Kirsten Semb tørresen, marianne Stenrød & Ingerd Skow hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås
kirsten.torresen@bioforsk.no
Innledning
Utvikling av ugras og plantesjukdommer i en åker påvirkes av jordarbeidingsmetode. Hovedsakelig redu-seres risiko for utvikling av ugras og plantesjukdom-mer dersom åkeren pløyes. I de senere tiår har det vært en reduksjon av høstpløyd areal, fra omtrent 82
% i 1989 til 40 % i 2011, mens andelen av kornarealet som ligger i stubb over vinteren samtidig har økt og lå på 57 % i 2011 (Bye et al. 2012). Kornareal som ligger i stubb om vinteren jordarbeides kun om våren, mens kun en liten andel (under 2 %) direktesåes uten jordarbeiding (Bye et al. 2006). Jordarbeiding om våren kan bestå av pløying og/eller harving før såing av vårkorn. Pløyes det høst eller vår vil utvikling av en rekke ugrasarter reduseres og dermed er det også mindre behov for bruk av ugrasmidlet glyfosat (prepa-rat Roundup Eco, Glyfonova Pluss m.fl.).
Av alle omsatte ugrasmidler utgjør glyfosat en andel på 55 % (www.mattilsynet.no). I følge brukerunder-søkelsene til Statistisk Sentralbyrå (SSB), sprøytes ca.
20 % av det høstpløyde kornarealet mot rotugras. Når jordarbeidinga gjøres om våren blir ca. 30 % av arealet sprøytet, mens halvparten av arealene som direktesåes sprøytes mot rotugras (Gundersen et al. 2009). I disse brukerundersøkelsene er det ikke oppgitt hvilken type jordarbeiding som gjøres om våren. Rotugras kan be-kjempes med glyfosat eller fenoksysyrer, men i statis-tikken over rotugrassprøyting er det ikke opplysninger om hvilket type middel som er brukt. Trolig dominerer bruk av glyfosat over fenoksysyrer.
Program for jord- og vannovervåking (JOVA) er et nasjonalt overvåkingsprogram som dokumenterer effekter av jordbrukspraksis og tiltak på avrenning og vannkvalitet i utvalgte nedbørsfelt. I disse ned-børfeltene samles det inn informasjon fra bønder om all landbruksaktivitet i nedbørfeltet slik som jord-arbeiding, bruk av plantevernmidler, info om kultur og avlingsnivå med mer (www.bioforsk.no/jova).
I ulike prosjekter innen Fusarium og mykotoksiner i Bioforsk er det også utført spørreundersøkelser
(«Mykotoksinprosjekter»). Blant annet er informasjon om jordarbeiding og glyfosatbruk innsamlet fra et begrenset utvalg korndyrkere.
I denne publikasjonen har vi sammenfattet informa-sjon om jordarbeiding og glyfosatbruk fra JOVA og Mykotoksinprosjektene. Vi ønsket spesielt å under-søke om en økt grad av åker i stubb har medført at en større andel av det totale kornarealet vårpløyes. I til-felle bør dette gjenspeiles i redusert bruk av glyfosat.
materiale og metoder
analyser av data innhentet via Program for Jord- og Vannovervåking (JOVa)
For å belyse status for ulik jordarbeidingspraksis og glyfosatbruk i vårkorn, er data innhentet på gårds- og skiftenivå via JOVA-programmet analysert. JOVA er et nasjonalt overvåkingsprogram som ble startet i 1992 med det formål å dokumentere effekter av jordbrukspraksis og tiltak på avrenning og vannkva-litet. Nedbørfeltene som overvåkes representerer ulike jordbruksområder i Norge, med særlig fokus på belastede driftsformer og regioner. JOVA-programmet har et landsdekkende nett av målestasjoner i små nedbørfelt dominert av jordbruk. Det måles avrenning og analyseres for vannkvalitet i bekker i jordbruks-landskapet. Samtidig registrerer bøndene all land-bruksaktivitet i nedbørfeltet.
Data for overvåkingsfeltene Skuterud og Mørdre i Akershus, som domineres av kornproduksjon, er valgt for disse analysene. Skuterudfeltet representerer korndyrkingsområdene på Østlandet, er dominert av siltig mellomleire på marine avsetninger og morene og ligger i et område med ustabilt vinterklima. Mørdre-feltet representerer mer spesifikt korndyrkingsområ-dene på Romerike, dominert av siltig mellomleire på marine avsetninger og ligger i et område med typisk innlandsklima.
