Tabell 3 viser resultater for 6 sorter uten og med soppbekjempelse i gjennomsnitt for 22 forsøk i perio-den 2009-2013. I gjennomsnitt for perio-denne forsøkspe-rioden har Zebra gitt høyest avling uten soppbekjem-pelse, deretter Demonstrant og Laban. Bjarne har gitt 15 % lavere avling enn Zebra, og Berserk har gitt 18 % lavere avling enn Zebra. Forskjellene blir noe mindre når en ser på avlingen der sortene har blitt holdt mest mulig fri for sjukdommer. Da er det bare Berserk som skiller seg tydelig ut med 12 % lavere avling enn Zebra. Bjarne som har gitt størst meravling ved sopp-bekjempelse ligger kun 4 % under Zebra i avling.
Hektolitervekta har i gjennomsnitt for sortene økt med 2,7 kg ved soppbekjempelse. Tilsvarende økte vekta av 1000 korn med 5,4 g. Det er imidlertid stor forskjell mellom sortene. Både hl-vekt og 1000-korn-vekt økte minst for sortene som ga minst avlingsøking ved soppbekjempelse (Zebra og Laban) og mest for Bjarne. Bjarne hadde en 1000-kornvekt på hele 7,6 g mindre enn Zebra ved ubehandlet, men bare 4,1 g lavere ved soppbekjempelse.
Tabell 3. Sammendrag av 22 felt med vårhvetesorter og soppbekjempelse 2009 - 2013
avling kg/daa hl-vekt, kg 1000 kornvekt, g Protein % Opptatt n kg/daa % * mjøl-dogg
% *
hvete-akspr.
Ubeh. m/soppb. Ubeh. m/soppb. Ubeh. m/soppb. Ubeh. m/soppb. Ubeh. m/soppb.
Gj.snitt 6
* Notert i slutten av sesongen. Hveteaksprikk dominerer når det gjelder angrep av bladflekksjukdommer, men i enkelte felt har det vært innslag av hvetebladprikk og hvetebrunflekk
Proteininnholdet i kornet har blitt lavere der det har blitt satt inn soppbekjempelse, i gjennomsnitt 0,5 prosentenheter. Også her er det forskjell mellom sorter. Proteininnholdet er i utgangspunktet høyest i sortene som har gitt lavest avling. Ved soppbekjem-pelse er forskjellene både i avlinger og proteininnhold mindre mellom sortene. Sorten Berserk med lavest avling har høyest proteininnhold under begge for-hold. Normalt vil friske planter kunne ha et aktivt næringsopptak lenger utover sesongen, enn en plante med blader som er angrepet av sjukdommer. Ser en på hvor mye nitrogen som er tatt opp i kornavlingen (i tillegg er det nitrogen igjen i halm og røtter), ser en at opptaket i gjennomsnitt er 1,7 kg høyere per dekar der det er satt inn soppbekjempelse. Nitrogen-tilgangen har sannsynligvis ikke vært tilstrekkelig til å opprettholde proteinnivået når avlingene har blitt rundt 100 kg høyere.
Tabell 3 viser også angrep av mjøldogg og hveteaks-prikk som er notert i forsøkene i slutten av sesongen.
Det er relativt godt samsvar mellom angrep av blad-flekksjukdommer og meravlinger. Demonstrant er imidlertid et unntak. I gjennomsnitt har denne sorten hatt noe større utslag på avling og kornstørrelse ved soppbekjempelse enn det angrepet av hveteaksprikk skulle tilsi. Demonstrant er en av de sterkeste sortene mot hveteaksprikk, på nivå med Zebra. Sorten er mer mottakelig for mjøldogg enn de andre sortene i forsøkene, og i enkelte år og felt har en registrert betydelige angrep. I disse forsøkene har Demonstrant
gitt større avlingsøkinger for soppbekjempelse enn f.eks. Zebra. På grunn av den svake resistensen mot mjøldogg, risikerer en å måtte behandle Demonstrant tidlig mot sopp.
For hvetebladprikk har det sjelden vært registrert angrep i forsøkene de siste årene, og mest i blanding med hveteaksprikk. Hveteaksprikk har vært domine-rende. En har derfor ikke gode data på hvor mottake-lige de enkelte hvetesortene er for hvetebladprikk.
