I 2011 ble forsøket utført med 6-radssorten Tiril på et felt behandlet med soppmiddel og vekstregulering.
Innhøstingen ble innledet den 4. august og avsluttet den 1. september (tabell 1). I 2012 ble forsøksplanen utvidet etter at nye spørsmål dukket opp etter første års forsøk. I den nye planen ble Tiril byttet ut med 6-radssorten Edel og 2-radssorten Tyra. Edel har len-gre strå og har dårligere stråkvalitet enn Tyra. Valget av sort var basert på veksttid, og at disse to sorter har relativt likt krav til varmesum.
Videre ble det i 2012 innført en ekstra høstetid, i tillegg til at sortene ble testet med og uten plante-verntiltak omkring aksskyting. Det ble brukt Cerone for vekstregulering og Delaro mot sopp. For å knytte en eventuell avlingsnedgang til en mulig årsak ble mengde aksknekk og stråknekk registrert i forbindelse med høsting. Det ble brukt samme plan i 2013 som i 2012.
Tabell 1. Datoer for de ulike høstetidspunktene i 2011-2013
Vekstsesongen 2011, og særlig innhøstingsperioden, var sterkt preget av store nedbørsmengder på Øst-landet. På Apelsvoll var den totale nedbørsmengden 146 mm i løpet av innhøstingsperioden (4. august - 1.
september). Fra forsøket ble sådd og frem til første høstetidspunkt gikk det 107 vekstdøgn og 1416 døgn-grader.
Været 2012
I 2012 lå middeltemperaturen nær normalen i løpet av vekstsesongen. Nedbørsmengdene for mai til september lå 36 mm over normalen, og det var sær-lig i juli at de store mengdene kom. I perioden da forsøket ble høstet (16. august til 21. september) kom det totalt 64 mm regn. Det var langt mindre enn foregående år, men å følge planlagte høstedatoer ble vanskelig fordi regnet kom hyppig. Fra såing frem til første høstetidspunkt gikk det 102 dager og varme-summen var 1302 døgngrader.
Været 2013
Både temperaturen og nedbørsmengdene i 2013 var nokså forskjellig fra 2011 og 2012. Våren og for-sommeren var svært fuktig, men fra juli var vekst-sesongen varm og tørr. Fra såing av forsøket frem til 1. høstetidspunkt (103 dager) var varmesummen 1497 døgngrader. Innhøstingen var ukomplisert og det ble målt kun 37 mm nedbør i denne perioden.
resultater og diskusjon
resultater 2011
Første høstetidspunkt ble foretatt når kornet hadde et vanninnhold på 23,4 % (tabell 2). Uken deretter ble den målt til 19,3 %. Korn regnes som treskemodent
da vanninnholdet har gått ned til 15-20 %. Deretter varierer vanninnholdet fordi kornet kan ta opp vann og tørke ned gjentatte ganger, avhengig av de værfor-hold som råder. I 2011 ble kornet treskemodent rundt 2. høstetidspunkt, deretter varierte vanninnholdet, og avlingen gikk også etter hvert ned.
Til tross for ugunstig vær klarte Tiril å opprettholde avlingsnivået langt ut i innhøstingsperioden. Først ved den siste høstetiden var avlingen signifikant lavere.
Avlingsreduksjon mellom 4. og 5. høstetid var på over 100 kilo.
Tabell 2. Vanninnhold og avling i Tiril ved de ulike høstetids-punktene i 2011.
Selv om avlingen lenge ble opprettholdt, var ikke det-te tilfelle for hektolidet-tervekta. Som figur 1 viser økdet-te hektolitervekta signifikant mellom 1. og 2. høstetids-punkt, men minket med nesten 2 kg til 3. høsting og med 2,6 kg til siste høsting. Hektolitervektene var gode og oppnådde basiskvalitet ved samtlige høste-tidspunkter. Likevel ville kornet fra den 2. høstingen fått et pristillegg på cirka 1,5 % mer enn kornet fra den siste høstingen. Høyest hektolitervekt ble
opp-a
Figur 1. Hektolitervekt og prosent vanninnhold i korn ved høsting i Tiril, 2011.