Analysen har omfattet data fra de fem siste vekst-sesongene (2007/2008 – 2011/2012), hvor sesongen defineres fra 1. juli til 30. juni. Resultatene er angitt som andel areal med ulike typer jordarbeiding og ulik sprøytetid for glyfosat, sett i forhold til totalareal med vårkorn av havre, bygg og hvete. Vårkornarealet varierer med 1000-2400 dekar pr. år i Skuterudfeltet og er ca. 3000 dekar pr. år i Mørdrefeltet.
Spørreundersøkelser i forbindelse med mykotoksinprosjekter
I arbeidet med å kartlegge dyrkingsfaktorer som påvirker utvikling av Fusarium og mykotoksiner i korn, ble det gjennomført spørreundersøkelser blant korndyrkere i Østlandsområdet i perioden 2004-2010.
Totalt fikk vi inn informasjon om dyrkingspraksis for ca. 350 skifter med havre eller vårhvete. Det var flest prøver fra årene 2006-2010. I perioden 2004-2009 ble opplysning om dyrkingspraksis hovedsakelig samlet inn fra korndyrkere i Hedmark, Akershus, Vestfold og
0 10 20 30 40 50 60 70 80
2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012
Prosentandel av totalt vårkornareal
Sesong
Høstharvet Høstpløyd Vårpløyd Vårharvet Høstsprøytet Vårsprøytet
0 10 20 30 40 50 60
2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012
Prosentandel av totalt vårkornareal
Sesong Høstharvet Høstpløyd Vårpløyd Vårharvet Høstsprøytet Vårsprøytet
Figur 1. Driftspraksis for vårkorn i (a) Skuterudfeltet, et nedbørfelt i Ås i Akershus, og (b) Mørdrefeltet, et nedbørfelt på Romerike i 5 sesonger:
2007/2008 til 2011/2012. Tids- periodene er angitt fra 01.07 til 30.06 påfølgende år. Harving inkluderer også stubbharving, fresing og grubbing.
Vårharving er også utført på pløyde og høstharva areal, men dette er ikke inkludert for «Vårharving i figuren.
Sprøyting gjelder kun bruk av glyfosat.
a
b
Korn Østfold. Det ble spurt om kultur, areal, sådato,
for-grøde de to foregående årene, jordarbeidingspraksis, glyfosatbruk, bruk av plantevernmidler og høstedato.
I 2010 ble det hovedsakelig samlet inn informasjon fra havredyrkere i sørøstlige deler av Hedmark. Resulta-ter fra denne undersøkelsen er derfor ikke nødvendig-vis representativ for andre områder.
Vi har laget en sammenstilling som viser jordarbei-ding og glyfosatbruk som andel av kornarealet som vi har opplysninger om i perioden 2004-2010. Vi har gruppert på jordarbeidingstypene høstharving (+vårharving), høstpløying (+harving), vårpløying
(+vårharving), kun vårharving og direktesåing (dvs.
ingen jordarbeiding utenom såmaskinen). Resultater er gruppert på kornart, fylke og år.
resultater
Jordarbeiding og glyfosatsprøyting ved vårkorndyrking i utvalgte nedbørfelt
Resultatene viser at for vårkorndyrking i Skuterudfel-tet (figur 1a) er vårharving (som eneste jordarbeiding) den dominerende jordarbeidingsmetoden og andel
0 10 20 30 40 50 60 70 80
Bygg Havre Vårhvete
Prosentandel av totalt areal av vårkornart
Høstharvet Høstpløyd Vårpløyd Vårharvet Høstsprøytet Vårsprøytet
0 10 20 30 40 50 60 70
Bygg Havre Vårhvete
Prosentandel av totalt areal av vårkornart
Høstharvet Høstpløyd Vårpløyd Vårharvet Høstsprøytet Vårsprøytet
Figur 2. Driftspraksis for ulike vår-kornarter i (a) Skuterudfeltet, og (b) Mørdrefeltet. Oppsummert over 5 sesonger (se figur 1). Harving inklu-derer også stubbharving, fresing og grubbing. Vårharving er også utført på pløyde og høstharva areal, men dette er ikke inkludert for «Vårhar-ving» i figuren. Sprøyting gjelder kun bruk av glyfosat.
a
b
areal sprøytet med glyfosat før vårkorndyrking er enkelte år nær 60 %. I denne perioden ble ingen areal sprøytet med glyfosat om våren.
