I 2013 ble det søkt om produksjonstilskudd til 2 937 433 dekar korn, olje- og proteinvekster. I dette tallet er også korn til krossing og arealet av frøeng, åker-bønner og erter til modning og konserves med. Det finnes i tillegg noe areal det ikke blir søkt produk-sjonstilskudd for, men dette er ubetydelig. Nedgan-gen i kornareal siste året ble på hele 114 000 dekar.
Denne nedgangen er ikke helt reell fordi den nedbør-rike våren medførte at en del areal ikke ble sådd, og noen av disse arealene vil sannsynligvis bli tatt i bruk igjen neste år. Det totale kornarealet var på det høy-este i 1991 med 3 730 000 dekar. I år 2000 var dette redusert til 3 306 000 dekar. De siste årene 10 årene har nedgangen i kornareal ligget på noe omkring 30-40 000 dekar årlig. Noe av dette, anslagsvis 2 % skyldes overgang til digitale kart og mer nøyaktige oppgaver av arealene. I 2012 var nedgangen på 52 000 dekar. Det er verdt å merke seg den store arealned-gangen i korn de to siste årene i en tid da en samtidig argumenterer for viktigheten av økt matproduksjon.
Kornproduksjonen er en bærebjelke for å øke den totale norske matproduksjonen. Det totale landbruks-arealet har de siste årene også vist en stor nedgang.
De siste 10 årene er nedgangen på 420 000 dekar. Det er kornarealene som står for mesteparten, men i til-legg til korn er det også noe nedgang i grovfôrareale-ne, potetarealene og grønnsakarealene. Hele tiden vil en ha en del omdisponering av areal mellom de ulike vekstene, og det er ikke uvanlig at areal som går ut av kornproduksjon i en del år nyttes til beite og eng før arealene kan gå helt ut av produksjon.
På avgangssiden ser en at noen av de minste og dår-ligst arronderte kornarealene har blitt tatt ut av drift
i forbindelse med strukturendringen i jordbruket. De 6 kornfylkene på Østlandet, Østfold, Akershus, Hed-mark, Vestfold, Buskerud og Oppland har alle hatt en nedgang i kornareal på til sammen 30 - 35 000 dekar de 10 siste årene. Fortsatt er det en god del areal som er små og dårlig arrondert og dermed dårlig eg-net for dagens maskinpark. Derfor må en forvente at en fortsatt vil få nedgang i kornarealene. I de to Trøn-delagsfylkene har utviklingen vært litt annerledes.
Her har arealene vært mer stabile det siste 10-året.
Fra år 2000 og utover har en hatt øking i kornarea-lene i Midt-Norge samtidig som en har noe nedgang i grovfòrarealene. De siste 5-6 årene har kornarealene vært nokså stabile. De to siste årene har en hatt en liten nedgang i kornarealene også i Midt-Norge. Ulik utvikling av kornarealene på Østlandet og i Trønde-lagsfylkene kan skyldes store forskjeller i satsene for areal- og kulturlandskapstilskudd i forhold til satsene i grovfôr for de to regionene.
En del dyrka og dyrkbar jord blir hvert år omdisponert til veier, boligbygging m.v. I 2012 ble 6 600 dekar dyr-ka jord og litt over 4 600 dedyr-kar dyrkbar jord omdis-ponert. Det ligger på omtrent samme nivå som 2011, men det er en klar nedgang fra 2007/2008 da omkring 15 000 dekar dyrka og dyrkbar jord ble omdisponert.
Trafikkformål og boligformål står for henholdsvis 29 og 26 % av det omdisponerte arealet i 2012. Det blir også nydyrka en del areal. Det ble godkjent 13 400 dekar for nydyrking i 2012, og det er en liten nedgang i forhold til de foregående årene. Fylkene Hedmark, Oppland, Rogaland og Nord-Trøndelag har alle om-kring eller nær ved 2 000 dekar nydyrking det siste året. Det sterke fokuset på klimaforandringer, framti-dens matforsyning, jordvern og mer varig vern av all matjord har gitt mindre nedbygging av areal i de siste årene. Nye politiske signaler går klart i retning av at en får en demping av jordvernet til fordel for boliger og næringsbygg. Det skjer særlig nær tettsteder på god jord i de beste jordbruksområdene. Utviklingen tyder derfor på at bortfall av dyrka mark fortsatt vil være langt større enn tilveksten av nytt areal. Den viktigste årsaken er at det fortsatt er mange små og
Korn urasjonelle areal som blir tatt ut av produksjon. Skjer
det endringer i de økonomiske rammevilkårene, kan imidlertid dette endres fort.