Korn nådd i samband med at kornet ble treskemodent. For
proteininnhold og 1000-kornvekt (data ikke vist) var det ikke sikre forskjeller mellom høstetidene.
resultater 2012 og 2013
I gjennomsnitt for 2012 og 2013 ga 6-radssorten Edel totalt sett cirka 40 og 70 kg større avling enn 2-rads-sorten Tyra (tabell 3). I både 2012 og 2013 ga Edel sammenlignet med Tyra, betydelig større avling på ledd behandlet med plantevernmidler. Tyra ga lite utslag for behandling i 2012, men noe mer i 2013.
Tabell 3. Avling av Edel og Tyra på ubehandlede ledd og ledd behandlet med plantevernmidler
2012 2013
Sort Ubehandlet m/plantevern gj.snitt Ubehandlet m/plantevern gj.snitt
Edel 490 +10 % 518 528 +12 % 559
Tyra 467 +3 % 474 468 +7 % 485
Edel
Figur 2 viser avlingstall samt prosent stråknekk og aksknekk for Edel i 2012 og 2013. I 2012 ble det funnet et signifikant trefaktorsamspill mellom sort, høstetidspunkt og plantevernbehandling. Forskjellene i avling, stråknekk og aksknekk varierte da avhengig av sort, høstetid og plantevernbehandling. Samme samspillseffekt ble påvist i 2013 for aksknekk og stråknekk, men ikke for avling.
Figuren viser at plantevernbehandling ikke ga mer-avling ved de 2 første høstetidspunktene i 2012. Ved 3. høsting begynte virkningen av vekstregulering og soppbekjempelse å være signifikant for Edel, og avlin-gen på ubehandlede ledd avtok deretter gradvis frem til siste høstetid. Ved 6. høstetidspunkt var meravlin-gen rundt 100 kg på ledd behandlet med plantevern-midler i forhold til ubehandlet. Edel behandlet med sopp- og vekstreguleringsmiddel klarte å opprett-holde avlingsnivået bedre utover innhøstingsperio-den. I 2013 var det tydelig at avlingen ikke ble stort påvirket av høstetidspunkt, men resultatene antyder at avlingen gikk noe ned ved siste høsting, særlig på ubehandlede ledd.
Ved høsting ble det notert prosent stråknekk og aksknekk. I hverken 2012 eller 2013 var det stor for-skjell i mengde aksknekk mellom Edel behandlet med plantevernmidler, sammenlignet med ubehandlet.
Derimot ble mengde stråknekk kraftig redusert med planteverntiltak, særlig i 2012. Det ble også påvist en klar sammenheng mellom mengde stråknekk og avling dette året, noe som viser at stråknekk var en viktig og bidragende årsak til avlingsreduksjonen utover i
innhøstingsperioden. Behandling med vekstregulator og soppmiddel gir ofte noe utsatt modning, og det er kjent at planteverntiltak kan medvirke til noe seinere nedbryting av strået. I praktisk korndyrking vil stråk-nekk sannsynligvis forårsake større avlingstap enn i forsøk som dette. Ved høsting av forsøk blir det alltid sørget for at flest mulig strå blir med, selv de som er knekt eller har lagt seg. Med vanlig tresker med vanlig skjærebredde vil ikke det være mulig i samme grad siden det forutsetter lav kjørehastighet og lav stubbehøyde.
tyra
I Tyra ble avlingsnivået opprettholdt der sopp- og vekstregulerende middel var inkludert (figur 3) helt frem til 5. høstetid i 2012. Gjennomsnittsavlingen ble deretter redusert med cirka 45 kg per dekar fra 5. til 6. høstetidspunkt. På ubehandlet ledd kunne en av-lingsreduksjon registreres noe tidligere, og sammen-lignet med 3. høstetid gikk avlingen ned med nesten 60 kg per dekar til den siste høstetiden.
Avlingstallene i 2013 varierte mye og avlingsforskjel-lene er ikke statistisk sikre. Derimot ble det funnet et sikkert trefaktorsamspill for aksknekk og stråknekk.
