Forsøk 1. respons for stigende mengder biorest sammenlignet med gjødseleffekten av Fullgjødsel®.
På Apelsvoll og på Lillehammer ble det sesongen 2013 gjennomført forsøk for å studere kornplantenes re-spons for økende mengde biorest. Bioresten ble pro-dusert ved Mjøsanlegget AS, på Lillehammer. Anlegget tar i mot matavfall fra kommuner rundt Mjøsa, og behandler ca. 14 000 tonn matavfall i året. Bioresten blir ikke behandlet i etterkant, utenom en sentrifu-gering, hvor mye av det faste materialet blir skilt ut.
Bioresten har et tørrstoffinnhold på rundt 1,5-2,5 %.
Planen var å gjødsle med 8, 12 og 16 kg total nitro-gen i biorest pr. daa. Analyse av bioresten i etterkant viste at N-innholdet var noe lavere enn antatt, slik at det ble tilført 7, 11 kg 15 kg total N pr. daa (tabell 1).
En del av nitrogenet i biorest foreligger i organisk form, og må mineraliseres før plantene kan nyttig-gjøre seg det. En del av det mineralske nitrogenet kan tapes til luft. Tilgjengelig N er derfor mindre enn det totale N-innholdet. For å beregne mengden til-gjengelig N i bioresten, ble det valgt å bruke verdier for blaut storfegjødsel, med nedmolding rett etter
spredning. I følge Gjødslingshåndboka (www.bioforsk.
no/gjodslingshandbok) antas det at 90 % av NH4+-N og 10 % av organisk N er tilgjengelig N i denne gjødsla (tabell 1). Gjødsling med biorest ble sammenlignet med stigende mengde N gitt i Fullgjødsel® 22-3-10.
På Apelsvoll ble all bioresten nedfelt med DGI (Direct Ground Injection), mens Fullgjødsla ble radgjødslet.
Begge gjødseltypene ble tilført på tvers av så-retnin-gen. Feltet var delt i to blokker, med bygg og hvete i hver sin blokk. Feltet ble behandlet etter økologiske prinsipper med ugrasharving og ingen sprøyting mot sykdom.
Feltet på Lillehammer hadde to ekstra forsøksledd, hvor det ene leddet fikk ekstra tilførsel av svovel (150 g S/daa) + nitrogen (100 g N/daa) ved bladgjødsling med Yara Vita Thiotrac ved Z 30, i tillegg til 11 kg total N pr. daa i biorest om våren. Det andre leddet ble delgjødslet med 4 kg N/daa i Opti-NSTM ved Z 30 i tillegg til biorest (11 kg total N/daa). All vårgjødsla ble spredd på overflaten og harvet ned og feltet ble sådd med hvete. Feltet ble ugrassprøytet, men ikke soppsprøytet.
Korn
Tabell 1. Forsøksplan for forsøk med stigende mengde N i biorest og Fullgjødsel
ledd gjødseltype total n mineralsk n tilgjengelig n mengde biorest
kg/daa kg/daa kg/daa tonn/daa
1 Ugjødslet 0 0 0
2 Biorest 7 4,4 4 2
3 Biorest 11 6,6 6 3
4 Biorest 15 8,8 8 4
5 Fullgjødsel® 22-3-10 8 8 8
6 Fullgjødsel® 22-3-10 12 12 12
7 Fullgjødsel® 22-3-10 16 16 16
8* Biorest + YaraVitaTM Thiotrac (N+S) 11 6,6 6 3
9* Biorest + Opti-NSTM 11 + 4 10,4 10 3
* Ekstra forsøksledd for forsøket på Lillehammer
Produkter merket TM er varemerke for Yara International ASA Fullgjødsel® er et registrert varemerke for Yara International ASA
Forsøk 2. Fastliggende forsøk med flytende biorest, fjerde året
Et fastliggende forsøk på Apelsvoll ble gjennomført fjerde året i sesongen 2013. Forsøket sammenlignet gjødselvirkningen av biorest fra Mjøsanlegget og fra HRA (Hadeland og Ringerike Avfallsselskap AS) (tabell 2). Gjødselvirkningen ble sammenlignet med Full-gjødsel® 22-3-10 og våtkompostert blautgjødsel fra ku. I tillegg var det et ledd som ikke fikk gjødsel, for
å måle jordas mineraliseringsevne. Spredemetode av de organiske gjødseltypene inngikk også som faktor i forsøket. De organiske gjødselslagene ble enten ned-felt med DGI eller spredd på overflaten og nedmol-det. Feltet var delt i tre blokker, med vekstene bygg, havre og hvete i hver blokk. Alle blokkene hadde to gjentak. Feltet ble behandlet konvensjonelt, det vil si med ugrassprøyting og soppsprøyting etter behov.