Antall driftsenheter som produserer korn, olje- og proteinvekster har gått ned fra 33 103 i 1989 (SSB 2002) til 11 679 i 2013. Det er 787 færre enn i 2012.
Det er først og fremst de minste driftsenhetene (under 50 daa) som ikke lenger er i drift som selv-stendige enheter, men det er en stor nedgang i alle bruksstørrelser opp til 200 daa. For bruk i størrelsen 200 - 399 daa har det vært mindre endringer over tid, men de siste årene har en nedgang i antall også i denne gruppen. Bare gruppen driftsenheter med over 400 dekar korn, olje- og proteinvekster har hatt en økning siste tiårsperiode. Arealene på de mindre enhetene er i hovedsak ikke tatt ut av drift, men leies og drives av andre produsenter. Dermed blir det flere store enheter. Dette en trend som sikkert også vil fortsette i tida framover.
Korn
landsoversikt
Figur 1 viser arealfordelinga mellom ulike kornarter fra 1970 og fram til i dag. Hvilken fordeling en får, styres i stor grad av hvordan prisene settes. Sorts- utvalget betyr også mye, og tilgang på såfrø kan også ha betydning for fordelingen. I enkelte år vil klima kunne gi store utslag. Viktigst i denne forbindelsen er forholdene for etablering og overvintring av høstkorn, og mulighetene for å få kornet tidlig i jorda om våren. Figuren viser tydelig de relative store endrin-gene en har hatt i dyrkinga av vårhvete og høsthvete, og dette påvirker også omfanget av de andre artene.
De siste årene har en hatt en stor nedgang i høst- hvetearealene på grunn av flere nedbørrike og vanskelige høster. Dette har resultert i større areal av vårhvete og bygg mens havrearealene har vært relativt stabile. Dette skyldes til dels tilgang på såkorn, men har også bakgrunn i pris.
Bygg
I 1970 lå byggarealet på 1 850 000 dekar, og det holdt seg på dette nivået fram mot år 2000 med en del årlige svingninger. På det meste har arealet vært litt over 2 mill. dekar, og bygg ble da dyrket på over 60 % av kornarealet. Etter 2000 har byggarealet gått ned, og i en del år var nedgangen relativ stor med omkring
100 000 dekar årlig. En stor del av byggarealet har de siste 10 årene blitt erstattet av hvete. De fire siste årene har imidlertid byggarealet steget igjen med omkring 250 000 dekar. I 2013 ble det dyrket bygg på 1 583 800 dekar, og det utgjør nær 55 % av korna-realet. Siste året steg byggarealet med over 80 000 dekar. Årsaken til økningen dette året er i første rekke at det ble sådd relativt lite høsthvete høsten 2012, og at den vanskelige og seine våronna gjorde at mange måtte så bygg framfor vårhvete. En stor del av kornproduksjonen forgår i områder hvor klimaet gjør hvetedyrking mindre aktuelt, så en forventer at byggarealet fortsatt vil holde seg på et høyt nivå.
havre
Omkring 1970 lå havrearealet på 500 - 600 000 dekar og utgjorde litt over 20 % av kornarealet. Utover i 1970-årene steg arealet til over 1 mill. dekar, og var på sitt høyeste i slutten av 1980-årene med litt over 1,3 mill. dekar og utgjorde da 37-38 % av kornarealet.
I første halvdel av 90-tallet var det en kraftig ned-gang, og arealet stabiliserte seg etter hvert på 800 - 900 000 dekar. Noe dårligere prisutvikling for havre i forhold til de andre kornartene, og en del år med dårlige havreavlinger på 90-tallet, er årsak til dette.
I 2001 og 2002 fikk en på nytt nedgang i havrearealet.
De siste årene har arealet ligget mellom 700 og 800 000 dekar. I 2013 var havrearealet 683 500 dekar, og det er omtrent på samme nivå som året før. Nedgan-gen i havreareal hadde sikkert vært større uten den store nedgangen i høstkornarealene de siste årene.