Vekstregulering og soppmiddel har i denne sammen-hengen hemmet nedbrytningen av strå. På ubehand-lede ledd var det totale gjennomsnittet av aksknekk større, men resultatene antyder også at nedbrytingen startet tidligere og gikk raskere når plantevernmid-ler ikke ble brukt. I disse forsøkene har Tyra hatt betydelig mindre mengde strå- og aksknekk enn Edel.
Det var også forventet siden det er kjent at Edel har dårligere stråkvalitet.
0 20 40 60 80 100 120
0 100 200 300 400 500 600 700
1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6
Ubehandlet . m/ vekstregulering &
soppbek. . Ubehandlet . m/ vekstregulering &
soppbek.
2012 . 2013
% stråknekk/aksknekk
Avling, kg pr. daa
Avling, kg /daa Stråknekk, % Aksknekk, %
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
380 400 420 440 460 480 500 520 540
1 2 3 4 5 6 . 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6
Ubehandlet . m/ vekstregulering &
soppbek. . Ubehandlet . m/ vekstregulering &
soppbek.
2012 . 2013
% stråknekk/aksknekk
Avling, kg pr. daa
Avling, kg /daa Stråknekk, % Aksknekk, % Figur 2. Avling, stråknekk og aksknekk i Edel, 2012-2013.
Figur 3. Avling, stråknekk og aksknekk i Tyra, 2012-2013.
Korn hektolitervekt og stivelse
I figur 4 vises hektolitervekt og prosent stivelse i tørr-stoff (målt med NIR-teknologi) for Edel og Tyra ved samtlige høstetidspunkter i 2012 og 2013 (i gjennom-snitt for ubehandlet og for ledd behandlet med plante-vernmidler). Uavhengig av høstetid og plantevernbe-handling var hektolitervektene signifikant høyere i 2013 enn i 2012 for begge sorter. Tyra hadde høyere hektolitervekt enn Edel, noe som er kjent fra verdi-prøvingsforsøkene. Påvirkningen av utsatt høstetid ser ut å ha hatt liknende effekt i begge sorter i 2012 og 2013. For 2013 er tallene i figuren statistisk sikre, men ikke for 2012. Resultatene viser at hl-vektene økte frem til 2.-3. høstetid og deretter minket.
Tabell 3 viser prosent vanninnhold i kornet ved høsting, der understrekede tall indikerer ved hvilket høstetidspunkt som hektolitervekten var høyest. Som tallene viser ble maksimalt gjennomsnitt av hektoli-tervekt som regel oppnådd etter at kornet var godt treskemodent. Samme resultat ble også påvist i Tiril i 2011 (figur 1). Siden 1. høstetid inntraff etter at vanninnholdet nådde 38-40 % kan ikke økningen i
hektolitervekt skyldes en økning i tørrstoff. Det ble også bekreftet av 1000-kornvektene, som ikke viste noen sammenheng med hektolitervektene. Etter at gulmodningsstadiet er oppnådd er det primært end-ringer av kornets form, og hvordan det pakkes som kan forklare forandringene.
Tabell 3. Vanninnhold i korn v/ høsting i Edel og Tyra, 2012-2013.
Edel tyra
høstetid 2012 2013 2012 2013
1. 33,5 23,7 32,9 30,1
2. 26,0 13,8 29,5 15,2
3. 19,0 14,8 20,9 15,5
4. 16,1 16,6 17,1 17,2
5. 17,1 17,4 17,6 18,2
6. 17,7 22,4 18,1 24,3
I figur 4 ser en antydning til at stivelsesprosenten gikk ned etter å ha nådd en topp. Stivelsens utvikling ser også ut til å være i noe samsvar med hektolitervek-tene, og i 2013 ble det funnet en tydelig sammenheng
59 60 61 62 63 64 65
64 66 68 70 72 74 76
1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6
Edel . Tyra . Edel . Tyra
2012 . 2013
% stivelsesinnhold
Hektolitervekt, kg
HL-vekt, kg Stivelse, % i tørrstoff
Figur 4. Hektolitervekt og stivelse i Edel og Tyra ved samtlige høstetidspunkter, 2012-2013.
mellom stivelsesprosent og hektolitervekt i Edel (R2= 0,7). I 2012 var sammenhengen noe mindre (R2= 0,6).