I Mørdrefeltet dominerte vårpløying i alle år bortsett fra sesongen 2010/2011 der vårharving hadde større areal enn vårpløying (figur 1b). I sesongen før ble det sprøytet mye med glyfosat - kanskje var det lite ugras og ikke så stort behov for å pløye i 2010/2011. Vår-harvet areal økte fra 2007/2008 til 2010/2011, men var mye mindre i 2011/2012. Høstharving og –pløying var det minst omfang av. I Mørdrefeltet ble fra 5-35
% av arealene sprøyta med glyfosat. Det var mest høstsprøyting, men det spesielt i 2009/2010 var det en del vårsprøyting.
På Skuterudfeltet var vårharving dominerende i alle vårkornarter med 50-65 % (figur 2a). Andelen av area-let som ble sprøyta med glyfosat var ca. 65 % i havre og vårhvete, mens den i bygg var 40 %. 20 % av area-let i bygg ble høstharvet, mens andelen var mindre i havre og vårhvete. Andelen pløying var liten i bygg og havre, mens den var høyere i vårhvete og spesielt pløying om våren. Årsaken til det kan være at bygg og havre mer ble dyrket i vektskifte med høsthvete der en oftest pløyer før såing.
På Mørdrefeltet var dominerende jordarbeiding vårpløying i bygg og havre, mens i vårhvete var det vårharving som dominerte (figur 2b). Høstharving og –pløying var det lite omfang av i alle kornarter. I Mørdrefeltet ble jevnt over ca. 20 % av vårkornarea-lene sprøyta med glyfosat og mesteparten av dette ble sprøyta om høsten. I havre var det også en del vårsprøyting.
mykotoksinprosjektene - jordarbeiding og glyfosatbruk
Resultater fra spørreundersøkelser som er foretatt via ulike mykotoksinprosjekter er vist i figurene 3-5.
Undersøkelser som er gjort innen ulike mykotoksin-prosjekter, omfatter flest skifter og større areal med havre enn med vårhvete. Et lite areal med høsthvete er imidlertid inkludert i totalen. I havre var relativt større andel av arealet pløyd (60-70 %) sammenliknet med plogfri jordarbeiding, dessuten var høst- og vårp-løying like vanlig forekommende. I vårhvete var det en mer lik fordeling mellom harva og pløyde arealer (figur 3). Dette bekrefter inntrykket vårt at vårpløy-ing er ganske utbredt.
Sprøyting med glyfosat var registrert i 20-24 % av det pløyde arealet, noe som samsvarer bra med tilsvaren-de registreringer av glyfosatbruk på høstpløyd areal (SSB-undersøkelser). Ved høstpløying er det tidligere antatt å være behov for sprøyting mot kveke hvert 4-5 år, tilsvarende hvert 3-4 år ved vårpløying. Disse tallene samsvarer bra med registreringene som er gjort i mykotoksinprosjeket og er en indikasjon på at bøndene sprøyter etter behov på pløyde skifter.
Sammenliknet med glyfosatbruk på pløyde arealer, ble det sprøyta noe mer på vårharva og høstharva arealer (39-41 % av arealet). Feltforsøk viser også at overvintrende ugras og dermed behov for ugras-bekjempelse øker dersom en kutter ut plogen, noe som fremkommer i vår undersøkelse. Andelen skifter (men ikke areal) med vårkorn generelt som ble sprøyta med glyfosat var noe mindre ved høstharving (29 %) enn ved vårharving (40 %). Dette samsvarer med antatt behov, da undersøkelser viser at høstharving kan redusere mengden ugras i forhold til vårharving (Tørresen et al. 2012). Ved høstharving kan en dessu-ten få noe mindre tid til glyfosatsprøyting om høsdessu-ten, spesielt dersom en har kveke på skiftet. I vårhvete var det generelt en større andel av arealene som ble sprøyta med glyfosat.
Direktesåing ble registrert for svært få skifter, og disse utgjorde under 3 % av kornarealet som var med i vår undersøkelse. Lite bruk av direktesåing samsvarer med Statistisk Sentralbyrå sine tall (Bye at el. 2006).
0
Figur 3. Dyrka areal av havre og vårhvete fordelt på jord-arbeidingsmetode. Andel av arealet som ble behandlet med glyfosat er farget rødt i hver søyle. HH=høstharving, HP=høstpløying, VP=vårpløying, VH=kun vårharving, DS=direktesåing. Data er innsamlet fra korndyrkere på Østlandet i perioden 2004-2009 og fra korndyrkere hovedsa-kelig i sørøstlige deler av Hedmark i 2010.