Industrien avskaller nå en del havre som går inn i fôret, og det har gjort at en kan bruke mer havre i kraftfôret. De siste årene har det vært sterke angrep av fusarium og problemer med høye verdier av my-kotoksiner (DON) i mange kornpartier. Havre er den kornarten som er mest utsatt for dette, og industrien ønsker nå mindre areal av havre for å minske pro-blemene med mykotoksiner. Analysedata viser at det er lite mykotoksiner i 2013, og det blir ikke problem med å nytte havren i kraftfôret. Agronomisk er det ønskelig med et stort havreareal for å bryte svært ensidige hvete- eller byggomløp.
hvete
I 1970 ble det dyrket hvete på bare omlag 40 000 de-kar, og nesten alt matkorn ble importert. Etter hvert som en fikk aksept for å dyrke mathvete, og det kom nye og bedre sorter og tilpasset gjødsling og dyr-kningsteknikk, så har hvetearealet steget kontinuerlig fram til 2008. I perioden 1993 til 2003 lå hvetearealet på 500 - 600 000 dekar og hveten utgjorde ca. 20 % av kornarealet. Fra 2003 og fram til 2008 hadde en på nytt økning i arealene, og i 2008 ble det dyrket hvete på hele 931 000 dekar, og det er det største hvetearealet en har hatt i Norge. De siste årene har en nedgang i arealene, og i 2013 ble det dyrket hvete på 548 000 dekar. Det er en nedgang på nær 121 000 dekar fra 2012, og det dyrkes nå hvete på 19 % av kornarealet. Årsaken til nedgangen siste året er i første rekke vanskelige høster og mindre høsthvete, og sein våronn med mindre vårhvete i 2013. Ved gode innhøstingsforhold så er nå 70 - 80 % av mathveten norskprodusert. Innhøstingsforholdene i 2013 var
meget gode, og etter prognosene vil 85 % av hveten holde matkvalitet. Proteininnholdet og bakekvaliteten ser imidlertid ut å være litt dårligere enn forven-tet, og etter prognosene vil ca. 50 % av forbruket av mathveten være norskprodusert sesongen 2013/2014.
Måling av DON-innhold i mathvete var nytt i forrige sesong, men etter tørre vekstforhold på ettersom-meren og høsten så vil fusarium og mykotoksiner ikke utgjøre noe problem sesongen 2013/2014.
I 2013 ble det dyrket vårhvete på 457 000 dekar mens høsthvetearealet var på 91 000 dekar. Det er en ned-gang i vårhvetearealet på hele 192 000 dekar i forhold til foregående år mens høsthvete arealet steg med 70 000 dekar. Årsaken til den store nedgangen i vår-hvetearealene dette året var den nedbørrike våren og meget sein våronn over store deler av Østlandet. Mye av våronna ble utført i slutten av mai og begynnelsen av juni, og da var det ikke aktuelt å så hvete.
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Areal, % av totalt kornareal
Årstall
Rughvete Høsthvete Vårhvete Rug Havre Bygg
Figur 1. Dyrkingsomfang av ulike kornarter i perioden 1970–2013, oppgitt i % av totalt kornareal (Kilde: Statistisk Sentralbyrå/
Statens landbruksforvaltning).
Korn Høsthvetearealene vil normalt svinge noe mer enn
vårhvetearealene avhengig av været forutgående høst. Ved sein innhøsting blir det liten tid til etable-ring av høstsådde kulturer. Mye nedbør om høsten gjør også jordarbeiding vanskelig, noe som medfører at det blir sådd mindre høstkorn. I tillegg vil høstkor-net enkelte år gå ut på grunn av store overvintrings-skader. De siste årene har hatt nedbørrike høster og vanskelige forhold for såing av høstkorn. Forholdene var noe bedre høsten 2012, men en del høsthvete ble sådd seint og overvintret dårlig. Høsten 2013 var varm og tørr og forholdene for såing av høstkorn var meget gode. Forutsatt en bra overvintring så vil en få en 2-3 dobling av høsthvetearealene i 2014, og en vil nærme seg arealene en hadde i 2007-08 med over 350 000 dekar høsthvete.
rug og rughvete
Rug har en nokså liten andel av det totale kornarealet, men arealet er tross alt så stort at det synes både i statistikk og på jordene. På samme måten som for høsthvete kan det bli relativt stor variasjon i arealet fra år til år. Arealet steg markert fra 2002 (21 276 daa) til 2004 (70 668 daa). Rugen er svært tørkesterk og ble tidligere dyrket særlig på skarp sandjord. Den har stort avlingspotensial på all slags jord, og det er bakgrunnen for større interesse og økte areal.