Tabell 2. Forsøksplan for biorestforsøk på Apelsvoll, Østre Toten
ledd gjødseltype leverandør Spredemåte total n mineralsk n tilgjengelig n* Org. gjødsel
kg/daa kg/daa kg/daa tonn/daa
1 Ugjødslet 0
2 Biorest HRA DGI 8 6,4 6,9 2
3 Biorest HRA overflatespredd 8 6,4 6,2 2
4 Biorest Mjøsanlegget AS DGI 7 4,4 4,1 2
5 Biorest Mjøsanlegget As overflatespredd 7 4,4 3,9 2
6 Husdyrgjødsel DGI 8 3,8 5,9 2,8
7 Husdyrgjødsel overflatespredd 8 3,8 5,6 2,8
8 Fullgjødsel Yara radgjødslet 8 8
* antatt at 90 % av ammonium-N var tilgjengelig ved DGI og at 85 % var tilgjengelig ved overflatespredning
resultater 2013
Forsøk 1. respons for stigende mengder biorest sammenlignet med gjødseleffekten av Fullgjødsel®.
Gjennomsnittsavlingene for to felt i hvete og ett i bygg er vist i figur 1. Figuren viser at for leddet som ikke ble gjødslet, lå avlingen på rundt 150 kg korn pr. daa. Gjødsling med 7 eller 11 kg total N pr. daa i biorest gav en avlingsøkning på ca. 150 kg korn pr.
daa, og det var ingen avlingsforskjell mellom de to biorest leddene. Gjødsling med 15 total N pr. daa i biorest førte til en ytterligere avlingsøkning på ca.
100 kg, opp til ca. 400 kg korn pr. daa. Denne avlin-gen ble lik avlinavlin-gen der det ble gjødslet med 8 kg N pr. daa i Fullgjødsel. Det stemmer bra overens med beregningene av mengden tilgjengelig N i biorest. Ta-bell 1 viser at den tilgjengelige N-mengden utgjorde om lag halvparten av den totale N-mengden, det vil si 8 kg tilgjengelig N pr. daa der det ble gitt 15 kg total N pr. daa i biorest.
Gjødsling med 12 kg N pr. daa i Fullgjødsel økte avlin-gene ytterligere med 100 kg, til rundt 500 kg korn pr.
daa. Det var ingen signifikant avlingsøkning opp til 16 kg N pr. daa i Fullgjødsel.
Proteininnholdet var lavest for leddene gjødslet med biorest, og signifikant lavere enn Fullgjødsel-leddene (figur 1). Når det gjelder hl-vekta, lå den i intervallet 75,6 - 75,9 kg for leddene som fikk biorest, null-leddet og Fullgjødsel-null-leddet med 8 kg N pr. daa. For leddene som fikk 12 og 16 kg N pr. daa i Fullgjødsel var det en signifikant økning (P=0,002) opp til 76,7 - 76,9 kg.
Gjødseleffekten er i stor grad en effekt av tilgjenge-lig nitrogen, men også de andre næringsstoffene har betydning for den oppnådde avlingen på de ulike leddene. Forsøksplanen var ikke balansert i forhold til de andre næringsstoffene. Avlingen og kvaliteten på kornet var derfor et uttrykk for den totale gjødsel-effekten av de stigende mengdene med biorest og Fullgjødsel.
Ugjødslet Biorest 7 Biorest 11 Biorest 15 Fullgj 8 Fullgj 12 Fullgj 16
Proteininnhold, %
Kornavling, kg/daa
Kornavling, kg/daa Proteininnhold, %
Figur 1. Kornavling (kg pr. daa) for to felt på Apelsvoll og et felt på Lillehammer 2013. Ulike bokstaver betyr at det er signifikante forskjeller mellom behandlingene.
Korn lillehammer-feltet
Forsøksfeltet på Lillehammer hadde to ekstra forsøks-ledd; ett med ekstra tilførsel av svovel, og ett med delgjødsling med Opti-NSTM ved Z 32. Tabell 3 viser at ekstra svovelgjødsling (ledd 8) ikke førte til noen signifikant avlingsøkning i forhold til leddet som fikk samme mengde biorest, men ikke ekstra svovel (ledd 3).
Delgjødsling med 4 kg N pr. daa i Opti-NS i tillegg til 11 kg total N pr. daa i biorest (ledd 9) gav en signifi-kant avlingsøkning i forhold til bare å gi biorest (ledd 3). Avlingen økte med over 100 kg pr. daa. Delgjøds-ling med mineralsk N i kombinasjon med biorest var også fordelaktig på et felt på Lillehammer sommeren 2012 (Kristoffersen et al. 2013).
Forsøk 2. Fastliggende forsøk med flytende biorest, fjerde året
Det var ingen signifikante forskjeller mellom de tre flytende organiske gjødselslagene når det gjaldt avlingsrespons i bygg (tabell 4). Avlingene lå i snitt på 325 kg korn pr. daa for ledd 2-7. Gjødsling med 8 kg N i Fullgjødsel økte bygg-avlingene med ca. 100 kg sammenlignet med gjødsling med organisk gjødsel.
Når det gjaldt ulik plassering av gjødseltypene var det heller ingen forskjeller i bygg avlingene.
Protein-innholdet var høyest på leddet som gjødslet med Fullgjødsel, og ingen forskjeller mellom de andre leddene. Det var ingen signifikante forskjeller mellom behandlingene når det gjaldt tusenkornvekt og hekto-litervekt (data ikke vist).