Korn Sprøyting med glyfosat ble kun registrert i 17 % av
det direktesådde arealet i vår undersøkelse, noe som ikke samsvarer med tallene som fremkommer av SSB-undersøkelsen der sprøyting med glyfosat er registrert for om lag halvparten av det direktesådde arealet (Gundersen et al. 2009). Imidlertid har vi ikke nok data for å konkludere da direktesåing var registrert på kun 9 av skiftene i vår undersøkelse.
Spørreundersøkelsen fra Mykotoksinprosjektet sier ikke noe om når glyfosatsprøytinga er foretatt eller hvilken dose som er brukt. Sprøyting med glyfosat kan foretas i moden byggåker, i stubben om høsten, eller om våren før jordarbeiding.
Fylkesoversikten i figur 4 viser at en relativt større andel av kornarealene i Akershus og Vestfold var vår- pløyd sammenliknet med høstpløyde arealer, mens det i Østfold var omtrent lik fordeling mellom vårpløyde og høstpløyde arealer. I Hedmark var en større andel arealene høstpløyd sammenliknet med vårpløyd, noe som var overraskende, siden arealer med siltjord dominerte her. Relativ andel vårharvede arealer var mindre i Hedmark enn i de andre fylkene, mens den relative andelen med høstharvede arealer var størst i Akershus. Direktesåing var det lite av i alle fylker. Andel av arealene som var behandlet med gly-fosat var størst i Akershus og Vestfold sammenliknet med andre fylker. En overaskende liten andel av det vårharva arealet i Hedmark ble sprøyta med glyfosat.
Figur 5 viser at omfang av de ulike
jordarbeidingsme-todene og glyfosatsprøyting varierer mellom ulike år.
I 2006 var det ikke så stor forskjell i andel av arealet som var pløyd eller harva. I årene 2007, 2008 og 2010 var en relativt større andel av det totale arealet pløyd om høsten eller våren, sammenliknet med andel av arealet som kun var harva, mens i 2009 var en større andel av arealet vårpløyd. Den store årvise variasjonen kan være et resultat av vekstforholdene det enkelte år og at utvalget av skifter, blant annet med hensyn til geografisk beliggenhet, varierer mel-lom ulike år.
I 2006 og 2008 var en større andel av det pløyde area-let sprøyta med glyfosat enn i 2007, 2009 og 2010.
Dette henger trolig sammen med værforholdene. For eksempel vil sein høsting begrense muligheten for bruk av glyfosat. Vi har ikke analysert betydning av vær- og vekstforhold her.
En generell trend er imidlertid at det har vært en årviss økning i relativ andel av kornarealet som pløyes sammenliknet med harva areal (figur 5). Med unntak av 2008 kan det synes som at det var en reduksjon i andel av areal som er behandlet med glyfosat i den samme perioden. Dette indikerer at korndyrkerne har tilpasset glyfosatbruken i forhold til jordarbeidingsmetode.
0
2006 2007 2008 2009 2010
Areal (daa)
Ikke glyfosatsprøytet Glyfosatsprøytet
Figur 4. Dyrka kornareal (hovedsakelig havre og vårhvete) fordelt på fylke og jordarbeidingsmetode. Andel av arealet som ble behandlet med glyfosat er farget rødt i hver søyle.
HH=høstharving, HP=høstpløying, VP=vårpløying, VH=kun vårharving, DS=direktesåing. Data er innsamlet fra korndyr-kere på Østlandet i perioden 2004-2009 og fra korndyrkorndyr-kere hovedsakelig i sørlige deler av Hedmark i 2010.
Figur 5. Dyrka kornareal (hovedsakelig havre og vårhvete) fordelt på jordarbeidingsmetode innen år i perioden 2006-2010. HH=høstharving, HP=høstpløying, VP=vårpløying, VH=kun vårharving, DS=direktesåing. Data er innsamlet fra korndyrkere på Østlandet i perioden 2006-2009 og fra korn-dyrkere hovedsakelig i sørøstlige deler av Hedmark i 2010.
diskusjon
Andelen av ulik av jordarbeiding varierte med område i JOVA og med fylke i mykotoksinprosjektene. For eksempel var andelen vårharving større på Skuterud-feltet enn på MørdreSkuterud-feltet og viktige fylker i myko-toksinprosjektene. Andelen vårpløying var generelt stor på Mørdrefeltet og i mykotoksinprosjektene med mest i Akershus og Vestfold, mens Skuterudfeltet hadde lite vårpløying. Andelen høstpløying var liten både på Skuterud- og Mørdrefeltet, mens Mykotoksin-prosjektene viste relativt stort omfang av både høst- og vårpløying. I Hedmark var det mer høstpløying enn vårharving.