Interessen for rug er fortsatt relativt stor, men noen vanskelige høster har begrenset dyrkingen. I 2013 ble arealet på litt over 30 000 dekar, og det er en dobling av arealet i forhold til foregående år. På samme måte som for høsthvete forventes et lang større areal i 2014. Behovet for rug til mat ligger årlig omkring 25 000 tonn. Nesten all rugen holder matkvalitet i seson-gen 2013/14, men på grunn av lite areal så vil norsk produksjon bare dekke litt over 40 % av forbruket.
Rughvetedyrkingen økte svært mye de første åra den ble dyrket i Norge, og arealet var i 1998 ca. 30 000 daa. Vanskelig innhøsting med legde og groing, i til-legg til lav pris, har gjort at interessen for rughvete har sunket. Allerede i 1999 var arealene nede i 12 000 daa, omtrent likt som for rug på den tiden. Rughve-tedyrkingen er nå helt ubetydelig. Det er en viss interesse for rughvete i økologisk dyrking.
Fylkesvariasjoner
Det er stor variasjon mellom fylker når det gjelder dyrking av de ulike kornartene. Store variasjoner i
klimatiske forhold er den klart viktigste årsaken til det, men jordart og andre dyrkingsforhold kan også spille en rolle. Oversikten over arealfordelingen mel-lom ulike kornarter i de største kornfylkene i 2008, 2012 og 2013 er vist i figur 2. Året 2008 representerer et år med ”normal” fordeling av arealene. De to siste årene har det vært en del svingninger på grunn av dyrkingsforholdene.
Østfold, Akershus og Hedmark er de klart største kornfylkene. De to førstenevnte fylkene har lite eng og stort åpenåkerareal hvor korn utgjør den store hovedtyngden. Østfold er det fylket som har det klart største hvetearealet totalt, og også det største høst-hvetearealet. I en del år var høsthvetearealet i Øst-fold større enn vårhvetearealet, men de siste årene med mye nedbør og vanskelige etableringsforhold om høsten, har ført til stor nedgang i høsthvetearealene.
Det samme er tilfellet i de andre store høstkornfyl-kene Akershus og Vestfold. I 2012 var arealene av høsthvete og av rug og rughvete så små at de knapt vises i søylene i figuren. Arealene steg en del i 2013.
Både i Østfold og Vestfold har det blitt dyrket hvete på over 50 % av kornarealet i noen år. Nedgangen i høsthvetedyrkinga gjør at hvetearealene nå utgjør noe mindre enn halvparten av kornarealet i disse fyl-kene. Med så store hveteareal så er en i både Østfold og Vestfold opptatt av erter og åkerbønne som nye vekselvekster i den ensidige hvetedyrkinga. Østfold og Vestfold var tidligere også de klart største fylkene på rug, særlig med dyrking på skarp sandjord i forbin-delse med raet, men nå ser en at også Akershus og Hedmark har en del rugdyrking.
Akershus og Hedmark er de største havrefylkene.
Dette skyldes gode erfaringer gjennom langt tid med denne arten på siltjorda. Ellers så har alle ”hvetefyl-kene” også en relativt stor del havre for å bryte den svært ensidige hvete- og byggdyrkingen. I Oppland utgjør bygg en stor del av kornproduksjonen. Mye av arealet i Oppland ligger relativt høyt over havet, noe som gir kort vekstsesong, og dessuten har en erfart over tid at bygget konkurrerer godt i dette fylket. I Rogaland er det nesten bare byggdyrking, og i de to Trøndelagsfylkene utgjør også bygget den store ho-vedtyngden av kornproduksjonen. Klimatisk så er det vel lite som tilsier at havren ikke skulle gjøre det bra i disse områdene, og i Midt-Norge er det argumentert for mer havredyrking for å få et bedre kornomløp, men statistikken viser tydelig at det er bygget som dominerer. I Trøndelag har det vært en del interesse
for høsthvete, spesielt i Nord-Trøndelag, men forelø-pig er det ikke blitt noe stort areal. I toppåret 2003 var arealet på over 12 000 dekar, men siden har area-lene variert mye fra år til år avhengig av forholdene for etablering om høsten og overvintringsforholdene.
I 2013 var det bare 500 dekar høstkorn i Sør-Trøndelag og nær 1 300 i Nord-Trøndelag.