økonomisk resultat
Avlinger oppnådd i forsøk er en viktig egenskap ved valg av sort. Men det er også viktig at hveten har en høy verdi videre i verdikjeden. Det er mange kvali-tetskriterier i hvete, og etter hvert har prisene til produsent blitt gradert etter ulike kvalitetsparamete-re. Dette gjelder kvalitetsparametere som er påvirket av dyrkingspraksis, men også parametere som er mer genetisk betinget. Genetiske egenskaper har ført til at sortene er plassert i ulike klasser etter bakekvali-tet. Det er imidlertid ikke slik at hvete i en kvalitets-klasse er mye bedre enn en annen, bakerne ønsker et mel sammensatt av flere kvaliteter. Derfor er prisgraderingssystemet sammensatt av flere parame-tere, slik at bønder finner det lønnsomt å dyrke litt ulike sorter. I tabell 3 er noen av forskjellene mellom prisgraderingen i klasse 1 og 2 (prisgraderingen er lik i klasse 1 og 2) og i klasse 3 vist. Det er i disse klassene dagens vårhvetesorter er plassert.
Korn
Tabell 4. Parametere som har betydning for prisgradering i vårhvete Klasse 1 og 2
Bjarne, Berserk, laban og mirakel Klasse 3
Zebra, demonstrant og Krabat
Tillegg til målpris + 8 øre/kg - 3 øre/kg
Trekk/tillegg for protein, mathvete - 8,79 øre / + 11,72 øre/kg - 8,79 øre / + 8,79 øre/kg Grense hl-vekt mathvete Hl-vekt > 75 (74,5) Hl-vekt > 76 (75,5) Ingen trekk for hl-vekt Hl-vekt > 78 (77,5) Hl-vekt > 79 (78,5)
Falltall grense for mathvete Falltall > 200
Tillegg for protein, fôrhvete Protein % > 12,5
Figur 1 viser utbetalingsprisen per kg korn for de ulike sortene og verdien av avlingen i kr/daa for de ulike sortene i gjennomsnitt for de 22 forsøkene i perioden 2009 – 2013 (prisberegningene er gjort for enkeltfelt).
Tabell 3 viser bakgrunn for beregningene i de ulike mathvete-klassene. Utbetalingsprisen og verdien er regulert for proteininnhold og hektolitervekt. I bereg-ningene er det forutsatt av Laban plasseres i klasse 2. Hvis den plasseres i klasse 3 vil resultatet bli noe
dårligere for denne sorten. Prisgraderinga for protein og hektolitervekt er avhengig av klassen sortene blir plassert i. I neste artikkel i boka er det skrevet mer om omlegginga av prisgraderingen i mathvete som er gjort de to siste årene, og hvilke konsekvenser det har fått for verdien av kornavlingen. Det er ikke tatt hensyn til falltall i beregningene, eller til ulikt behov for nedtørking. Kostnadene til soppbekjempelse er heller ikke tatt med, men det er likt for alle sorter.
0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 1800 2000
2,5 2,6 2,7 2,8 2,9 3 3,1
Verdi i kr/dekar
Kr/kg korn
Utbetalingspris v/soppbekj. kr/kg Salgsverdi kr/daa
Merverdi v/soppbekj.kr/daa Utbet pris kr/kg ubehandlet
"Målpris" Bjarne, Berserk og Laban, kr/kg "Målpris" Zebra, Demonstrant og Krabat , kr/kg Avlingsverdi i kr/daa
Utbetalingspris kr/kg
Figur 1. Utbetalingspris og salgsverdi av kornavlingen for de enkelte sortene for ubehandlet i gjennomsnitt for 22 forsøk i perio-den 2009-2013 og merverdien av avlingen i kr/daa ved soppbekjempelse. Prisgradering for 2013/2014 er brukt i beregningene.
«Målpris» i figuren er målprisen for mathvete i 2013 + tillegget som gis i klasse 1og 2 (Bjarne, Berserk og Laban) eller i klasse 3 (Zebra, Demonstrant og Krabat).
Kostnader til plantevernmidler og arbeid gjør lønn-somheten ved soppbekjempelse noe lavere enn det figuren viser. Soppbekjempelsen som er satt inn er to fulle doser, noe som er noe mer enn det som vil være økonomisk optimalt. I praksis vil en kunne spare noen penger på soppbekjempelse for alle sortene de fleste år i forhold til det som er brukt i forsøkene, og spesielt i de sortene som er sterkest mot bladflekk-sjukdommene.
Utbetalingspris
Omleggingen av prisgraderingssystemet for mathvete som er gjort de siste årene, har gitt en høyere pris per kg korn på sorter i klasse 1 og 2 enn for sorter i klasse 3. En ser av figur 1 at særlig Berserk, men også Laban og Bjarne har en høyere pris per kg korn enn Zebra, Demonstrant og Krabat. Uten soppbekjem-pelse er imidlertid en småkornet sort som Bjarne svært utsatt for å få store trekk på grunn av lav hektolitervekt, og for ubehandlet hvete er forskjellen i utbetalingspris mellom Zebra og Bjarne svært liten.