I skifter registrert via Mykotoksinprosjektene var relativ andel glyfosatsprøyta areal størst på høst- eller vårharva areal, sammenlikna med areal som pløyes høst eller vår. JOVA-undersøkelsene viser også at bruken av glyfosat er størst på arealer med mye vårharving (Skuterud), sammenliknet med arealer dominert av pløying (vårpløying på Mørdre). I følge JOVA-data blir mesteparten av glyfosatsprøytinga gjort om høsten.
Det er mange ulike forhold som påvirker valg av jord-arbeiding og sprøyting. For eksempel kan stor andel høsthvete i vekstskiftet føre til mer glyfosatbruk i år med vårkorn. Samtidig pløyes det ofte før såing av høstkorn, slik at mange kanskje da velger å kutte ut plogen når det dyrkes vårkorn. Dette er nok tilfelle i Skuterudfeltet der det gjennom JOVA-overvåkingspe-rioden vært en betydelig andel areal med høstkorn i vekstskiftet med arealandel opp mot 50 % enkelte år, men kun en mindre andel seinere år (0 % i 2011 og ca.
10 % i 2012) (JOVA-feltrapport 2012/2013; tilgjenge-lig på www.bioforsk.no/jova). Jordart, lengde på vekstsesongen og værforholdene påvirker valg av jordarbeidingsmetode og bruk av plantevernmidler.
Resultater som fremkommer i denne publikasjonen er basert på kun et utvalg av skifter, noe som må tas hensyn til i tolkning av resultatene.
Konklusjon
Vår gjennomgang av ulike spørreundersøkelser fore-tatt i perioden 2004-2012 indikerer at en stor andel av arealer som ligger i stubb pløyes om våren, men med noen lokale variasjoner. Våre data viser at det er en tydelig sammenheng mellom jordarbeidingsme-tode og glyfosatbruk. Andel av det dyrka kornarealet som sprøytes med glyfosat er generelt lavere dersom skiftene er pløyd høst eller vår, sammenliknet med skifter som kun harves. Dette skyldes lavere risiko for utvikling av ugras i pløyde sammenliknet med harva skifter. Omfanget av glyfosatsprøyting varierer imidlertid med år, der vær- og høsteforhold påvirker denne variasjonen.
takk
Takk til Stein Turtumøygard for hjelp med uttrekk av data fra JOVA-basen. Denne undersøkelsen er en del av prosjektet ”Kartlegge fordeler og ulemper med redusert jordarbeiding” finansiert av Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (2010-2014).
referanser
Bye, A.S., Sandmo, T. & Berge, G. 2006. Jordbruk og miljø- Resultatkontroll jordbruk 2006. Statistisk Sentralbyrå, Rapportar 2006/37, 114 pp. http://www.ssb.no/emner/
01/04/rapp_jordbruk/arkiv/rapp_200637/rapp_200637.pdf Bye, A.S., Aarstad, P.A., Løvberget, A.I. & Høie, H.2012.
Jordbruk og miljø - Tilstand og utvikling 2012. Statistisk Sentralbyrå, Rapportar 39/2012, 134 pp. http://www.ssb.
no/emner/01/04/rapp_jordbruk/rapp_201239/rapp_201239.
Gundersen, G.I., Bye, A.S., Berge, B., Hoem, B. & Knudtsen, S.S. 2009. Jordbruk og miljø – Tilstand og utvikling 2009.
Statistisk Sentralbyrå, Rapportar 2009/37, 102 pp.
http://www.ssb.no/emner/01/04/rapp_jordbruk/
rapp_200937/rapp_200937.pdf
Tørresen, K.S., Hofgaard, I.S., Eklo, O.M., Netland, J., Brandsæter, L.O., Brodal, G., Elen, O., Ficke, A., Almvik, M., Bolli, R., Stenrød, M. & Strand, E. 2012. Redusert jord-arbeiding og konsekvenser for plantevern. Bioforsk RAPPORT 7 (58): 65 pp.
Korn