening, og når man har bestemt seg, er også disse meningene åpne for endringer.

En person med et slikt begrepsapparat er i stand til å kombinere flere syn på en situasjon, og han er i stand til å utnytte flere synspunkter samtidig når han skal komme frem til en tolkning eller beslutning. Et moderat høyt utviklet begrepsapparat girmulighet for å overvåke og tolke omgivelsene på flere måter, og man er mer sensitiv overfor informasjon om endringer i omgivelsene. Man er i stand til å generere flere løsninger, og man er i stand til å generere strategiske planer hvor virkningene av handling fra ett synspunkt vurderes fra et annet synspunkt. Dermed er atferden ikke forankret i eksterne betingelser. Personen kommer sterkere inn i bildet ved refleksjon og tolkning, og ikke bare ved faktiske begivenheter men også tenkte begivenheter. For å forstå atferden til en person med et moderat høyt utviklet begrepsapparat, må man altså forstå de interne prosessene. Dette er også et av motivene for å fokusere på ledernes oppfatninger i avhandlingen.

Med informasjonsbehandlingsnivået som er beskrevet i foregående avsnitt, går man gradvis over i atferden til en person med et høyt utviklet begrepsapparat. Forskjellen mellom det moderat høye og høye informasjonsbehandlingsnivå er vesentlig forskjellen mellom et empi-risk og et teoretisk syn. På det høye nivå er man i stand til å generere og anvende generelle lover som systematiserer en omfattende og differensiert informasjonsmengde.

Figur 3.4 illustrerer strukturen i et høyt utviklet begrepsapparat.

dimensjoner

relasjoner for forskjel-lige kombinasjoner av dimensjoner

regler for sam-menlikning

struktur for å generere komplekse relasjoner

figur 3.4 - struktur i høyt utviklet begrepsapparat

I avhandlingen vil jeg bruke begrepet velutviklet om et begrepsapparat som er moderat høyt eller høyt utviklet.

En person med et velutviklet begrepsapparat antas å være bedre til å takle komplekse situa-sjoner som er i stadig forandring, enn en person med et enklere begrepsapparat. Han vil være i stand til å fange opp og utnytte mer informasjon slik at han får en bredere og mer nyansert forståelse av situasjonen, og dermed er han også i stand til å generere flere løsninger.

3.2.3 Intervjuteknikk

Metoden for datainnsamling som hører til modellen, er en åpen intervjuteknikk som opprin-nelig er utviklet av Shapiro og Bonham. Den tar sikte på å kartlegge den kognitive prosessen med utgangspunkt i en eller flere krisesituasjoner - historiske eller tenkte. Disse krise-situasjonene skal avdekke hvordan entype beslutningssituasjoner blir oppfattet og håndtert.

De skal få i gang en prosess som avdekker bådestrukturelle trekk ved lederens tolkeprosess og de innholdsmessige faktorene som lederne tar i betraktning (se avsnitt 4.4 nedenfor). Det

utformes et intervjuopplegg som skal støtte lederen i den kognitive prosessen som er gjen-nomgått i modellen, og som samtidig er tilpasset både situasjonen og formålet med å be deltakeren om å tolke situasjonen. Under selve intervjuet ber man lederen om å tenke høyt mens han formulerer sine svar på spørsmålene, og intervjuet tas opp på bånd.

Ved bruk av metoden for beslutningsforskning må det tas hensyn til at formålet med intervjuet er et annet enn formålet til Shapiro&Bonham (1973). Vi kartlegger ikke primært for å forstå, men for å forstå og forbedre. Et hjelpemiddel her er bl.a. å kunne sammenlikne de intervjuede ledere med hverandre. For den senere diagnose (se avsnitt 4.4 og 5.2.2) er det vesentlig å velge ut krisesituasjoner som både er relevante for alle deltakerne i prosjektet, og som kan avdekke individuelle forskjeller mellom deltakerne. Et generelt problem når man skal anvende meto-den innenfor beslutningsforskning, er derfor å finne relevante krisesituasjoner.

Intervjuopplegget for rederiprosjektet følger i vedlegg B.l. Intervjuene er formulert med utgangspunkt i et opplegg som kartla norske og amerikanske tjenestemenns oppfatninger av de såkalte båtepisodene i Nordområdene 1978 hvor russiske båter gjentagne ganger krenket norsk territorium (Heradstveit &Bonham, 1981).

Vi skal senere komme tilbaketilden situasjonsrnessige bruken av metoden i kap. 5, men vil her knytte de generelle kommentarene til metoden til intervjuet for oljekrisen 1979/80 som utgjør de ni første spørsmålene i intervjuet.

l de fleste tilfeller trenges en introduksjon til den krisesituasjon som intervjuet fokuserer på.

Går intervjuet på en historisk situasjon, bør det legges vekt på en kortfattet beskrivelse av krisen slik at lederens tolkning knyttes til hendelsene slik han oppfatter og husker dem - og ikke til intervjuerens beskrivelse i introduksjonen. Går intervjuet på en fiktiv situasjon, bør beskrivelsen være såpass omfattende og realistisk at lederen blir motivert til å sette fantasien i

In document Beslutningsstøtte : metode for diagnose av lederes informasjon- og situasjonsoppfatninger (sider 41-53)