Sorten Laban, forutsatt samme klasse som Bjarne, har oppnådd en høy utbetalingspris uten soppbekjemp-else. Den har i utgangspunktet relativt høy hektoliter-vekt, og trekkene ved manglende soppbekjempelse blir derfor mindre. En høyere avling har gitt litt lavere proteininnhold og lavere tillegg for dette. I sum har dette gitt relativt liten forskjell i det en har oppnådd av pris for kornet ved soppbekjempelse i forhold til ubehandlet. Reduserte trekk på grunn av lav hektolitervekt ved soppbekjempelse gjør imid-lertid store utslag i en sort som Bjarne, og merprisen ved soppbekjempelse er høy. Sorten Berserk kommer i en mellomstilling når det gjelder trekk for hektoliter-vekt, den har relativt høy hektolitervekt. Men sorten utmerker seg ved høyest tillegg for protein, både ved ubehandlet og etter soppbekjempelse. Berserk har oppnådd høyest pris per kg korn.
avlingsverdi
Avlingsverdien er sammensatt av den prisen en oppnår per kg korn, og avlingen en oppnår. Figur 1
0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 1800 2000
0 100 200 300 400 500 600 700
Bjarne Zebra Demonstrant Mirakel Bjarne Zebra Demonstrant Mirakel
Verdi kr pr. daa
Kg pr. daa
Avling kg/daa Meravling v/soppbekj., kg/daa Salgsverdi kr/daa Merverdi v/soppbekj., kr/daa
Avling kg pr. daa Verdi av kornavlinga kr pr. daa
Figur 2. Avling og meravling i kg/daa for Bjarne, Zebra, Demonstrant og Mirakel i gjennomsnitt for 8 forsøk, 4 forsøk i 2012 og 4 forsøk i 2013. Videre er verdien av avlingen i kr/daa presentert, og verdien av meravlingen en har oppnådd ved soppbekjem-pelse. Mirakel er plassert i klasse 1 i beregningene. Det er brukt 2013-priser i de
Korn viser at forskjellene mellom sortene i avlingsverdi blir
mindre der det er behandlet mot sjukdommer. Med soppbekjempelse har Zebra, Bjarne, Demonstrant og Laban gitt omtrent samme avlingsverdi i gjen-nomsnitt av de 22 forsøkene i perioden 2009 – 2013.
Kornprodusenten må ta med i betraktning at plante-vernkostnadene nok er noe lavere for Zebra enn for Bjarne, mens for kostnader til tørking er det motsatt.
Demonstrant kommer i en mellomstilling, det kan være behov for en ekstra plantevernbehandling mot mjøldogg enkelte år i denne sorten. Berserk har i forsøkene gitt for lav avling, slik at verdien av avlinga er blitt lavere enn for de øvrige sortene, på tross av høyest pris per kg korn.
Mirakel har bare vært med i denne forsøksserien siden 2012. Da var en foreløpig konklusjon: «Mirakel er en interessant sort, som synes å ha lite behov for soppbekjempelse. Sorten krever imidlertid en annen dyrkingsteknikk enn de øvrige sortene for å unngå legde og for å beholde kvaliteten». Mirakel er noe stråsvak (se kapitlet «Sorter og sortsprøving» annet sted i boka), og dyrkingsteknikken ved konvensjonell produksjon må tilpasses risikoen for legde. Interessen for sorten blant bønder og industri er imidlertid stor.
I figur 2 er derfor noen resultater for sortene Zebra, Bjarne, Demonstrant og Mirakel vist. Tallene baserer seg på gjennomsnitt av 4 forsøk i 2012 og 4 forsøk i 2013.
I gjennomsnitt for de 4 forsøkene i 2012 ga Mirakel størst avling uten soppbekjempelse, og beskjeden meravling ved soppbekjempelse. Avlingen for Mirakel i gjennomsnitt for de 4 forsøkene i 2013 var lavere i forhold til de andre sortene, og meravlingen for soppbekjempelse var høyere for sorten i 2013 enn i 2012. I gjennomsnitt for de to årene har Mirakel gitt en avling på nivå med Zebra der det ikke er satt inn soppbekjempelse. Med soppbekjempelse er avlingen noe under Zebra, det vil si på nivå med Bjarne. Uten soppbekjempelse har Mirakel i gjennomsnitt for de to forsøksårene gitt avlingsverdi noe over Zebra og De-monstrant. Ved soppbekjempelse var det ubetydelige forskjeller i verdien av avlinga mellom de 4 sortene.
Industrien ønsker større produksjon av hvete i klasse 1 og 2. Beregningene viser at ved tilpasset produksjon kan lønnsomheten ved dyrking av Bjarne og Mirakel være på høyde med lønnsomheten i Zebra.