I Tyra kan det også antydes at stivelsen gikk ned mel-lom 5. og 6. høstetid, men noen sammenheng melmel-lom stivelsesprosent og hektolitervekt ble ikke påvist.
Stivelsesprosenten i Tiril i 2011 gikk ikke ned slik som for Edel og Tyra (data ikke vist). I 2011 var forsøket begrenset til 5 høstetider. I 2012 og 2013 var det først mellom 5. og 6. høstetid som Edel og Tyra viste den største nedgangen i stivelsesprosent.
At stivelsesprosenten ble redusert ved den siste høstetiden kan indikere at en groingsprosess ble på-begynt i Edel. Begynnende groing fører til at stivelse brytes ned til sukker og kan gi endret kornform og redusert hektolitervekt, uten at dette gir utslag på 1000-kornvekten. Spiretreghet i korn varierer både mellom arter og sorter. Tyra og særlig Edel er kjent for å ha relativt høy spiretreghet, men blant annet været i modningstiden og angrep av Fusarium-sopp gjør at graden av spiretreghet kan variere mellom år.
I 2012 konstaterte Kimen Såvarelaboratoriet kraftig spiretreghet i såkorn av Edel. I verdiprøvingen ble det også funnet høy spiretreghet i Edel, mens den var noe lavere i Tyra. Sesongen 2012 var preget av kjølig vær, også i samband med modningen. Slike år gir normalt høyere spiretreghet i bygg, enn år som er varme og tørre så som i 2013. Likevel vil modent korn kunne stimuleres til groing dersom det gjentatte ganger blir fuktet opp. I 2012 kom det regn på 12 av de 36 dager som innhøstingsperioden varte. Mellom 5. og 6.
høstetid kom det nær på 17 mm regn. Nettopp dette kan ha ført til at påbegynt groing i Edel ga redusert stivelsesprosent og lavere hektolitervekt, til tross for at spiretregheten sannsynligvis var høy i utgangspunk-tet.
Den varme og tørre modningsperioden i 2013 ga sannsynligvis lavere spiretreghet. Det kom lite regn i innhøstingsperioden sammenlignet med foregående år, men luftfuktigheten var betydelig høyere i 2013.
Mellom 5. og 6. høstetid kom nesten 22 mm regn, og resultatene antyder at groingen startet opp.
Konklusjon
De tre byggsortene som ble brukt i forsøkene har vist god evne til å opprettholde avlingsnivået langt ut i sesongen, også i modnings- og innhøstningsperioden i 2011 og 2012 da været var gunstig for sopputvik-ling samtidig som innhøstingen ble vanskeliggjort.
Takket være det varme og tørre været i forbindelse med modning og innhøstning i 2013, ble avlingsnivået mindre påvirket dette året. Været og de forhold som fremmer sopputvikling er avgjørende for hvor lenge høsting kan utsettes. I disse forsøkene ga ikke soppbekjempelse noen sikker meravling ved tidlig høsting, men jo seinere kornet ble høstet desto større betydning hadde soppbekjempelse for å redusere tap av avling. Avlingstapet var knyttet til nedbryting av strået, og sortenes stråkvalitet spilte derfor en viktig rolle. I områder hvor en ofte opplever vanskelige inn-høstingsforhold kan det derfor være klokt å prioritere byggsorter med så god stråkvalitet som mulig.
I disse forsøkene ga utsatt høstetid redusert hekto-litervekt og en nedgang i stivelsesprosent. Årsaken kan være påbegynt groing i aksene. Reduksjonen i hektolitervekt var ikke så dramatisk at det ville gi store økonomiske konsekvenser, men det kan likevel tenkes at andre sorter enn Edel og Tyra ville reagere sterkere. Begge disse sortene har i utgangspunktet høy spiretreghet, noe som sannsynligvis begrenset tapet.
referanser
Sogn, H., Hauge, N.H. 1976. Høstetidsforsøk med sorter av vårhvete, bygg og havre. Meldinger fra forsøksavdelingen ved Statens Kornforretning, melding nr. 15.
Korn