I havre var det også lik avlingsrespons for de tre flytende organiske gjødselslagene, med i snitt 500 kg korn pr. daa for ledd 2-7. Det var ingen ytterligere avlingsøkning for Fullgjødsel, og heller ingen signifi-kant effekt av ulik plassering av de flytende gjødsel-slagene. Det var ingen signifikante effekter av ulik gjødsling på proteininnholdet, tusenkornvekten eller hektolitervekten.
Hveteavlingene lå i gjennomsnitt på 340 kg korn pr.
daa ved gjødsling med flytende organisk gjødsel.
Nedfelling med DGI gav signifikant høyere avling sammenlignet med å legge gjødsla på overflaten for gjødselslagene biorest fra HRA og husdyrgjødsel.
Avlingene på disse leddene var på nivå med avlin-gen der det ble gjødslet med Fullgjødsel, mens der gjødsla ble overflatespredd var det signifikant lavere avling sammenlignet med Fullgjødsel. Det var kun proteininnholdet av kvalitetsparameterne som hadde signifikante utslag for ulik gjødsling, og det var det ugjødsla kornet som hadde høyest proteininnhold.
Tabell 3. Avling (kg pr. daa) for noen utvalgte ledd fra feltet på Lillehammer 2013
ledd gjødseltype total n Kornavling
kg/daa kg/daa
3 Biorest 11 294 a*
8 Biorest + YaraVitaTM Thiotrac (N+S) 12 316 a
9 Biorest + Opti-NS 15 440 b
5 Fullgjødsel 8 367 a
6 Fullgjødsel 12 521 c
P % < 0,001
LSD % 55
* Ulike bokstaver betyr at det er signifikante forskjeller mellom behandlingene
Tabell 4. Avling ved gjødsling med biorest, husdyrgjødsel og Fullgjødsel. Resultater fra tre felt på Apelsvoll 2013 i henholdsvis bygg, havre og hvete
Bygg havre hvete
n gjødseltype og avling Protein avling Protein avling Protein
ledd kg/daa spredemåte kg/daa % kg/daa % kg/daa %
1 0 176 8,9 233 8,9 149 11,6
2 8 HRA, DGI 352 9,1 562 10,1 389 9,9
3 8 HRA, overflatespredd 342 8,5 488 10,2 344 10,0
4 7 Mjøsanlegget, DGI 293 8,6 496 9,8 313 10,0
5 7 Mjøsanlegget, overfl. 279 8,5 467 9,6 290 10,0
6 8 Husdyrgjødsel, DGI 332 8,9 553 10,5 392 10,2
7 8 Husdyrgjødsel, overfl. 343 8,8 467 10,9 325 10,3
8 8 Fullgjødsel 449 10,0 489 11,4 425 10,2
P % 0,007 0,04 0,003 i.s. < 0,001 0,007
LSD 5 % 85 0,7 92 44 0,6
Oppsummering
Flytende biorest fra matavfall ser ut til å fungere godt som gjødsel til korn. Gjødselmengdene bør doseres ut fra mengden ammonium-N i bioresten, og ikke ut fra det totale nitrogeninnholdet. Dette stem-mer godt overens med erfaringer fra tidligere forsøk (Kristoffersen et al. 2011, 2012, 2013) og forsøk på Romerike i 2013 (neste artikkel i denne boka, «Opp-konsentrert biorest som gjødsel til korn»).
Konsistensen av biorest fra matavfall er svært lik blautgjødsel. Det betyr at samme utstyr kan benyt-tes ved spredning av gjødsla. Gjødseleffekten virker relativt lite påvirket av spredemetode. Bioresten er tyntflytende, noe som virker positivt i forhold til gasstap, og gjør at gjødsla trenger raskt ned i jorda uavhengig av spredemetode.
Etterord
Feltforsøkene på Apelsvoll inngår i forskningsprosjek-tet “Effektiv kornproduksjon på husdyrløse økobruk gjennom bedre næringsforsyning og plantevern”, hvor Mjøsanlegget AS og HRA AS bidrar med støtte. Driften av forsøksfeltet på Lillehammer er finansiert av Mjøs-anlegget AS.
litteratur
Kristoffersen, A.Ø., Skretting, J. & Haraldsen, T.K. 2011.
Feltforsøk med flytende biorest som gjødsel til korn 2010.
Jord- og Plantekultur 2011. Bioforsk FOKUS 6(1):121-124.
Kristoffersen, A.Ø., Skretting, J. & Haraldsen, T.K. 2012. Bi-orest av matavfall fra husholdning som gjødselkilde til korn.
Jord- og Plantekultur 2012. Bioforsk FOKUS 7(1):128-133.
Kristoffersen, A.Ø., Skretting, J. Bergjord, A.K. & Haraldsen, T.K. 2013. Gjødselvirkning av organisk avfall fra storsamfun-net. Jord- og Plantekultur. Bioforsk FOKUS 8(1):149-156.
Korn